Årsaker til lite melk (sjeldne)

Tilbake

Tags: delamming, lite melk

For sjelden stimulering av brystene og et for dårlig sugetak hos barnet er, og vil alltid være, den vanligste årsaken til for lite melk. Men det finnes i noen tilfeller fysiologiske årsaker til at melkeproduksjonen kommer sent i gang eller at det aldri blir nok melk.

Kilder:

Kilder:

Powers N. Low intake in the breastfed infant: Maternal and infant consideration. I: Wambach K, Riordan J, red. Breastfeeding and human lactation. Boston: Jones and Bartlett; 2016 s. 359-404
West D, Marasco L. The breastfeeding mother´s guide to making more milk. Mc Graw Hill; 2009.

Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
 Legemidler for å øke melkeproduksjonen. 2014.08.01;2017-10-04. 


https://kellymom.com/bf/concerns/mother/pcos/

https://kellymom.com/hot-topics/low-supply/



iStock-186751010

Det er noen som ikke kommer i gang med melkeproduksjonen, kommer i gang sent eller aldri får nok melk til å fullamme. Det kan være en befrielse for deg det gjelder å vite hvorfor det er sånn. Hvis du svarer ja på minst en av disse påstandene, er det mulig at det er en hormonell årsak eller at du har for lite kjertelvev, eller en kombinasjon av begge:

Har ikke hatt forandring eller veldig lite forandringer av brystene under
1) pubertet
2) graviditet
3) eller etter fødselen (melkespreng)

Hva kan du gjøre for å øke melkemengden?

-    Behandle årsaken hvis det er mulig
-    Optimalt sugetak og hyppig effektiv amming
-    Mye hud-mot-hud kontakt med barnet
-    Klem brystet sammen når du merker at barnet suger og svelger saktere.
-    Hvis barnet ikke stimulerer brystet tilstrekkelig, eller du ønsker å stimulere melkeproduksjonen ekstra, kan brystpumpe være et hjelpemiddel
-    Hvis du ikke har nok melk kan hjelpebryst være et veldig godt hjelpemiddel, hvor du både får stimulert melkeproduksjonen og gitt barnet mat samtidlig
-    I noen tilfeller kan medikamentell behandling være til hjelp
-    Ta kontakt med ammekyndig helsepersonell eller Ammehjelpen for veiledning



Hormonelle årsaker

Stoffskiftesykdom hos mor kan påvirke melkeproduksjonen hormonelt og må behandles. Det finnes også andre ovarialcyster som kan påvirke melkeproduksjonen negativt.

Kvinner som har hatt problemer med å bli gravide av hormonelle grunner kan også få problemer med melkeproduksjonen. En årsak til ufrivillig barnløshet er polycystisk ovarie syndrom (PCOS). Syndromet er sammensatt av mange sykdommer og problemer. PCOS trenger ikke gi liten melkeproduksjon og om produksjonen blir påvirket, er det stor variasjon i hvilken grad. PCOS under pubertet kan gi for lite kjertelvev, se lenger ned.

Svært alvorlig anoreksi under pubertet kan også påvirke brystets utvikling på grunn av manglende hormonstimulering.

Rester av morkaken

Morkakerester påvirker også den hormonelle produksjonen. Det er fraværet av morkaken som er selve startskuddet for hormonforandringen i kvinnens kropp etter fødsel, som i sin tur starter melkeproduksjonen. Når det blir en rest igjen, hemmer det hormonproduksjonen og det kan gi forsinket melkeproduksjon. Etter behandling har hormonene fritt spillerom og melkeproduksjonen kan starte. 


Medisiner

Medikamenter kan gi opphav til for lite melk. Det vanligste er p-piller, ammende bør derfor få p-piller med en hormonsammensetning som påvirker melkeproduksjon minst mulig (minipiller).

Andre medikamenter som kan påvirke er noen allergimedisiner, vanndrivende, mot høyt blodtrykk, slankepiller og L-dopa. Hvis kvinnen selv opplever at bruke eller introduksjon av et medikament har påvirket melkeproduksjonen, bør virkningen av medikamentet undersøkes og erstattes med et som er mer passende under ammeperioden.

I tillegg til bruk av fastlege og apotek finnes spesialkompetanse på legemidler brukt ammeperioden på RELIS (gir produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell), foreldre kan bruke tryggmammamedisin.

Stor blødning

Stor blødning etter fødselen hos mor, over 1 liter, kan også påvirke hypofysen, som i sin tur gir forstyrrelser av de melkeproduserende hormoner. Ved anemi (lav blodprosent) kan man også noen ganger se nedsatt melkemengde.

Sykdommer

Andre sykdommer, som ikke er direkte hormonelle, som finnes beskrevet i litteraturen er insulinbehandlet diabetes og høyt blodtrykk. Alvorlig sykdom hos mor, som for eksempel alvorlige infeksjoner og mage tarm sykdommer, kan gjøre at melkeproduksjonen går på sparebloss.

For lite brystkjertelvev

Brystreduksjon er den vanligste grunnen til for lite kjertelvev. Hvis kvinnen har tatt vekk mye av brystvevet vil det nødvendigvis følge med kjertelvev i tillegg til fettvev.

En meget sjelden grunn er at kvinnen er født med for få brystkjertler. Noen av disse kvinnene får bryst med en spesiell "tubeform", av noen kalt tubebryst. Les mer om tubebryst her.

Utredning og behandling

Kvinnen må bli utredet for å finne ut om det er hormonelle grunner for forstyrrelser i melkeproduksjonen og få eventuell behandling. Det må gjøres tiltak for å øke stimulering av melkeproduksjonen, eller i det minste, beholde den melkeproduksjonen hun har hvis det er mors ønske å amme.


Fullamming er ikke alltid mulig, amming kan kombineres med delamming ved hjelp av hjelpebryst eller flaske ("delamming"), eller en kombinasjon av alle tre. Det kan også være nødvendig med bruk av morsmelkerstatning i tillegg til hyppig og effektiv amming etter fødsel hvis melkeproduksjonen kommer i gang sent og er utilstrekkelig. På den måten unngås at barnet blir slapt og uinteressert i å die og får unødvendig vektnedgang.


Det er også viktig at barnet får næring fra starten av hvis det er grunn til å tro at melkeproduksjonen kommer i gang for sent. På den måten unngås at barnet blir slapp og uinteressert i å die og får unødvendig vektnedgang.

For noen vil medikamentell stimulering av melkeproduksjonen være aktuelt. Mødre bør ta kontakt med helsesøster eller en ammepoliklinikk hvis hun tror at dette gjelder henne. Ammehjelpere og helsepersonell kan henvende seg til Nasjonal kompetansetjeneste for amming på vegne av foreldre for råd og veiledning.

 

Svært hyppig stimulering – en krevende utfordring!

Det er lett å havne i et hamsterhjul hvor døgnet praktisk talt bare består av babystell, amming, pumping - og eventuelt flaskemating i tillegg - hvis det er virkelig er for lite melk. Finn ut hva andre kan gjøre når det gjelder babystell og nødvendige praktiske gjøremål i huset, se til at du får hvile og at du får i deg nok mat og drikke. Gjør hverdagen din så overkommelig som mulig. Om du pumper deg lei, se om det hjelper å ta en pause på antall pumpinger per døgn, ta deg en pumpepause på en dag eller to før du får lyst til å hive pumpa ut av vinduet. Et annet tips er å sette seg et tidsbegrenset mål for ekstrainnsatsen, for eksempel svært hyppig stimulering i en uke og så evaluere effekten. Har melkemengden økt? Er det verdt å fortsette i en uke til på samme måte? Hva kan gjøres annerledes? Orker jeg dette her? Gjør gjerne evaluering i samråd med helsesøster, ammepoliklinikk eller en ammehjelper.

 

Kilder:

Powers N. Low intake in the breastfed infant: Maternal and infant consideration. I: Wambach K, Riordan J, red. Breastfeeding and human lactation. Boston: Jones and Bartlett; 2016 s. 359-404
West D, Marasco L. The breastfeeding mother´s guide to making more milk. Mc Graw Hill; 2009.

Nasjonal kompetansetjeneste for amming.
Legemidler for å øke melkeproduksjonen. 2014.08.01;2017-10-04.


https://kellymom.com/bf/concerns/mother/pcos/

https://kellymom.com/hot-topics/low-supply/