Amming fra A-Å
Sortering:
Ammestillinger
Her finner du en forklaring på de vanligste ammestillingene.
Brystskjold
Brystskjold er myke silikonhetter, formet som en smokk, som settes over brystvorten og areola. De blir benyttet for å lindre såre brystvorter, sår på brystknoppen og ved innadvendte brystvorter. I de aller fleste tilfellene, gjør de dessverre mer skade enn gagn.
Brystskjold - avvenning
Enkelte mødre opplever at det er ok å amme med skjold, men barnet klarer ikke å amme effektivt og bruker lang tid på måltidet eller melkeproduksjonen begynner å gå nedover fordi barnet ikke tømmer brystet godt nok. Når du skal venne av barnet fra skjoldet må du tenke på hva det var som gjorde at du begynte med skjoldet. Prøv å løs det opprinnelige problemet.
Samisk
Digital informasjonsbrosjyre om amming på samisk: sørsamisk, nordsamisk og lulesamisk.
Smokk
Bruken av smokk kan føre til at barnet blir sugeforvirret, dersom den blir introdusert tidlig, før ammingen er vel etablert. Ernæringsfysiolog Anne Bærug ved Nasjonalt kompetansesenter for amming, har sett nærmere på studier som underbygger denne påstanden.
Sugeforvirring
Når et barn dier, sier vi ofte at det suger på brystet, men egentlig er det ikke sugekraften som får melken ut av brystet. Barnet bruker en bølgende tungebevegelse til å melke brystet, mens melken klemmes ut med kraft fra utdrivningsrefleksen. Denne finstilte mekanismen kan bli forstyrret ved at barnet suger på smokker eller flasker, spesielt de første ukene etter fødsel.
Sugetak og legge barnet til
Det er veldig viktig at barnet har et godt tak på brystet. Det hjelper til at brystet blir godt melket og stimulerer derved melkeproduksjonen. Likedan forebygges såre brystknopper og tilstoppede melkeganger.
Tvillinger (tvillingamming)
Å amme tvillinger er ikke noen selvfølge. Men du skal vite at de aller fleste kan etablere en tilstrekkelig melkeproduksjon, og det krever da litt ekstra stimulering i starten. Det er mye en må ta hensyn til; blant annet om barna er friske eller premature, så husk at hver og en må finne den beste løsningen for seg.
Tvillingstilling
.Tvillingstilling er en fin ammestilling som gir godt tak på brystet, og som kan være grei å variere med, også for deg som ikke har tvillinger.
TEMA: ANDRE PASSER BABYEN
Atskillelse fra barnet
Er du en av mødrene som er nødt til å være atskilt fra babyen din på grunn av sykdom, jobb eller andre årsaker? Eller vurderer du å være borte fra barnet for og ta en helgetur med kjæresten, med venninnegjengen eller kanskje et bryllup? Dersom du ønsker å opprettholde melkeproduksjonen og fortsette å gi barnet like mye morsmelk som det har fått tidligere, vil du her kunne få noen tips om hvordan du kan gjøre det.
Far og den ammende babyen
Å bli foreldre er noe av det største som finnes; og for de fleste par den lykkeligste tiden i løpet av livet. Ammingen knytter mor og barn tettere sammen, og i tillegg er det en ren fysisk binding mellom dem. Det er normalt at far kan føle seg utenfor eller forbigått. Her får foreldrene, og først og fremst far, tips til hvordan han aktivt kan ta del i barnets hverdag for å skape en positiv relasjon til barnet sitt.
TEMA: BARNET VIL IKKE DIE
Avenning fra brystskjold
Enkelte mødre opplever at det er ok å amme med skjold, men barnet klarer ikke å amme effektivt og bruker lang tid på måltidet eller melkeproduksjonen begynner å gå nedover fordi barnet ikke tømmer brystet godt nok. Når du skal venne av barnet fra skjoldet må du tenke på hva det var som gjorde at du begynte med skjoldet. Prøv å løs det opprinnelige problemet.
Brystvegring
Hittil har ammingen gått helt fint; men plutselig en dag vil ikke barnet die. Hva er årsaken til det, og hva kan man gjøre med dette? Tiltakene vil selvfølgelig variere noe etter alderen på barnet.
Søvnige barn
Enkelte nyfødte barn kan sove svært tungt, og kan derfor være vanskelige å vekke for å amme. Det er heller ikke uvanlig at barn sovner etter noen få tak fra brystet, eller før det har tatt et helt måltid. Det at barnet lett sovner ved brystet kan noen ganger være et tegn på lite melk eller at barnet ikke dier effektivt. Dersom barnet har gulsott eller dier inneffektivt, kan dette forverres ettersom barnet blir svakere og slappere. Dette kan igjen påvirke melke-produksjonen og man kan komme inn i en vond sirkel.
Avføring hos barnet
Vær oppmerksom på at det er vanlig at vektøkningen går i rykk og napp. Den ene uken går barnet kanskje opp 250 gram og neste bare 100 gr. Det er helt normale variasjoner og vektøkningen må ses over tid for å vurdere om den er tilfredsstillende.
For tidlig fødte barn - premature barn
Et barn defineres som for tidlig født hvis det kommer til verden før svangerskapsuke 37. I dag kan vi redde barn som er født helt ned i graviditetsuke 23, det betyr at det å være født prematurt kan innebære et svært lite barn som veier under 500 gram til et barn som har helt normal vekt over 2500 gram. Starten og utfordringene rundt amming til et for tidlig født barn er derfor svært ulike og forskjellene kan være store. Det gjelder ikke minst hvor sykt barnet er. Friske barn som er født rundt uke 35, kan få være sammen med mamma på barsel uten atskillelse, på noen sykehus også sammen med pappa. Den andre ytterligheten er at barnet er på intensivavdeling for nyfødte og mamma på barsel, og pappa et tredje sted; hjemme.
Hjertesyke barn
Når det gjelder amming av barn med hjertefeil, er det viktig å ta hensyn til alvorlighetsgraden av hjertefeilen. Noen hjertebarn har få symptomer og lite, eller ingen problemer med ammingen i det hele tatt. Mens de sykeste, som er preget av sin hjertefeil, orker bare delvis å spise selv, eller ikke i det hele tatt. For barn uten særlige symptomer på hjertefeil vil sannsynligvis ammingen ikke by på problemer.
Hofteleddsdysplasi
Det kan være en utfordring for mor å finne gode ammestillinger hvis barnet har hofteleddsdysplasi og må ligge i Frejkas pute. En del foreldre opplever at det nyfødte barnet deres har hofteleddsdysplasi.
KISS/KIDDs syndrom
KISS er forkortelsen for "øvre nakkeledd indusert symmetriforstyrrelse". Dette er en funksjonsforstyrrelse av biomekanikken i øverste delen av halsvirvelsøylen. Et symptom som alltid er tilstede er barnets konstant asymmetriske holdning.
Kolikk og råd ved spedbarnsgråt
En vanlig definisjon på kolikk er ”at et friskt barn gråter tre eller flere timer hver dag, minst tre ganger i uken i en periode på minst tre uker”. Kolikk gir seg nesten alltid ved tre måneders alder. Her får du noen tips til hva du kan gjøre om barnet ditt har kolikk, men også dersom barnet ditt gråter mye og det ikke har kolikk.
Leppe-/ganespalte
Amming av barn som er født med leppe/ganespalte byr på spesielle utfordringer. For mange kan det være et godt nok mål i seg selv å kunne gi barnet utpumpet morsmelk, men ikke nødvendigvis amme.
Medisiner og amming
Av og til må man ta medisiner i ammeperioden. I de fleste tilfeller kan en fortsette ammingen. Be legen bruke Norsk legemiddelhåndbok for å finne et legemiddel som er forenlig med amming.
Tannhelse og amming
Noen mødre lurer på om ammingen, og da spesielt om natten, kan skade barnets tenner. Men forskningen viser at morsmelk inneholder bakteriehemmende og infeksjonsbeskyttende stoffer, og at det skal uvanlig mye amming til før morsmelken setter tannhelsen i fare.
Vektøkning
Vær oppmerksom på at det er vanlig at vektøkningen går i rykk og napp for brysternærte barn. Den ene uken går barnet kanskje opp 250 gram og neste bare 100 gr. Det er helt normale variasjoner og vektøkningen må ses over tid for å vurdere om den er tilfredsstillende.
Brystenes fasong
En del kvinner bekymrer seg for hva amming gjør med brystenes fasong. Det er mange som er redde for å få såkalte ”hengepupper”.
Flate/innadvendte brystknopper
Flate brystknopper er vanligvis ikke noe stort problem i forhold til ammingen, mens ekte innadvendte brystknopper kan være en liten utfordring for mor og barn. Uansett utseende på brystet; så er de alle laget for å kunne amme med! Det heter jo at barnet "tar bryst", ikke "tar brystknopp".
Niplette
"Niplette"kan være et hjelpemiddel for deg med flate/innadvendte brystknopper. Niplette vil trekke brystknoppene litt mer utover, slik at de blir enklere å få tak i for babyen. Brukes under svangerskapet.
Store bryst
Kvinner med store, tunge bryst kan noen ganger oppleve det som en utfordring, slik som ammende kvinner med mindre bryst kanskje ikke møter på. Det er viktig å finne en god ammestilling og sørge for optimalt sugetak. Her er noen tips for ammende kvinner med store bryst.
Ammingens hyppighet
Hvor ofte barnet vil die avhenger litt av barnets alder, og det kan i perioder bli svært mange måltider i løpet av et døgn. Det viktigste er at du ikke ammer etter klokken, men legger barnet til når det signaliserer sult.
Ammingens varighet
Det er stor forskjell fra barn til barn hvor lang tid det bruker på å spise, og litt er det også avhengig av barnets alder.
Fullamming
Det anbefales sakte introduksjon av fast føde fra 6 måneders alder. Noen barn har behov for tilleggskost ved 4 måneders alder, og da anbefales det å begynne med fast føde. Hvis barnet trenger tilleggskost før 4 måneder, anbefales det å gi morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk.
Gulping
Det er vanlig og helt normalt for spedbarn å gulpe opp små mengder når de raper, eller etter et måltid.
Kveldsamming og urolige barn om kvelden
Mange nybakte foreldre uttrykker bekymring over at barnet er så urolig om kvelden. Den lille vil bare bæres, bysses eller ammes. Barnet virker kanskje ikke mett selv om det har ligget ved brystet lenge. For nybakte foreldre er dette ofte tøft, man er sliten og usikkerheten på om man har nok melk begynner å gjøre seg gjeldene. Mange mammaer blir dessuten fortvilte fordi de ikke får tid for selg selv og fordi barnet henger på dem hele kvelden. Det er helt normalt å oppleve dette!
Mest spurte spørsmål om amming
Her finner du mange av de vanligste spørsmålene vi får angående amming.
Nattamming
Et nyfødt barn ønsker gjerne å die til alle døgnets tider. Mange opplever at eldre babyer plutselig våkner oftere om natten ved 7-8 måneders alder. Dette kan være en utfordring for en nybakt mamma - fordi en gjerne er vant til å sove uforstyrret i 7-9 timer hver natt.
Signaler på sult
De første dagene etter fødselen er viktig at brystene får mye stimulering, slik at melkeproduksjonen kommer godt i gang. Selv om melken ikke er kommet for fullt (2-4 dager etter fødselen), og det kan virke som om brystene er tomme, har du verdifull råmelk i små mengder. Barnets diing stimulerer til å få produksjonen i gang. Her får du vite hvordan barnet signaliserer sult, slik at du vet hva du skal se etter.
Adopsjon
Ammehjelpen har ikke skrevet en egen artikkel om emnet ennå, men du kan finne ekstern informasjon om dette ved å klikke på de eksterne linkene.
Akupunktur
Mange mødre har opplevd god effekt av akupunkturbehandling ved liten melkemengde. I den kinesiske medisinen finnes det mange forklaringsmodeller til hvordan det virker.
Årsaker til lite melk (sjeldne)
Det er viktig å være klar over at dette virkelig er sjeldne årsaker til for lite melk, eller at melkeproduksjonen kommer sent i gang. For sjelden stimulering av brystene og et for dårlig sugetak hos barnet er, og vil alltid være, den vanligste årsaken til for lite melk. Det er også viktig å være klar over at det som er beskrevet her ikke er synonymt med for lite melk, men at det kan være en årsak til det.
Delamming
Noen barn blir av ulike grunner delammet; noe som betyr at barnet ernæres både av morsmelk og morsmelkerstatning før introduksjon av fast føde skjer. Det finnes mange gode eksempler på at dette fungerer, når mors bryst får nok stimuli til å opprettholde melkeproduksjonen.
Hjelpebryst
Hjelpebryst er et alternativ når mor ikke har nok melk og barnet trenger tilleggskost en periode. Når barnet suger, stimuleres mors bryst til økt produksjon. Når mors melkeproduksjon økes, trappes mengden med tilleggskost ned. Andre fordeler er at babyen slipper å bli sugeforvirret, og nærheten i matesituasjonen ivaretas. Du kan enten lage et selv, eller kjøpe et ferdig. Ferdiglagde hjelpebryst fås kjøpt i ammehjelpens nettbutikk.
Langsom flaskemating
Dersom amming ikke i en periode ikke er mulig, er det beste å mate barnet med kopp for å unngå sugeforvirring. Dette er spesielt viktig de 3-4 første ukene etter fødsel. Har du allerede gått over til å mate barnet med flaske, enten helt eller delvis, og du jobber mot å få til å ammingen igjen, kan ”langsom flaskemating” være en teknikk det er verdt å prøve for å øke sjansene for å få barnet til å ta brystet igjen.
Lite melk
Noen kvinner opplever at de har for lite melk til barnet sitt. Selv i dag er det ikke alle som vet at dersom melkemengden hos mor er minket, eller ikke kommet tilstrekkelig i gang etter fødselen, kan du så godt som alltid opparbeide produksjonen slik at barnet ditt legger godt nok på seg. Det er kun i svært sjeldne tilfeller at mor ikke kan produsere nok melk.
Økedager/økedøgn
En økedag betyr rett og slett at man ammer litt oftere enn vanlig, og dette vil øke din melkeproduksjon. Har du lite melk, så sett andre gjøremål til side et par dager, og ta det med ro sammen med barnet ditt.
Tilleggskost
Det er som regel ikke nødvendig med noe annet enn morsmelk de første seks månedene. Dersom alle råd for å øke produksjonen er utprøvd, og du allikevel ikke har nok, får du tips om hvordan du gir tilleggskost her.
Ammetåke
Uttrykket ’ammetåke’ er et kjent og godt brukt uttrykk, men ligger det noe i det? Absolutt. Ammetåken skyldes at det utskilles et hormon ved amming, prolaktin, som gjør moren døsig og avslappet.
Amming som prevensjon (LAM)
Foredrag av Gro Nylander: "Kvinnehelse og amming. Effekt på kort og lang sikt" 2006.
"Mamma for første gang", Gro Nylander. Gyldendal Norsk Forlag, 1999.
Nasjonalt kompentansesenter for amming, ved Tine Greve.
Fødselsdepresjon
Fordeler for mor ved å amme
Det finnes en rekke forskning på morsmelkens egenskaper og dens betydning for barnet. Morsmelken er all annen spedbarnsmat overlegen, og gir grunnlag for en god helse livet ut. Lite er det fokusert på mors fordeler ved å amme; både på kort og lang sikt. Men noe forskning finnes det på hvilken effekt amming har for mors helse, både på kort og lang sikt.
Graviditet og amming
Det er i utgangspunktet ingen motsetning mellom amming og graviditet. Det foreligger lite forskning på dette området, men et svangerskap uten komplikasjoner er for de fleste forenlig med amming. Er du i tvil, oppsøk kyndig hjelp hos for eksempel jordmor eller lege.
Hårtap og amming
Noen kvinner opplever å miste mye hår etter fødselen, og frykter at dette skyldes amming. Det gjør det ikke. Hårtap etter fødselen skyldes hormonforandringer og vil inntreffe helt uavhengig ammingen.
HIV
Keisersnitt
Det er ikke uvanlig at melken kan komme litt senere ved keisersnitt enn ved vaginal fødsel. Det kan skyldes at barnet ikke blir lagt til brystet med en gang etter operasjonen, at barnet er trett eller ikke legges til så hyppig de første døgnene.
Menstruasjon
Noen kvinner kan oppleve at melkeproduksjonen går litt ned i de dagene de har menstruasjon. Det er helt normalt, selv om de fleste ikke merker noen forskjell i det hele tatt. Nedgangen er ikke stor, og barna trenger ikke morsmelkerstatning eller annen føde dersom du enda fullammer. Noen mødre vil erfare at barna da etterspør brystet hyppigere. Produksjonen tar seg opp etter at du er ferdig å menstruere.
Alkohol
Hvis du skal nyte alkohol mens du ammer, er det viktig at du venter til minst seks uker etter beregnet termin. Jo yngre barnet er, jo dårligere vil det bryte ned alkohol. Det er også viktig å merke seg hvor mye, når og hvordan det anbefales at man forholder seg til alkohol i ammeperioden.
Amming i bæresele
Mennesket har båret barna sine i årtusener, bæring er en naturlig måte å være nært barnet på. Mødre har brukt alle typer bæretøy og amming har alltid vært vanlig. Etter mange år uten bæretradisjoner i den vestlige verden, er bæring nå tilbake for fullt. Dermed er det aktuelt å se litt på amming i det moderne bæretøyet vi nå benytter oss av.
Brystopererte kvinner
Kvinner som har gjennomgått brystoperasjoner er naturlig nok mer utsatt enn andre for å få problemer med melkeproduksjonen enn andre kvinner. Det betyr ikke at amming ikke er mulig! For noen mødre kan ammingen gå helt greit, med litt ekstra oppfølging i starten, mens for andre vil det å delamme være et flott alternative hvis fullamming ikke er mulig.
Hårfarging, oppussing, tatoveringer
Kan jeg farge håret, pusse opp eller ta tatovering når jeg ammer?
Hva kan du spise?
Når du ammer, har du behov for å spise litt mer mat for å tilføre de næringsstoffene som skilles ut i morsmelken. For eksempel vil to skiver brød med pålegg og to glass skummet melk ekstra hver dag gi nok energi til melkeproduksjonen.
Male, pusse opp, tatovering
Mange kvinner som er gravide eller ammer lurer på om de kan farge håret, male barnerommet eller ta tatovering mens de ammer. Ammehjelpen har spurt Giftinformasjonen, om hva de anbefaler ammende, og her kan du lese deres svar.
Piercing av brystvorten
Det finnes ingen vitenskaplige studier som viser at det å ha piercing i brystvortene vil påvirke verken melkeproduksjonen eller kvinnens evne til å amme sitt barn. Noen mødre rapporterer likevel problemer med tette melkeganger, lite melk, infeksjoner eller at barnet har problemer med å holde et godt sugetak fordi brystet blir vått og barnet sklir av. Her får du noen råd dersom du overveier å få en piercing eller allerede har en piercing og skal begynne å amme.
Røyking
Det aller beste for deg og barnet ditt er at du ikke røyker. Har du klart å holde deg unna røyken i hele svangerskapet er det ikke noen grunn til å starte opp igjen når barnet er født. Men klarer du ikke å slutte helt, er det beste om du kutter ned mengden på røyk så mye som mulig og at du venter så lenge som mulig med å amme etter røykingen.
Samsoving
I Norge viser studiene som er foretatt ingen klar sammenheng mellom samsoving og krybbedød. Dette forutsetter at foreldrene ikke røyker, har drukket alkohol eller inntatt andre rusmidler eller sovemedisiner. Hvis du ikke samsover, anbefales det likevel å sove i samme rom som barnet.
Silikon
Slanking
I løpet av svangerskapet legger de fleste på seg en del kilo, noe som er normalt og gir et ekstra reservelager for mor til ammeperioden. Forskning viser at kvinner som ammer får tilbake sin vekt raskere enn de som ikke ammer. Vektnedgangen varierer noe fra kvinne til kvinne, men at det kan ta noe tid å komme ned til din vante vekt, er forventet.
Tandemamming (amming av søsken)
Ammer du og har planer om å bli gravid igjen? For mange vil det være naturlig å avslutte ammeforløpet før man planlegger neste barn. Men det behøver ikke å være slik at du må slutte om du og barnet ønsker å fortsette.
Trening
Det er kjempefint at du trener litt mens du ammer. Noen lurer på hvor hardt de kan trene uten at det påvirker ammingen. Så lenge du får nok hvile og får i deg tilstrekkelig med næring, vil ikke treningen gå utover melkeproduksjonen.
Anbefalinger for spedbarnsernæring
I 2001 kom nye anbefalinger for spedbarnsernæring. De bygger på WHO's anbefalinger om fullamming til 6 måneder og fortsatt amming til 2 år.
Fettinnhold i morsmelk, formelk og ettermelk
For mødre som har en melkemengde som er tilpasset barnet vil dette med formelk og ettermelk ikke være noe man behøver å tenke på. For andre mødre, med spesielt stor produksjon, kan man oppleve at barnet får i seg for mye av formelken.
Flyreiser og morsmelk i flaske/beholder
Siden 6. november 2006 er det spesielle regler for transport av væsker og kremer inne i flykabinen. Dette byr på utfordringer, men også unntak fra de strengeste reglene, for de som reiser med småbarn og baby.
Melkeproduksjonen
Melkeproduksjonen er regulert av hormoner, mengden melk som blir tatt ut av brystet, og hvor ofte det tas ut melk. Melkeproduksjonen er høyest rett etter amming og avtar gradvis når brystet fyller seg. Det er derfor ikke noen vits i å forlenge tiden mellom ammingen og ”spare på melk”, barnet får ikke mer melk av den grunn.
Miljøgifter i morsmelk
Fra tid til annen kommer det oppslag i media om at morsmelk kan inneholde spor av miljøgifter. Funn av miljøgifter i morsmelk skaper naturlig nok bekymring og usikkerhet blant nybakte foreldre, og det reises spørsmål ved om hvor trygt det er å amme. Til tross for at det kan påvises miljøgifter i morsmelk, viser kliniske undersøkelser likevel at amming reduserer risikoen for sykdommer hos barnet, og gir helsegevinster som strekker seg inn i voksenlivet.
Morsmelk, den naturlige vaksinen
Dersom en ny vaksine ble tilgjengelig som kunne redde mer enn 1 millioner barn i året, og som samtidig var billig, trygg, kunne drikkes og ikke trengte kjølig oppbevaring, ville det umiddelbart bli reist krav om at helsetjenesten skulle tilby denne. Morsmelk kan gi alt dette og mer til.
Morsmelkens innhold
Morsmelk er perfekt mat for et menneskebarn, tilpasset barnets stadig vekslende behov for vekst og utvikling. For nyfødte er det særdeles gunstig å drikke råmelken (colostrum), som er spesielt rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. For større barn er melken perfekt tilpasset for deres alder og utviklingsfase.
Morsmelkerstatning
Ammehjelpen har ikke spesiell kompetanse på bruk av morsmelkerstatning. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med helsestasjonen hvis du har spørsmål om dette.
Råmelk (colostrum)
Råmelk, eller colostrum, som den også kalles, er den aller første melken som blir produsert allerede før fødselen. Råmelken er spesielt verdifull for den nyfødte babyen, på grunn av sine gode immunologiske og næringsrike egenskaper.
Smak på morsmelken
Vanligvis har morsmelk en mild søtaktig lukt. Noen foreldre finner imidlertid at melk som er pumpet og fryst eller kjølet får en bismak. Dette skjer fordi enzymene (lipase) i morsmelken her såpass sterke at fordøyelsesprosessen (som ellers skjer i barnets mage når det dier) bryter ned fettstoffene i melken raskt. Ofte bryr ikke barnet seg om bismaken, mens andre nekter å drikke den.
Utdrivningen - hva påvirker den
Det er hormonet oxytosin som får den glatte muskulaturen rundt melkeganger og melkekjertler til å trekke seg sammen, og dermed setter melkeutdrivningen i gang. Men hva kan hemme utdrivningen? Og er det noe du kan gjøre for å fremme den?
Utdrivningsrefleksen
Når barnet blir lagt til brystet og begynner å suge på den følsomme brystknoppen, går det signaler om dette til morens hjerne, og der starter så hypofysen å skille ut et hormon som kalles oxytocin. Dette hormonet får organer som har såkalt glattmuskulatur (for eksempel livmoren) til å trekke seg sammen.
Brystspreng - oppmykning ("Cottermans grep")
Dette er en måte å mykne opp areolaen for å gjøre det lettere for barnet å ta tak tross brystspreng. Økt ødem tidlig i barseltiden gjør brystspreng mer uttalt, øker motstand i vevet under areolaen, endrer konturen på brystknoppen og kommer i veien for et behagelig, effektivt dietak.
Brystspreng, mye melk og overproduksjon
For mye melk har blitt sett på som et luksusproblem. Det er også forsket mye mer på for lite melk enn på for mye. En mor med overproduksjon kan oppleve det som en like stor utfordring som en med for lite melk. Den nederlandsk amme-eksperten Gonneke van Veldhuizen-Staas har kommet fram til en ny metode for å behandle kvinner med for stor melkeproduksjon.
Tømme brystet
Uavhengig om det gjelder tilstoppede melkeganger eller brystbetennelse, er det å tømme brystet helt nødvendig. Skjønt, helt tomt blir det jo aldri, siden det produseres melk hele tiden. Her vil vi ta for oss forskjellige råd og tips for å få tømt brystet så godt som mulig.
Amme-BH
Lurer du på når du skal kjøpe amme-BH, hvilken størrelse du kommer til å trenge eller hvilken type BH du bør kjøpe? Her får du en kort guide til hva du bør tenke på:
Ullinnlegg, koking
Her får du en oppskrift på hvordan du kan koke ullinnlegg som ikke tåler 60 graders maskinvask. For å fjerne bakterier og sopp er det nødvendig med koking, de forsvinner ikke bare ved 30 graders vask.
Utstyr til mor
For å amme et barn trengs det ikke mye av utstyr; du trenger bare deg selv og barnet. Denne oversikten over ulike hjelpemidler gir deg en kort innføring i fordeler og ulemper ved disse. Listen nedenfor er ment som en oversikt, ikke en liste over det du må skaffe deg. Bruk sunn fornuft, og kjøp bare det du synes du trenger.
Varme omslag (varmeputer)
De holder seg varme lenge, og kan brukes til så mangt!
TEMA: PUMPING/HÅNDMELKING
Håndmelking
Mange kvinner foretrekker å håndmelke framfor å pumpe. Teknikken er lett å lære, og øvelse gjør mester. Håndmelking er dessuten en enkel metode hvis du skal avlaste bryster som er blitt for fulle eller hvis du bare vil gjøre brystene litt bløtere så barnet kan få ordentlig tak.
Koppmating
Koppmating kan brukes hvis en skal gi utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning i de tilfellene hvor ammingen ikke er vell etablert. Dette er gunstig fordi barnet blir sugeforvirret av flaskesmokken.
Melkebank og morsmelkgiving
Det er i dag 12 morsmelkebanker i Norge fordelt over hele landet. Det er felles retningslinjer nedskrevet av Statens Helsetilsyn. Vi må også følge Mattilsynets regler for drift. Alle melkebankene ligger på sykehus, noen på barselavdelinger, andre på Neonatalavdelinger og noen er organisert som en egen avdeling.
Øke melkemengden for deg som pumper
Det kan være vanskeligere å vedlikeholde melkeproduksjonen ved bruk av pumpe i stedet for å amme. Dette er individuelt, og noen pumper seg i et helt år uten problemer, andre opplever at melken sakte men sikkert forsvinner allerede de første ukene.
Oppbevaring av melk
Når det gjelder oppbevaring og behandling av morsmelk, må en ta hensyn til barnets alder, helse, om det er fullernært på utpumpet melk, eller om det bare får en flaske en gang i blant.
Pumping
Det kan være mange grunner til at du behøver å pumpe deg. Det kan for eksempel være at du skal begynne å jobbe, barnet er født for tidlig, barnet er sugesvakt eller ikke greier å ta brystet. Uansett, å pumpe seg kan være vanskelig for noen, og uproblematisk for andre. Noen foretrekker å håndmelke seg da det kan være mer skånsomt for brystene. Pumping og håndmelking kan også fint kombineres.
Syntocinon nesespray
I spesielle, eller i forbigående tilfeller av treg utdrivningsrefleks, kan en få utskrevet en nesespray, Syntocinon. Alle årsaker til hemmet utdrivningsrefleks må først utelukkes.
Ammefri
Arbeidsmiljøloven gjelder for alle arbeidstakere.
I dagens arbeidsmiljølov §12-8 gjelder følgende:
Arbeidsmiljøloven sier:
§ 12-8. Ammefri
Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.
Mor- barnvennlig initiativ
Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI) er en norsk oppfølging av WHO/ UNICEFs "Baby Friendly Hospital Initiative" (BFHI). Dette er et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn. På bakgrunn av forskning og erfaring har WHO/UNICEF stilt opp ti krav som en føde/barselavdeling må innfri for at den skal kunne erklæres Mor-barn-vennlig. Prosjektet kan sees på som en del av kvalitetssikringen av rutinene ved norske fødeavdelinger.
Albueskjell
Bruken av albueskjell mot såre brystknopper har grepet om seg. På de fleste barselavdelinger er de i bruk, og mødrene får dem med seg hjem. Det finnes imidlertid ingen faglig begrunnet kunnskap eller dokumentasjon på at de virker eller hvorfor de eventuelt gjør det.
Biting
Har barnet ditt begynt å bite, og er du i ferd med å gi opp ammingen? Fortvil ikke; det finnes mange gode råd, og biting trenger slett ikke være slutten på ammingen.
Hvit prikk på brystknoppen (melkeblemme)
Gjentatte tilfeller av tilstoppede melkeganger og/eller tette melkeutførselsganger (hvit prikk på brystknoppen) kan skyldes at melkefett avleires i melkegangene og dermed tetter disse. Man tror dette skjer fordi noe av fettet utskilles fra melken mens den fortsatt er i brystet.
Såre brystvorter
Det er svært smertefullt å amme når brystknoppene har blitt såre. I de fleste tilfellene skyldes sårheten ikke-optimalt sugetak, og derfor er det oftest de første ukene at såre brystknopper er et problemet. Sårheten forsvinner da så fort sugetaket er rettet opp. Oppstår sårhet etter at du har ammet i en måned eller lenger, bør du være oppmerksom på at det kan skyldes bakterier eller sopp.
Såre brystvorter - vedvarende
For svært mange ammende er det vanlig å få såre brystknopper de første dagene etter fødselen, og det skyldes som oftest at ammestillingen eller sugetak ikke er godt. Vedvarer sårheten mer enn noen dager helt i starten uten at du blir bedre, kan det være flere årsaker til det. Infeksjoner, særegenheter i barnets munn eller på morens brystknopp, eller en kombinasjon av disse, kan gjøre at sårheten ikke forsvinner uten målrettede tiltak.
Sopp (trøske)
Dersom en har mistanke om en soppinfeksjon, søk lege, og sørg for å få riktig behandling.
Tungebånd stramt/kort
Noen få barn blir født med kort tungebånd, og omtrent halvparten av disse får problemer med diingen. Dersom barnet glipper taket eller ikke klarer å ta tak på brystet de første dagene, samt at mor begynner å bli sår, er det lurt å få noen til kikke inn i barnets munn når det gråter. Kort tungebånd kan klippes og gir ofte en meget rask bedring på ammeproblemene.
Ammeslutt/avvenning
Det finnes ingen fasit for når og hvordan avvenningen fra brystet skal foregå. I Norge er det ganske vanlig å tenke at avvenningen skal skje rundt 12 måneder, antakeligvis fordi de fleste kvinner er tilbake i arbeid etter ca et år. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler å fullamme i 6 måneder, og fortsette med morsmelk som basis i kosten frem til 12 måneders alder. Verdens helseorganisasjon anbefaler å fortsette ammingen frem til 2 års alder.
Begynne å amme igjen etter ammeslutt
Noen ganger hender det at en mor har sluttet å amme, men angrer og ønsker å gjenoppta ammingen igjen (relaktasjon). Dette er mest vanlig når babyen er ganske liten. Det kan være mange ulike årsaker til at ammingen ble avsluttet. De mest vanlige er ammeproblemer i begynnelsen eller sykdom hos mor eller barn. Hvis du ønsker å gjenoppta ammingen, er det to områder du må jobbe med. Det ene er å få opp melkeproduksjonen, det andre er å få barnet til å ta brystet igjen.
Abcess
Brystabscess eller brystbyll som det også kan kalles er en betennelse i brystet som er kapslet inn og kan kjennes som en kul i brystet. Området rundt kan være rødt og vondt. En abcess kan komme dersom man går med en brystbetennelse som ikke er blitt behandlet, ikke er blitt behandlet med riktige medisiner, eller med for kort behandlingstid. Kvinnen har ofte nedsatt almenntilstand og feber.
Blod i melken
Av og til hender det ved utpumping av melk at det kommer blod blandet med melken, selv om en ikke har sprekker og/eller rifter i brystknoppen eller smerter i brystet. Dette kan oppleves veldig skremmende, men er sannsynligvis et blodkar eller en pollypp i melkegangene som sprekker.
Brystbetennelse - forebygging med SPC-flakes
SPC-flakes er opprinnelig et svensk produkt som nå er tilgjengelig i Norge og som kan virke forebyggende mot brystbetennelse (mastitt).
Brystbetennelse (mastitt)
Brystbetennelse kan gi smerter og rødt, varmt og hovent bryst. Du får kanskje feber og en influensaliknende følelse. Noen ganger skyldes betennelsen bakterier, men ikke alltid. Uansett er det hyppig tømming av brystet i ett døgn som er førstevalg når det gjelder behandling av brystbetennelse. Ved sterkt nedsatt allmenntilstand allerede ved første legebesøk kan du få utskrevet antibiotika, men sørg da for å få tatt prøver slik at du får riktig medisin og fortsett ammingen.
Hvite brystknopper - Raynauds fenomen
En tilstand som kan gi store uforklarlige brystsmerter er Raynauds fenomen. Her sitter smertene oftest lokalisert bare til brystknoppen, men de kan også gå opp over i brystet. Ved Raynauds fenomen skyldes smerten sammentrekninger av de små blodkarene i brystknoppen. Brystknoppen blir helt hvit, men kan endre farge til blå eller rød på få sekund. Denne tilstanden er helt ufarlig og behandles på samme måte som utdrivningssmerter.
Raynauds fenomen
En tilstand som kan gi store uforklarlige brystsmerter er Raynauds fenomen. Her sitter smertene oftest lokalisert bare til brystknoppen, men de kan også gå opp over i brystet.
Smerter i brystet (utdrivningssmerter)
Ved utdrivningssmerter er hormonrefleksen så kraftig at moren kan få store smerter i brystene. Smerten er nærmest som kraftige kramper og beskrives av kvinnene som ”skytende”, ”stikkende” eller ”skjærende”.
Sykdom hos barnet
Når barnet er sykt, er det ikke sikkert det klarer å få i seg annen næring enn morsmelk, og da er morsmelken verdifull! Hvis barnet ikke orker å suge, så må du pumpe/håndmelke og gi med kopp.
Sykdom hos mor
Det er kun i svært sjeldne tilfeller at mors sykdom hindrer ammingen, og det gjelder da når de medikamenter mor må bruke ikke er forenlig med amming. Dette får du informasjon om hos legen som skriver ut medisinen til deg. Ofte er det mulig å bytte til en annen medisin.
Fast føde
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler å fullamme i 6 måneder, og fortsette med morsmelk som basis i kosten frem til 12 måneders alder. Verdens helseorganisasjon anbefaler å fortsette ammingen frem til 2 års alder.
Årsaker til tilstoppede melkeganger
Om du har fått tilstoppede melkeganger er det viktig at du kartlegger hvorfor du fikk det, slik at du unngår at det skjer igjen. I tillegg må du selvfølgelig sørge for god tømming av brystet, slik at symptomene forsvinner.
Tette melkeganger
Symptomer på tette melkeganger er at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har spist. Av og til blir huden over de områdene litt rødflammet også. Tette melkeganger kan gi høy feber og influensalignende symptomer hvis de ikke blir tømt.
Tette melkeganger - forebygging
Tette melkeganger kan hos noen forebygges med å ta et kosttilskudd som heter Lecitin. Lecitin er en fettforbindelse som fungerer som emulgator, det vil si den får fett og vann til å binde seg til hver andre. Teorien er da at lecitinet har den effekten at den emulgerer melken, det vil si hindre den i å skille seg og da dannes ikke disse fettslintrene i melken.
|