Hopp til Innhold
!Norges største kilde til informasjon om amming og morsmelk
Ammestart

Mat og drikke i ammeperioden

Ammende bør spise og drikke normalt sunt og variert, og følge de vanlige kostrådene for befolkningen. Det finnes ingen matvarer som alle ammende bør holde seg unna, med unntak av noen typer sjømat og store mengder av enkelte urter.

Får jeg mer næringsrik melk av å spise sunt?

Hvis du stort sett har et sunt og variert kosthold (1) vil barnet få de næringsstoffene det trenger gjennom morsmelken, bortsett fra D-vitamin som må gis som tilskudd til barnet.

Du får ikke usunn melk selv om du i perioder spiser usunt. Morsmelken din vil uansett være bra for barnet ditt. Kroppen din prioriterer melken (2). En periode med dårlig kosthold vil derfor først og fremst gå ut over deg og ditt energinivå.

Forholdet mellom fett, proteiner og karbohydrater i morsmelken vil med små variasjoner være relativt konstant, uansett hva du spiser (3). Men typen fett du spiser kan påvirke sammensetningen av fettsyrer i morsmelken (4).

Hvis du har et ensidig kosthold over tid og mangler viktige vitaminer og mineraler, så vil dette kunne gjenspeiles i melken. Barnet vil dermed kunne få mangel på de samme næringsstoffene. Snakk med lege eller helsestasjon dersom du tenker at dette gjelder deg.

Det er for eksempel viktig å få i seg nok jod til å kunne dekke barnets behov.

Anbefalt inntak av jod for ammende er 200 mikrogram pr dag. 

Som ammende kan du få nok jod gjennom kosten hvis du spiser en porsjon torsk i uken og i tillegg får i deg 8 dl melk eller yoghurt per dag. Hvis du ikke spiser fisk, må du få i deg 1,4 liter melk/yoghurt per dag for å få nok jod. Unge kvinner, gravide og ammende med et lavt inntak av melk, yoghurt og hvit fisk bør ta et kosttilskudd som inneholder jod. (Kilde: Helsedirektoratet/Helsenorge)

Snakk med lege eller helsesykepleier hvis du har spørsmål omkring dette. 

Her kan du lese mer om behovet for jod.

Les mer om amming og kosthold på Helsenorge.no

Les mer om morsmelkens innhold.

Hva hvis jeg er veganer eller vegetarianer?

Variert og riktig sammensatt vegetarkost og vegankost kan fint dekke behovet for de fleste næringsstoffer når du ammer. Dette krever basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes, og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.

Hvis du har et plantebasert kosthold (helt uten melkeprodukter, egg, kjøtt og fisk) bør du ta tilskudd av vitamin B12, jod og D-vitamin. På apotek og helsekost får du kjøpt multivitamin-mineraltilskudd for veganere. I tillegg bør du ta algeolje (vegetabilsk omega-3).

Du finner mer informasjon om amming og vegetar-/vegankost på Helsenorge.no

Kan noe jeg spiser eller drikker gi barnet vondt i magen?

Mange får høre at de ikke må spise for eksempel kål, løk, jordbær, reker eller drikke brus mens de ammer. Men forskning har ikke vist noen sammenheng mellom disse matvarene og luft i magen hos barnet (5).

Det er viktig å huske at maten du spiser fordøyes i din mage, ikke i barnets. Næringsstoffene tas opp i ditt fordøyelsessystem, går videre til blodet ditt og ut i melken.

Derfor kan for eksempel ikke kullsyre gå i melken. Det ville i så fall bety at det også er kullsyre i blodet ditt, noe som ikke er mulig. 

Noen barn kan likevel få samme reaksjon hver gang du har spist en spesiell matvare. Dersom du mistenker at barnet ditt reagerer med magevondt på en spesiell matvare, så kan du kanskje prøve å spise denne matvaren flere ganger, til ulike tider på døgnet. Noter tid, mengde du har spist og hva som skjer etterpå. Kanskje finner du en sammenheng, kanskje ikke.

Hvis du merker bedring av å fjerne denne matvaren fra kosten din, så er det en erfaring som gjelder for akkurat deg og ditt barn. Det sier ingenting om hva andres barn kan reagere på.

Hvorfor har barnet vondt i magen da, tro?

De aller fleste vil oppleve at babyen viser tegn til å ha vondt i magen fra tid til annen, ofte om kvelden. Det er normalt, og til og med bra, at de slipper ut luft. 

Men all uro trenger ikke være smerter. Behov for kos, trøst og nærhet er helt normalt hos alle små barn.

Et overtrøtt eller overstimulert barn trenger hjelp til å samle seg og finne ro.

Kanskje det hjelper å bli ammet eller båret?

Kveldsuro er helt normalt, særlig hos barn under 3-4 måneder.

Noen barn sluker mye luft mens de spiser. Det kan komme av feil sugetak, sterk utdrivning eller overproduksjon.

Flaskemating kan gi luft i magen dersom barnet spiser for fort, bruk derfor langsom flaskemating.

Morsmelkerstatning kan være tungt å fordøye for et barn som ikke er vant til det, og det kan gi magesmerter. Lang tid mellom bæsjebleiene kan også gi luft i magen. 

Et barn som gråter mye, sluker mye luft, noe som kan bli en ond sirkel. Dersom barnet gråter unormalt mye kan du kanskje finne noen tips i denne artikkelen om kolikk og unormalt mye gråt

Trøske eller sopp hos barnet kan gi luft i magen.

Mageproblemer kan også skyldes allergi og intoleranser hos barnet, for eksempel mot proteiner i kumelk eller egg fra kosten din. Dette finner du mer om i neste avsnitt.

Kan barnet reagere allergisk på noe jeg spiser?

Enkelte barn utvikler allergi eller intoleranse i spedbarnsperioden. Dersom det finnes allergier eller intoleranser i familien kan det være en større mulighet for at barnet ditt også vil utvikle dette. Men det er ingen grunn til at du som ammende skal holde deg unna spesielle matvarer for å forebygge allergi hos barnet ditt (6).

Det mest vanlige er at barnet reagerer på på melkeproteiner i mors kost. Barn kan også reagere på proteiner fra for eksempel egg, hvete og fisk.

Allergi eller intoleranse kan for eksempel vise seg som magesmerter, blod eller slim i avføringen, forstoppelse, uro, mye gulping, symptomer på refluks-sykdom, eksem, dårlig vektoppgang eller symptomer fra luftveiene (7). Barnet kan ha mange symptomer, eller bare ett.

Du finner mer informasjon om kumelkproteinallergi på nettsiden til Astma- og allergiforbundet. (melkeproteinallergi).

Snakk med lege og helsestasjon dersom du mistenker allergi eller intoleranse. Du kan i de fleste tilfeller fortsette å amme dersom du unngår å få i deg de allergenene som barnet ikke tåler.

Hvis du fjerner en viktig matvare fra kosten din over en lang periode er det viktig at du sørger for å dekke opp for det du eventuelt går glipp av på andre måter, enten gjennom mat eller kosttilskudd.

Er det noe jeg ikke bør spise?

Ammende kvinner bør spise og drikke sunt og variert, og følge de vanlige kostrådene for befolkningen.

Helsemyndighetene anbefaler for eksempel at befolkningen spiser mer fisk og sjømat. Det er imidlertid noe fisk, sjømat (og andre råvarer) som ammende bør unngå.

Mattilsynet har en oversikt over hva ammende (og gravide og barn) bør unngå eller være forsiktig med på grunn av miljøgifter og andre skadelige stoffer. Klikk på lenkene for å lese mer:

🐟 fiskelever

🐠 rognleverpostei (Svolværpostei, Lofotpostei)

🥩 viltkjøtt med blyrester

🥚 måseegg

🦀 brun krabbemat (hvitt krabbekjøtt er regnet som trygt)

🎣 ferskvannsfisk fra selvfangst (gjedde, abbor, ørret, røye)

Rådene om å unngå råvarer med mye miljøgifter handler om å minimere mengden miljøgifter som barn utsettes for. Anbefalingene fra Mattilsynet gjelder derfor i stor grad både for gravide, ammende, barn og kvinner i fertil alder (altså kvinner som kan bli gravide).

Årsaken er at miljøgifter hoper seg opp i kroppen og kan overføres til barnet i graviditeten, og etterpå gjennom morsmelk. Derfor vil det være gunstig å minimere hvor mye miljøgifter man får i seg, hvis man har mulighet til å kontrollere det.

Det kan finnes miljøgifter i morsmelken din, uansett om du er forsiktig i ammeperioden. Det er fordi du har blitt utsatt for miljøgifter tidligere i livet.

Det er likevel anbefalt at spedbarn får morsmelk. Fordelene ved morsmelk er langt større for barnet enn den mulige risikoen som miljøgifter representerer, i følge en risikoanalyse gjort av Den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Miljøgifter i morsmelk?

Hva med mat som ikke er anbefalt i svangerskapet eller for spedbarn?

Noen tror at ammende ikke kan spise mat som man blir anbefalt å unngå som gravid, for eksempel muggost, rakfisk og kjøtt som ikke er gjennomstekt. Men du kan fint spise disse matvarene når du ammer. Årsaken er at bakteriene og parasittene man frykter disse matvarene kan inneholde ikke når barnet via morsmelken.

På samme måte er det noen som tenker at de ikke bør spise mat som barnet ikke bør få i seg, som honning, for eksempel.

Ammende kan spise honning. Likevel anbefales det at du vasker hendene etter at du har vært i kontakt med honning (8) og unngår å kysse barnet rett etter at du har spist honning. Dette er en føre-var-holdning, og sjansen for at barnet utvikler botulisme er svært lav.

Er det noen urter jeg bør unngå?

Det finnes noen urter du bør være forsiktig med mens du ammer, både fordi det er usikkert hvordan de kan påvirke barnet, men også fordi de kan ha en uheldig effekt på melkeproduksjonen.

Dette gjelder spesielt fennikelfrø, salvie og peppermynte. Det handler ikke om disse som krydder i mat, men inntak av større og konsentrerte mengder i mat og drikke, eller som kosttilskudd eller olje. 

NB! Vær oppmerksom på at enkelte amme-teer kan inneholde både peppermynte og fennikelfrø. Peppermynte kan gi nedsatt melkeproduksjon dersom du får i den konsentrerte mengder gjennom te eller peppermynteolje. Te av fennikelfrø er ikke anbefalt til ammende fordi vi ikke vet hvordan det påvirker barnet. 

Kan jeg drikke kaffe, brus eller alkohol?

Du kan fint drikke kaffe og te, koffeinholdig brus eller lettbrus. Men alt med måte. Overdrevent inntak av koffein kan påvirke barnet og gjøre det urolig.

Noen lurer på om det er greit å drikke brus med kunstige stoffer. Et helt vanlig forbruk av lettprodukter og andre produkter med kunstige søtstoffer vil ikke skade barnet.

Helsedirektoratet anbefaler at du venter til barnet er seks uker før du drikker alkohol. Etter seks uker anbefaler de at du bør vente ca tre timer etter å ha drukket én alkoholenhet (ett glass vin/øl) før du ammer (9).

Dette er ut fra et føre-var-prinsipp fordi vi ikke vet hvor lite alkohol som skal til for å påvirke den nyfødte.

Alkoholen lagres ikke i melken. Det er derfor ikke nødvendig å pumpe og kaste melken før du kan amme igjen, med mindre du får melkespreng.

Husk at det ikke bare handler om mengden alkohol i melka etter at du har drukket. Det er et viktig aspekt om du drikker mye og ofte, eller litt av og til.

Alkohol kan dessuten påvirke blant annet melkemengde og utdrivningsrefleks. Les mer om alkohol og amming i artikkelen vår om dette. 

Får jeg mer melk av å drikke mye vann?

Å drikke mye vann vil ikke gi deg mer melk. Å drikke altfor mye vann kan faktisk virke mot sin hensikt. Derfor er det enkle rådet at du skal drikke når du er tørst.

Mange blir tørste av utdrivningsrefleksen, så det er lurt å ha en vannflaske i nærheten når du setter deg ned for å amme. 

Kan jeg slanke meg og/eller trene mens jeg ammer?

I utgangspunktet bør du unngå slankekurer det første halve året mens du ammer. Men du kan fint styre deg inn på et bedre kosthold med å endre vaner. Miljøgifter lagret i fettvevet kan frigjøres hvis du slanker deg bevisst i ammeperioden (10).

Heftige slankekurer og intensiv trening kan dessuten redusere melkeproduksjonen. Vil du gå ned mye i vekt, så er det lurt å snakke med en ernæringsfysiolog før du setter i gang.

Les mer om vektnedgang og amming og trening og amming.

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 25.01.24