Begynne å amme igjen etter ammeslutt
Noen ganger hender det at en mor har sluttet å amme, men angrer og ønsker å gjenoppta ammingen igjen (relaktasjon). Dette er mest vanlig når babyen er ganske liten. Det kan være mange ulike årsaker til at ammingen ble avsluttet. De mest vanlige er ammeproblemer i begynnelsen eller sykdom hos mor eller barn. Hvis du ønsker å gjenoppta ammingen, er det to områder du må jobbe med. Det ene er å få opp melkeproduksjonen, det andre er å få barnet til å ta brystet igjen.
Biological nurturing / Naturlig amming
I dag er det veldig vanlig å sitte oppreist og amme, men noen mødre sliter med såre brystvorter og synes ikke det er lett å få barnet til å ta tak. Noen sitter ukomfortabelt også, men det behøver du slett ikke! Biological nurturing (BN) er et nytt begrep på ulike ammestillinger som har blitt brukt av mennesker i lange tider. Her får du tips til posisjoner som er komfortable for deg, samtidig som barnet får godt tak og det stimulerer melkeproduksjonen.
Biting
Har barnet ditt begynt å bite, og er du i ferd med å gi opp ammingen? Fortvil ikke; det finnes mange gode råd, og biting trenger slett ikke være slutten på ammingen.
Blod i melken
Av og til hender det ved utpumping av melk at det kommer blod blandet med melken, selv om en ikke har sprekker og/eller rifter i brystknoppen eller smerter i brystet. Dette kan oppleves veldig skremmende, men er sannsynligvis et blodkar eller en pollypp i melkegangene som sprekker.
Brystbetennelse - forebygging med SPC-flakes
SPC-flakes er opprinnelig et svensk produkt som nå er tilgjengelig i Norge og som kan virke forebyggende mot brystbetennelse (mastitt).
Brystbetennelse (mastitt)
Brystbetennelse kan gi smerter og rødt, varmt og hovent bryst. Du får kanskje feber og en influensaliknende følelse. Brystspreng, tilstoppede melkeganger og/eller bakterier kan forårsake brystbetennelse. Uansett er det hyppig tømming av brystet i ett døgn som er førstevalg når det gjelder behandling av brystbetennelse. Ved sterkt nedsatt allmenntilstand kan du ved første legebesøk få utskrevet antibiotika. Sørg for å få tatt prøver slik at du får riktig medisin, og fortsett å amme, da ammingen er en viktig del av behandlingen.
Brystenes fasong
En del kvinner bekymrer seg for hva amming gjør med brystenes fasong. Det er mange som er redde for å få såkalte ”hengepupper”.
Brystopererte kvinner
Kvinner som har gjennomgått brystoperasjoner er naturlig nok mer utsatt enn andre for å få problemer med melkeproduksjonen enn andre kvinner. Det betyr ikke at amming ikke er mulig! For noen mødre kan ammingen gå helt greit, med litt ekstra oppfølging i starten, mens for andre vil det å delamme være et flott alternative hvis fullamming ikke er mulig.
Brystskjold
Brystskjold er myke silikonhetter, formet som en smokk, som settes over brystknoppen og areola. De blir benyttet når barnet har vanskelig for å få bra tak, som for eksempel ved innadvendte brystknopper og hos for tidlig fødte barn. Ved såre brystknopper anbefales ikke brystskjold, da dette ikke løser problemet.
Brystskjold - avvenning
Når man skal forsøke å avvenne fra brystskjold kan det være greit å tenke på årsaken til at man begynte å bruke skjold. Om man kan gjøre noe for å løse det opprinnelige problemet, eller om det har løst seg av seg selv.
Brystspreng - oppmykning ("Cottermans grep")
Dette er en måte å mykne opp areolaen for å gjøre det lettere for barnet å ta tak tross brystspreng. Økt ødem tidlig i barseltiden gjør brystspreng mer uttalt, øker motstand i vevet under areolaen, endrer konturen på brystknoppen og kommer i veien for et behagelig, effektivt dietak.
Brystspreng, mye melk og overproduksjon
For mye melk har blitt sett på som et luksusproblem. Det er også forsket mye mer på for lite melk enn på for mye. En mor med overproduksjon kan oppleve det som en like stor utfordring som en med for lite melk. Den nederlandsk amme-eksperten Gonneke van Veldhuizen-Staas har kommet fram til en ny metode for å behandle kvinner med for stor melkeproduksjon.
Brystvegring
Hittil har ammingen gått helt fint; men plutselig en dag vil ikke barnet die. Hva er årsaken til det, og hva kan man gjøre med dette? Tiltakene vil selvfølgelig variere noe etter alderen på barnet.