Hopp til Innhold
Ammestart

Amming er viktig kvinnehelse

Amming kan blant annet gi lavere risiko for noen typer kreft, hjerte/karsykdommer og diabetes for den som ammer. Vi har krav på hjelp til amming - på samme måte som hvis vi har problemer med kroppens andre funksjoner.

Les mer på instagram.

Hvordan påvirker ammingen kroppen min etter fødsel?

Les mer om amming og depresjon.

Kan amming forebygge kreft og andre sykdommer?

Å amme kan bidra til å redusere risikoen for at du utvikler bryst- og eggstokkreft, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, i forhold til hvis du ikke ammer. (kilde: Helsenorge)

World Cancer Research Fund har laget en liste over ti anbefalinger som kan bidra til å redusere risikoen din for å få kreft. Amming er én av disse anbefalingene.

Her finner du mer forskning på risikoen ved å ikke amme: The Risks of Not Breastfeeding for Mothers and Infants, av Alison Stuebe, Academy of Breastfeeding Medicine.

Det er ikke det samme om barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning.

Brystkreft

The Lancet hadde i 2016 en stor gjennomgang av forskning omkring amming og morsmelk. Én av konklusjonene var at amming kunne reddet 20 000 kvinner som dør av brystkreft hvert år.

De kom også fram til at risikoen for å få brystkreft blir lavere for hvert år du ammer, sammenlagt hvis du har ammet flere barn.

Eggstokkreft

Å amme kan gi lavere risiko for å utvikle eggstokkreft.

Også mødre som delammer kan ha lavere risiko.

Husk at alle disse tallene gjenspeiler at man ser på større grupper av kvinner i et folkehelseperspektiv. Amming er én av faktorene som kan påvirke risikoen vi har for å få ulike sykdommer.


Hvorfor kan man si at amming er kvinnehelse?

Mange tenker på amming som noe som er viktig for babyen. Det er en måte babyen får i seg morsmelk på, og bare dét.

💡Men amming handler om så mye mer. Amming handler om to parter: Et barn OG en mamma. Amming er også kvinnehelse:

▪️Når ammingen fungerer kan det redusere stress, gi bedre søvn og bedre psykisk helse. Les mer i artikkelen vår om psykisk helse i barseltiden.

▪️Kvinner som ammer har på gruppenivå lavere risiko for å få brystkreft, eggstokkreft, diabetes, leddgikt og hjerte/karsykdommer enn kvinner som ikke ammer. (se avsnitt over)

▪️Å kunne produsere melk til barnet er en grunnleggende funksjon som de fleste kvinnekropper har. De fleste av oss ønsker å amme helt uavhengig av helseeffektene – på lik linje med at vi ønsker å bruke beina våre til å gå med, og ørene til å høre med.

🔸Hvis det oppstår problemer, så så har vi krav på hjelp – på samme måte som hvis vi har problemer med noen av kroppens andre funksjoner.

🔸Amming er naturlig, men det er ikke alltid enkelt. Hvis du vil amme, så skal du få den støtten og informasjonen du trenger for å nå målet ditt – eller en forklaring på hvorfor det er vanskelig eller umulig å amme slik du ønsker.

🔺Dette er dessverre ingen selvfølge. Barselavdelinger og helsestasjoner gjør så godt de kan ut fra de ressursene de har. Men når de kommer til kort, så finnes det ingen spesialisthelsetjeneste de kan henvise mødre med ammeproblemer til.

Det finnes heller ingen akutthjelp for amming (for eksempel i form av en døgnåpen telefontjeneste) i det offentlige der mødre kan få hjelp av ammekyndig helsepersonell på kveld, natt, helger og helligdager. Hjelp til amming er ikke ansett som nødvendig helsehjelp.

Vi trenger:

🔻Samfunnet har alt å vinne på å legge bedre til rette for at kvinner som ønsker å amme får den hjelpen de trenger – når de trenger den.

Altfor mange kvinner strever unødvendig lenge eller må slutte amme før de var klare for det – noe som kan få store negative ringvirkninger for dem det gjelder.

Spørsmålet om å amme eller ikke amme handler om veldig mye mer enn om å få melk i babyen på den ene eller på den andre måten. Amming er folkehelse. Det er barnehelse.

❗️OG det er kvinnehelse.


Her kan du lese Ammehjelpens innspill til Kvinnehelseutvalget.

Var artikkelen nyttig?

Referansene ligger som lenker i teksten. Send epost til nettside@ammehjepen.no hvis du har spørsmål.


Oppdatert 19.12.23