Mest spurte spørsmål om amming

Tilbake

Tags: faq

Her finner du mange av de vanligste spørsmålene vi får angående amming.

Kilder:
1. Jeg har fått skikkelig brystspreng og barnet har vanskelig ved å få tak. Synes dere jeg skal pumpe meg eller blir det bare mer spreng da?

2. Hvor ofte og hvor lenge skal jeg amme?

3. Jeg tror jeg har lite melk. Hvordan kan jeg vite at barnet får nok?

4. Barnet mitt er i løpet av de siste dagene blitt urolig og vil ha mat hele tiden. Har jeg mistet melken?

5. Barnet mitt er veldig urolig på kveldstid. Har jeg for lite melk, og bør jeg gi tilleggskost?

6. Jeg har ømme bryst og kjenner noen små kuler inne i brystet. Huden er blitt rød. Hva er det?

7. Jeg har fått såre brystknopper, det er blitt sprekker i dem som blør. Det er kjempevondt å amme. Hva kan jeg gjøre?

8. Jeg har såre bryst, kan jeg bruke brystskjold?

9. Jeg har lenge hatt såre bryst, og det blir ingen bedring. Hva kan dette skyldes?

10. Jeg tror jeg har brystbetennelse. Hvordan kan jeg vite det, og hva skal jeg gjøre?

11. Jeg tror jeg har fått sopp. Hvordan blir jeg kvitt det?

12. Jeg pumper en gang om dagen for å ha litt melk i fryseren til barnet skal begynne med grøt. Hvor lenge skal jeg pumpe hver gang?

13. Hvordan oppbevarer jeg utpumpet melk som skal brukes innen et par dager?

14. Kan jeg fryse morsmelk?

15. Barnet mitt vil ikke die, det bare skriker når jeg legger det til. Hva skal jeg gjøre?

16. Barnet mitt nekter å spise av det ene brystet, hva kan jeg gjøre?

17. Hva kan jeg spise når jeg ammer?

18. Jeg har begynt å gi barnet som er 6 måneder fast føde, men hun får ikke i seg stort. Hvordan skal jeg få i henne et helt måltid?

19. Jeg skal begynne å jobbe igjen, kan jeg fortsatt ha nok melk til å amme eller må jeg slutte?

20. Jeg skal slutte å amme. Hvordan får jeg ned melkeproduksjonen?

1. Jeg har fått skikkelig brystspreng og barnet har vanskelig ved å få tak. Synes dere jeg skal pumpe meg eller blir det bare mer spreng da?

Brystspreng er vanlig når melken kommer for fullt (vanligvis 2. - 4. dag etter fødselen), og det beste du kan gjøre er å legge barnet til svært ofte. Det er ikke uvanlig at barnet dier mer enn det sover disse dagene. Dette bidrar til å få melkeproduksjonen godt i gang, og det er fint å tømme brystene så ofte som mulig.

For å unngå at barnet tar feil tak, eller dersom brystet er så sprengt at det ikke får tak i det hele tatt, kan du prøve å ta ut den første melkestrømmen ved håndmelking, og la melken renne ut i en klut eller lignende. Det kan være nok at den første "spruten" renner ut. Dette gjør at areola blir mykere, slik at barnet bedre får tak.

Har du brystspreng som følge av væskeansamlig (”ødem”), kan hjelpe å bruke ”Cottermans grep”; du har også kanskje hørt noen kalle det ”tulipangrepet”. Dette grepet har som mål å drive vekk væsken som gjør brystet sprengt. Hvis du har har ganske korte negler kan du trykke med de lett bøyde fingertuppene på begge hendene samtidig, med neglene nesten inn til sidene av brystknoppen.  Målet er å skape en ring med 8-10 små "groper" i areola, ved basen av brystknoppen. Les mer om Cottermans grep her.


Dersom produksjonen er kommet godt i gang, og barnet spiser godt og legger på seg, kan brystspreng være tegn på overproduksjon. Da kan du, hvis brystene er så sprengt at de er harde og ømme, håndmelke eller pumpe ut en mindre menge melk, slik at brystene ikke lenger er harde/ømme. Det er viktig å ikke tømme brystene helt; da dette vil stimulere til enda større produksjon.

Dersom du har brystbetennelse eller tette melkeganger, er det derimot viktig at brystene blir tømt, og at dette skjer minst hver 2. time, og helst oftere. Hvis du i denne perioden er redd for at produksjonen skal øke, må du uansett tømme brystene for å unngå en forverring av tilstanden. Å få ned produksjonen som er blitt for stor, kan du gjøre når du er blitt bra igjen.

2. Hvor ofte og hvor lenge skal jeg amme?

Dette kommer selvsagt an på alderen til barnet. De første dagene, og kanskje opptil 1-2 uker etter fødselen, kan antall måltider blir svært mange. Det er det et veldig vanlig spisemønster at babyen ammer hyppig med mange mindre måltider over en 3-4 timers periode, for da å sove sammenhengende i 3-4 timer. Det er med på å sikre en god melkeproduksjon, og etter hvert som produksjonen stabiliserer seg, vil antallet måltider gå ned.

Det er også svært vanlig at barnet krever mer mat på kveldstid, og blir mer urolig da, og det kan være noe som vedvarer etter hvert som barnet vokser. Dette kommer av at mor produserer noe mindre melk på kvelden når hun er sliten etter en lang dag. Husk at melken i et bryst som det er lite melk i, inneholder noe mer fett enn et bryst som er fullt. Det betyr altså at selv om du tror det er tomt, er det alltid melk igjen (produksjonen stopper ikke). Det er derfor ikke noe vits i å spare på melken ved å utsette måltidene for at det skal bli mer; det virker bare mot sin hensikt.

En gang i blant vil barnet få økedager, og det betyr at det krever mat svært ofte. Dette vil roe seg etter noen dager. Les mer om økedager her.

Det viktigste er at man følger barnets behov, og lar det få mat så ofte det måtte ønske. Vær oppmerksom på barnets signaler; og det gir flere signaler før det begynner å gråte. Barnet gir signaler om sult ved å lage små klynkelyder, vri hodet mot siden og begynne å putte hendene i munnen. Ikke vent til barnet gråter med å amme; det gjør barnet fortvilet og sint, og det kan være vanskeligere å legge det til.

Hos større barn (6 måneder og oppover) vil det etter hvert være noe rom for ”forhandlinger”, hvilket betyr at det ikke nødvendigvis krever å få mat på sekundet, slik som de mindre barna kan gjøre.

3. Jeg tror jeg har lite melk. Hvordan kan jeg vite at barnet får nok?

Babyen bør ha minst 5-6 godt våte bleier i døgnet, og dersom barnet er yngre enn 4-6 uker, også ha daglig avføring. Hvis barnet virker slapt og er vanskelig å få til å spise, bør det ha tilsyn, særlig hvis det går flere dager uten avføring. Sjelden eller lite avføring de første 6-8 ukene er ofte et tegn på for lite mat. De første dagene er barnets avføring som tjærelignende bek. Etter at beket er passert, vil barnet vanligvis ha minst en skikkelig porsjon gul, kornet avføring, samt 6-8 våte bleier per døgn. Etter de første ukene kan barnet ha avføring sjeldnere, noen ganger mye sjeldnere, uten at det er unormalt. Men et barn som i starten ikke har minst en bleie med avføring hver dag, bør veies på helsestasjonen for å sjekke om det får nok mat. Du bør vite om barnets vekt er tilfredsstillende før du vurderer om barnet skal ha noe annet å spise. Amme gjerne oftere enn du har pleid inntil du får kontrollert vekten.

4. Barnet mitt er i løpet av de siste dagene blitt urolig og vil ha mat hele tiden. Har jeg mistet melken?

I takt med at barnet vokser, vil det trenge mer mat. Det betyr at melkeproduksjonen må økes i takt med ”etterspørselen” fra barnet. Måten dette foregår på, er ved såkalte ”økedager”. Det betyr rett og slett at barnet ”maser” litt ekstra på brystet ved å die oftere enn vanlig. Ved å gjøre det, vil barnet sende signaler til brystet om å lage mer melk. Dette tar som oftest mellom 2-5 dager. Periodene med økedager forekommer som regel ved 1-3 ukers (er ikke økedager men initiering (igangsettelse) av melkeproduksjonen) alder, 6-8 uker og 3 måneders alder, men økedager utenom dette er også normalt. Økedagene kan forekomme så ofte som hver 14.dag.

Husk at det ikke er mulig ”å miste melken” over natten (eller noen dager). Dette er et gammelt uttrykk som har liten rot i virkeligheten. Det tar mange dager å avslutte en melkeproduksjon, og det skjer gradvis. Likevel, vil noen kvinner føle eller tro at de har ”mistet melken”, siden barnet plutselig ammer hele tiden, og brystene da kjennes tomme ut. Dette er helt vanlig når man har økedager.

5. Barnet mitt er veldig urolig på kveldstid. Har jeg for lite melk, og bør jeg gi tilleggskost?

Mange barn er urolige på kvelden, noe som er naturlig fordi barnet på kvelden skal ”fylle opp” magen sin for å kunne sove i flere timer i ett strekk. Morsmelk er lettfordøyelig, og i tillegg er det som oftest litt mindre melk (om dog mer fettholdig) på kvelden. Husk at selv om brystet føles ”tomt” fordi barnet spiser så ofte, er det ikke det! Jo oftere det spiser, jo mer fylles magesekken til natten, selv om måltidene blir små. Er barnet trett/slitent, kan det også være en grunn til at barnet etterspør brystet oftere; da sugingen gir avslapning, trøst og kos for barnet.

I de aller fleste tilfeller er det fullt mulig å fullamme frem til 6 måneders alder. Dersom barnet selv får regulere måltidene, og melkeproduksjonen er tifredsstillende, er det som regel ikke nødvendig å gi tilleggskost på kvelden.

6. Jeg har ømme bryst og kjenner noen små kuler inne i brystet. Huden er blitt rød. Hva er det?

Typiske tegn på tette melkeganger er ømme områder som kan gi rødflammet hud rett over det ømme stedet. Man kan kjenne kuler/klumper i brystet. For sjelden tømming av brystet, at barnet plutselig spiser mindre enn før (hopper over et måltid eller sover over natten for eksempel) eller avstenging av områder av brystet (fra BH med spiler/stramme kanter, ryggsekk, bæresele eller stramme klær) kan være årsaker til tette melkeganger. Les mer om forbygging av tette melkeganger her.

Det er meget viktig at du straks begynner hyppig (minst hver 2. time hele døgnet; gjerne oftere) utmelking; enten via diing, håndmelking eller pumping. Kulene må løses opp! Bedring oppstår som regel i løpet av de 2 første dagene.

For å unngå at barnet tar feil tak, eller dersom brystet er så sprengt at det ikke får tak i det hele tatt, kan du prøve å ta ut den første melkestrømmen ved håndmelking, og la melken renne ut i en klut eller lignende. Det kan være nok at den første "spruten" renner ut. Dette gjør at areola blir mykere, slik at barnet bedre får tak.

Om du har feber, eller andre influensaliknende symptomer, kan de tette melkegangene ha utviklet seg til brystbetennelse, og du kan ha behov for medisinsk behandling. Du må i slike tilfeller ta kontakt med legen din.

Hyppig tømming er uansett det første og viktigste tiltaket!

7. Jeg har fått såre brystknopper, det er blitt sprekker i dem som blør. Det er kjempevondt å amme. Hva kan jeg gjøre?

Såre brystknopper er meget vanlig de første dagene etter fødselen, og i veldig mange av tilfellene skyldes dette ikke optimalt sugetak. Det viktigste du kan gjøre er å korrigere sugetaket, slik at brystknoppen ikke lenger blir utsatt for det som skader den. Når dette er korrigert, vil sårhet, og til og med sår, leges raskt.

Et optimalt sugetak kjennetegnes ved at barnet gaper høyt (underleppen er brettet utover) og har mye av det brune området (areola) inni munnen. Sørg for at barnet ”sikter” med nesen mot brystknoppen, og ikke med munnen. Dette kan kanskje virke litt rart, men grunnen at når barnet gaper høyt, vil det samtidig bøye hodet ørlite bakover, akkurat nok til at munnen da ”sikter” mot brystknoppen, og barnet har et godt utgangspunkt for å få et godt tak på brystet. Når barnet så gaper høyt, drar du forsiktig barnet inntil brystet. Ved et godt sugetak skal det ikke gjøre vondt å amme (med mindre du har sår på brystknoppen, det kan alltid gjøre vondt selv om sugetaket er godt). Du kan se video av hvordan en får et godt sugetak her ("tilkobling").

Ved langvarig sårhet, skyldes sårheten andre faktorer, som oftest sopp eller bakterier. Dette er komplekse tilfeller, og du kan lese mer om vedvarende såre brystknopper her.

8. Jeg har såre bryst, kan jeg bruke brystskjold?

Brystskjold er i de fleste tilfeller ingen god løsning. Dersom du er sår, skyldes dette ofte ikke optimalt sugetak, og når barnet suger på en lang silikontupp (brystskjold), lærer de ikke å få et godt sugetak brystet. I tillegg er det påvist at barnet kan få i seg mindre melk når moren bruker brystskjold. Brystet blir ikke stimulert på riktig måte, og utdrivingsrefleksen kan hemmes. Er utdrivningsrefleksen dårlig og barnet i tillegg ikke har ett stort gap, så kan dette føre til mindre effektiv melking av brystet.

Men av og til, kan det i en periode være det eneste som fungerer for enkelte mødre. Vær oppmerksom på at de det fungerer for tilhører sjeldenhetene, og ikke omvendt. Dersom du bruker skjold, er det viktig at dette brukes riktig. Her kan du lese mer om avvenning fra brystsjold.

9. Jeg har lenge hatt såre bryst, og det blir ingen bedring. Hva kan dette skyldes?

Vedvarende såre brystknopper, som varer lenger enn de første dagene etter fødselen, kan ha flere årsaker: infeksjon, sopp, særegenheter i barnets munn eller på morens brystknopp, eller en kombinasjon av disse.

Den vanligste årsaken til såre bryst er at barnet ikke har optimalt sugetak og/eller ammestilling. Her kan du lese mer om hvordan et godt sugetak skal være. Når man får korrigert dette, vil sårene i de aller fleste tilfeller gro raskt.

Dersom du har du fått et sår eller sprekk som ikke gror selv etter at sugetak/ammestilling er korrigert, kan det være tegn på bakterier. Noen ganger er det tilstrekkelig at man vasker såret med saltvann, og eventuelt bruker an antibakteriell salve (Brulidin). Hvis dette ikke fungerer, blir man i noen tilfeller nødt til å bruke annen medisin.

Dersom du skal ha medikamentell behandling, så vær oppmerksom på at ulike bakterier krever ulik behandling. Det er derfor svært viktig at det tas prøve med en steril bomullspinne som dyrkes, slik at riktig medisin kan foreskrives.

Andre årsaken til sprekker og sår på brystknoppen kan være stramt tungebånd hos barnet. Dette gir typisk en fordypning/sår midt på brystknoppen; helt ytterst. Stramt tungebånd kjennetegnes ved at barnet ikke får til å strekke tungen ut av munnen, eller opp i ganen når det skriker for eksempel. Tungen får en hjerteform når barnet forsøker å strekke tungen oppover. Tungebåndet må i slike tilfeller klippes av lege.

Andre særegenheter på bryst eller hos barnet kan også forekomme. Dette må i hvert enkelt tilfelle utredes, og du bør søke hjelp hos en ammekyndig person for eksempel på ammepoliklinikk, på barsel eller hos en ammekyndig helsesøster. Du kan også ta kontakt med en Ammehjelper som kan forsøke å hjelpe deg eller henvise deg til videre.

Sopp er en annen årsak som kan føre til langvarig sårhet og sterke smerter under ammingen. Det er vanskelig å påvise sopp, så dette blir som oftest diagnostisert på grunnlag av morens beskrivelse av de typiske smertene, samt utelukking av bakterier. Det betyr at man har tatt bakteriologiske prøver som ikke gir utslag. Ved sopp er det viktigste at du får riktig medikament, at man holder på med behandlingen lenge nok, samt tar andre forholdsregler.

10. Jeg tror jeg har brystbetennelse. Hvordan kan jeg vite det, og hva skal jeg gjøre?

Brystbetennelse kan enten være bakteriell, eller inflammatorisk. Bakteriell brystbetennelse skyldes at bakterier kan ha fått innpass hvis du har/har hatt sårskader på brystknoppen.

Inflammatorisk brystbetennelse oppstår gjerne ved for sjelden tømming av brystet, og mor har fått tette melkeganger som heller ikke tømmes hyppig nok. Dette kan utvikle seg til inflammatorisk brystbetennelse.

Som regel vil hyppig tømming av brystet i ett døgn være førstevalg i behandling av brystbetennelse (bortsett fra hos kvinner som er i dårlig allmenntilstand allerede ved første legebesøk). Ved bedring, fortsetter man tømmingen. Ved forverring kontaktes lege.

Blir det snakk om medisinsk behandling er riktig medikament meget viktig, så vi anbefaler deg å skrive ut og ta med dette informasjonsskrivet til legen.

11. Jeg tror jeg har fått sopp. Hvordan blir jeg kvitt det?

Sopp kjennetegnes ved at man har sviende, brennende smerter i brystet. Disse kan forekomme også utenom amming. Mor har ofte såre bryst, og kanskje rød eller litt flassende hud rundt brystknoppen. Det er som regel også vondt når barnet tar tak og begynner å die. Noen ganger kan barnet også vise ubehag i munnen ved at det vegrer seg for ammingen, eller stadig vrir hodet vekk fra brystet under måltidet. Det kan også vises hvitt belegg inne i munnen til barnet, og dette går ikke vekk om man forsøker å gni forsiktig med en Q-tip i munnen til barnet.

Det er vanskelig å få utslag på sopp om det tas melkeprøver og prøver fra brystknoppen; men det er like fullt svært viktig at det gjøres, for å utelukke at bakterier er årsaken til problemene. Diagnosen sopp gies som regel når bakterier er utelukket, og på grunnlag av mors beskrivelse av smertene.

Når man har fått sopp, er det avgjørende at man får riktig behandling, og at man fortsetter behandlingen i minst 14 dager, og noen ganger kan det være nødvendig å holde på lenger også. I tillegg til den medisinske behandlingen, som du får en nøye beskrivelse på her (PDF), må du passe på hygienen i denne perioden. Det betyr at sengetøy, håndklær og evt. tøybleier kokevaskes på minst 60 grader, at du er nøye med håndvask og at leker/smokker som barnet har i munnen kokes. Dersom barnet har bleieutslett kan det være nødvendig med behandling med salve også der. Har du, eller pleier du å bli plaget av sopp i underlivet, bør du også ta en soppkur.

Noen ganger kan det være virkningsfullt å holde seg mest mulig unna sukker og gjær i kosten (ikke vitenskapelig bevist). Du behøver ikke være fanatisk, men kanskje det i en periode kan være verdt å prøve å kutte noe ned på dette. Bruk av Biola eller surmelksprodukter har gitt effekt hos en del.

Har du svært såre bryst kan det være smertefullt å amme, og det kan være en løsning å håndmelke (evt. pumpe) seg i noen dager, og gi barnet melken ved koppmating eller for eksempel nebbkopp. Flaske bør unngås dersom barnet er yngre enn 4 uker, og ikke er vant til å bli matet med flaske for å unngå sugeforvirring.

Å fortsette behandlingen lenge nok, dvs. minst 14 dager og i minst 3 dager etter at symptomene er helt borte, er avgjørende for å bli kvitt soppen. Slutter man med behandlingen for tidlig, er det dessverre ganske store sjanser for å få igjen plagene.

Skriv gjerne ut de råd om den medisinske behandlingen (PDF), og ta de med til legen.

12. Jeg pumper en gang om dagen for å ha litt melk i fryseren til barnet skal begynne med grøt. Hvor lenge skal jeg pumpe hver gang?

Når du skal pumpe, bør du sette i gang utdrivningsrefleksen før du begynner pumpingen. Dette gjør du ved å gni brystknoppen litt mellom fingrene, ett minutt eller to til melkeutdrivningen settes i gang. Da først begynner du pumpingen. Fortsett så lenge melken renner, og skift så til det andre brystet. Gjenta dette mønsteret til det ikke kommer mer melk, og avslutt pumpingen. Hos noen tar dette kort tid, hos andre kan det ta en halvtime. Det kommer an på hvor sterk utdrivning en har, hvor fullt brystet er (hvor lenge siden sist måltid) og om du er anspent/stresset eller ikke.

Noen synes pumping er helt greit og får ut mye melk, men hos andre kommer det mindre eller nesten ingenting. Husk at pumping ikke nødvendigvis er en god indikator på hvor mye melk en har i brystet, da adrenalin (som produseres dersom man stresser for eksempel) hemmer utdrivningen. Er man engstelig for hvor mye melk en får pumpet ut, vil det vanligvis være ganske vanskelig å få melken til å renne godt. Avspenningsøvelser, å lytte til musikk, lese eller se på TV kan være lurt da det får deg til å tenke på noe annet. Melken renner som regel lettere hvis man ser på barnet sitt, eller et bilde av det.

Synes du det er greit å pumpe, kan det være en fin løsning å pumpe ut litt morsmelk som du fryser ned og blander i grøten når barnet skal begynne med fast føde. Dette hjelper barnets fordøyelse når den skal venne seg til å fordøye annet enn flytende mat.

13. Hvordan oppbevarer jeg utpumpet melk som skal brukes innen et par dager?

Fersk morsmelk er holdbar i kjøleskap (4 grader) i 3-5 døgn. Dersom man ikke har tilgang til kjøleskap, kan fersk, ubehandlet morsmelk oppbevares i 6-8 timer i romtemperatur. Tint, tidligere frosset melk er holdbar i 24 timer i kjøleskap.

14. Kan jeg fryse morsmelk?

Ja, det går fint. Sett melken i fryseren med en gang. Du kan også helle fersk melk opp i en beholder med allerede frossen melk, bare mengden frossen melk er større enn den du heller oppi. Man kan for eksempel bruke gamle syltetøyglass eller plastbeholdere til å fryse i. Rist/rør om i melken før bruk, da fettet lett henger seg i kantene eller ligger på toppen etter tining.

Når du skal tine melken setter du den i kjøleskapet. Hvis man ikke har fått planlagt det slik, så er tining under rennende kaldt vann bedre enn tining i romtemperatur. Til nød kan man også tine i lunket rennende vann, men da må melken brukes med en gang. Det er når melken er over 4 grader at bakteriene vokser mest, så poenget er å holde den så kald som mulig fram til den skal brukes.

Oppvarming av morsmelk kan du lese mer om her.

15. Barnet mitt vil ikke die, det bare skriker når jeg legger det til. Hva skal jeg gjøre?

Det kan være flere grunner til at et barn ikke vil die. Vegringen kan vare fra ett måltid og opptil flere dager. I de aller fleste tilfellene er dette noe som går over, så ikke fortvil og tro at ammingen er over.

Når barnet nekter å die, og man ikke finner bakenforliggende årsaker som for eksempel ørebetennelse, kolikk/fordøyelsesbesvær eller tett nese, kan det være særegenheter ved mor/melken som forårsaker brystvegringen.

Kraftig/treg utdrivningsrefleks, lav melkeproduksjon, endring i smaken på melken eller at mor har fått menstruasjonen tilbake, kan være grunner til at barnet plutselig en dag ikke vil die.

Det er da fint med en god porsjon tålmodighet; og tving aldri barnet til brystet! Tilby barnet brystet ofte og i ulike stillinger (for eksempel gående). For de yngste barna kan kroppskontakt (hud mot hud) få frem reflekser som stimulerer til diing hos barnet.

Det er ikke uvanlig at brystvegring forekommer allerede i 4 måneders alder, men den kan forekomme i alle aldre. Det kan se ut som om barnet fort lar seg distrahere hvis det blir forstyrret under diingen, så om du kan amme i et mørkt, stille rom kan det hjelpe.

16. Barnet mitt nekter å spise av det ene brystet, hva kan jeg gjøre?

Det kan være flere årsaker til at barnet nekter å ta det ene brystet. Det kan være greit å tenke over når dette problemet oppstod. Har det kommet i den siste tiden, og barnet har tatt brystet greit tidligere, kan det for eksempel være ørebetennelse eller tett nese.

Dersom barnet helt siden fødselen har vært motvillig til å ta det ene brystet, kan det være særegenheter med brystet eller utdrivningen på den ene siden som gjør dette. Noen har større eller flatere brystknopp på den ene siden som kan være vankeligere å få tak på, eller det kan hende at melken spruter i en litt annen retning. Det kan også hende at melken kommer senere i gang/renner saktere på den ene siden, eller at den kommer altfor fort. Det hender også at barnet kan ha en låsning i nakken, Kiss/Kidd-syndrom.

Noen ganger hender det at barn avviser brystet etter at mor har hatt en brystbetennelse. Det kan være infeksjonen som har endret smaken på melken noe, men dette går fort over.

Det du kan gjøre hvis barnet ditt nekter å ta det ene brystet, er å tilby favorittbrystet først, og deretter det andre etterpå. Har du mye melk, og/eller utdrivningen er kraftig, kan det være lurt å håndmelke den første spruten før du legger barnet til.

Vær tålmodig, og la barnet bruke den tiden det trenger for å bli vant til brystet det ikke vil ta. Er brystknoppen stor eller melkespruten sterk, kan en liten trøst være at munnen vokser i takt med barnet, og en dag vil det uten problemer gape over og svelge unna melken.

Er melkeutdrivningen for treg, husk at en rikelig melkeproduksjon får melken til å renne fortere. En produksjon som er litt i overkant av det barnet trenger kan være til hjelp for dette.

17. Hva kan jeg spise når jeg ammer?

Ammende kan i utgangspunktet spise alt. Det finnes enkelte matvarer man bør unngå, som for eksempel noen typer fisk og skalldyr på grunn av miljøgifter. Du kan lese mer om mors kosthold her.

Det finnes dessuten barn som er mer sensitive enn andre barn, og de kan reagere på enkelte matvarer. Observer barnet ditt, og tenk deg om hva du har spist dersom barnet har magesmerter. Det finnes altså ingen fasit her, men prøv deg frem og lær barnet ditt og kjenne.

18. Jeg har begynt å gi barnet som er 6 måneder fast føde, men hun får ikke i seg stort. Hvordan skal jeg få i henne et helt måltid?

Å venne seg til å spise fast føde er noe som tar tid for de fleste barn. Tenk på at det i mange måneder (ja, i hele sitt liv faktisk) kun har drukket for å bli mett. Nå skal hun lære seg til en ny konsistens, nye smaker og dessuten koordinere tungen for å klare å få maten bakover i munnen for å svelge den.

Det er derfor helt vanlig at det kan virke som om det kommer mer mat ut enn man dyttet inn. Men selv om det går sakte, får jo barnet i seg noe, og med tiden lærer det bedre koordinasjon, samt at det venner seg til smak og konsistens. Vær forberedt på at det tar tid, og ikke forvent at barnet får i seg en hel porsjon med grøt i starten. En for rask tilvenning av fast føde kan gi ubehag hos barnet. Ta den tiden barnet trenger!

Dersom du vil fortsette å opprettholde melkeproduksjonen, skal du tilby barnet begge brystene før du gir den faste føden, akkurat slik som før. Blandes litt morsmelk i maten, kan det hende at barnet fortere godtar den nye smaken, i og med at det også er en kjent smak(morsmelken) på den. Dessuten er det fint for fordøyelsen til barnet å få hjelp fra enzymene i morsmelken.

19. Jeg skal begynne å jobbe igjen, kan jeg fortsatt ha nok melk til å amme eller må jeg slutte?

For de fleste kvinner som ønsker det, går det fint å fortsette ammingen selv etter at de har begynt å jobbe. Noen kvinner går tidlig ut i jobb, og velger å pumpe flere ganger om dagen slik at barnet likevel får mye morsmelk (noen ”fullpumper” også).

For kvinner som ønsker å fortsette å amme noen ganger i døgnet etter at de har begynt å jobbe, er det fullt mulig å opprettholde melkeproduksjonen. Selv om man har trappet ned, er det ikke noe problem å fortsette med noen måltider i døgnet for eksempel morgen, ettermiddags- og kveldsmåltidet. Noen ammer mer enn dette også.

Når du begynner å arbeide, har du rett til ammefri. Dette står i Arbeidsmiljøloven som gjelder for alle arbeidstakere. I dagens arbeidsmiljølov § 12-8 gjelder følgende:

”En kvinne kan kreve den fritiden hun trenger for å kunne amme sitt barn, og minst en halv time to ganger per dag eller hun kan kreve redusert arbeidstid i inntil en time per dag.”


Mange mor-og-barn par opplever ammestunden som verdifull, spesielt når mor har begynt å jobbe, og man ser mindre til hverandre enn før. Har barnet begynt i barnehage eller hos dagmamma, får det i seg nyttige antistoffer, som er fine å ha når det utsettes for andre og flere bakterier enn det er vant til. Og barnet har fortsatt den trygge, gode kosestunden med mamma som før!

20. Jeg skal slutte å amme. Hvordan får jeg ned melkeproduksjonen?

Dette kommer helt an på alderen til barnet, for jo yngre barnet er, jo saktere anbefales nedtrappingen. Det er fint hvis du og barnet er komfortabel med en nedtrapping over tid; da morsmelken er bra for barnets fordøyelse når den skal begynne å bryte ned fast føde. Og ikke minst, er det fordelaktig for morens melkeproduksjon at man tar det suksessivt, slik at brystene ikke blir sprengte og man risikerer tette melkeganger eller brystbetennelse.

Dette kan du selvfølgelig unngå ved å ta ut en liten mengde melk når du kjenner at brystet er sprengt, enten ved pumping eller håndmelking. Pass da på at du ikke tar ut mer enn at sprengen blir borte, og at det ikke lenger er ubehagelig. Tømmes brystet helt, vil det bare stimulere produksjonen til å fortsette som før.

Når barnet skal avvennes, kan man begynne med å kutte ut ett og ett måltid (husk å melke ut litt hvis du får spreng). Start med det måltidet barnet er minst interessert i, og vent med favorittmåltidet til slutt. Her kan du lese om hvordan du introduserer fast føde.

I spesielle tilfeller der mor av en eller annen grunn må slutte svært raskt (for eksempel ved sykdom), kan medisiner gis. Spør legen din om dette.