Delamming

Tilbake

Tags: delamming, lite melk

Noen klarer ikke - eller ønsker ikke - å fullernære barnet med morsmelk. Da er delamming et svært godt alternativ: Barnet får den morsmelken mor har mulighet til å gi, og får tillegg i form av morsmelkerstatning.

Kilder:
http://kellymom.com/bf/got-milk/supply-worries/insufficient-glandular-tissue/

Sundhetsstyrelsen, 2016. Amming- en håndbok for helsepersonell.4.utgave

Helsing og Häggkvist, 2008. Amming- til deg som vil amme. Fagbokforlaget.

http://kellymom.com/bf/pumpingmoms/feeding-tools/bottle-feeding/

Helsedirektoratet, 2016.  Anbefalinger for spedbarnsernæring


KoppmatingDen første mistanken om lite melk kommer ofte hvis barnet er urolig og ikke virker fornøyd etter måltider. Det er imidlertid mange grunner til at et barn virker urolig og misfornøyd, og lite melk er bare én av disse.

Det viktigste tegnet på at barnet får for lite mat er at antall våte bleier går ned, og at barnet stagnerer på vekstkurvene. Snakk med helsesøster dersom du er usikker på om barnet får i seg nok morsmelk.

Hvis du ønsker å fullamme er det viktig å prøve ut alle tiltak for å øke melkeproduksjonen før du går over til å delamme.

Viktig å huske på:

-    Fullammede barn dier fra seks til 14 ganger i døgnet, eller oftere – og med variasjoner hele tiden. Å legge barnet til så ofte som barnet ønsker er den beste måten å sikre at barnet og kroppen din samarbeider om å produsere riktig mengde melk. Det kan bli svært mye amming, men for å sikre at produksjonen er i takt med barnets behov, så er det viktig å følge barnets signaler. Se på babyen, ikke på klokka. Viser barnet tegn på sult, så bør det legges til brystet selv om du tenker at det nettopp har spist. Økedager vil komme og gå under hele ammeperioden.

-    Barn som spiser sjelden og legger lite på seg bør legges oftere til brystet for å øke produksjonen. Du kan også håndmelke/pumpe mellom måltidene for å øke produksjonen. Les om økedager her og les her om søvnige barn.

-    Uro på ettermiddag/kveld er normalt, særlig hos barn opp til 3-4 måneder. Da vil de gjerne ligge ofte til brystet, og de kan virke kavete og misfornøyde. Les mer om kveldsamming her.

-    Stress og bekymringer kan påvirke utdrivningen. Har du svak eller ingen utdrivning, så kommer det mindre melk ut av brystet. Det betyr ikke at melka ikke er der. Les mer om hvordan du kan påvirke utdrivningen her.

Det finnes mødre som etter å ha prøvd alle tiltak ikke får til å produsere nok melk.

Årsaker til dette kan være for eksempel:

-    Brystoperasjoner
-    For lite kjertelvev
-    Hormonelle sykdommer
-    Morkakerester
-    Blødninger
-    Livskriser

Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om sjeldne årsaker til for lite melk.


Å oppleve at du ikke klarer å produsere nok melk til barnet ditt, selv etter å ha forsøkt alle tiltak, kan føles som et nederlag. Men da er det viktig å huske at det ikke trenger være enten-eller! Å delamme gir barnet mengder av næring og antistoffer, og det hjelper barnets fordøyelse. Delvis amming gir også helsefordeler for deg som mor, og det gir dere mulighet til å fortsatt ha ammestunder sammen.

Å pumpe for å gi morsmelk på flaske, og å supplere med morsmelkerstatning, er også i kategorien delamming.

Noen mødre har personlige grunner for å velge delamming, for eksempel sykdom/medisinske tilstander, praktiske årsaker, og så videre. Dette skal møtes med respekt og forståelse.

Forslag til metoder for delamming:

-    Legg alltid barnet til først, på begge bryst. Eller pump og gi pumpemelk før morsmelkerstatning. Unngå å blande morsmelk med erstatning. På denne måten får barnet i seg all morsmelken først.

-    Hjelp gjerne melken ut ved å komprimere brystet mot slutten. Legg en flat hånd på brystet, med tommelen under, og klem. Det stimulerer også til økt produksjon.

-    Er du brystoperert eller sliter med svak utdrivning av andre grunner, kan du få hjelp av en nesespray med oksytocin. Snakk med lege om det.

-    Ved å bruke hjelpebryst gir du morsmelkerstatning mens barnet stimulerer din melkeproduksjon, og du unngår sugeforvirring.

-    Koppmating er særlig gunstig dersom det er snakk om kortvarig delamming, eller dersom barnet bruker tid på å etablere et godt sugetak i starten. Mange syns koppmating fungerer så bra at de bruker det når tillegg skal gies under hele ammeperioden, selv om mengdene øker. Det er også gunstig for å unngå sugeforvirring, og metoden hindrer at barnet får i seg maten for raskt og i for store mengder.

-    Langsom flaskemating er skånsomt for barnets fordøyelse, og det er lettere å se signalene på at barnet faktisk er mett.

-    Tutekopp kan forsøkes til barn over fire måneder. Helsedirektoratet anbefaler innføring av fast føde til de barna som trenger tillegg etter fire måneder. Innføring av fast føde skal gjøres med forsiktige smaksprøver i starten, og ikke hele måltider med én gang. Hvis barnet trenger større mengder næring for å vokse brukes morsmelkerstatning. Snakk med helsesøster om dette.

-    Prøv melkekompresjoner: Hjelp melken ut ved å komprimere brystet mot slutten. Legg en flat hånd på brystet, med tommelen under, og klem. Det stimulerer også til økt produksjon.

Når du delammer, så kan det være at du må hjelpe produksjonen litt ekstra for å beholde den melken du har. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk, og dermed kan det gå litt lengre tid mellom ammingene enn når barnet kun får morsmelk. Jo lengre tid det går mellom hver gang det tas ut melk, jo mindre melk produserer brystet.

Tiltak for å opprettholde produksjonen:

-    Nattamming er spesielt gunstig for melkeproduksjonen. Om natta er nemlig hormonet prolaktin som produserer melk på topp.

-    Det er lurt å stimulere brystet minst 8-12 ganger i døgnet, enten ved amming eller at du legger inn noen ekstra håndmelkinger/pumpinger.

-    Har du mer melk i enkelte perioder i løpet av døgnet, så kan det hende det holder å amme hyppig i dette tidsrommet, og heller gi tillegg til de måltidene barnet ikke blir mett.

-    Hyppig amming og små måltider med tillegg etterpå er bedre for melkeproduksjonen enn færre måltider med mye erstatning.

Helt til slutt:

-    Tilby alltid begge bryst til hvert måltid - før morsmelkerstatning gis.
-    Dersom barnet kaver ved brystet og ikke vil die, så kan du gi litt tillegg først for å stilne den verste sulten, og gi resten av tillegget etter amming. Det kan være lurt å følge med på barnets signaler og legge det til brystet før det har blitt så sultent at det gråter.

Å delamme er ikke nødvendigvis mer krevende enn å bare gi flaske, snarere tvert i mot. Amming kan kanskje være nok i seg selv til ett eller flere måltider? Delamming kan gi dere gleden av amming lenge, og har helsemessige fordeler for både mor og barn. Så lenge ønsket er der, er også mulighetene der!

Men dersom delamming også blir for tøft, så er det helt greit å avslutte ammingen. Det er viktig å kjenne på hva som er viktig og riktig for deg og din familie. Det er ikke uvanlig at mødre strever med vanskelige følelser som nederlag og utilstrekkelighet rundt delamming, eller det å avslutte amming. Det er unødvendig, og du må finne noen å snakke med, for eksempel familie, venner, helsesøster eller en ammehjelper.

Snakk med helsesøster dersom du har spørsmål omkring morsmelkerstatning, og om innføring av fast føde.



Kilder:

Sundhetsstyrelsen, 2016. Amming - en håndbok for helsepersonell. 4.utgave

Helsing E, Häggkvist A. Amming – en bok til deg som vil amme. Bergen: Fagbokforlaget; 2008.

http://kellymom.com/bf/pumpingmoms/feeding-tools/bottle-feeding/


Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring Anbefalinger for morsmelk, morsmelkerstatning og introduksjon av mat. 2016-10-08;2017-03-01. Tilgjengelig fra:
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering/seksjon?Tittel=anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-1054