Brystspreng, mye melk og overproduksjon

Tags: mye melk, overproduksjon, tilstoppede melkeganger

For mye melk har blitt sett på som et luksusproblem. Det er også forsket mye mer på for lite melk enn på for mye. En mor med overproduksjon kan oppleve det som en like stor utfordring som en med for lite melk. Den nederlandsk amme-eksperten Gonneke van Veldhuizen-Staas har kommet fram til en ny metode for å behandle kvinner med for stor melkeproduksjon.

Kilder:
Amningsnytt, nr, 3/07, Marit Olanders og Rachel Myr. Se Amningsnytt her.
Overabundant milk supply: An alternate way to intervene by full drainage and block feeding. van Veldhuizen-Staas CGA. International Breastfeeding Journal 2007, 2:11 doi:101186/1746-4358-2-11

amming5Denne metoden er radikalt forskjellig fra det vi før har hevdet. Tidligere ble det rådet til å amme ofte for å unngå spreng, samt pumpe eller melke ut litt etter ammingen, dersom brystene fortsatt kjentes oppfylte. Dette er oppskriften på å øke melkeproduksjonen. Derfor er det gledelig at det nå er kommet ny viten om hvordan en takler dette problemet.Vår foreløpige erfaring med denne metoden, er lovende.

Tegn på overproduksjon hos mor:

• Konstant brystspreng, vondt i brystene
• Stor lekkasje fra ”det andre” brystet under amming
• Økt risiko for tilstoppede melkeganger og brystbetennelse

Tegn hos barnet:

• Spiser glupsk for ikke å sette melk i halsen
Gulper ofte etter ammingen
• Luft i magen, kolikksymptomer
• Ofte grønn og skummende avføring
• Enten veldig lav eller veldig høy vektøkning

Påvirker ammeteknikken

Barnet kan være urolig ved ammingene, ettersom det hele tiden må holde unna for store mengder melk som fosser inn i munnen. En del barn vegrer helt å ta brystet. Andre endrer sugeteknikk og klemmer til brystknoppen som en ventil, kanskje for å bremse melkestrømmen. Ofte fører det til at det gjør vondt for mammaen.

 
Næringsemner i ubalanse

Hos kvinner som har melkeproduksjonen i balanse med barnets behov, får barnet alle næringsstoffer i passe mengde. Ettersom brystet tømmes, stiger fettinnholdet i melken. Hos barn til mødre med overproduksjon kan barnets mage bli full før barnet har fått i seg tilstrekkelig fett. Disse barna får ofte avføring som kan være nesten eksplosiv på grunn av det store melkevolumet. Likevel virker de ofte sultne kort tid etter ammingen.

Kraftig utdrivningsrefleks

Kraftig utdrivningsrefleks kan henge sammen med stor melkeproduksjon. Mødrene rådes da ofte til å melke ut litt melk på forhånd, slik at ikke spruten blir så kraftig, og at barnet lettere skal få i seg den fete ettermelken. Ved overproduksjon av melk kan dette imidlertid forverre problemet.

 

Ny metode

En nederlandsk ammespesialist har utarbeidet en egen metode for å hjelpe mødre til å få ned for stor melkeproduksjon. På engelsk kaller hun det ”Full drainage and block feeding method”,  FDBF, på norsk blir det omtrent : ”hel tømming og intervall-ammings-metoden”.

Intervall-amming vil si å dele opp døgnet i intervaller på flere timer (3-4 timer er vanlig), hvor man bruker kun ett bryst gjennom hele denne tiden. Det ene bystet er "på vakt", dvs i bruk, det andre har "fri"


1. Man begynner med å pumpe brystene så tomme som mulig en gang. NB! Ikke en gang pr. dag! Pumpingen kan skje når som helst på døgnet, velg gjerne den tiden på døgnet som sprengen er verst.

Det går an å håndmelke, men en dobbeltpumpe er mest effektiv. Det fylles på med melk hele tiden, så helt tomt blir det jo aldri.

2. Med en gang man har pumpet, legger man barnet til brystet, og lar det die fra begge brystene så lenge det vil. Mange mødre forteller om en helt ny opplevelse av ammingen. Barnet dier rolig og sovner ved brystet.

3. Resten av dagen deles i tidsintervaller på for eksempel 3 timer. Man ammer når barnet ønsker, men bare på ett bryst om gangen innenfor det intervallet. I hvert intervall er et bryst "på vakt", mens det andre har "fri". Man skal ikke pumpe brystene på forhånd da. 

  • De tre første timene ammer man bare på det ene brystet (brystet som er på "vakt")
  • Det andre bystet har "fri"
  • Etter 3 timer (eller mer), er det "vaktskifte"; bytt side.

Dersom ikke tre timer er lenge nok hvile for det andre brystet, kan man øke tidsintervallet med en time og se om det hjelper. I noen ekstreme tilfeller har mødre måttet amme et halvt døgn per bryst før det hjalp. 

Demed blir det ene brystet skikkelig tømt, og det andre blir ikke stimulert.


Kort oppsummert:

  1. Begge brystene pumpes så tomme for melk som du klarer, gjerne med dobbeltpumpe.
  2. Barnet legges til de "tomme" brystene og får die så lenge det vil på begge bryst til det er fornøyd.
  3. Neste gang barnet signaliserer at det er sultent, får det die kun på ett bryst. Barnet får die etter behov på samme bryst de neste 3 timene. Det andre brystet har "fri".
  4. Bytt bryst etter første intervall, og gjenta på samme måten de neste 3 timene.
  5. Bytt bryst osv.

Se etter disse tegnene:

  • Barnet blir roligere, slapper av og sovner ved brystet
  • Mindre gulping og mindre kraftig bæsjing
  • Mindre vondt i brystet for mor

For en del mammaer er det nok å foreta "heltømming" av brystene en gang, mens andre kan ha behov for å ta hele metoden fra starten av etter et par døgn. Dette gjelder sannsynligvis for dem som har hatt problemet lenge. Vi kjenner ikke til at noen har hatt behov for å heltømme brystene en gang til det første døgnet.

Den første melkesprengen på barsel skal ikke behandles med denne metoden.

Hvis melkesprengen vedvarer mer enn en uke etter at melken har kommet for fullt, kan en prøve denne metoden.

Den melken du pumper ut, kan du fryse med i små porsjoner til senere bruk. Du kan lese her om oppbevaring av morsmelk her.

Disse urtene er kjent for å redusere melkeproduksjonen:

• Oregano
• Peppermynte og spearmint
• Timian
• Salvie. Har kraftig virkning!
• Persille
• Gravmyrt



Sist oppdatert: 08/03/2012