Hopp til Innhold
!Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk
Utfordringer hos mor

Hjelpebryst

Hjelpebryst kan være et alternativ hvis du ikke har nok melk og barnet trenger ekstra tillegg en periode. Når barnet suger stimuleres brystet samtidig som barnet får mat gjennom sonden på hjelpebrystet.

Hva er et hjelpebryst?

Hjelpebryst er et hjelpemiddel som ivaretar mange av ammingens fordeler samtidig som du har muligheten til å supplere med morsmelkstillegg eller pumpemelk.

Hjelpebrystet består av en tynn slange som tapes fast ved brystvorten i den ene enden, og med den andre enden i en beholder med melk. Du kan enten lage ditt eget hjelpebryst, eller kjøpe et ferdig sett på apoteket.

Hjelpebryst kan være en god måte å gi nødvendig tillegg på hvis du er brystoperert eller av andre grunn ikke produserer nok melk.

Hjelpebryst kan kanskje virke plundrete i starten, men som det meste annet kommer det seg med trening. Det er fint å ha en hjelper med seg i starten.

Du kan lage et hjelpebryst selv, eller kjøpe et ferdig sett på apoteket.

Hva er bra med å bruke hjelpebryst?

Ved bruk av hjelpebryst slipper barnet å bli introdusert for flaske, og nærheten i matesituasjonen ivaretas. Amming og tilleggsernæring blir gjort samtidig, slik at du slipper å styre med flaskemating/koppmating etter amming. Melkeproduksjonen får viktig stimuli samtidig som barnet får i seg mat, og trenger kanskje ikke stimulere produksjonen ytterligere.

Barn med hjertefeil, Downs Syndrom eller andre sykdommer som gir slappe muskler og sugesvakhet kan ha nytte av hjelpebryst. I disse tilfellene bør du bruke et kjøpe-hjelpebryst, fordi det kan klemmes på og øke melkestrømmen, slik at det blir lettere for barnet å få i seg melken.

Hvordan kan jeg amme med hjelpebryst?

Du kan velge mellom to løsninger:

1: Tape sonden til brystet slik at tuppen på sonden er ved
brystknoppen før du legger barnet til. Tuppen av sonden skal stikke en
anelse ut for brystknoppen før du legger barnet til. Når barnet tar tak,
vil brystvevet strekkes, og sonden og brystknoppen skal da ende omtrent likt. Blir sonden for lang, vil barnet brekke seg når den stikker ned i halsen, blir den for kort, vil den forsvinne mellom brystvorta og barnets gane. Lag en knekk på slangen. La melken først komme når eget bryst er tomt. Det kan du se ved at barnet tar lengre og lengre pauser mellom sugetakene. Ikke vent til barnet blir urolig eller sint før du kobler på melkestrømmen.

2: Legg til barnet. Når barnet ikke er sugevillig lenger på grunn
av lite melk, kan du stikke sonden inn i munnviken til barnet.
Hastigheten på melkestrømmen kan reguleres ved å heve og senke flasken.

Bruke gjerne en ammestilling der du får ene hånden fri, for eksempel modifisert vuggestilling eller tvillingstilling.

Hvis problemet først og fremst er at barnet er utålmodig ved brystet
fordi melken ikke kommer raskt nok, enten som følge av treg utdrivningsrefleks eller at barnet er sugeforvirret, vil det være bedre å bruke hjelpebrystet helt fra starten av måltidet.

Ideelt sett skal sonden ligge opp mot midten av ganen til barnet. Hold
sonden i riktig posisjon og klem brystet litt flatt så det blir lettere å
få barnet til å gape over. Det er ekstra viktig å få barnet til å gape skikkelig når du skal legge til med hjelpebrystet.

Før du legger barnet til er det lurt å slippe ned melk i sonden. Steng av sonden mens du legger til, så det ikke blir søl. Det kjøpte hjelpebrystet har små spalter i korken der du kan klemme fast sonden. Lag eventuelt en knekk på sonden.

Hvis barnet spiser tomt hjelpebrystet, er det også lurt å stenge av sonden, så det ikke suger i seg unødig luft.

Film fra helsenorge.no

Hvordan kan jeg lage hjelpebryst selv?

Klipp et lite hull i tuppen på flaskesmokken. Vær forsiktig så det ikke blir for stort. Det skal passe til sonden du bruker.

Bruk en sonde som er ca. 50 cm lang og ca. 2 mm tykk. Det er anbefalt å bruke en sonde som er fri for ftalater. Slike sonder kalles ernæringssonder og fås kjøpt på enkelte apotek.

Klipp av den ytterste spissen på sonden. Det sitter ofte et par hull øverst på slangen. Dette må klippes bort.

Tre sonden gjennom hullet i flaskesmokken fra innsiden.

Mål opp mot flasken så du ser hvor langt du skal trekke den igjennom. Enden av sonden skal rekke ned til bunnen av flasken når lokket er skrudd på.

Fest sonden på toppen av flaskesmokken med en tapebit så den ikke kan bevege seg opp eller ned i flasken. Det vil også forhindre melken i å renne ut hvis du skulle velte flasken.

Hvordan vaske hjelpebrystet?

Rengjør sonden/hjelpebrystet med en gang etter bruk. Skyll med kaldt vann. Vask med varmt vann og oppvaskmiddel og skyll grundig. Med hjemmelaget hjelpebryst bør du bytte sonde hver dag. Det ferdiglagede hjelpebrystet skal steriliseres hver dag, for eksempel kokes i minimum 5 minutter.

Kan hjelpebrystet brukes til å mate barnet på andre måter?

Hjelpebrystet kan tapes på en finger i stedet for på brystet. Dette kan være aktuelt hvis du har sår eller smerter som gjør at du ikke klarer å amme, eller hvis barnet ikke dier fra brystet.

Fingermating kan være fint hvis babyen trenger større mengder melk enn hva som er praktisk å gi på kopp, og du ønsker å unngå flaske.

Kan hjelpebrystet brukes til å etablere melkeproduksjonen ved adopsjon?

Adoptivmødre kan få i gang melkeproduksjon ved hjelp av hjelpebryst, enten bare ved hjelp av hjelpebryst (hvis du har ammet tidligere) eller i kombinasjon med hormonbehandling. Det er ikke alltid mulig å få i gang melkeproduksjonen eller å fullamme et adoptivbarn, men hudkontakt og nærhet er også viktige ingredienser i omsorgen for barnet.

Les mer om relaktasjon i denne artikkelen.

Var artikkelen nyttig?

Telefonhåndbok for ammespørsmål, Sandra Jolley, ARNP, MS, IBCLC & Ellen Phillips-Angeles, MS, CHES. Utgitt av ammehjelpen 2004.
Elisabeth Tufte, helsesøster, IBCLC, Nasjonal Kompetansetjeneste for amming, Anna-Pia Häggkvist, sykepleier, IBCLC, Nasjonal Kompetansetjeneste for amming.


Oppdatert 16.05.22