Kolikk og unormal spedbarnsgråt

Tilbake

En vanlig definisjon på kolikk er ”at et friskt barn gråter tre eller flere timer hver dag, minst tre ganger i uken i en periode på minst tre uker”. Kolikk gir seg nesten alltid ved tre måneders alder. Det kan være mange andre årsaker til spedbarnsgråt som ikke nødvendigvis kommer inn under kategorien kolikk, men som kan oppleves like slitsomt for foreldrene. Her får du noen tips til hva du kan gjøre om barnet ditt har kolikk eller av andre årsaker gråter mye mer enn det som oppfattes som normalt.

Kilder:
  • Kilder:

    J Manipulative Physiol Ther. 2012 Oct;35(8):600-7. doi: 10.1016/j.jmpt.2012.09.010.
    Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial.
    Miller JE1, Newell D, Bolton JE.

    Acupunct Med. 2010 Dec 1; 24(4): 174–179.
    Published online 2010 Oct 18. doi:  10.1136/aim.2010.002394
    PMCID: PMC3002757
    Acupuncture reduces crying in infants with infantile colic: a randomised, controlled, blind clinical study
    Kajsa Landgren,1 Nina Kvorning,2 and Inger Hallström1

    Elisbeth Tufte, Helsesøster og Internasjonalt godkjent
    ammespesialist, Nasjonalt kompetansesenter for amming.

    Mamma for første gang
    Gro Nylander. Gyldendal Fakta Forlag, 1999.

    Amming
    Anna-Pia Häggkvist og Elisabeth Helsing.
    Fagbokforlaget, 2008.

    Brosjyren ”Har barnet ditt kolikk?” (ikke lenger for salg)
    Mette Lawlor og Siri Økland

amming-kolikkHvorfor gråter barnet?

Gråt er en kommunikasjonsform for det lille barnet. Han kan gråte fordi han er sulten, trøtt, kald, varm, vil holdes, har vondt etc. Når han gråter betyr det han trenger et eller annet. I begynnelsen kan det være vanskelig for foreldrene helt å skjønne HVA det er han vil. Det som er viktig er å reagere på barnet når det gråter. Ta ham opp, forsøk å finne ut hva han vil, dere lærer etter hvert forskjell på de forskjellige gråtene. I de fleste tilfellene vil barnet slutte å gråte når det tas opp og trøstes og man forsøker å møte barnets behov der og da, enten det er mat, kos, søvn eller ren bleie han trenger.

Noen ganger kan barnet gråte utrøstelig. Det vil si at barnet IKKE roer seg når man forsøker de vanlige tingene som normalt roer barnet. Da kan barnet ha kolikk eller andre tilstander som utløser utrøstelig gråt.

Hva er kolikk?

Et barn som skriker utrøstelig i minst tre timer hver dag, minst tre ganger i uken over en periode på minst tre uker, defineres som spedbarnskolikk. Årsaken til at kolikk oppstår er det foreløpig intet entydig svar på, men teoriene er mange. Noen forskere mener at umoden tarm er årsaken, og dette kan jo understøttes av at klassisk kolikk som oftest går over ved ca tre måneders alder.  

Undersøkelser har vist at kolikk/unormal spedbarnsgråt forekommer omtrent hos hvert 5. barn i vår kultur. Det er vanligst hos den førstefødte. I kulturer hvor barna bæres mye, forekommer kolikk sjeldent.

Se video av amming i bæresele her

Tradisjonelt har man sagt at kolikk går over ved tre måneders alder. Og veien dit kan føles uendelig…. Det er slitsomt med et barn som skriker så mye, og du er helt sikkert veldig trøtt og sliten. En del foreldre opplever dog også at barnets gråtemønster kan fortsette ut over tre måneders alder eller at barnet får unormale søvnmønstre og mye gråt og uro også etter tre måneder. Dette kan skyldes at gråten ikke skyldes klassisk kolikk men kan ha andre årsaker.

Andre årsaker til unormal spedbarnsgråt

Ugunstig spisemønster hos barnet, forstyrrelser i mor-barn-forholdet, overaktiv utdrivningsrefleks, feilstillinger i nakken etter fødselen, ​overproduksjon, sykdom, melkeintoleranse eller ubehag fra surt mageinnhold som kommer opp i spiserøret (refluks), er noen av de mange forslag til årsaker til unormal spedbarnsgråt som forskerne har kommet med. Det er viktig at barnet undersøkes grundig for å finne ut om det kan være andre årsaker til gråtemønsteret til barnet enn den klassiske spedbarnskolikken. De ovennevnte forslag kan faktisk alle gi unormale gråtemønstre som heller ikke nødvendigvis gir seg ved tre måneders alder. Det er viktig med god ammeveiledning med ammeobservasjon også av barnets adferd ved brystet samt kartlegging av spisemønster. Barnet bør utredes for motoriske forstyrrelser slik som feilstilling i nakken, sjekkes for refluks, stramt tungebånd og overproduksjon, tilstander som alle kan gi fordøyelesesproblemer som kan forveksles med kolikk.

 

Tiltak ved unormal spedbarnsgråt vil være avhengig av om man finner årsaken til at de gråter

Tips kan du gjøre hvis barnet har kolikk eller gråter unormalt mye:

Selve ammingen:

  • Godt sugetak
    Noe av det aller første du bør sjekke ved mistanke om kolikk/luftsmerter, er at barnet har godt sugetak. Med godt sugetak menes det at barnet gaper høyt når det tar brystet, det får mye av det brune området rundt brystknoppen inn i munnen og krøller underleppen utover og at det har et tak som gjør et det unngår å sluke mye luft under diing. Derfor er det også viktig at man prøver å få lagt barnet til brystet, mens det er rolig. Hyling og uro ved brystet kan føre til at barnet sluker mer luft.
  • Tilby brystet oftere/sjeldnere
    Morsmelk er lett fordøyelig og hyppige måltider er både vanlig og bra for deg og barnet. Hos noen barn kan likevel for hyppige måltider føre til overproduksjon og dette kan resultere i magesmerter. Link overproduksjon Det kan virke som om mer mat hjelper først, men det er ofte da selve sugingen som roer barnet, før det så blir mer urolig igjen etter måltidet, da det er overspist. Les mer om overproduksjon her.

    Hos andre barn kan det være motsatt; for sjeldne måltider gir utslag i smerter. Det kan godt hende at disse barna ikke gir tegn på sult før etter flere timer, men likevel kan det være lurt å forsøke å vekke henne litt før hun vanligvis våkner av seg selv og gi henne mat.

    Husk at alle barn er forskjellige, og noen vil spise riktig ofte, mens for andre er det sjeldnere måltider som er løsningen. Da er det opp til deg og prøve deg frem, forsøke å tolke deres situasjon og barnets signaler så godt du kan.

    Har du mye melk, prøv å amme lenge på det ene brystet før du går over til det andre slik at barnet får i seg den fettrike melken som kommer mest på slutten av måltidet. Det kan roe ned magen for noen.

  • La barnet ligge og spise mest mulig opprett
    La barnet ligge mest mulig opprett mens det spiser da dette kan gjøre at barnet sluker mindre luft under måltidet. Forsøk å bygge oppunder barnets overkropp mens baken kommer mest mulig ned. Mange synes også at liggende stilling gir mindre luftsluking under måltidet.


Andre tiltak som kan forsøkes:

  • Forsøk og kutte ut kumelksprodukter
    Undersøkelser har vist at 1/3 av barna ble bedre når den ammende mor kuttet ut kumelksprodukter i kosten sin. Det ser ut til at noen barn kan reagere på mors inntak av kumelk. For å finne ut om ditt barn har dette, kutter du ut kumelksprodukter helt fra kosten i minst to uker (les innholdsfortegnelsen på maten nøye). Om barnet blir bedre i løpet av denne perioden, kan du forsøke å gjeninnføre kumelksprodukter. Opplever du en forverring da, er det sannsynlig at barnet reagerer på kumelksprotein fra mors kost. Mor bør da fortsette på melkefri kost. Vi ser ofte at det går fint å gjenintrodusere melk i kosten når barnet blir eldre, rundt 4-5 måneder. Prøv deg forsiktig frem.

    Om du må kutte ut kumelk fra din diett, pass på å få i deg nok kalk i kosten. Grove kornsorter, grønne grønnsaker, sesamfrø eller kalktabletter er noen forslag til hvordan du kan sikre deg nok kalk i kosten. Du kan ta kontakt med en ernæringsekspert for en komplett melkefri diett.
  • Kiropraktor
    Noen barn kan ha motoriske forstyrrelser som for eksempel feilstillinger i nakke/rygg. Hos de kan det se ut til at effekten fra kiropraktorbehandling er god. Det begynner også å komme forskning på dette feltet som viser effekt. En kiropraktor vil rette opp i eventuelle skjevheter nakke/rygg, og kanskje kan dette gjøre plagene mindre for ditt barn. Sørg for å bruke en kiropraktor som er vant med å behandle barn.

  • Akupunktur
    Akupunktur har også vist i kliniske studier å ha effekt på kolikk og kolikksmerter. Behandlingen er veldig enkel og tar bare få sekunder. Sørg for å bruke en akupunktør som er vant med å behandle barn og som er medlem av Akupunkturforeningen: www.akupunktur.no

  • Snakk med noen som har kunnskap om/erfaring med kolikk
    Undersøkelser har vist at foreldre som får veiledning og har noen å snakke med mens kolikken står på som verst; opplever en bedring hos barnet. Dette på tross av andre tiltak eller ikke. Det kan tyde på at forståelse og det å ha noen å snakke med kan gi tryggere og roligere foreldre, som igjen påvirker barnet positivt. Ta i mot eller oppsøk hjelp om du kan! Søk råd på helsestasjonen, hos en Ammehjelper, på ammepoliklinikken eller hos noen du kjenner og kan snakke med.
  • Få hjelp
    Sov når dere kan, ta i mot mye hjelp fra de som gjerne hjelper, og forsøk og nyte de gode stundene dere har med barnet så godt det lar seg gjøre.
  • Unngå/begrens røyking
    Mye tyder på at nikotin i blodet hos den ammende gir økte plager. Forsøk om du klarer å begrense røykingen eller slutte helt. Om du ikke klarer å slutte, er det beste om du først ammer, så røyker og deretter venter så lenge som mulig til neste måltid, slik at melken barnet får i seg har minst mulig konsentrasjon av nikotin i seg.

  • Unngå/begrens koffeininntaket:
    Noen barn reagerer med mye uro og gråt hvis mor drikker mye kaffe eller koffeinholdeige drikke.

Trøstemetoder

iStock-185254317-small

  • Bæring
    Som nevnt tidligere, opptrer kolikk sjeldent i kulturer hvor barna bæres store deler av døgnet. Mange finner hjelp i å knytte barnet til kroppen med et bæresjal eller en bæresele om det blir tungt å bære uten. På den måten kan du også få hendene fri til å gjøre noe annet mens du bærer. 


Forsiktig rugging, byssing og vugging gjør mange barn roligere. Ikke rist barnet!
Forsiktig, rytmisk stryking oppover langs ryggen er også beroligende for noen barn. 

Barnet skal i størst mulig grad bæres front mot front uansett om dere bruker bæresjal, bæresele eller bærer i armene. Sørg for mulighet for god øyekontakt med barnet når dere trøster. Husk at andre enn foreldrene også kan bære. Besteforeldre er gode til å bære og avlaste!




  • kolikk-bareBæring når barnet skal rape eller tydelig har luftsmerter
    Noen ganger kan det hjelpe å endre bærestilling fra mage mot mage. Spesielt når barnet trenger rape eller har tydelige luftsmerter. Her kan det hjelpe å legge barnet over låret sitt, på magen, mens overkroppen hviler på underarmen til den voksne. La barnets ben henge ned mellom lårene dine, mens du holder et fast grep rundt barnets arm. Bruk den andre hånden din til å stryke monotont og jevnt oppover langs ryggen. Dette kan hjelpe barnet å få luften opp.

    Du kan også forsøke å bære barnet høyt opp mot den ene skulderen din. La armene henge over skulderen. Lett trykk, sammen med varmen din, kan hjelpe mot smertene til barnet (se illustrasjon til høyre).

    kolikk-bare2Likeså, kan mange foreldre finne hjelp i å la barnet ligge iver underarmen med et jevnt trykk og kroppsvarme mot magen. Dessuten kan barnet få god utsikt og la seg avlede en stund ved å ta i mot inntrykk fra sitt flotte ”utsiktspunkt” (se illustrasjon nede til høyre).
  • Jevn lyd eller bevegelse
    Noen barn roer seg av å lytte til en jevn lyd fra for eksempel støvsugeren eller vaskemaskinen. Andre synes det er deilig å sovne under en kjøretur i bilen, eller liggende i en lett dumpende barnevogn på tur.
  • Varme og/eller massasje
    Noen barn synes varme i mageregionen virker beroligende mot kolikksmerter. Kroppsvarmen din er et ypperlig virkemiddel når du bærer front mot front
  • Babymassasje kan også være deilig for barna som har vondt i magen. Finn et varmt sted, gni inn de varme hendene dine med litt massasjeolje og masser sakte og forsiktig i tykktarmens retning. Du starter ved barnets høyre lyske, har en rolig bevegelse oppover mot navlen, og svinger med klokken ned mot den andre lysken. Retningen er viktig for å hjelpe luften ut den rette veien. Øv deg litt på dette, du blir stadig bedre etter hvert!

 

 

Kilder:

J Manipulative Physiol Ther. 2012 Oct;35(8):600-7. doi: 10.1016/j.jmpt.2012.09.010.
Efficacy of chiropractic manual therapy on infant colic: a pragmatic single-blind, randomized controlled trial.
Miller JE1, Newell D, Bolton JE.

Acupunct Med. 2010 Dec 1; 24(4): 174–179.
Published online 2010 Oct 18. doi:  10.1136/aim.2010.002394
PMCID: PMC3002757
Acupuncture reduces crying in infants with infantile colic: a randomised, controlled, blind clinical study
Kajsa Landgren,1 Nina Kvorning,2 and Inger Hallström1

Elisbeth Tufte, Helsesøster og Internasjonalt godkjent
ammespesialist, Nasjonalt kompetansesenter for amming.

Mamma for første gang
Gro Nylander. Gyldendal Fakta Forlag, 1999.