Fast føde

Tilbake

Det finnes ingen fasit for hvordan du skal introdusere fast føde. Hva som introduseres og hvordan, kommer an på alderen og modenheten til barnet. Det anbefales at du fortsetter å amme som før når barnet begynner med fast føde.

iStock-528893262

Helsedirektoratet publiserte i 2017 nye retningslinjer for spedbarnsernæring i Norge som slår fast at «morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det» (1). Deretter bør fast føde gradvis introduseres, med morsmelk som en del av kostholdet i barnets første leveår og gjerne lenger dersom mor og barn trives (1). Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler fullamming i seks måneder og å fortsette ammingen til barnet er to år, og gjerne lenger (2,3).

Tegn på at barnet trenger annen næring i tillegg til morsmelken før det er seks måneder, kan være utilstrekkelig vektøkning og/eller vekst, at barnet virker sultent selv om det ammes hyppig og at barnet viser tydelig interesse for annen mat. Det kan også være mor som ikke trives med fullamming. Dersom du har behov for å starte med fast føde en gang mellom fire og seks måneder av hensyn til deg selv, er dette også helt i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet (1).

Barn under fire måneder

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet når barn under fire måneder trenger tillegg til morsmelk. Fast føde skal ikke gis til barn under fire måneder fordi nyrer og fordøyelsessystem ikke er godt nok utviklet (1). Du kan lese mer om delamming her.

Barn over fire måneder

Barn over fire måneder bør få fast føde fremfor morsmelkerstatning dersom de har behov for tilleggskost (1). Fast føde er av erfaring mindre forstyrrende for ammingen enn å gi morsmelkerstatning. 

Barn over seks måneder

Barn over seks måneder har behov for fast føde i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning for å dekke behovet for energi og næringsstoffer, spesielt jern (1). 

Morsmelk er fortsatt den viktigste maten for barnet

Det anbefales at du fortsetter å amme som før i den perioden fast føde introduseres. Fortsett å amme i hele første leveår, og gjerne lenger, så lenge du og barnet trives med det. Morsmelken skal fortsatt være den viktigste maten for barnet ditt, og ikke den nye maten du begynner å gi. Det samme gjelder også for barn som får morsmelkerstatning. Etter hvert vil fast føde dekke mer av barnets behov for næringsstoffer og energi (1). 

Det er naturlig at ammemønsteret endrer seg i takt med at barnet spiser mer og mer fast føde, men siden morsmelken er den viktigste maten hele det første året kan det ofte være lurt å amme først, og gi fast føde etterpå. Dersom barnet har fått både morsmelk og morsmelkerstatning de første fire månedene skal fast føde først og fremst dekke noe av næringen som tidligere ble dekket av morsmelkerstatningen. For å beholde mest mulig morsmelk i kosten, bør du derfor alltid amme først, og deretter gi fast føde og eventuelt morsmelkerstatning (1). 

Annen melk enn morsmelk

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet til morsmelk i hele første leveår (1). Annen melk kan fortrenge jernrike matvarer og skal derfor ikke brukes som drikkemelk eller i grøt i første leveår (1). Fra rundt 10 måneders alder kan kumelk brukes i mindre mengder i saus, pålegg og bakervarer. Yoghurt og syrnede melkeprodukter kan også gis mot slutten av første leveår, men da begrenset til 2-3 spiseskjeer eller 0,5 dl per dag (1).  For barn over ett år som drikker kumelk, bør samlet mengde melk og meieriprodukter (inkludert yoghurt) begrenses til omtrent fem – seks desiliter per dag for at ikke melken skal fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten. (1). For å forebygge sykdom skal kumelk og kumelkprodukter være varmebehandlet (pasteurisert) (4). Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning (i samråd med lege), både til drikke og i matlaging hvis det er behov for annen melk enn morsmelk (1). 

Hvordan går jeg fram?

Det finnes ingen fasit for hvordan du skal introdusere fast føde. Hva som introduseres og hvordan det skjer kommer an på alderen og modenheten til barnet. God hodekontroll, evne til å sitte oppreist med støtte (enten i barnestol eller på fanget), og å kunne gripe etter maten og føre den til munnen er tegn på at barnet er modent for å starte med fast føde (1). 

Ta kontakt med helsestasjonen dersom du er i tvil om barnet ditt er modent for å starte med fast føde. 

Foreldre opplever ofte at barnet viser interesse for mat og er nysgjerrig når familien spiser, og derfor kan det falle naturlig at de første smaksprøvene skjer ved at barnet får smake litt mat på en finger, og etterhvert med skje. 

Barnet kan også få introdusert fast føde ved å spise selv. Ved rundt seks måneders alder klarer som regel barnet å gripe større biter med mat, for eksempel godt kokt brokkoli, myk frukt eller en hard brødskorpe til å gnage på. Dette kalles babystyrt mattilvenning/baby-led weaning (BLW) (5). Hovedpoenget med babystyrt mattilvenning er at barnet selv får styre overgangen fra flytende til fast føde (5). I og med at babystyrt mattilvenning ikke skal starte før barnet er seks måneder, så er denne metoden assosiert med en lenger varighet av fullamming sammenlignet med tradisjonell introduksjon av fast føde (6).  

Helsedirektoratet anbefaler å la barnet delta aktivt ved måltidene. En kombinasjon av å mate med skje og la barnet spise selv er fint (7). Av erfaring vil barnet uansett gradvis begynne å spise mer selv etter et par måneder, rundt 8-9 måneders alder. 

Til å begynne med er hensikten med introduksjon av fast føde først og fremst å la barnet venne seg til nye smaker, ny konsistens og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Det er individuelt hvor lang tid barnet bruker på denne prosessen. Det er viktig fra starten av å la barnet smake på mange ulike matvarer med ulik konsistens slik at barnet aksepterer mange ulike smaker og konsistenser også senere i barneårene . Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke nødvendigvis like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt. Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu («smaksvindu») (1). 

De første smaksprøvene bør legges til en tid på dagen når barnet skal være våken en stund etterpå, slik at du kan følge med på barnet. Det kan også være en fordel å ikke gi smaksprøver på et tidspunkt barnet er svært sulten, da kan barnet være lite motivert for ny type mat. Man kan gjerne starte måltidet med morsmelk eller annen kjent mat, og deretter prøve med nye smaker etter at den verste sulten er stillet (1). 

Barnet skal alltid sitte oppreist (8) for å få mulighet til å spytte ut maten. Følg barnets signaler og la det selv regulere inntaket, på samme måte som da det bare fikk morsmelk. Dette gjelder både dersom barnet blir matet med skje eller spiser selv (9). 

Det er viktig at barnet får sitte ved bordet og spise sammen med resten av familien. En viktig del av barnets læring ligger i å imitere (6). 

Hvordan mate barnet med skje?

Ha litt mat på skjeen og vekk barnets interesse (hvis det trengs) ved å la skjeen berøre munnen til barnet. Ikke putt skjeen for langt inn i barnets munn når det gaper. Dersom maten kommer ut igjen med en gang, kan det skyldes at barnet trenger tid til å få øvet opp spiseferdighetene slik at tungen fører den faste føden bakover mot svelget. Dersom barnet vegrer seg for å åpne munnen, ta noen dagers pause før du prøver på nytt (1). Eller – dersom barnet er modent for det, la det prøve seg på egen hånd og se om det vekker interessen. Tving aldri mat i barnet (1).

Hvordan la barnet spise maten selv?

Legg mat i passende stykker og med passende konsistens foran barnet. Barnet styrer selv hva som puttes i munnen, hvor mye av det som blir spist, og i hvilket tempo (9). I starten vil det kanskje være mer utforsking og gris enn spising (6). 

Hva om barnet får maten i vranghalsen?

Mange foreldre bekymrer seg for at barnet blir kvalt hvis de får større matbiter i munnen. Det er ikke funnet noen forskjell i risiko for kvelning med barnestyrt mattilvenning og tradisjonell mating med skje (6). Et barn som spiser (selv) må alltid være under oppsyn (8). 

Hvilken mat skal jeg begynne med?

Det er ingen regel for hvilken mat du skal begynne med. Helsedirektoratet anbefaler å gi grøt og brød laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, frukt, bær, grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser, erter, poteter, naturris, fullkornspasta og planteoljer (1).

Du kan godt blande i litt morsmelk eller morsmelkerstatning i maten for å gjøre overgangen enklere. Enzymene i morsmelken hjelper barnet å fordøye måltidet og vil gjøre at maten blir litt tynnere. Ikke tilsett mer grøtpulver eller melblanding når dette skjer (1).

Dersom barnet skal spise selv bør størrelsen på matbiten være tilpasset hånden og finmotorikken til barnet. Mat i størrelse med knyttneven til barnet er fint (9). Eksempler på mat som kan tilbys, og som fungerer bra for mange er brødskalker, skorper, en brokkolikvast, kokte grønnsaker, moden pære, kokte eplebåter og moden avokado. Kjøtt kan gis som hakket kjøtt eller kjøttdeig i en tykk saus. Mange ønsker at barnet skal spise grøt, og tenker at dette ikke er mulig å få til hvis barnet skal spise selv. Noen løser dette ved å lage grøtlapper eller tjukk grøt som kan spises med hendene fram til barnet mestrer å bruke skje. 

Hvor mange måltider?

Barn mellom seks og åtte måneder som ammes, kan få 2-3 måltider med fast føde per dag. Barn fra og med rundt ni måneder som ammes, kan få 3-4 måltider og 1-2 mellommåltider per dag. Overgangen i antall og størrelsen på måltidene kommer an på barnets appetitt og utvikling (3).

Dersom barnet avviser mye av maten som tilbys, prøv å variere med andre kombinasjoner, smaker og konsistenser. Husk at måltidene er en tid for læring, snakk med barnet og ha øyekontakt under måltidet (3).

Hvordan dekkes behovet for jern?

Spedbarn fødes med et jernlager som varer til de er omtrent seks måneder gamle. Fra seks måneders alder trenger barn tilførsel av jern gjennom fast føde. Det er lite jern i morsmelk, og derfor må rundt 90 prosent av jernbehovet dekkes gjennom fast føde. Gode kilder til jern er grove kornprodukter, kjøtt (inkludert lever og leverpostei), fisk, egg, bønner, linser, erter og barnegrøt tilsatt jern (1). Gi gjerne matvarer som inneholder C-vitamin sammen med de jernrike matvarene for å øke opptaket av jern i barnets tarm. Paprika, sitrusfrukter, kiwi, jordbær, papaya o.l. er gode kilder til C-vitamin (10). 

Dersom du ønsker å gi hjemmelaget grøt til barnet, kan en bruke jernrike kornsorter som hirse og havre sammen med fullkornsmel. For å frigjøre jern fra kornet bør de bløtlegges i minst én time før koking med vann. Tilsett deretter morsmelk eller morsmelkerstatning til ønsket konsistens (1).

D-vitamin

Spedbarn bør få tilskudd av D-vitamin hver dag fra fire ukers alder. Det anbefales å gi D-vitamin i form av tran, fra 2,5 milliliter ved fire ukers alder og øke gradvis opp til 5 milliliter daglig ved seks måneders alder. Hos barn som ikke får tran, anbefales det D-vitamindråper (1).

Bør man være forsiktig med noen matvarer for å forhindre allergi?

Å holde tilbake potensielt allergifremkallende matvarer forebygger ikke allergi. Tvert imot bør slike matvarer introduseres før fylte ett år, gjerne i samme periode som barnet får morsmelk. Slike matvarer kan være nøtter (bør være knuste for å forebygge kvelning), hvete, kokt egg og meieriprodukter. Dersom barnet har fått påvist allergi eller intoleranse i samråd med lege, må aktuelle matvarer unngås (1). 

Hvilke matvarer skal ikke gis til barn?

Honning skal ikke gis til barn under ett år på grunn av risiko for spedbarnsbotulisme. Spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder nitrat og skal heller ikke gis til barn under ett år (1). På grunn av forgiftninger og leverskade bør ikke barn under tre år ha et høyt inntak av rosiner og kanel over lengre tid, og det frarådes å gi små barn rismelk og riskaker på grunn av det høye innholdet av arsen (11,12,13).

Hvilke matvarer skal man være forsiktig med?

Vær forsiktig med salt og saltet mat, spesielt første leveår på grunn av at nyrene ikke er ferdig utviklet. Små, harde og glatte matbiter (for eksempel hele nøtter, hele druer, rått eple, rå gulrot og runde pølsebiter) kan sette seg fast i luftveiene og bør ikke gis til små barn. Det anbefales å begrense mat med høyt innhold av fett og sukker, siden barnet kan spise seg mett på dette og gå glipp av matvarer med jern og viktige næringsstoffer (1). 

Hva med drikke?

Fortsett å amme eller gi morsmelk/morsmelkerstatning siden dette er den viktigste maten for barnet det første året (1). Til måltidene med fast føde kan du tilby barnet vann å drikke (7), gjerne fra kopp. 
 
 

Her kan du lese mer:

Mat og måltider for spedbarn

Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

 
Babystyrt mattilvenning

Barn og vegetarkost 



Kilder:

1.    Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. 2017

2.    Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2012 

3.    Verdens Helseorganisasjon. Infant and Young Child Feeding. Model chapter for textbooks for medical students and allied health professionals 2009

4. Folkehelseinstituttet. 2017

5.  Sunn start. 2018

6.  Arantes et al. The baby-led weaning method (blw) in the context of complementary feeding: a review 2018 

 7. Helsedirektoratet. Mat for spedbarn. 2017 

8. Daniels et al. 2015 

9. D´Auria et al. Baby-led weaning: what a systematic review of the literature adds on. 2018 

10. Matvaretabellen

11.  Matportalen. Råd til spesielle grupper, 0-12 måneder 2017

12.  Matportalen. 2018

13. Matportalen. 2018