Kolikk og råd ved spedbarnsgråt

En vanlig definisjon på kolikk er ”at et friskt barn gråter tre eller flere timer hver dag, minst tre ganger i uken i en periode på minst tre uker”. Kolikk gir seg nesten alltid ved tre måneders alder. Her får du noen tips til hva du kan gjøre om barnet ditt har kolikk, men også dersom barnet ditt gråter mye og det ikke har kolikk.

Kilder:
Elisbeth Tufte, Helsesøster og Internasjonalt godkjent
ammespesialist, Nasjonalt kompetansesenter for amming.

Mamma for første gang
Gro Nylander. Gyldendal Fakta Forlag, 1999.

Amming
Anna-Pia Häggkvist og Elisabeth Helsing.
Fagbokforlaget, 2008.

Brosjyren ”Har barnet ditt kolikk?” (ikke lenger for salg)
Mette Lawlor og Siri Økland

amming-kolikkHva er kolikk?

Et barn som skriker utrøstelig i minst tre timer hver dag, minst tre ganger i uken over en periode på minst tre uker, kan altså ha spedbarnskolikk. Det er viktig at andre årsaker til gråten utelukkes før man slår seg til ro med at gråten skyldes kolikk. Andre årsaker til gråt enn kolikk kan være sult, for ofte/mye mat, sykdom, eller melkeintoleranse.


Årsaken til at kolikk oppstår er det foreløpig intet entydig svar på, men teoriene er mange. Noen forskere mener at umoden tarm er årsaken, og dette kan jo understøttes av at kolikk som oftest går over ved ca tre måneders alder. For sterk/tynn melk, for hyppige/sjeldne måltider, forstyrrelser i mor-barn-forholdet, overaktiv utdrivningsrefleks, feilstillinger i nakken etter fødselen eller ubehag fra surt mageinnhold som kommer opp i spiserøret, er noen av de mange forslag til årsaker forskerne har kommet med.


Undersøkelser har vist at kolikk forekommer omtrent hos hvert 5. barn
i vår kultur. Det er vanligst hos den førstefødte. I kulturer hvor barna bæres mye, forekommer kolikk sjeldent.


Uansett årsak, er den gode nyheten at det mest sannsynlig går over ved tre måneders alder. Men veien dit kan føles uendelig. Det er slitsomt med et barn som skriker så mye, og du er helt sikkert veldig trøtt og sliten. I neste avsnitt kan du lese noen råd du kan forsøke for å hjelpe deg selv og barnet.

Hva kan du gjøre hvis barnet har kolikk?

La barnet undersøkes av lege for å utelukke sykdom og ta en vektkontroll på helsestasjonen for å vurdere om barnet har en tilfredsstillende vektøkning. Om vekten er tilfredsstilende og sykdom er utelukket, handler det mest om å gjøre det dere kan for å holde ut. Det er nok mager trøst, men prøv og innrett dere slik at dere får hverdagen til å gå rundt. Sov når dere kan, ta i mot mye hjelp fra de som gjerne hjelper, og forsøk og nyte de gode stundene dere har med barnet så godt det lar seg gjøre. Å vektlegge det positive vil gjøre det lettere for dere.


Tips til barn som gråter mye, med eller uten kolikk:


Godt sugetak
Noe av det aller første du bør sjekke ved mistanke om kolikk/luftsmerter, er at barnet har godt sugetak. Med godt sugetak menes det at barnet gaper høyt når det tar brystet, det får mye av det brune området rundt brystknoppen inn i munnen og krøller underleppen utover og at det har et tak som gjør et det unngår å sluke mye luft under diing. Derfor er det også viktig at man prøver å få lagt barnet til brystet, mens det er rolig. Hyling og uro ved brystet kan føre til at barnet sluker mer luft.


Tilby brystet oftere/sjeldnere
Morsmelk er lett fordøyelig og hyppige måltider er både vanlig og bra for deg og barnet. Hos noen barn kan likevel for hyppige måltider føre til overspising og dette kan resultere i smerter i magen. Det kan virke som om mer mat hjelper først, men det er ofte da selve sugingen som roer barnet, før det så blir mer urolig igjen etter måltidet, da det er overspist. Forsøk i dette tilfellet andre måter å roe barnet på enn å tilby brystet.

Hos andre barn kan det være motsatt; for sjeldne måltider gir utslag i smerter. Det kan godt hende at disse barna ikke gir tegn på sult før etter flere timer, men likevel kan det være lurt å forsøke å vekke henne litt før hun vanligvis våkner av seg selv og gi henne mat.

Husk at alle barn er forskjellige, og noen vil spise riktig ofte, mens for andre er det sjeldnere måltider som er løsningen. Da er det opp til deg og prøve deg frem, forsøke å tolke deres situasjon og barnets signaler så godt du kan.

Har du mye melk, prøv å amme lenge på det ene brystet før du går over til det andre slik at barnet får i seg den fettrike melken som kommer mest på slutten av måltidet. Det kan roe ned magen for noen.


• La barnet ligge og spise mest mulig opprett
La barnet ligge mest mulig opprett mens det spiser da dette kan gjøre at barnet sluker mindre luft under måltidet. Forsøk å bygge oppunder barnets overkropp mens baken kommer mest mulig ned. Mange synes også at liggende stilling gir mindre luftsluking under måltidet.


• Bæring
Som nevnt tidligere, opptrer kolikk sjeldent i kulturer hvor barna bæres store deler av døgnet. Mange finner hjelp i å knytte barnet til kroppen med et bæresjal eller en bæresele om det blir tungt å bære uten. På den måten kan du også få hendene fri til å gjøre noe annet mens du bærer. Forsiktig rugging, byssing og vugging gjør mange barn roligere. Ikke rist barnet! Forsiktig, rytmisk stryking oppover langs ryggen er også beroligende for noen barn. Vi har bæresjal i nettbutikken vår.


Noen synes også det hjelper å legge barnet over låret sitt, på magen, mens overkroppen hviler på underarmen til den voksne. La barnets ben henge ned mellom lårene dine, mens du holder et fast grep rundt barnets arm. Bruk den andre hånden din til å stryke monotont og jevnt oppover langs ryggen. Dette kan hjelpe barnet å få luften opp.

kolikk-bare
Du kan også forsøke å bære barnet høyt opp mot den ene skulderen din. La armene henge over skulderen. Lett trykk, sammen med varmen din, kan hjelpe mot smertene til barnet (se illustrasjon til høyre).

kolikk-bare2
Likeså, kan mange foreldre finne hjelp i å la barnet ligge iver underarmen med et jevnt trykk og kroppsvarme mot magen. Dessuten kan barnet få god utsikt og la seg avlede en stund ved å ta i mot inntrykk fra sitt flotte ”utsiktspunkt” (se illustrasjon nede til høyre).


• Forsøk og kutte ut kumelksprodukter
Undersøkelser har vist at 1/3 av barna ble bedre når den ammende mor kuttet ut kumelksprodukter i kosten sin, dette kalles melkeintoleranse. For å finne ut om ditt barn har dette, kutter du ut kumelksprodukter fra kosten din i 5-6 dager (les pakningsvedlegget på maten nøye). Soyamelk bør ikke gis uten samråd med lege da det er en økt forekomst av intoleranse for soyaprodukter. Om barnet blir bedre i løpet av disse dagene, kan du for å være sikker på melkeintoleranse, forsøke å gjeninnføre kumelksprodukter. Opplever du en forverring da, er det nok melkeintoleranse barnet har.

Om du må kutte ut kumelk fra din diett, pass på å få i deg nok kalk i kosten. Grove kornsorter, grønne grønnsaker, sesamfrø eller kalktabletter er noen forslag til hvordan du kan sikre deg nok kalk i kosten. Du kan ta kontakt med en ernæringsekspert for en komplett melkefri diett.


• Jevn lyd eller bevegelse
Noen barn roer seg av å lytte til en jevn lyd fra for eksempel støvsugeren eller vaskemaskinen. Andre synes det er deilig å sovne under en kjøretur i bilen, eller liggende i en lett dumpende barnevogn på tur.


• Varme og/eller massasje
Noen barn synes varme i mageregionen virker beroligende mot kolikksmerter. Kroppsvarmen din er et ypperlig virkemiddel, men du kan også prøve Ammehjelpens varmeputer. Husk bare å pakke den inn i en klut eller lignende, da de blir for varme rett på magen.

• Babymassasje kan også være deilig for barna som har vondt i magen. Finn et varmt sted, gni inn de varme hendene dine med litt massasjeolje og masser sakt og forsiktig i tykktarmens retning. Du starter ved barnets høyre lyske, har en rolig bevegelse oppover mot navlen, og svinger med klokken ned mot den andre lysken. Retningen er viktig for å hjelpe luften ut den rette veien. Øv deg litt på dette, du blir stadig bedre etter hvert!

• Snakk med noen som har kunnskap om/erfaring med kolikk
Undersøkelser har vist at foreldre som får veiledning og har noen å snakke med mens kolikken står på som verst; opplever en bedring hos barnet. Dette på tross av andre tiltak eller ikke. Det kan tyde på at forståelse og det å ha noen å snakke med kan gi tryggere og roligere foreldre, som igjen påvirker barnet positivt. Ta i mot eller oppsøk hjelp om du kan! Søk råd på helsestasjonen, hos en Ammehjelper, på ammepoliklinikken eller hos noen du kjenner og kan snakke med.


Barn med kolikk blir ofte bysset og båret, massert og får en masse stimuli for å hjelpe mot smertene. Noen barn kan rett og slett bli litt overstimulert og ha godt av mer søvn/hvile. Kanskje det kan være en idé å lene seg litt tilbake og forsøke å ta det litt roligere noen dager?

Tips for deg med kolikkbarn:


Kiropraktor
For noen barn ser effekten fra kiropraktorbehandling ut til å være god, selv om det ikke kan støttes av vitenskapelige bevis. En kiropraktor vil rette opp i eventuelle skjevheter nakke/rygg, og kanskje kan dette gjøre plagene mindre for ditt barn.


Fennikelte
For barn med kolikk kan det hjelpe å få litt fennikelte. Dette er et såkalt ”kjerringråd”, og heller ikke vitenskapelig dokumentert, men det kan være verdt et forsøk. Du kan kjøpe fennikelte på apoteket. Gi barnet 10 ml lunken te et par ganger om dagen i forbindelse med et måltid. Barnets avføring kan endre lukt og bli litt grønnlig.

        Bruk følgende oppskrift på fennikelte:
        1 ts fenikkel pr 2,5 dl kokt vann
        Trekkes i 5 min, siles og avkjøles
        Holdbar i ett døgn i kjøleskap



Sukkervann
Forskning har vist at sukkervann i 12% blanding kan roe kolikkbarn. Det er viktig å følge oppskriften nedenfor nøye, og ikke gi større mengde enn angitt. Blandingen gis når skrikingen starter, og ikke forbyggende. Bruk en engangssprøyte og drypp lunkent sukkervann i barnets munn over 1-2 minutter. Ikke sprøyt det inn.

        Bruk følgende oppskrift på sukkervann:
        12 g (1 spiseskje) sukker løses i 1 dl kokt vann, og avkjøles
        2 ml i en engangssprøyte dryppes i munnen når barnet gråter
        Holdbart i to døgn i kjøleskap



Unngå/begrens røyking
Mye tyder på at nikotin i blodet hos den ammende gir økte plager. Forsøk om du klarer å begrense røykingen eller slutte helt. Om du ikke klarer å slutte, er det beste om du først ammer, så røyker og deretter venter så lenge som mulig til neste måltid, slik at melken barnet får i seg har minst mulig konsentrasjon av nikotin i seg.

Sist oppdatert: 21/09/2011