Melkespreng, mye melk og overproduksjon

Tilbake

Tags: mye melk, overproduksjon, tilstoppede melkeganger

Denne metoden er radikalt forskjellig fra det som har vært vanlig å anbefale før. Tidligere ble kvinner rådet til å amme ofte for å unngå spreng, samt pumpe eller melke ut litt etter ammingen, dersom brystene fortsatt kjentes oppfylte. Men det er oppskriften på å øke melkeproduksjonen. Nå har vi ny viten om hvordan en kan løse dette problemet.Vi har god erfaring med denne metoden.

Kilder:
Overabundant milk supply: An alternate way to intervene by full drainage and block feeding. van Veldhuizen-Staas CGA. International Breastfeeding Journal 2007, 2:11 doi:101186/1746-4358-2-11

Forskjellen ​mellom brystspreng og melkespreng
Brystspreng kalles det når "melken setter inn". Ved denne tidlige brystsprengen (2-4 dager etter fødselen) øker riktignok melkeproduksjonen, men det har også skjedd en fysiologisk endring i brystene dine. Blodtilstrømningen har økt betraktelig for å forberede brystene på at det skal produseres melk, og med økt blodtilstrømning kommer det også mer væske ut i vevet. Du blir faktisk altså hoven, det vi så fint kan kalle "ødematøs”. Dette skal ikke behandles med denne metoden. Derimot kan det være nyttig å prøve Cottermans grep. Les mer om brystspreng her.

Melkespreng derimot er harde og spente bryst som følge av at ​brystene ​er fulle av melk, og trykket inne i brystene er stort. Dette kan komme av at det er lenge siden du har ammet sist, eller at produksjonen er for stor. Dersom du og barnet har flere av symptomene på overproduksjon, kan du forsøke denne metoden. OBS! Den bør ikke brukes før barnet er eldre enn syv dager.


Symptomer og tegn på overproduksjon hos mor:
•    Konstant melkespreng; vondt i brystene før, under eller etter amming, eller alle tre
•    Stor lekkasje fra det andre brystet under amming
•    Tendens til tilstoppede melkeganger og brystbetennelse.

Tegn på overproduksjon hos diebarnet:

•    Spiser glupsk, kan se ut som det stresser
•    Setter melk i halsen, koser seg ikke ved brystet
•    Blir fort ferdig, vil fort ha mat igjen
•    Lar seg sjeldent ammes i søvn.
•    Lekker melk fra munnvikene mens det dier, særlig når utdrivningsrefleksen er på topp.
•    Kniper igjen munnen når det dier, trekker seg lenger utpå brystknoppen
•    Gulper ofte etter ammingen, har luft i magen, kolikksymptomer
•    Hyppig avføring, ofte grønn og skummende, og gjerne sprakende
•    Påfallende høy vektøkning
•    I sjeldne tilfeller, påfallende lav vektøkning

5108389-LRDet er sjeldent at mor og barn har alle disse kjennetegnene. Men når flere av dem opptrer samtidig bør man se om overproduksjon kan være en faktor i deres ammeproblemer.

 

Det er ikke alle mødre som opplever melkespreng selv om de har for mye melk.

Vær oppmerksom på at stramt tungebånd og generelt feil dietak hos barnet i noen tilfeller kan gi samme symptomer som overproduksjon- så få hjelp med å utelukke det før du starter tiltak. Kontakt oss i ammehjelpen dersom du er i tvil.


Hvis melkesprengen vedvarer mer enn en uke etter at melken har kommet for fullt, og hvis mor og eller barn har flere av tegnene beskrevet nedenfor, kan en prøve metoden. Tilbakemeldinger vi har fra mødre, er at mange blir mye bedre nesten umiddelbart, og de fleste bruker en del dager på å komme helt i mål. Raskest bedring oppnår man når man bruker metoden tidlig, før overproduksjonen har fått tid til å feste seg. Her er det ikke noen fordel å avvente hvis barnet ditt er over en uke og du er svært plaget. Metoden vil ikke føre til for lite melk. Den bringer melkeproduksjonen i takt med barnets behov. Når mor og barn er samstemt og produksjonen har stabilisert seg på passe nivå kan barnet selvregulere videre. Barnet vil selv øke melkeproduksjonen ved behov.

Hvis det skulle ligge noe annet bak problemene enn overproduksjon vil allikevel ingenting bli verre av å prøve teknikken i opptil et døgn. Overproduksjon er langt den vanligste årsaken til de fleste plagene listet nedenfor. Å forsøke metoden er lett og trygt. Er det ikke overproduksjon vil du ikke se noen effekt i det hele tatt. Det kan i så fall hjelpe deg på veien til å finne ut hva som ligger bak dine problemer. Vi anbefaler sterkt at du da kontakter en ammehjelper personlig for å få hjelp.

NB: Behandling av brystbetennelse eller tette melkeganger skal alltid gå foran tiltak for å redusere overproduksjon.

Overproduksjon påvirker ammeteknikken

Barnet kan være urolig under amming, ettersom det hele tiden må holde unna for store mengder melk som fosser inn i munnen. En del barn vegrer helt å ta brystet. Andre endrer sugeteknikk og klemmer til brystknoppen som en ventil, kanskje for å bremse melkestrømmen. Ofte fører det til at det gjør vondt for mammaen.

Barnet kan få fordøyelsesbesvær med kolikklignende symptomer
Når melkeproduksjonen er i balanse med barnets behov, får barnet alle næringsstoffer i passe mengder, i en passelig mengde melk. Fettinnholdet stiger gjennom ammestunden ettersom brystet tømmes, slik at den siste dråpen barnet tar, er alltid den feteste . Hos barn til mødre med kraftig overproduksjon kan barnets magesekk bli full før fettmengden har begynt å stige.  Barnet får et stort volum melk, men med høyere melkesukker og lavere fettinnhold enn når produksjonen er passelig. Barnet får ofte avføring som kan være nesten eksplosiv på grunn av det høye melkesukkerinnholdet; det går raskere gjennom tarmen. Selv om barnet spiser mye, kan det derfor virke sultent kort tid etter ammingen.

Dette kan også gi kolikklignende symptomer. Barnets tak på brystet kan bli litt nølende, eller ustabilt, både fordi brystet er så spent og melken kommer så fort. Melken kan lekke ut fra munnvikene. Melkestrømmen går ikke rett ned i ganen som den skal, barnet svelger mer luft, og det kan føre til forstyrrelse i tarmens normale bevegelser, som gir barnet ubehag etter amming. I kombinasjon med kortere passeringstid i tarmen kan barnet ha betydelige plager.

Kraftig utdrivningsrefleks

Kraftig utdrivningsrefleks er ofte et tegn på stor melkeproduksjon. Det har vært vanlig å gi råd om å melke ut litt før hver amming, slik at barnet slipper å måtte die med en så voldsom melkestrøm. Ved for stor melkeproduksjon er trykket i brystet kronisk høyt, så når melken renner til, er det med stor kraft, og da kan barnet streve med å svelge unna. Nå vet vi at ekstra utmelking kan få problemet til å vare lengre, fordi det øker melkeproduksjonen.

Ny metode: Heltømming og intervallamming

En nederlandsk ammespesialist med lang erfaring med å følge barselkvinner tett de første ukene, har utarbeidet denne metoden for å hjelpe mødre til å få ned for stor melkeproduksjon. På engelsk kaller hun det ”Full drainage and block feeding method”, FDBF, på norsk blir det ”heltømming og intervallamming”. Originalartikkelen på engelsk som beskriver hele metoden og teorien bak den, finner du her.

Heltømming betyr å tømme brystene så fullstendig som mulig. Intervallamming betyr å dele opp døgnet i vaktintervaller der man ammer fra samme bryst gjennom hele intervallet, og ikke bytter side før barnet har diet minst to ganger fra samme bryst. Det ene brystet er ”på vakt”, dvs i bruk, det andre har ”fri”.

Slik gjør du det:



1. Man begynner med å tømme  begge brystene så godt som mulig én gang.
(NB! Ikke en gang pr. dag!) Dette kan gjøres ved håndmelking eller bruk av pumpe, bare det gjøres grundig. Det produseres melk hele tiden, så helt tomt blir det aldri. Når melkestrømmen er redusert til såvidt pipling, kan du holde opp.

Tømmingen skal helst skje på den tiden på døgnet som sprengen er verst. Det er ofte om morgenen. Er problemet likt gjennom hele døgnet kan du tømme når som helst.

Den melken du pumper ut, kan du fryse ned i små porsjoner til senere bruk.

2. Med en gang man du har tømt begge brystene, legger du barnet til, og lar det die fra begge brystene så lenge det vil.

Mange mødre forteller om en helt ny opplevelse av ammingen, fordi barnet dier rolig og lenge og gjerne sovner ved brystet for første gang siden melken kom for fullt.

3. Deretter velger du ett bryst som skal være på vakt i det første intervallet.
Et intervall er minimum to amminger og minimum 3 timer. Velg det som gir lengst intervall. Hvis barnet kun drikker en gang på tre timer skal du ikke bytte side før barnet har diet minst 2 ganger, og hvis barnet dier oftere skal du ikke bytte før det har gått minst 3 timer. Man ammer når barnet signaliserer sult akkurat som vanlig, men lar være å bytte bryst før de timene (og antall amminger) er gått. Dette pleier å la seg gjøre når man starter med to godt tømte bryst, da begynner ikke det andre å bli plagsomt oppfylt så fort.

Det er friperiodene uten stimulering som forteller et bryst å roe ned produksjonen. Det at det aktive brystet blir tappet flere ganger gir barnet anledning til å øve seg på effektiv dieing fra et normalt, mykt bryst.

4. Når det er gått minst tre timer og minst to amminger, er det "vaktbytte", og brystet som hadde "fri" går på "vakt" i neste intervall.

Man regner intervallstart fra første amming med det påtroppende brystet, heller enn siste amming fra brystet som gikk av vakt. Derfor går det ikke an å si på forhånd hvilke klokkeslett man skal bytte side, det bestemmes av barnets selvregulerte diemønster.

Tegn på at teknikken har den ønskede effekten er:

•    Barnet dier roligere, slapper av under ammingen og kan sovne. Barn som aldri har pleid å die i mer enn fem minutter om gangen, kan få et mer typisk diemønster med enkelte amminger som varer en halvtime eller mer, som er nødvendig for å opprettholde produksjonen over tid. Det er vanlig at disse stundene kommer om kvelden.

•    Barnets mage roer seg ned, det virker mer fornøyd.

•    Mor slutter å oppleve smertefull spreng før hver amming og/eller at motsatt bryst lekker

•    Brystet som har pause blir ikke overfylt, og brystene begynner å være likere i størrelse/fasthet mellom ammingene

•    Mor må kjenne godt etter for å oppdage hvilket bryst hun ga fra sist.
Når overproduksjonen er ute av veien kan du slutte å holde oversikt over ammingen, og la barnet selvregulere.

Hvis metoden ikke gir full effekt på første forsøk

For noen virker dette umiddelbart, og etter uttømmingen kan de amme problemfritt. For de fleste fyller brystene seg opp igjen i løpet av 1-2 døgn, slik at problemet vender tilbake, om enn i litt mindre grad. Det hender at brystene er nesten tilbake til start morgenen etter, fordi de fylles så godt opp over natta. De tilfellene der overproduksjon ikke løses umiddelbart er oftest der den har vedvart over noe tid, og/eller den er veldig sterk. De fleste vil likevel merke bedring etter den første tømmingen, men vær obs på at dette er en metode som også kan ta litt tid, og det kan være nødvendig å gjenta prosessen flere ganger.

Du kan også prøve dette, dersom du ikke har fått full effekt ved første forsøk:

•    Unngå tette melkeganger. Dersom et av brystene blir så fullt at det virker som det er fare for tette melkeganger lar du dette brystet snike i køen. Deretter fortsetter du intervaller som vanlig.

•    Om brystene fyller seg veldig opp over natta kan det hjelpe å pumpe eller håndmelke like før barnet legges til. Det kan være tilstrekkelig at den første og sterkeste utdrivningsrefleksen settes i gang og eventuelt får renne fra seg, eller det kan være nødvendig å ta ut mer. Se hvor mye som skal til for at barnet klarer å håndtere melkestrømmen. Dersom brystene er så fulle at barnet har problemer med å drikke hver gang brystene har hatt en lengere pause, kan du ta ut melk før hver gang. Dette kan gjøre at det tar litt lenger tid å få produksjon og barn samkjørt, men veien dit blir mer behagelig. Det kan også være nødvendig for å i det hele tatt få gjennomført intervallammingen. Når du tar ut melk like før barnet drikker øker det heller ikke produksjonen så mye som om du tar ut melk hyppigere enn barnet dier.

•    Bruke Cottermanns håndgrep så det blir enklere for barnet å ta tak.

•    Amme tilbakelent eller liggende flatt på ryggen i perioden med mest besvær. Du kan fint legge barnet til sittende og så legge deg ned etterpå. Når barnet ligger høyere enn brystet hjelper tyngdekraften barnet med å håndtere den sterke melkestrømmen. Det er også lettere for barnet å slippe eventuelt overskuddsmelk ut munnvikene. For å amme på ryggen trenger du god støtte av en eller flere puter i nakken, slik at du ligger behagelig og kan se barnet uten å anstrenge nakken. Du kan eventuelt bruke puter til å støtte armene med så du ikke blir sliten av å holde barnet.


•    Øke lengden på intervallene med én amming eller en time. Man kan fortsette å forlenge intervallene med 1-2 dagers mellomrom inntil problemene gir seg. I noen ekstreme tilfeller har mødre måttet amme et halvt døgn per bryst før det hjalp.


•    Ta en ny uttømming. Dersom problemene ikke minsker, eller blir verre igjen kan det være nødvendig med en ny uttømming. Jo lenger du klarer å vente mellom den første og den andre, jo bedre. Helst bør det gå tre dager eller mer før du tar en ny uttømming. Dersom uttømming nummer to ikke gir effekt, eller du er i tvil om hvordan du skal gå frem, bør du kontakte en ammehjelper.

Når skal du slutte med intervaller?

Du kan slutte når produksjonen har justert seg på passe nivå og vært stabilt i noen dager. Dette innebærer at plagene fra overproduksjonen din er borte.
Hvor lang tid det tar kommer blant annet an på hvor lenge du har hatt overproduksjon. Jo kortere du har hatt det før du begynte med intervallamming, jo raskere vil det ofte løse seg. Men det er slik at omlag de første seks ukene etter fødselen er melkeproduksjonen godt hjulpet av hormoner utløst av fødselen, antagelig fordi melkeproduksjonen skal øke ganske mye de første ukene. Da er det fort gjort å få overproduksjon hvis man har anlegg for det, så det vil ofte være nødvendig å intervallamme hele den perioden for at problemet ikke skal komme tilbake.

Behovet for å intervallamme vil avta gradvis, det varierer fra kvinne til kvinne. Melkemengden varierer vanligvis gjennom døgnet, så behovet for intervaller kan vare lengre til noen tider på dagen enn andre.
Du kan være moden for å slutte intervallamming når babyen faktisk tømmer brystet helt og virker utålmodig: etter å ha diet en god stund dier barnet stadig raskere og raskere. Noen ganger merker man at man blir øm i brystknoppen fordi barnet bruker tunga så raskt og ivrig, og fordi det ikke kommer så mye melk. Klynking, grynting, knuffing, og drag i brystknoppen er andre typiske tegn på utålmodighet. Dette kommer som oftest etter at de har diet i lengre tid. Man ser det sjeldent under første ammingen i et gitt intervall, men heller etter flere amminger fra samme side. Slipper barnet derimot taket og gråter kort tid etter å ha begynt å die, er det mer trolig for sterk melkestrøm, mageknip fra rask fylling av magesekken eller noe annet de klager på.

Dersom barnet er utålmodig etter å ha diet en stund, og plagene dere hadde fra overproduksjonen har gitt seg, er det på tide å tilby nytt bryst og se om det er det som skal til for at babyen faller til ro.

Ofte er det om kvelden at intervallammingen kan fases ut først, og så følger resten av døgnet etter. Om kvelden er det ikke uvanlig at barn dier veldig hyppig i en del timer og stort sett bare vil byttes frem og tilbake. Da dropper du intervaller om kvelden, men holder på dem resten av døgnet frem til barnet viser tegn til at det trenger å die fra annet hvert bryst eller begge bryst på en amming. Dette vil variere gjennom dagen, og med barnets alder.

Ofte stilte spørsmål

Når kan jeg bruke denne metoden?
Den kan brukes når det er mer enn syv dager etter at melken har kommet for fullt. Metoden skal ikke brukes på den første sprengen like etter fødsel. Intervallamming skal heller ikke brukes ved mistanke om pågående brystbetennelse eller tette melkeganger. Først når betennelsen er ute av veien kan man fokusere på å regulere melkemengden.

Vil jeg ikke få mye mer melk hvis jeg tømmer brystene helt?
Hvis du foretar en eneste grundig uttømming vil det ikke øke produksjonen på sikt– det er jo nødvendig å melke ut fra begge brystene 6-8 ganger i døgnet over noen dager for å få opp produksjonen.

Hvordan kan barnet bli fornøyd når jeg ammer det rett etter jeg har tømt brystene?
Bryst blir aldri helt tomme. Det viser seg at mange av disse barna nyter å komme til et mykt bryst som leverer mer fettrik melk i mindre mengder, uten at de må streve med ‘å henge fast i motstrøm’. Likevel anbefaler vi å ta vare på melken du melker ut, i tilfelle akkurat ditt barn blir fornærmet over å få mindre mengde enn det pleier – så kan du gi det til barnet. Til nå har vi ikke fått tilbakemeldinger om at det har vært nødvendig.

Vil jeg ikke bli fryktelig sprengt på den siden jeg ikke ammer fra, hvis det går så mange timer uten at barnet dier der?

Mødre som har forsøkt dette, melder sjeldent om det. Det er derfor man skal tømme begge brystene grundig før man går i gang med intervallene, og det ser ut til å holde for de aller fleste. Hos noen begynner sprengen å bygge seg opp igjen etter ca ett døgn, da kan man om nødvendig tømme igjen. Hvis du skulle få så mye ubehag at du ikke holder ut så kan du alltid tømme ut litt av melken fra det brystet som plager deg. Bruk da helst under et halvt minutt på utmelking.

Kan jeg ikke risikere å få for lite melk til mitt barn hvis jeg reduserer for mye?
Nei, fordi metoden skrur ikke melkeproduksjonen mer og mer ned. Det den gjør er å få melkeproduksjonen samstemt med barnets behov. Når barn og bryst er i takt avslutter du intervallammingen og går tilbake til vanlig selvregulering, dvs at barnet bestemmer når og hvor lenge det vil die. Men dersom du fortsetter med intervaller lenge etter at overproduksjonen er forbi, eller du aldri tilbyr barnet mer enn et bryst om gangen gjennom hele ammeperioden, kan du kanskje få for lite over tid. Slik er metoden ikke ment å brukes. Dette er et midlertidig tiltak for få bukt med overproduksjon. Dermed blir det igjen mulig for barnet å selvregulere på vanlig måte.

Hvorfor fikk jeg altfor mye melk til å begynne med?

Det er ingen fasitsvar som passer for alle. Det skjer oftere hvis barnet ikke kunne die i starten og mor måtte få produksjonen i gang med pumpe eller håndmelking uten hensyn til barnets signaler. Men plagsom overproduksjon kan også utvikle seg uten noen åpenbar årsak. I meget sjeldne tilfeller beror det på hormonforstyrrelser.

Hvorfor virker ikke den "gamle" metoden like bra?

Tidligere ble det anbefalt å melke ut litt ved hver amming og gjerne imellom ammingene, men helst unngå å tømme brystet helt, av frykt for å øke produksjonen. Man var ikke klar over hvor effektivt hyppig utmelking var for å øke produksjonen. Nå vet vi at stadig utmelking, selv om det ser ut som små mengder, også øker produksjonen, tilsynelatende enda mer enn én grundig uttømming. Kunsten er å ta ut så lite at det ikke overstimulerer. Brystspreng er så ubehagelig at mange mødre klarer ikke å la være å tappe ut litt nesten hele tiden.

Hvis intervallamming ikke fungerer for deg, kan du selvsagt ta den langsommere veien. Da melker du ut bittelitt før amming, 20-30 sekunder bare, og ammer etter barnets signaler, fra ett bryst per amming.

Hva gjør jeg hvis ikke dette løser mitt overskuddsproblem?
Kontakt en ammehjelper direkte! Eller ta kontakt med helsestasjon eller fastlege, og be om å bli undersøkt for andre årsaker til høy melkeproduksjon. Helsepersonell kan henvende seg til Nasjonalt kompetansetjeneste for amming dersom de har behov for faglig råd underveis.

Noen mødre finner også ut at de klarer å leve med noe overskudd, og blir givere til sin lokale morsmelkbank.
 
 
 
Enkelte matvarer og urter er også kjent for å bidra til å redusere melkeproduksjonen. Dette er ikke-dokumenterte "kjerringråd", men noen opplever at de kan ha god virkning. 

• Oregano
• Peppermynte og spearmint
• Timian
• Salvie* har tidliger vært brukt ved avvenning av brystbarn, men frarådes pga innhold av tujoner, som er relativt giftige.
• Persille
• Gravmyrt
 
*Fra Trygg Mammamedisin: Salvie har vært brukt i folkemedisinen for å redusere melkeproduksjonen hos ammende kvinner som ønsker å avvenne diende barn. Vi har ikke funnet forskning som bekrefter at salvie faktisk har slik virkning.
 De europeiske legemyndighetene (European Medicines Agency - EMA) anbefaler at salvie ikke inntas i mer enn 2 uker sammenhengende. Når EMA omtaler bruksområdene til salvie er imidlertid ikke bruk for å redusere melkeproduksjon nevnt. Tvert imot frarådes bruk under både graviditet og amming. Det angis videre at det finnes lite informasjon om bivirkninger ved bruk av salvie i normale doser.
 Salvie inneholder 1-3 % eterisk olje. Denne oljen består hovedsakelig av stoffer kalt tujoner, som er relativt giftige. Tujonene vil trolig gå over i morsmelken. For å være på den sikre siden er det vår vurdering at ammende mødre bør unngå å bruke salvie både for sin egen del og for barnets del.