Fettinnhold i morsmelk, formelk og ettermelk

Tilbake

For mødre som har en melkemengde som er tilpasset barnet vil dette med formelk og ettermelk ikke være noe man behøver å tenke på. For andre mødre, med spesielt stor produksjon, kan man oppleve at barnet får i seg for mye av formelken.

Kilder:
Elisabeth Tufte, Nasjonalt kompetansesenter for amming
Amming – for deg som vil amme, Elisabeth Helsing og Anna-Pia Häggkvist. Fagbokforlaget, 2008.

iStock-472154061_1  

Formelk

Formelk er den melken som kommer først i måltidet når babyen dier, denne er litt vandig og inneholder mer melkesukker og mindre fett enn melken som kommer senere i måltidet. Den er i første rekke beregnet på å slukke barnets tørst. Hvis en pumper, kan en fort tro at denne melken er for tynn og ikke inneholder nok næring. Melken ser ut som skummet melk, og det er faktisk det den er.

Ettermelk

Ettersom brystet tømmes, stiger fettinnholdet i melken. Melken har ulikt fettinnhold til ulike tider; det kan avhenge av tidspunkt på dagen, hvor lenge det er siden barnet spiste sist og hvor fullt brystet er. Et fullt bryst vil først i måltidet gi melk med lavere fettinnhold, men jo mer brystet tømmes, jo høyere vil fettinnholdet bli. Til slutt i måltidet kommer den fete ettermelken.

Dersom det går kortere tid mellom ammingene, vil melken som kommer først i måltidet ha høyere fettinnhold, og ved riktig hyppig amming- når du kanskje tror at det ikke er noe melk i brystet i det hele tatt – er fettinnholdet på det høyeste. Dette er også ofte fordelen ved å amme et urolig barn meget hyppig på kvelden; da det høye fettinnholdet metter den lille godt og sannsynligvis vil gi dere noen flere timer sammenhengende søvn.

Hos kvinner som har melkeproduksjonen i balanse med barnets behov, det vil si ikke for mye melk, får barnet fettstoffer i passe mengde. Mødre med overproduksjon av melk kan oppleve at barnet er urolig på grunn av for mye formelk, det betyr at melken inneholder mye karbohydrater som gjør at barnet kan bli urolig i magen og også få en dårlig vektøkning.

Ett eller to bryst til hvert måltid?

For å sikre at barnet får i seg den fete ettermelken, kan det for noen være nok å gi ett bryst til hvert måltid. For noen kan det være nødvendig å gi av det samme brystet flere måltider på rad, dersom det er kort tid siden forrige måltid, gir man av det samme brystet som man gav av sist. Og først når det er lenge siden sist amming (det vil si ca. 2-3 timer) bytter man til det andre brystet.

Hos noen få mødre med spesielt stor melkeproduksjon kan det være nødvendig å ha enda lengre intervaller (opptil 4 timer) før de bytter bryst. Hvis det andre brystet i mellomtiden blir veldig sprengt kan man håndmelke ut litt bare for å lette på det verste trykket, for å unngå brystspreng og tette melkeganger.

Konklusjon

For mødre som har en melkemengde som er tilpasset barnet vil dette med formelk og ettermelk ikke være noe man behøver å tenke på.