Delamming

Tilbake

Tags: delamming, lite melk

Noen barn blir av ulike grunner delammet; noe som betyr at barnet ernæres både av morsmelk og morsmelkerstatning før introduksjon av fast føde skjer. Det finnes mange gode eksempler på at dette fungerer, når mors bryst får nok stimuli til å opprettholde melkeproduksjonen.

Kilder:
Boken om amming, Elisabeth Helsing. Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1995.

Elisabeth Tufte, Nasjonalt kompetansesenter for amming.  

Grunner til å

Amming med hjemmelaget hjelpebryst

For å unngå sugeforvirring er hjelpebryst et fint alternativ til flaske.
Fås kjøpt i Ammebutikken. Foto: Anita Schrøder.
 
delamme

En del mødre som ammer opplever fra tid til annen at de ikke har nok melk til barnet sitt, barnet er urolig og krever mat svært ofte. Dette er et typisk tegn på at barnet har økedager, og ved å amme oftere og ta det med ro i noen dager øker produksjonen.

At barnet er urolig om kvelden, er nokså vanlig, og vanligvis ikke et tegn på at barnet får for lite mat. Men riktig så enkelt er det ikke for alle. Noen få mødre produserer rett og slett ikke nok melk; selv om anstrengelsene er aldri så store for å tilfredsstille barnets behov. Årsakene til at brystet ikke produserer nok, kan være medisiner mor bruker, lite kjertelvev i brystet eller sykdom som mor har, for å nevne noen av grunnene. Her kan du lese mer om sjeldne årsaker til at mor ikke har nok melk.

Når så alle tiltak mot lite melk er prøvd; kan det for enkelte være en løsning å delamme. Dette er et fint alternativ for både mor og barn, da melken er fordelaktig for barnet, og kan gi helsefordeler for mor (beskytter mot visse former for brystkreft og eggstokkreft).

For å unngå sugeforvirring, kan man forsøke å unngå å gi tilleggskosten med flaske, og dette gjelder spesielt barn som er yngre enn 3-4 uker. Bruk gjerne koppmating istedet. Her kan du se en video av koppmating.

Hjelpebryst kan være et alternativ som hjelper deg å øke melkeproduksjonen, og her kan du se en video av amming med hjelpebryst.

Metoden langsom flaskemating kan brukes når barnet er eldre enn 4 uker; du skal gi mat på flaske for en periode, og når målet er å senere få til amming igjen.

Er barnet 4-6 måneder, kan du prøve å gi barnet flytende føde med tutkopp. Ved 4 måneders alder anbefales det fra offentlige myndigheter imidlertid å gi fast føde fremfor flytende som tilleggskost.

Det kan jo også være andre grunner enn lite melk til at mødre velger delamming; det kan være praktiske grunner på grunn av jobb, flere barn eller annet. Noen mødre ønsker kanskje av personlige grunner å delamme. Hos andre kan det være sykdom, enten hos mor eller barn, som gjør fullamming umulig, men vær oppmerksom på at disse kan ha særskilte behov.  

 

Opprettholde produksjonen

Det understrekes at disse rådene gjelder for friske, fullbårne barn.

Det er i hovedsak tre handlinger som stimulerer melkeproduksjonen; hvor ofte det tas ut melk, hvor mye melk barnet tar og hvor lenge man ammer. Når barnet dier, produserer mor det melkeproduserende hormonet prolaktin. Om natten lages det ekstra mye prolaktinog nattamming er derfor spesielt gunstig for melkeproduksjonen.

Det produseres mest melk den første timen etter at barnet har spist når trykket i brystet er lavest. For hver time som går produseres det litt mindre, og etter 4 timer er produksjonen ganske liten- da er brystet ganske fullt. Det betyr at sjelden amming gir mindre prolaktin, som igjen gir mindre melk.

For de mødrene som ønsker at barnet skal få mest mulig morsmelk, er det på grunnlag av dette fint om man sørger for at brystene får nok stimuli til å opprettholde produksjonen.

Det vil i praksis si at man hele tiden gir minst mulig morsmelkerstatning, og mest mulig brystmelk. Det er et poeng å gi barnet flere små porsjoner morsmelkerstatning; i stedet for en eller flere store. Gir man mye på én gang; blir barnet svært mett og trøtt, og det sover lengre enn vanlig, noe som igjen kan føre til mindre utmelking av brystet. Gir du derimot flere små porsjoner, opprettholder barnet den hyppige stimuleringen av brystet når det dier.  

Hvor mye skal jeg gi?

Det er umulig å angi hvor mye man skal gi av morsmelkerstatningen, da alle mødre/barn er forskjellige. Dette er noe du må finne ut av selv, for eksempel i samråd med helsestasjonen eller ammepoliklinikk. Det viktigste er uansett at du alltid ammer først, på begge bryst, slik at barnet får det du har.

Prøv deg litt frem, følg med på barnets signaler. Start med noen små porsjoner daglig, og følg med på antall bleier og vektutviklingen om dette er nok. Barnet bør ha minst 5-6 godt våte bleier i døgnet. Er barnet under 4-6 uker, skal det også ha daglig avføring. Etter denne alderen er det like vanlig at de har daglig avføring som at de har det én gang i uken.

Det understrekes at dersom barnet er sykt, må tilleggskosten vurderes av lege, da barnet kan ha spesielle behov, og dette går vi ikke nærmere inn på her. Er du usikker på om barnet ditt er sykt, ta kontakt med lege eller helsesøster.  

Tips til deg som delammer

- Tilby begge brystene til hvert måltid, slik at barnet får det du har, og produksjonen holdes oppe. Alltid bryst først, og deretter tilleggskosten.

- Er barnet meget urolig, og du ikke får lagt det til brystet i det hele tatt, kan det være en idé å gi en liten mengde morsmelkerstatning først, for å stilne den verste sulten. Mange barn blir sinte hvis de er meget sultne. Gi så av begge bryst, og eventuelt resten av tilleggskosten om nødvendig. Derfor er det også viktig å tilby brystet når barnet begynner å vise tegn på at det er klart til å die; smatter, tar fingre/hender opp til munnen, hodet virer til siden eller øynene beveger seg. Gråt er et seint tegn på sult.

- Om du orker, er det fint å amme om natten, da dette stimulerer melkeproduksjonen godt.

- Om barnet er sugesvakt, eller veldig utålmodig ved brystet, kan dere prøve hjelpebryst. Dette kan være et fint hjelpemiddel i de tilfeller der mor får for lite stimuli av brystene, eller mens hun øker melkeproduksjonen. Her kan du se videoer av hvordan du bruker et hjelpebryst.

- Når barnet mates med flaske, blir det også passivt, i motsetning til når barnet dier. Barnet spiser som regel mer når det blir matet med flaske, nettopp fordi maten kommer så enkelt og fort. Gir du heller maten med nebbkopp (fåes på apoteket eller i Ammebutikken), eller en liten kopp og koppmater barnet, er det enklere å holde mengden på tilleggskosten nede på et minimum. Her kan du se video av hvordan du koppmater barnet. Et alternativ dersom du likevel vil gi maten med flaske, og barnet er over 4 uker,  er langsom flaskemating.

- Vær oppmerksom på at noen flasker kan inneholde giftstoffer som går over i melken, og at det finnes alternativer som ikke inneholder disse giftstoffene. Hos mattilsynet kan du lese mer om kartlegging og vurdering av helserisiko når det gjelder bruk av tåteflasker.

- Vær stolt av det du har! Selv om du ikke kan fullamme, er melken din meget nyttig for barnet. Å delamme kan være en utfordring, og kreve mye arbeid. Vær fornøyd med den melken du har, og glad for hvert måltid med morsmelk du gir barnet ditt.

Dersom du velger å kaste inn håndkleet skal du være klar over at du har gjort ditt beste for å få dette til å fungere. Hver og en må selv kjenne på når grensen er nådd. Det er ikke et nederlag å slutte; du har gjort det beste du kan for barnet ditt, og det er mer enn godt nok!

Når det er sagt, skal det også sies at det er fullt mulig å fortsette med delammingen inntil fast føde introduseres, og deretter opprettholde ammingen så lenge du og barnet har lyst.



Sist oppdatert: 29/07/2011