Hofteleddsdysplasi

Tilbake

Det kan være en utfordring for mor å finne gode ammestillinger hvis barnet har hofteleddsdysplasi og må ligge i Frejkas pute. En del foreldre opplever at det nyfødte barnet deres har hofteleddsdysplasi.

Kilder:
Engesæter, Lasse: Hofteleddsdysplasi. Ortopedisk Avdeling, Haukeland Sykehus, Bergen 2001.

Hva er hofteleddsdysplasi (HD)?

Amming av barn med Freykas puteDet er en medfødt dårlig utviklet hofteledd (grunn hofteskål). Hofteleddet utvikles i fosterlivet fra ett bruskanlegg. Hofteleddet består av kulen øverst på lårbenet og ”groben” i hoftebenet hvor denne kulen skal passe inn.     

Hvis kulen forblir i ”groben”, utvikles et normalt hofteledd. Ved hofteleddsdysplasi kommer kulen av en eller annen grunn helt eller delvis ut av groben og dermed utvikles ikke hofteleddet normalt.


Årsaken til hofteleddsdysplasi er ukjent, men det ses en viss opphopning i noen familier og det forekommer hyppigere hos jenter enn hos gutter. Hvordan babyen har ligget i livmoren har også noe å si for utviklingen av HD. Har barnet ligget i seteleie i lengre perioder er det 10 ganger så stor risiko for HD. Ca. 15 av 1000 nyfødte har ustabile hofter ved fødselen (bedømt ved Ortolanis prøve, som utføres på den vanlige barnelegeundersøkelsen på barselavdelingen).


Nyfødte med ustabile hofter behandles med Frejkas pute, vanligvis i 3-4 måneder, noen noe lengre. Frejkas pute ligner på en stor stiv bleie som taes utenpå klærne til barnet og som tar sikte på å ”tvinge” barnets ben til å ligge slik at kulen på lårbenet blir liggende riktig inne i gropen på hoftebenet. Under behandlingen vil kulen og groben forbene seg og hofteleddet normaliseres.

Alternative ammestillinger når barnet ligger i Frejkas pute

De fleste får vite om denne tilstanden et par dager etter fødselen hvor ammingen gjerne allerede er godt i gang. Mange føler det blir vanskeligere å amme barnet når de ligger i pute fordi barnet ”fyller” mer og kanskje ikke ligger like bra i de vanlige ammestillingene som de gjorde uten puten.


  •  En god ammestilling på natten, når barnet ligger i Frejkas pute, er at mor legger seg på siden i sengen, med en ekstra hodepute ved siden av seg. Da kan barnet ligge oppe på denne puten, med sin mage mot mors mage, med Frejkas pute og benene hengende ut over kanten på hodeputen og så amme på det øverste brystet. (Denne ammestillingen er også kjent som ”Rachels knep”, og er i tillegg velegnet etter keisersnitt og ved bekkenløsning hvor det kan være vanskelig å snu seg i sengen. Man kan da amme fra begge bryst uten å snu seg). Se bildet nedenfor:

    rachelsknep
  • Tvillingstilling, hvor barnet ligger i omvendt ”byssestilling” med beinene ut under mors arm er også bra ved behandling med Frejkas pute. I begynnelsen når barnet ikke er så stort kan man ha overkroppen til barnet liggende på en litt stor pute. En vanlig ammepute er ofte ikke så anvendelig ved amming av barn som ligger i Frejkas pute da barnet ofte blir liggende og ”vagge” på toppen av puten. En mindre pute som støtter under overkroppen til barnet fungerer ofte bedre. Man kan også ha barnet i en halvtsittende byssestilling i fanget (eventuelt med en liten pute under overkroppen til barnet), slik at barnet har magen sin mot mors mage, men sitter halvveis på motsatt lår av det brystet man skal amme fra.
  • Når barnet blir større kan det sitte rett overskrevs på mors lår, og dermed amme i en mer sittende stilling, igjen med sin mage mot mors mage. En del kvinner synes det er vanskelig med ammingen i denne situasjonen fordi barnet skal ha på denne puten så mye som mulig.

Noen kan føle at de ikke får anledning til så mye hudkontakt som de kunne ønsket seg. Det er derfor viktig å gi gode og anvendelige råd, slik at de ikke gir opp ammingen bare fordi de ikke finner brukbare ammestillinger.

For å se video av ulike ammestillinger, se her.

Når barnet trenger videre behandling

I sjeldnere tilfeller er ikke behandling med Frejkas pute tilstrekkelig, eller HD blir ikke oppdaget tidlig nok til at slik behandling kan gis. Her blir det aktuelt med sykehusinnleggelse og barnet må ligge med beina i strekk i ca en måned for å dra løs hoftene, og senere gipse beina i sprikende stilling/eventuelt få en tilpasset skinne som kan tas av og på. Barnet er da som regel rundt tre måneder eller eldre, og ammingen er veletablert. Utfordringen med et barn i strekk, er at det skal tas minst mulig ut at strekken.


Ammestundene som før var kos, blir nå mer et spørsmål om hvordan skal barnet få mat, der det ligger på ryggen, med hodet nedoverbakke. Dersom en har et sultent barn som har lært seg god ammeteknikk, kan en prøve ”ku”-stillingen: mor lener seg over barnet slik at brystet henger ned, og barnet kan suge. Erfaring har vist at barnet svelget fint, selv i ”oppoverbakke”. Kos og snakk mye med barnet, klapp og stryk og vær i nærheten rett etter at det har spist. En må være obs på gulping, og en må nødvendigvis ta opp barnet for en rap.