Fast føde

Tilbake

Helsedirektoratet publiserte i 2017 nye retningslinjer for spedbarnsernæring i Norge; «Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det» (1). Deretter bør fast føde gradvis introduseres, med morsmelk som en del av kostholdet frem til 12 måneders alder (2). Verdens helseorganisasjon anbefaler fullamming i seks måneder og å fortsette ammingen frem til to års alder (2,3).

iStock-528893262

Babyer under fire måneder

Til babyer under fire måneder som trenger tilleggsføde, anbefales det å gi morsmelkerstatning (1). Delamming kan her være et godt alternativ.

Babyer over 4 måneder

For babyer eldre enn fire måneder med behov for tilleggsføde, anbefales det å introdusere fast føde fremfor morsmelkerstatning (1). Tegn på at barnet trenger annen næring i tillegg til morsmelken før det er seks måneder, kan være utilstrekkelig vektøkning og/eller vekst, at barnet virker sultent selv om det ammes hyppig og at barnet viser tydelig interesse for annen mat (1).  Tegn på at barnet er modent for å starte med fast føde er god hodekontroll, evne til å sitte samt gripe etter maten og føre den til munnen (1).

Melk er fortsatt hovednæringen

Det anbefales at du fortsetter å amme like mye som før i den perioden når fast føde introduseres. Husk at morsmelken fortsatt skal være den viktigste matvaren for barnet ditt, og ikke den nye føden du begynner å gi. Dette gjelder også for barn som får morsmelkerstatning (1).

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet til morsmelk i hele første leveår (1). Annen melk (kumelk, rismelk, havremelk) kan fortrenge jernrike matvarer og bør derfor ikke brukes som drikkemelk eller i grøt det første året (5). Meieriprodukter som yoghurt eller meieriprodukter som ingrediens i matretter kan introduseres fra ti måneders alder (1,6). For barn over ett år som skal drikke kumelk, bør mengden ikke overstige rundt fem desiliter per dag (1). For å forebygge sykdom skal kumelk og kumelkprodukter være varmebehandlet (pasteurisert) (5).

Behov for jern

Barn som fullammes til seks måneder har lave jernlagre, og trenger tilførsel av jern gjennom fast føde. Gode kilder til mat med jern er grove kornprodukter, kjøtt (inkludert lever og leverpostei), fisk, egg, bønner, linser, erter og barnegrøt tilsatt jern (1).

Gi gjerne matvarer som inneholder C-vitamin sammen med de jernrike matvarene for å øke opptaket av jern i barnets tarm. Paprika, sitrusfrukter, kiwi, jordbær, papaya o.l. er gode eksempler (4).  

Allergi

Å holde tilbake potensielt allergifremkallende matvarer forebygger ikke allergi. Tvert imot bør slike matvarer introduseres før fylte ett år, gjerne i samme periode som barnet får morsmelk. Slike matvarer kan være nøtter (bør være knuste for å forebygge kvelning), hvete, kokt egg og meieriprodukter (1).

Introduksjon av fast føde

Gå sakte frem i starten. Introduser nye matvarer en og en, og til å begynne med gir du bare små smaksporsjoner. Med små smaksporsjoner menes at barnet får smake på en teskje grøt eller suge på en fruktbit. Hensikten er til å begynne med først og fremst å la barnet ditt venne seg til nye smaker, ny konsistens og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. En teskje er nok i begynnelsen (1).

For å opprettholde melkeproduksjonen din, er det best å gi annen mat etter at du har ammet (1). Fortsett å gi barnet bryst like ofte og mye som før, og introduser mat etter ammingen, eller ved helt andre tidspunkt.

Matvarer som ikke skal gis til barn

Honning, spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold skal ikke gis til barn under ett år. (1). På grunn av forgiftninger og leverskade, bør ikke barn under tre år ha et høyt inntak av rosiner og kanel over lengre tid, og det frarådes å gi små barn risdrikk og riskaker (5).

Matvarer en skal være forsiktig med

Vær forsiktig med salt og saltet mat, spesielt første leveår. Små, harde og glatte matbiter (for eksempel nøtter, druer, rått eple og rå gulrot) som kan sette seg fast i luftveiene og bør ikke gis til små barn (1).

Det anbefales å begrense mat med høyt innhold av fett og sukker, siden barnet kan spise seg mett på dette og gå glipp av matvarer med jern og viktige næringsstoffer. Mat som gir barnet viktige næringsstoffer er grøt og etterhvert brød laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, frukt, bær, grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser, erter, poteter, naturris, fullkornspasta og planteoljer (1).

Hva med drikke?

Tilby barnet vann å drikke, av kopp, når det får fast føde og fortsett med amming/flaskemating i tillegg. Selvregulerte ammebarn styrer selv inntaket av melk etter behov.

Fortsett å amme etter selvreguleringsprinsippet under introduksjonen av fast føde. Barn som får flaske har et litt annet spisemønster enn barn som ammes siden sammensetningen av morsmelkerstatning ikke endrer seg i løpet av måltidet. La barnet spise så mye som det vil, enten dere har faste tider dere gir flaske på eller om barnet selv gir beskjed. Barnet vil selv regulere hvor mye morsmelkerstatning som drikkes, avhengig av hvor mye fast føde som blir spist. 

Hvordan gå frem

I Norge er det mest vanlig å begynne å gi grøt med skje, men det finnes andre metoder å la barnet begynne å spise fast føde på også. «Baby-led weaning», eller babystyrt mattilvenning, er en slik metode. Noen babyer vegrer seg mot å spise med skje, og da kan du sjekke ut metoden babystyrt mattilvenning.

Velg mellom:

•    Gi grøt og mos med skje
•    La barnet styre spisingen selv, ved babystyrt mattilvenning (baby-led weaning)

Eventuelt en kombinasjon av disse.

Å gi grøt og mos med skje

Pass på at barnet sitter oppreist i en høy barnestol eller på fanget til en voksen når det skal mates. Ikke la barnet ligge tilbakelent i en vippestol. Det er fordi barnet må få mulighet til å spytte ut maten, dersom hun/han ikke får til å svelge i starten. Skjeen kan føre maten for langt bak i svelget og gi barnet kvelningsfornemmelser. Babyer er ikke motorisk i stand til selv å flytte mat fra den bakre delen av svelget og fram i munnhulen før de har lært seg å tygge. Derfor trenger de fleste barn å øve opp ferdighetene slik at tungen klarer å føre maten bakover mot svelget. Tungen til barnet er nemlig innstilt på å melke brystet, noe som er en helt annen bevegelse enn å spise av en skje.

Når du så får barnet ditt til å spise en teskje med mat, øker du til to-tre teskjeer (1). Skulle barnet på noe tidspunkt bli uvillig til å spise fast føde, så ta en pause noen dager før du prøver deg igjen. Tving aldri mat i barnet (1). Følg med hvordan barnet reagerer når du gir det mat det aldri har fått før. De første smaksprøvene bør legges til en tid på dagen da barnet er våkent, slik at du kan følge med det etter måltidet.   

Hvilken mat skal du begynne med?
Det er ingen regel for hvilken mat du skal begynne å gi barnet ditt først. For deg som velger å mate barnet med skje, er det naturlig å begynne med tynn grøt, mosede grønnsaker eller poteter. Du kan godt blande i litt morsmelk eller morsmelkerstatning. Husk at du skal introdusere bare en matvare om gangen. Nye enzymsystemer i barnets kropp skal settes i gang for å fordøye den nye føden.

Grøt
Du kan selv velge om du vil bruke industrifremstilt grøt, eller lage den selv av for eksempel hirsekorn (spesielt jernrik), havre, sammalt hvete eller spesielle melblandinger beregnet til barnegrøt. Det anbefales allerede fra starten av å gi grøt som inneholder gluten fordi da er grøtmengden liten og barnet blir gradvis introdusert for gluten (1).

Lager du grøten selv er det gunstig å legge melet i bløt en til to timer før du koker grøten for å øke tilgjengeligheten av jernet. Grøten bør kokes tykk på vann og avkjøles før det tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning til egnet konsistens, og det bør gis C-vitaminholdig frukt, juice eller grønnsaker til måltidet for å øke opptaket av jern (1).

Skal grøten tilsettes melk, bør du bruke morsmelk eller morsmelkerstatning frem til ett års alder. Morsmelken vil gjøre grøten litt tynnere utover i måltidet, dette er på grunn av enzymene i morsmelken. Enzymene hjelper barnet å fordøye måltidet, så ikke tilsett mer melblanding enn anbefalt.

Annen mat
Dersom barnet ikke vil ha grøt, kan jernrik middag være et alternativ. Etter hvert også biter av grovt brød med jernrikt pålegg (1).

Babystyrt mattilvenning

Denne metoden er ikke anbefalt av norske myndigheter. Men det er likevel en anerkjent metode som har blitt brukt de siste 10-15 årene i Storbritannia og deler av Asia (7). Vurder barnets alder og utvikling i forhold til om barnet er modent for å benytte babystyrt mattilvenning når barnet er under seks måneder. For barn som er rundt seks måneder, kan babystyrt mattilvenning (baby-led weaning) være et godt alternativ til mating med skje og mos.

Prinsippene i babystyrt mattilvenning er at barnet selv styrer i hvilken grad de spiser annen mat og i hvilket tempo dette foregår. Barnet tilbys fast føde på en trygg måte og barnet styrer da selv hva som puttes i munnen og hvor mye av det som blir spist.

Amming er den ideelle forberedelse til babystyrt mattilvenning, siden babyer som ammes og som er selvregulerte spiser i sitt eget tempo. De balanserer sitt inntak av mat og væske ved å velge hvor lenge de ligger ved brystet ved hvert måltid. En kan med fordel bruke metoden til barn som får flaske også. De fleste babyer vil være motorisk klare til å begynne å eksperimentere med fast føde fra omkring seks måneders alder.

Hva motiverer barnet til å eksperimentere med fast føde?

De vanlige rådene for introduksjon av fast føde innebærer at man forsiktig begynner med en liten teskje med for eksempel grøt eller moste grønnsaker. Når barnet får maten stukket inn i munnen med skje, er det ikke alltid det klarer å spytte ut maten det ikke vil ha og dermed ikke få styre om den vil spise eller ikke. Ofte blir dette oppfattet som at barnet trenger «å trene» på å spise og man forsøker flere ganger med samme resultat. Etter hvert vil de fleste barn lære seg teknikken for å spise på denne måten men noen barn kan ende opp med å vegre seg for å spise.

Ved babystyrt mattilvenning gir man barnet tilbud om mat ved å legge mat i passende stykker foran barnet, som sitter opp, for eksempel i en høy stol eller på fanget til en voksen. Ikke la barnet sitte tilbakelent i en vippestol. Nå tilbys barnet muligheten til å utforske og eksperimentere, og å etterligne familiens aktiviteter (7).

Å la barnet styre tempoet på hvert måltid, legge vekt på lek og utforskning snarere enn på spisingen, gjør overgangen til fast føde så naturlig som mulig. Det ser ut til overgang går lettere når den er styrt av nysgjerrighet og utforskertrang snarere enn sult.

Det er ikke nødvendigvis noen grunn til at måltidene faller sammen med at babyen ammes/flaskemates. Faktisk kan man tenke seg amming/flaskemating og introduksjon til fast føde som to separate aktiviteter. Det vil kanskje tillate en mer avslappet holdning og gjøre erfaringene bedre hvis det ikke er så mye fokus på maten. Morsmelk eller morsmelkerstatning er fortsatt barnets primære næringskilde frem til ett års alder.

Blir ikke barnet kvalt?
Mange foreldre bekymrer seg for at babyen blir kvalt hvis de får større matbiter i munnen. Evnen til å tygge utvikles først etter at de har lært å rekke ut og gripe ting. Evnen til å gripe og slippe små ting utvikles enda senere. Det betyr at barnet ikke så lett kan putte små ting i munnen siden det er vanskelig å få tak på dem og føre dem til munnen. Det er ikke funnet noen forskjell i risiko for kvelning med babystyrt mattilvenning og tradisjonell mating med skje (7).

Det ser ut til at en baby sin generelle utvikling holder tritt med utviklingen av evnen til å håndtere mat i hånd og munn og evnen til å fordøye det. Et barn som strever med å få maten inn i munnen, vil sannsynligvis ikke kunne spise den heller. Det er viktig å motstå fristelsen til «å hjelpe» babyen og putte maten inn i munnen. Barnets egne utviklingsmessige evner er det som sikrer at overgangen til fast føde skjer i riktig tempo. Det er svært viktig at barnet sitter i oppreist stilling.

Sikre barnet en god ernæring
Barn som får lov å styre spisingen selv ser ut til å akseptere en lang rekke matvarer. Det skyldes sannsynligvis at de opplever mer enn bare smaken av maten. De får lov å oppleve konsistens, farge, størrelse og tekstur. Hvis man i tillegg gir barnet maten separat eller på en slik måte at de selv kan adskille de forskjellige tingene, kan de velge bort de tingene de ikke liker smaken på. Får barnet derimot flere forskjellige blandede, moste grønnsaker og ikke liker smaken av en av dem, vil det ikke spise noe av det.

Harde grønnsaker bør kokes lett så de blir så myke at de kan tygges. Kjøtt er best i et stort stykke som barnet kan suge på og tygge i, eller som hakket kjøtt eventuelt i en tykk saus.

Babyer trenger ikke tenner for å kunne tygge, gommene er ganske harde (det vet alle som har hatt fingeren sin i munnen på en tannløs seks måneder gammel unge). Brødskalker og skorper er også bra. Det er best hvis barnet får ganske store stykker de kan holde i hånden. Størrelse som barnets knyttneve, bruk dette som huskeregel. Det er best om det har litt avlang form. Barnet kan ikke åpne knyttneven enda, så derfor må det være noe som «stikker ut» og barnet kan gnage på. En brokkolikvast eller en kvart pære (begge med «innebygd» håndtak) er supert.

Etter hvert som barnet vokser og utvikler sine motoriske ferdigheter endres størrelse og form på maten. En 9-10 måneder gammel baby med velutviklet finmotorikk plukker fint opp små biter og fører dem til munnen (pinsettgrepet).


Gode regler for babystyrt mattilvenning

•    Gi barnet mulighet for å være med ved bordet når resten av familien spiser. Mye av motivasjonen for å begynne å spise er å imitere det andre rundt ham gjør. La ham få litt av deres mat foran seg slik at han kan eksperimentere og smake i eget tempo.     

•    Sørg for at barnet sitter godt opp, han må ikke ligge eller sitte tilbakelent når han skal spise. I starten er det fint om han sitter på fanget, så har man også god visuell kontroll på hva som skjer.

•    Start med å tilby matbiter som er baby-knyttnevestore, gjerne med «håndtak». Så vidt det er mulig, og forutsatt at det er egnet, tilby ham den samme maten du og familien spiser.

•    Tilby en rekke matvarer. Der er det ikke nødvendig å begrense din babys erfaring med matvarer mer enn du gjør med leker.

•    Ikke «mas» på din baby. La ham selv styre tempoet i hva han gjør. Ikke vær fristet til å «hjelpe» til ved å putte mat i munnen for ham.

•    Ikke forvent at din baby spiser noe særlig de første gangene dere forsøker. Når han først oppdager at disse nye «lekene» hans smaker godt vil han begynne å tygge og senere å svelge.

•    Ikke forvent at babyen spiser alt helt opp. Husk på at han enda ikke har utviklet evnen til å slippe maten som ligger inne i knyttneven hans.

•    Prøv avviste matvarer igjen senere – babyer endrer ofte mening om saker og ting, slik at de senere aksepterer mat de opprinnelig har avvist.

•    La ALDRI barnet være alene mens det spiser.

•    Ikke gi barnet små ting som kan sette seg i halsen. Peanøtter, nøtter, mandler og liknende er FORBUDT.

•    Unngå «fast food», ferdigmat og mat med mye tilsatt sukker og/eller salt.

•    Tilby vann på kopp. Ikke bli bekymret hvis barnet ikke har lyst på drikke ut over morsmelk/morsmelkerstatning. Spesielt i starten vil de fleste barn få den drikken de trenger ved brystet/flasken.

•    Vær forberedt på rot og griseri i starten. Ha en ren plastduk på gulvet under den høye stolen. Det vil beskytte teppene dine og gjør rengjøringen mye enklere. Du kan også plukke opp mat som har kommet på gulvet og gi det tilbake til barnet. Du vil bli gledelig overrasket over hvor fort det går før barnet faktisk spiser pent.

•    Fortsett å amme barnet ditt så lenge han ønsker. Det er helt naturlig at ammemønsteret endrer seg i takt med at han spiser mer og mer fast føde.

•    Hvis du har en familiehistorie med matintoleranse, allergi eller fordøyelsesproblemer, drøft denne avvenningsmetoden med helsesøster eller lege før dere gir dere i kast med den.

•    Hvis barnet ditt ble født prematurt (før 37. svangerskapsuke) eller har en medisinsk tilstand som kan påvirke barnets motoriske utvikling eller fordøyelse, drøft denne mattilvenningsmetoden med helsesøster eller lege før dere gir dere i kast med den.

•    Til slutt: Nyt å se babyen din kose seg med maten og utvikle sine motoriske ferdigheter i prosessen.

Her kan du lese mer:

Mat for spedbarn

Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring


De svenske anbefalingene for spedbarnsernæring

Baby-led Weaning e

Noen erfaringer med baby-led weaning

Babystyrt Mattilvenning


Kilder:

1.    Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. 2017 tilgjengelig fra https://helsedirektoratet.no/Retningslinjer/Spedbarnsernæring.pdf

2.    Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2012

3.    Verdens Helseorganisasjon. Assessing and managing children at primary health-care facilities to prevent overweight and obesity in the context of the double burden of malnutrition. 2017

4.    Matvaretabellen.

5.    Matportalen. 2017

6.    Matportalen. 2017

7.    D´Auria et al. Baby-led weaning: what a systematic review of the literature adds on. 2018