Økedager: Vil babyen plutselig ammes oftere enn før?

Av og til vil barnet ammes oftere enn vanlig. Vi kaller det gjerne for økedager, økedøgn eller økeperioder. Dette har tradisjonelt vært forklart med at barnet prøver å øke melkeproduksjonen. Men den hyppige ammingen kan også ha psykiske årsaker, som er like viktige for barnet.

Hvordan oppleves økedager?

Det kommer kanskje som lyn fra klar himmel. Du tror du har fått en rytme på ammingen, og plutselig vil barnet ammes mye mer enn før. Fra å sove flere timer i strekk våkner det mye oftere, både dag og natt. Barnet er urolig, og det eneste som hjelper er å legge det til brystet.

Mange tror at melka er i ferd med å forsvinne fordi brystene virker tomme, og fordi barnet ikke virker fornøyd og vil ammes så ofte. Men det er egentlig motsatt. Melkeproduksjonen jobber på høygir når brystene virker «tomme», men det kan ta noen dager før du merker resultatene av den intensive jobben barnet gjør ved brystet.

Såfremt barnet er friskt, har like mange bleier som det pleier og øker tilstrekkelig i vekt er det ikke så mye annet å gjøre enn å akseptere situasjonen og vente til det går over. Det kan ta dager eller uker, alt er like normalt.

Perioder med økt ammefrekvens vil komme og gå i løpet av hele ammeperioden. Det er umulig å si hvilken uke eller måned det vil komme en økeperiode. Dette er ulikt fra barn til barn.

Dersom barnet bare er urolig/vil ammes ofte på kvelden, kalles det kveldsuro – som har litt andre grunner enn økeperioder.

Hvorfor har barn økedager?

Hyppig amming når barnet er nyfødt er med på å sikre en god melkeproduksjon. Barnets behov øker gradvis, og du har full melkeproduksjon etter ca én måned. Du produserer da ca 7,5 dl melk pr døgn, og denne mengden vil holde seg tilnærmet stabil fram til fullammingsperioden er over. 

At barnet vil ammes oftere enn vanlig en periode kan ha både fysiske og psykiske årsaker.

Det er ikke alltid like lett vurdere hva som er den egentlige grunnen til at barnet søker brystet oftere enn vanlig. Det kan ofte være en blanding av årsaker. Ved å la barnet selv regulere tilgangen til brystet, vil barnet i de fleste tilfeller få dekket sine behov.

Barnet kan ha slike intensive ammeperioder relativt ofte i begynnelsen. Installer deg med det du trenger i nærheten og «gå i hi» disse dagene. Ikke vær redd for å be om hjelp og avlastning dersom du har behov for det.

Fysiske behov

Selv om du har full melkeproduksjon når barnet er ca én måned, kan barnet i enkelte perioder ha et midlertidig behov for litt mer melk. Da vil barnet kunne søke brystet oftere enn vanlig. Det kan ofte ta noen dager før brystene svarer på barnets hyppige ammestunder med å lage mer melk.

Dersom du prøver å styre barnets tilgang til brystet, for eksempel ved å amme etter klokka i stedet for at barnet selv får regulere tilgangen, kan dette gjøre at produksjonen kommer i utakt med barnets behov – og barnet vil søke brystet oftere for å øke produksjonen.

Sykdom og stress kan innimellom skape en midlertidig nedgang i produksjonen eller påvirke utdrivningsrefleksen negativt. Dersom du eller barnet har vært sykt og/eller at du har ammet sjeldnere enn vanlig en periode, vil barnet søke brystet oftere for å øke produksjonen igjen.

At barnet søker brystet ofte for å øke produksjonen er det som ligger i den tradisjonelle tolkningen av økedager.

Psykiske behov

Vår danske søsterside Ammenet har tidligere omtalt fenomenet som «apetitspring», men de har nå valgt å kalle det «ammespring» for å favne at det også handler om psykiske behov for barnet.

Barnet kan søke seg til brystet av mange andre grunner enn sult og tørst, som er like legitime og viktige, for eksempel smertelindring ved tannfrembrudd, trygghet i kaotiske perioder, kos og trøst.

Det er også vanlig at barnet søker seg hyppigere til brystet i perioder der de er i ferd med å lære seg en ny ferdighet, for eksempel å snu seg, krabbe, gå eller snakke.

Kan jeg gi tillegg?

Det kan være fristende å gi tillegg når babyen har økedager. Det kan oppleves slitsomt å amme ofte, og noen ønsker å gi tillegg for å få en pause.

Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk. Det tar derfor lengre tid før barnet vil ammes igjen. Dette gjør at brystene dine ikke får den stimuleringen de trenger for å holde melkeproduksjonen ved like, noe som på sikt kan gjøre at melkeproduksjonen går ned.

Les mer om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Hvis du vil fullamme er det viktig at du lar barnet få sjansen til å kommunisere med kroppen din om hvor mye melk det er behov for.

Hvis du trenger eller ønsker å gi barnet tillegg kan det være lurt å være bevisst på hvordan du gjør det. Her finner du informasjon om langsom flaskemating og delamming.

Har alle barn økedager?

Ikke alle barn har økedager, og ikke alle barn trenger økedager. Men noen barn burde ha økedager: Disse barna virker fornøyde, sover kanskje mye – og spør ikke etter brystet så ofte. De venner seg til å klare seg på mindre morsmelk enn de i utgangspunktet har behov for. Da klarer de seg på mindre energi, men vektoppgangen viser tegn på at de ikke får i seg nok melk. De går på sparebluss.

Dersom du har et barn som ikke øker tilfredsstillende i vekt kan du legge barnet oftere til brystet enn du pleier, selv om barnet ikke signaliserer sult. Hud-mot-hud-kontakt, gjerne i tilbakelent stilling, stimulerer barnet til å våkne og die. Legg til rette for at du kan slappe mest mulig av, spise og drikke godt – og la resten av verden seile sin egen sjø noen dager.

Følg med på antall tissebleier og avføring. Dersom antallet ikke endrer seg, og vekten fortsatt ikke er tilfredsstillende til tross for hyppig amming må dere få oppfølging på helsestasjonen eller hos legen.

Kontakt også helsepersonell dersom du er i tvil om barnets helsetilstand, og dersom du mistenker at barnets atferd skyldes sykdom.