Morsmelkanalyser, når og hvorfor?

Tilbake

Det er ikke nødvendig å vurdere næringsinnholdet i morsmelk til friske barn. Men mange av de minste premature barna har et høyere behov for næring enn hva morsmelk alene kan tilby, og morsmelken må derfor berikes. I disse situasjonene kan det være behov for å analysere næringsinnholdet i morsmelken.

Kilder:

iStock-517849734 

 Morsmelk er den beste ernæringen for premature barn (1,2). Inntil barnet klarer å suge selv gis morsmelk gjennom sonde eller fra kopp. Dersom mor ikke produserer nok melk til sitt nyfødte barn, gis donormelk fra en av de 12 morsmelkbankene i Norge.  

Innholdet av energigivende næringsstoffer i morsmelk avhenger av barnets gestasjonsalder og alder etter fødsel. Dette kan gjøre det aktuelt å analysere donormelk som tilbys det premature barnet. Det kan også være aktuelt å analysere morsmelk dersom barn vokser dårlig og årsaken er uklar. Det er i dag få sykehus i Norge som gjør morsmelkanalyser regelmessig.

For mange av de minste premature barna inneholder ikke morsmelk nok næringsstoffer til å møte barnets høye behov, og morsmelken må derfor berikes. Berikning skjer ofte på bakgrunn av en standard oppskrift, der morsmelkanalyser kan bidra til mer målrettet berikning basert på barnets behov og på næringsinnholdet i den opprinnelige melken.


Analyser av morsmelk kan bidra til kunnskap om

  • hva man faktisk gir av næringsstoffer
  • individuell tilpasset ernæringsberikning
  • hvorfor noen barn vokser bra og andre dårlig selv om de får samme mengde donormelk

Ved å tilrettelegge for optimalisering av det enkelte barnets ernæringsstatus, kan morsmelkanalyser bidra til å fremme helse, sunn vekst og utvikling.

De tilgjengelige apparatene er kostbare og ment for bruk på nyfødt intensiv-avdelinger. Det er ikke aktuelt å analysere morsmelk til friske, ammede barn for å vurdere næringsinnholdet.

Morsmelk er den beste ernæring for alle nyfødte

Morsmelk er den beste kilden til næring for spedbarnet. Morsmelk fungerer både som næringskilde og inneholder antistoffer som beskytter mot infeksjoner og har også andre viktige egenskaper som for eksempel vekstfaktorer. Amming fremmer både mors og barnets helse på kort og lang sikt (2).

Komponentene i morsmelk er balansert slik at de er tilpasset menneskets vekst og utvikling. Sammensetningen mellom de ulike komponentene kan variere mye mellom kvinner og hos den enkelte kvinne gjennom døgnet (3). Dette vil ikke ha noe å si for terminbarn ettersom de vil tilpasse seg gjennom selvregulering, barnet signaliserer tegn på sult og metthet og det er anbefalt å amme etter barnets signaler og behov for å møte barnets energibehov og for å produsere tilstrekkelig med melk.

Energigivende næringsstoffer i morsmelk

Når vi undersøker innholdet av næringsstoffer i morsmelk, er det de energigivende næringsstoffene vi er mest interessert i å studere, nemlig fett, laktose og protein. Proteiner i morsmelk har mange ulike funksjoner, og bidrar blant annet til å fremme optimal vekst og utvikling. Proteinbehovet er størst blant de mest umodne og minste barna.

Studier har vist at sammensetningen av de energigivende næringsstoffene kan påvirkes av tid på døgnet, gjennom et ammemåltid, mors kosthold, barnets gestasjonsalder og alder etter fødsel (3). Innholdet av energi stiger i løpet av de første ukene i ammeperioden, samtidig som innholdet av protein synker. Morsmelkanalyser har også vist at melk produsert av premature mødre er mer proteinrik sammenlignet med terminmelk (4).

Premature har høyere næringsbehov enn fullbårne barn

Det er viktig at premature barn får dekket sitt høye behov for næring. Det er nødvendig for at barnet skal vokse og utvikle seg i lignende hastighet som det ville gjort i magen frem til termin. Det kan imidlertid være vanskelig å oppnå en god ernæringsstatus hos det premature barnet, noe som skyldes faktorer som sykdom, umodne organsystemer og generell stress. Dessuten tilhører barna en svært heterogen gruppe, noe som også medfører ulike individuelle ernæringsmessige behov.




Referanser
1.    Raiten DJ, Steiber AL, Hand RK. Executive summary: evaluation of the evidence to support practice guidelines for nutritional care of preterm infants-the Pre-B Project. The American journal of clinical nutrition. 2016.
2.    Victora CG, Bahl R, Barros AJ, Franca GV, Horton S, Krasevec J, et al. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. Lancet . 2016;387(10017):475-90.
3.    Ballard O, Morrow AL. Human milk composition: nutrients and bioactive factors. Pediatric clinics of North America. 2013;60(1):49-74.
4.    Gidrewicz DA, Fenton TR. A systematic review and meta-analysis of the nutrient content of preterm and term breast milk. BMC pediatrics. 2014;14:216.