Amming fra A-Å

Tilbake

Temaoversikt:
A B D F G H I K L M N O P R S T U V Ø Å


Å starte på nytt (video)

Dersom dere fikk en trøblete start på ammingen, kan en prøve å starte på nytt ved å la barnet få ligge hud mot hud på mors mage og søke etter brystet. Slik blir nyfødtrefleksene stimulert.
Les mer


Abscess

Brystabscess eller brystbyll som det også kan kalles er en betennelse i brystet som er kapslet inn og kan kjennes som en kul i brystet. Området rundt kan være rødt og vondt. En abcess kan komme dersom man går med en brystbetennelse som ikke er blitt behandlet, ikke er blitt behandlet med riktige medisiner, eller med for kort behandlingstid. Kvinnen har ofte nedsatt almenntilstand og feber. En a,bscess skal ikke masseres eller klemmes på.
Les mer


Akupunktur

Mange mødre har opplevd god effekt av akupunkturbehandling ved liten melkemengde. I den kinesiske medisinen finnes det mange forklaringsmodeller til hvordan det virker.
Les mer


Albueskjell

Bruken av albueskjell mot såre brystknopper har grepet om seg. På de fleste barselavdelinger er de i bruk, og mødrene får dem med seg hjem. Det finnes imidlertid ingen faglig begrunnet kunnskap eller dokumentasjon på at de virker eller hvorfor de eventuelt gjør det.
Les mer


Alkohol

Hvis du skal nyte alkohol mens du ammer, er det viktig at du venter til minst seks uker etter beregnet termin. Jo yngre barnet er, jo dårligere vil det bryte ned alkohol. Det er også viktig å merke seg hvor mye, når og hvordan det anbefales at man forholder seg til alkohol i ammeperioden.
Les mer


Amme med barnet sittende eller stående i fanget (video)

Større barn kan gjerne ammes i denne stillingen.
Les mer


Amme-BH

Lurer du på når du skal kjøpe amme-BH, hvilken størrelse du kommer til å trenge eller hvilken type BH du bør kjøpe? Her får du en kort guide til hva du bør tenke på:
Les mer


Ammefri

En mor som ammer, har rett til fri fra jobb den tiden hun trenger for å amme sitt barn. Inntil en time av den tiden hun trenger, gis med full lønn, så lenge barnet er under 1 år, og så lenge mors arbeidsdag, inkludert naturlige ulønnede pauser (for eksempel lunsj) er 7 timer eller mer. Noen har rett til ytterligere betalt ammefri gjennom tariffavtalen de er tilknyttet.
Les mer


Ammeslutt/avvenning

Det finnes ingen fasit for når og hvordan avvenningen fra brystet skal foregå. I Norge er det ganske vanlig at avvenningen skjer mellom 9 og 15 måneders alder. Dette har kanskje sammenheng med at mor skal tilbake i jobb rundt den tiden og at Helsedirektoratet anbefaler amming i hele første leveår. Verdens helseorganisasjon anbefaler å fortsette ammingen frem til 2 års alder.
Les mer


Ammestillinger

Det finnes flere gode ammestillinger, de aller fleste finner et par de foretrekker. Hvordan man legger barnet til vil også komme an på hvor man er og hvilke muligheter man har for å innrette seg mest mulig komfortabelt. Det kan også være grunn til å amme i en spesiell stilling som er spesielt hensiktsmessig dersom du har tette melkeganger eller brystbetennelse. Det er helt normalt at både mor og barn har favoritttstillinger, men prøv å varier litt for best mulig tømming av brystet.
Les mer


Ammetåke

Uttrykket ’ammetåke’ er et kjent og godt brukt uttrykk, men ligger det noe i det? Absolutt. Ammetåken skyldes at det utskilles et hormon ved amming, prolaktin, som gjør moren døsig og avslappet.
Les mer


Amming i bæresele (video)

Mennesket har båret barna sine i årtusener, bæring er en naturlig måte å være nært barnet på. Mødre har brukt alle typer bæretøy og amming har alltid vært vanlig. Etter mange år uten bæretradisjoner i den vestlige verden, er bæring nå tilbake for fullt. Dermed er det aktuelt å se litt på amming i det moderne bæretøyet vi nå benytter oss av.
Les mer


Amming i elastisk sjal (video)

Barnet sitter godt beskyttet i et elastisk sjal, og mor kan ha hendene fri.
Les mer


Amming i Mei Tai bæresele (video)

Amming i Mei Tai kan gjøres veldig diskret. Også med større barn.
Les mer


Amming i ringslynge (video)

Ringslyngen er enkel å ta på, og barnet ligger trygt inntil mor.
Les mer


Amming i vanlig sjal (video)

En trenger ikke spesialutstyr. Et stort, vanlig sjal kan brukes, også til å amme i.
Les mer


Amming med hjemmelaget hjelpebryst (video)

Her ser vi hjelpebrystet i bruk.
Les mer


Amming med Lact-Aid hjelpebryst (video)

Vi ser her hvordan dette hjelpebrystet fungerer.
Les mer


Amming og tarmflora

Menneskekroppen har 10 ganger flere bakterier enn egne kroppsceller. Vår bakterieflora har stor betydning for vår helse.
Les mer


Amming som prevensjon (LAM)

Foredrag av Gro Nylander: "Kvinnehelse og amming. Effekt på kort og lang sikt" 2006. "Mamma for første gang", Gro Nylander. Gyldendal Norsk Forlag, 1999. Nasjonalt kompentansesenter for amming, ved Tine Greve.
Les mer


Ammingens hyppighet

Hvor ofte barnet vil die avhenger litt av barnets alder, og det kan i perioder bli svært mange måltider i løpet av et døgn. Det viktigste er at du ikke ammer etter klokken, men legger barnet til når det signaliserer sult.
Les mer


Ammingens varighet

Det er stor forskjell fra barn til barn hvor lang tid det bruker på å spise, og litt er det også avhengig av barnets alder.
Les mer


Anbefalinger for spedbarnsernæring

I 2016 kom nye anbefalinger for spedbarnsernæring. De bygger på WHO's anbefalinger om fullamming til 6 måneder og fortsatt amming til 2 år.
Les mer


Årsaker til lite melk (sjeldne)

Det er viktig å være klar over at dette virkelig er sjeldne årsaker til for lite melk, eller at melkeproduksjonen kommer sent i gang. For sjelden stimulering av brystene og et for dårlig sugetak hos barnet er, og vil alltid være, den vanligste årsaken til for lite melk. Det er også viktig å være klar over at det som er beskrevet her ikke er synonymt med for lite melk, men at det kan være en årsak til det.
Les mer


Årsaker til tilstoppede melkeganger

Om du har fått tilstoppede melkeganger er det viktig at du kartlegger hvorfor du fikk det, slik at du unngår at det skjer igjen. I tillegg må du selvfølgelig sørge for god tømming av brystet, slik at symptomene forsvinner.
Les mer


Atskillelse fra barnet

Hva gjør du når du må være borte fra barnet? Enten fraværet er akutt eller planlagt, her får du rådene som gjør både atskillelsen og hjemkomsten enklere.
Les mer


Avenning fra brystskjold

Når man skal forsøke å avvenne fra brystskjold kan det være greit å tenke på årsaken til at man begynte å bruke skjold. Om man kan gjøre noe for å løse det opprinnelige problemet, eller om det har løst seg av seg selv.
Les mer


Avføring hos barnet

Brystbarnets avføring sier mye om hvor godt ammingen fungerer. De første dagene er den seig, svart og uten lukt. Innen en uke blir den løs, sennepsgul og med en frisk og syrlig, ikke ubehagelig lukt, når melken er skikkelig i gang. Her under ser du hva du skal forvente hos et friskt barn det første året.
Les mer


Begynne å amme igjen etter ammeslutt

Noen ganger hender det at en mor har sluttet å amme, men angrer og ønsker å gjenoppta ammingen igjen (relaktasjon). Dette er mest vanlig når babyen er ganske liten. Det kan være mange ulike årsaker til at ammingen ble avsluttet. De mest vanlige er ammeproblemer i begynnelsen eller sykdom hos mor eller barn. Hvis du ønsker å gjenoppta ammingen, er det to områder du må jobbe med. Det ene er å få opp melkeproduksjonen, det andre er å få barnet til å ta brystet igjen.
Les mer


Biting

Har barnet ditt begynt å bite, og er du i ferd med å gi opp ammingen? Fortvil ikke; det finnes mange gode råd, og biting trenger slett ikke være slutten på ammingen.
Les mer


Blod i melken

Av og til hender det ved utpumping av melk at det kommer blod blandet med melken, selv om en ikke har sprekker og/eller rifter i brystknoppen eller smerter i brystet. Dette kan oppleves veldig skremmende, men er sannsynligvis et blodkar eller en pollypp i melkegangene som sprekker.
Les mer


Brystbetennelse - forebygging med SPC-flakes

SPC-flakes er opprinnelig et svensk produkt som nå er tilgjengelig i Norge og som kan virke forebyggende mot brystbetennelse (mastitt).
Les mer


Brystbetennelse (mastitt)

Brystbetennelse kan gi smerter og rødt, varmt og hovent bryst. Du får kanskje feber og en influensaliknende følelse. Brystspreng, tilstoppede melkeganger og/eller bakterier kan forårsake brystbetennelse. Uansett er det hyppig tømming av brystet i ett døgn som er førstevalg når det gjelder behandling av brystbetennelse. Ved sterkt nedsatt allmenntilstand kan du ved første legebesøk få utskrevet antibiotika. Sørg for å få tatt prøver slik at du får riktig medisin, og fortsett å amme, da ammingen er en viktig del av behandlingen.
Les mer


Brystenes fasong

En del kvinner bekymrer seg for hva amming gjør med brystenes fasong. Det er mange som er redde for å få såkalte ”hengepupper”.
Les mer


Brystopererte kvinner

Kvinner som har gjennomgått brystoperasjoner er naturlig nok mer utsatt enn andre for å få problemer med melkeproduksjonen enn andre kvinner. Det betyr ikke at amming ikke er mulig! For noen mødre kan ammingen gå helt greit, med litt ekstra oppfølging i starten, mens for andre vil det å delamme være et flott alternative hvis fullamming ikke er mulig.
Les mer


Brystskjold

Brystskjold er myke silikonhetter, formet som en smokk, som settes over brystknoppen og det brune området rundt som kalles areola. De blir benyttet når barnet har vanskelig for å få bra tak, som for eksempel ved innadvendte brystknopper og hos for tidlig fødte barn. Ved såre brystknopper anbefales ikke brystskjold, da dette ikke løser problemet.
Les mer


Brystskjold - avvenning

Når man skal forsøke å avvenne fra brystskjold kan det være greit å tenke på årsaken til at man begynte å bruke skjold. Om man kan gjøre noe for å løse det opprinnelige problemet, eller om det har løst seg av seg selv.
Les mer


Brystspreng

Brystspreng er en fysiologisk tilstand som opptrer ca mellom 2.-4. dag etter fødsel. Den skal ikke forveksles med melkespreng. Det kan føles som at brystene så fulle av melk at det må tiltak til for å tømme mest mulig og så ofte som mulig. Men slik er det ikke.
Les mer


Brystspreng - oppmykning ("Cottermans grep")

Dette er en måte å mykne opp areolaen for å gjøre det lettere for barnet å ta tak tross brystspreng. Økt ødem tidlig i barseltiden gjør brystspreng mer uttalt, øker motstand i vevet under areolaen, endrer konturen på brystknoppen og kommer i veien for et behagelig, effektivt dietak.
Les mer


Brystvegring

Hittil har ammingen gått helt fint; men plutselig en dag vil ikke barnet die. Hva er årsaken til det, og hva kan man gjøre med dette? Tiltakene vil selvfølgelig variere noe etter alderen på barnet.
Les mer


Delamming

For noen er det vanskelig å kunne fullernære barnet med morsmelk. Da er delamming et svært godt alternativ. Barnet får den morsmelken du har mulighet til å gi med alle de fordeler morsmelken har, og får tillegg i form av morsmelkerstatning.
Les mer


D-MER

D-MER står for Dysphoric Milk Ejection Reflex - en ubehagelig følelse av nedstemthet, opprørthet eller aggresjon i større eller mindre grad, rett før utdrivningsrefleksen inntrer.
Les mer


Får den nyfødte nok mat?

Her er en sjekkliste for amming den første uken etter fødselen.
Les mer


Far eller medmors rolle

Å bli foreldre er noe av det største som finnes; og for de fleste par den lykkeligste tiden i løpet av livet. Ammingen knytter mor og barn tettere sammen, og i tillegg er det en ren fysisk binding mellom dem. Det er normalt at mors partner kan føle seg utenfor eller forbigått. Her får foreldrene, og først og fremst far eller medmor, tips til hvordan han aktivt kan ta del i barnets hverdag for å skape en positiv relasjon til barnet sitt.
Les mer


Fast føde

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler å fullamme i 6 måneder, og fortsette med morsmelk som basis i kosten frem til 12 måneders alder. Verdens helseorganisasjon anbefaler å fortsette ammingen frem til 2 års alder.
Les mer


Fettinnhold i morsmelk, formelk og ettermelk

For mødre som har en melkemengde som er tilpasset barnet vil dette med formelk og ettermelk ikke være noe man behøver å tenke på. For andre mødre, med spesielt stor produksjon, kan man oppleve at barnet får i seg for mye av formelken.
Les mer


Flate/innadvendte brystvorter

Flate eller innadvendte brystknopper er vanligvis ikke noe stort problem i forhold til ammingen. Ekte innadvendte brystknopper kan derimot være en liten utfordring for mor og barn.
Les mer


Flyreiser og morsmelk i flaske/beholder

Siden 6. november 2006 er det spesielle regler for transport av væsker og kremer inne i flykabinen. Dette byr på utfordringer, men også unntak fra de strengeste reglene, for de som reiser med småbarn og baby.
Les mer


For tidlig fødte barn - premature barn

Et barn defineres som for tidlig født hvis det kommer til verden før svangerskapsuke 37. I dag kan vi redde barn som er født helt ned i graviditetsuke 23, det betyr at det å være født prematurt kan innebære et svært lite barn som veier under 500 gram til et barn som har helt normal vekt over 2500 gram. Starten og utfordringene rundt amming til et for tidlig født barn er derfor svært ulike og forskjellene kan være store. Det gjelder ikke minst hvor sykt barnet er. Friske barn som er født rundt uke 35, kan få være sammen med mamma på barsel uten atskillelse, på noen sykehus også sammen med pappa. Den andre ytterligheten er at barnet er på intensivavdeling for nyfødte og mamma på barsel, og pappa et tredje sted; hjemme.
Les mer


Fordeler for mor ved å amme

Det finnes en rekke forskning på morsmelkens egenskaper og dens betydning for barnet. Morsmelken er all annen spedbarnsmat overlegen, og gir grunnlag for en god helse livet ut. Lite er det fokusert på mors fordeler ved å amme; både på kort og lang sikt. Men noe forskning finnes det på hvilken effekt amming har for mors helse, både på kort og lang sikt.
Les mer


Fullamming

Det anbefales sakte introduksjon av fast føde fra 6 måneders alder. Noen barn har behov for tilleggskost ved 4 måneders alder, og da anbefales det å begynne med fast føde. Hvis barnet trenger tilleggskost før 4 måneder, anbefales det å gi morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk.
Les mer


Graviditet og amming

Det er i utgangspunktet ingen motsetning mellom amming og graviditet. Det foreligger lite forskning på dette området, men et svangerskap uten komplikasjoner er for de fleste forenlig med amming. Er du i tvil, oppsøk kyndig hjelp hos for eksempel jordmor eller lege.
Les mer


Gulping og raping

Det er vanlig og helt normalt for spedbarn å gulpe opp små mengder når de raper, eller etter et måltid.
Les mer


Håndmelking

Mange kvinner foretrekker å håndmelke framfor å pumpe. Teknikken er lett å lære, og øvelse gjør mester. Håndmelking er dessuten en enkel metode hvis du skal avlaste bryster som er blitt for fulle eller hvis du bare vil gjøre brystene litt bløtere så barnet kan få ordentlig tak.
Les mer


Håndmelking (video)

Det kan av og til være kjekt å kunne få ut melk uten å være avhengig av en pumpe. Her beskrives håndmelkingsteknikken.
Les mer


Hårfarging, oppussing, tatoveringer

Kan jeg farge håret, pusse opp eller ta tatovering når jeg ammer?
Les mer


Hårtap og amming

Noen kvinner opplever å miste mye hår etter fødselen, og frykter at dette skyldes amming. Det gjør det ikke. Hårtap etter fødselen skyldes hormonforandringer og vil inntreffe helt uavhengig ammingen.
Les mer


Hjelpebryst

Hjelpebryst er et alternativ når mor ikke har nok melk og barnet trenger ekstra tillegg en periode, for eksempel ved adopsjon gjenopptagelse av nedlagt amming og i spesielle tilfeller til sugesvake barn. Når barnet suger, stimuleres mors bryst til økt produksjon samtidig som barnet får mat. Når mors melkeproduksjon øker, trappes mengden med morsmelkerstatning ned.
Les mer


Hjemmelaget hjelpebryst (video)

Her beskrives en annen tilmatningsmetode, du kan enkelt lage hjelpebrystet selv.
Les mer


Hjertesyke barn

Når det gjelder amming av barn med hjertefeil, er det viktig å ta hensyn til alvorlighetsgraden av hjertefeilen. Noen hjertebarn har få symptomer og lite, eller ingen problemer med ammingen i det hele tatt. Mens de sykeste, som er preget av sin hjertefeil, orker bare delvis å spise selv, eller ikke i det hele tatt. For barn uten særlige symptomer på hjertefeil vil sannsynligvis ammingen ikke by på problemer.
Les mer


Hofteleddsdysplasi

Det kan være en utfordring for mor å finne gode ammestillinger hvis barnet har hofteleddsdysplasi og må ligge i Frejkas pute. En del foreldre opplever at det nyfødte barnet deres har hofteleddsdysplasi.
Les mer


Hva kan du spise?

For at du skal ha en god melkeproduksjon trenger du å ha et normalt, variert kosthold – på samme måte som når du ikke ammer.
Les mer


Hvit prikk på brystknoppen (melkeblemme)

Fra tid til annen kan det skje at man kommer en hvit eller gulhvit prikk på brystknoppen som ikke forsvinner. Noen føler at brystknoppen er øm, og at det etter hvert føles mer og mer ubehagelig å amme, andre føler ingen smerte. Det kan være flere årsaker til denne hvite prikken.
Les mer


Hvite brystknopper - Raynauds fenomen

Hos enkelte kvinner vil amming, eller bare berøring av brystknoppene, føre til at brystknoppene blir helt hvite, ledsaget av brennende smerte. Smertene er oftest lokalisert bare til brystknoppen, men de kan også gå oppover i brystet. Dette kan ha flere årsaker.
Les mer


Introduksjon av amming i bæretøy (video)

Å bære babyen er tradisjon i mange kulturer. Her viser vi forskjellige moderne bæretøy som i de senere år er tatt i bruk i vår del av verden.
Les mer


Keisersnitt

Det er ikke uvanlig at melken kan komme litt senere ved keisersnitt enn ved vaginal fødsel. Det kan skyldes at barnet ikke blir lagt til brystet med en gang etter operasjonen, at barnet er trett eller ikke legges til så hyppig de første døgnene.
Les mer


Klassisk vuggestilling (video)

En konkret beskrivelse i ord og bilder av klassisk vuggestilling. Description of the cradle hold.
Les mer


Kolikk og unormal spedbarnsgråt

En vanlig definisjon på kolikk er ”at et friskt barn gråter tre eller flere timer hver dag, minst tre ganger i uken i en periode på minst tre uker”. Kolikk gir seg nesten alltid ved tre måneders alder. Det kan være mange andre årsaker til spedbarnsgråt som ikke nødvendigvis kommer inn under kategorien kolikk, men som kan oppleves like slitsomt for foreldrene. Her får du noen tips til hva du kan gjøre om barnet ditt har kolikk eller av andre årsaker gråter mye mer enn det som oppfattes som normalt.
Les mer


Koppmating

Koppmating kan brukes hvis en skal gi utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning i de tilfellene hvor ammingen ikke er vell etablert. Dette er gunstig fordi barnet blir sugeforvirret av flaskesmokken.
Les mer


Koppmating (video)

Et nyfødt barn som trenger tilleggskost, kan med fordel koppmates. Før amming er etablert, kan flaske med smokk føre til sugeforvirring og at barnet avviser brystet.
Les mer


Kveldsamming og urolige barn om kvelden

Mange nybakte foreldre er bekymret over at barnet er så urolig om kvelden. Den lille vil bare bæres, bysses eller ammes. Barnet virker kanskje ikke mett selv om det har ligget lenge ved brystet. For nybakte foreldre kan dette føles tøft, og usikkerheten på om man har nok melk begynner å gjøre seg gjeldende. Det kan føles frustrerende at barnet ikke vil ligge mange minuttene for seg selv. Det er helt normalt å oppleve dette. Denne kveldsuroen sees ofte til barnet er 3-4 måneder gammelt!
Les mer


Lact-aid hjelpebryst (video)

Slik setter du sammen et ferdigkjøpt hjelpebryst.
Les mer


Langsom flaskemating

‘Langsom flaskemating’ er en metode å mate barnet med flaske på som i likhet med amming skjer mest på barnets premisser. Tanken er at forskjellen mellom amming og flaskemating skal være minst mulig.
Les mer


Legge barnet til (video)

Her vises tilkobling i tre av de mest anvendte sittende ammestillingene. A demonstration of the three most common sitting positions.
Les mer


Leppe-/ganespalte

Amming av barn som er født med leppe/ganespalte byr på spesielle utfordringer. For mange kan det være et godt nok mål i seg selv å kunne gi barnet utpumpet morsmelk, men ikke nødvendigvis amme.
Les mer


Liggende ammestilling (video)

Beskrivelse av liggende amming, og hvordan du kan bytte bryst uten å snu deg i senga. A description of side lying position, and how to change breast without turning in bed.
Les mer


Lite melk

Svak vektoppgang er et tegn på at barnet får for lite melk. Dette trenger ikke bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk – det handler sannsynligvis heller om ammehyppighet, ammeteknikk eller forsinket/uteblitt utdrivingsrefleks.
Les mer


Male, pusse opp, tatovering

Mange kvinner som er gravide eller ammer lurer på om de kan farge håret, male barnerommet eller ta tatovering mens de ammer. Ammehjelpen har spurt Giftinformasjonen, om hva de anbefaler ammende, og her kan du lese deres svar.
Les mer


Medisiner og amming

Av og til må man ta medisiner i ammeperioden. I de fleste tilfeller kan en fortsette ammingen. Be legen bruke Norsk legemiddelhåndbok for å finne et legemiddel som er forenlig med amming.
Les mer


Melkebank og morsmelkgiving

Det er i dag 12 morsmelkebanker i Norge fordelt over hele landet. Det er felles retningslinjer nedskrevet av Statens Helsetilsyn. Vi må også følge Mattilsynets regler for drift. Alle melkebankene ligger på sykehus, noen på barselavdelinger, andre på Neonatalavdelinger og noen er organisert som en egen avdeling.
Les mer


Melkeproduksjonen

Melkeproduksjonen er regulert av hormoner, mengden melk som blir tatt ut av brystet, og hvor ofte det tas ut melk. Melkeproduksjonen er høyest rett etter amming og avtar gradvis når brystet fyller seg. Det er derfor ikke noen vits i å forlenge tiden mellom ammingen og ”spare på melk”, barnet får ikke mer melk av den grunn.
Les mer


Melkespreng, mye melk og overproduksjon

Denne metoden er radikalt forskjellig fra det som har vært vanlig å anbefale før. Tidligere ble kvinner rådet til å amme ofte for å unngå spreng, samt pumpe eller melke ut litt etter ammingen, dersom brystene fortsatt kjentes oppfylte. Men det er oppskriften på å øke melkeproduksjonen. Nå har vi ny viten om hvordan en kan løse dette problemet.Vi har god erfaring med denne metoden.
Les mer


Menstruasjon

Noen kvinner kan oppleve at melkeproduksjonen går litt ned i de dagene de har menstruasjon. Det er helt normalt, selv om de fleste ikke merker noen forskjell i det hele tatt. Nedgangen er ikke stor, og barna trenger ikke morsmelkerstatning eller annen føde dersom du enda fullammer. Noen mødre vil erfare at barna da etterspør brystet hyppigere. Produksjonen tar seg opp etter at du er ferdig å menstruere.
Les mer


Mest spurte spørsmål om amming

faq
Her finner du mange av de vanligste spørsmålene vi får angående amming.
Les mer


Miljøgifter i morsmelk

Fra tid til annen kommer det oppslag i media om at morsmelk kan inneholde spor av miljøgifter. Funn av miljøgifter i morsmelk skaper naturlig nok bekymring og usikkerhet blant nybakte foreldre, og det reises spørsmål ved om hvor trygt det er å amme. Til tross for at det kan påvises miljøgifter i morsmelk, viser kliniske undersøkelser likevel at amming reduserer risikoen for sykdommer hos barnet, og gir helsegevinster som strekker seg inn i voksenlivet.
Les mer


Modifisert vuggestilling (video)

Denne ammestillingen er spesielt god for nyfødte og premature. This position is particular good for newborns and prematures.
Les mer


Montgomerys kjertler

Det mørkere pigmenterte området rundt brystvorten din kalles areola. Her har de aller fleste små utstående knopper, nesten kviselignende, fordelt rundt om. Disse kalles Montgomerys kjertler. De er ofte mer fremtredende under graviditet og mens man ammer, og kan bli mindre synlige igjen etter at ammeperioden er over. Disse små kjertlene har faktisk en fascinerende funksjon.
Les mer


Mor- barnvennlig initiativ

Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI) er en norsk oppfølging av WHO/ UNICEFs "Baby Friendly Hospital Initiative" (BFHI). Dette er et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn. På bakgrunn av forskning og erfaring har WHO/UNICEF stilt opp ti krav som en føde/barselavdeling må innfri for at den skal kunne erklæres Mor-barn-vennlig. Prosjektet kan sees på som en del av kvalitetssikringen av rutinene ved norske fødeavdelinger.
Les mer


Morsmelk som øyedråper

Har barnet ditt litt gult puss på øyet uten at babyen er rød på selve øyeeplet kan barnet ha tette tårekanaler. Det er ikke uvanlig. Mange babyer er født med trange tårekanaler og veldig ofte trengs det ingen annen behandling enn å dryppe øyet ofte. Mange lurer på om de da kan bruke morsmelk.
Les mer


Morsmelk, den naturlige vaksinen

Dersom en ny vaksine ble tilgjengelig som kunne redde mer enn 1 millioner barn i året, og som samtidig var billig, trygg, kunne drikkes og ikke trengte kjølig oppbevaring, ville det umiddelbart bli reist krav om at helsetjenesten skulle tilby denne. Morsmelk kan gi alt dette og mer til.
Les mer


Morsmelkanalyser, når og hvorfor?

Det er ikke aktuelt å analysere melk til friske, ammende barn for å vurdere næringsinnholdet i denne melken. Hos mange av de minste premature barna inneholder ikke morsmelk nok næringsstoffer til å møte barnets høye behov, og må derfor berikes. Det er i disse situasjonene man oftest foretar morsmelkanalyser.
Les mer


Morsmelkens innhold

Morsmelk er perfekt mat for et menneskebarn, tilpasset barnets stadig vekslende behov for vekst og utvikling. For nyfødte er det særdeles gunstig å drikke råmelken (colostrum), som er spesielt rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. For større barn er melken perfekt tilpasset for deres alder og utviklingsfase.
Les mer


Morsmelkerstatning

Ammehjelpen har ikke spesiell kompetanse på bruk av morsmelkerstatning. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med helsestasjonen hvis du har spørsmål om dette.
Les mer


Når mamma skal jobbe – hvordan kombinere amming og jobb?

Fra 1. januar 2014 er retten til betalt ammefri 1 time pr dag nedfelt i Arbeidsmiljøloven, § 12-8. Dette gjelder alle ammende mødre med barn under 1 år så lenge mors arbeidsdag er over 7 timer. Dette er minimumskrav, så det innskrenker ikke eksisterende rettigheter til lengre ammefri gjennom tariffavtalene.
Les mer


Nattamming

Et nyfødt barn ønsker og trenger gjerne å die til alle døgnets tider. Dette kan være en utfordring for nybakte foreldre - ikke minst for mammaen - fordi vi gjerne er vant til å sove uforstyrret i 7-9 timer hver natt. Mange opplever også at eldre babyer plutselig begynner å våkne om natten ved 7-8 måneders alder.
Les mer


Niplette

"Niplette"kan være et hjelpemiddel for deg med flate/innadvendte brystknopper. Niplette vil trekke brystknoppene litt mer utover, slik at de blir enklere å få tak i for babyen. Brukes under svangerskapet.
Les mer


Øke melkemengden for deg som pumper

Det kan være vanskeligere å vedlikeholde melkeproduksjonen ved bruk av pumpe i stedet for å amme. Dette er individuelt, og noen pumper seg i et helt år uten problemer, andre opplever at melken sakte men sikkert forsvinner allerede de første ukene.
Les mer


Økedager/økedøgn

En økedag betyr rett og slett at man ammer litt oftere enn vanlig, og dette vil øke din melkeproduksjon. Har du lite melk, så sett andre gjøremål til side et par dager, og ta det med ro sammen med barnet ditt.
Les mer


Oppbevaring av melk

Når det gjelder oppbevaring og behandling av morsmelk, må en ta hensyn til barnets alder, helse, om det er fullernært på utpumpet melk, eller om det bare får en flaske en gang i blant.
Les mer


Piercing av brystvorten

Det finnes ingen vitenskaplige studier som viser at det å ha piercing i brystvortene vil påvirke verken melkeproduksjonen eller kvinnens evne til å amme sitt barn. Noen mødre rapporterer likevel problemer med tette melkeganger, lite melk, infeksjoner eller at barnet har problemer med å holde et godt sugetak fordi brystet blir vått og barnet sklir av. Her får du noen råd dersom du overveier å få en piercing eller allerede har en piercing og skal begynne å amme.
Les mer


Pumping

Det kan være mange grunner til at du behøver å pumpe deg. Det kan for eksempel være at du skal begynne å jobbe, barnet er født for tidlig, barnet er sugesvakt eller ikke greier å ta brystet. Uansett, å pumpe seg kan være vanskelig for noen, og uproblematisk for andre. Noen foretrekker å håndmelke seg da det kan være mer skånsomt for brystene. Pumping og håndmelking kan også fint kombineres.
Les mer


Råmelk (colostrum)

Råmelk, eller colostrum, som den også kalles, er den aller første melken som blir produsert allerede før fødselen. Råmelken er spesielt verdifull for den nyfødte babyen, på grunn av sine gode immunologiske og næringsrike egenskaper.
Les mer


Rengjøring av pumpeutstyr

Disse retningslinjene gjelder for friske, fullbårne barn som er hjemme.
Les mer


Røyking og snus

Det aller beste for deg og barnet ditt er at du ikke røyker eller snuser. Har du klart å holde deg unna tobakk i hele svangerskapet er det ikke noen grunn til å starte opp igjen når barnet er født. Men klarer du ikke å slutte helt, er det beste om du kutter ned mengden på røyk/snus så mye som mulig og at du ammer før du tar en snus eller røyk.
Les mer


Samisk

Digital informasjonsbrosjyre om amming på samisk: sørsamisk, nordsamisk og lulesamisk.
Les mer


Samsoving

I Norge viser studiene som er foretatt ingen klar sammenheng mellom samsoving og krybbedød. Dette forutsetter at verken mor eller far røyker/snuser, har drukket alkohol eller inntatt andre rusmidler eller sovemedisiner. Hvis du ikke samsover, anbefales det likevel å sove i samme rom som barnet.
Les mer


Såre brystvorter

Det er normalt å føle ømhet i starten av ammeperioden, men normal ømhet skal gå over i løpet av de første 30 sekundene inn i ammingen. Vedvarer smerten, og blir litt verre for hver gang er noe galt, og det merker man gjerne i løpet av få timer eller dager. Og når det først oppstår synlige sår er det svært smertefullt å amme. I de fleste tilfellene skyldes sårheten ikke-optimalt sugetak. Sårheten forsvinner da så fort sugetaket er rettet opp. Forebygging er det aller viktigste tiltaket du kan gjøre. Oppstår sårhet etter at du har ammet i en måned eller lenger, bør du være oppmerksom på at det kan skyldes bakterier eller sopp.
Les mer


Såre brystvorter - vedvarende

For svært mange ammende er det vanlig å få såre brystknopper de første dagene etter fødselen, og det skyldes som oftest at ammestillingen eller sugetak ikke er godt. Vedvarer sårheten mer enn noen dager helt i starten uten at du blir bedre, kan det være flere årsaker til det. Infeksjoner, særegenheter i barnets munn eller på morens brystknopp, eller en kombinasjon av disse, kan gjøre at sårheten ikke forsvinner uten målrettede tiltak.
Les mer


Signaler på sult

De første dagene etter fødselen er viktig at brystene får mye stimulering, slik at melkeproduksjonen kommer godt i gang. Selv om melken ikke er kommet for fullt (2-4 dager etter fødselen), og det kan virke som om brystene er tomme, har du verdifull råmelk i små mengder. Barnets diing stimulerer til å få produksjonen i gang. Her får du vite hvordan barnet signaliserer sult, slik at du vet hva du skal se etter.
Les mer


Silikon

Les mer


Sittende ammestilling i vevd sjal (video)

Litt større barn går fint an å ammes sittende i vevd sjal.
Les mer


Slanking

I løpet av svangerskapet legger de fleste på seg en del kilo, noe som er normalt og gir et ekstra reservelager for mor til ammeperioden. Forskning viser at kvinner som ammer får tilbake sin vekt raskere enn de som ikke ammer. Vektnedgangen varierer noe fra kvinne til kvinne, men at det kan ta noe tid å komme ned til din vante vekt, er forventet.
Les mer


Smak på morsmelken

Vanligvis har morsmelk en mild søtaktig lukt. Noen foreldre finner imidlertid at melk som er pumpet og fryst eller kjølet får en bismak. Dette skjer fordi enzymene (lipase) i morsmelken her såpass sterke at fordøyelsesprosessen (som ellers skjer i barnets mage når det dier) bryter ned fettstoffene i melken raskt. Ofte bryr ikke barnet seg om bismaken, mens andre nekter å drikke den.
Les mer


Smokk

Bruken av smokk kan føre til at barnet blir sugeforvirret, dersom den blir introdusert tidlig, før ammingen er vel etablert. Ernæringsfysiolog Anne Bærug ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, har sett nærmere på studier som underbygger denne påstanden.
Les mer


Sopp (trøske)

Dersom en har mistanke om en soppinfeksjon, søk lege, og sørg for å få riktig behandling.
Les mer


Store bryst

Kvinner med store, tunge bryst kan noen ganger oppleve det som en utfordring, slik som ammende kvinner med mindre bryst kanskje ikke møter på. Det er viktig å finne en god ammestilling og sørge for optimalt sugetak. Her er noen tips for ammende kvinner med store bryst.
Les mer


Sugeforvirring

Når et barn dier, sier vi ofte at det suger på brystet, men egentlig er det ikke sugekraften som får melken ut av brystet. Barnet bruker en bølgende tungebevegelse til å melke brystet, mens melken klemmes ut med kraft fra utdrivningsrefleksen. Denne finstilte mekanismen kan bli forstyrret ved at barnet suger på smokker eller flasker, spesielt de første ukene etter fødsel.
Les mer


Sugetak og å legge barnet til brystet

Det er av stor betydning at barnet har et godt tak på brystet. Det gjør at brystet blir godt melket og stimulerer melkeproduksjonen. Likedan forebygges såre brystknopper og tilstoppede melkeganger. Stort gap og riktig plassering av barnet til brystet er viktig, det er ofte bare små justeringer som skal til for å gjøre stor forskjell!
Les mer


Sykdom hos barnet

Når barnet er sykt, er det ikke sikkert det klarer å få i seg annen næring enn morsmelk, og da er morsmelken verdifull! Hvis barnet ikke orker å suge, så må du pumpe/håndmelke og gi med kopp.
Les mer


Sykdom hos mor

Det er kun i svært sjeldne tilfeller at mors sykdom hindrer ammingen. Hvis mor er veldig syk og så sliten at hun ikke greier å amme, eller hvis de medikamentene hun må bruke ikke er forenlig med amming. I de fleste tilfeller finnes det alternativer som kan brukes ved amming.
Les mer


Syntocinon nesespray

I spesielle, eller i forbigående tilfeller av treg utdrivningsrefleks, kan en få utskrevet en nesespray, Syntocinon. Alle årsaker til hemmet utdrivningsrefleks må først utelukkes.
Les mer


Tandemamming (amming av søsken)

Ammer du og har planer om å bli gravid igjen? For mange vil det være naturlig å avslutte ammeforløpet før man planlegger neste barn. Men det behøver ikke å være slik at du må slutte om du og barnet ønsker å fortsette. Føles det naturlig for deg kan du fint fortsetter ammingen – også når nestemann melder sin ankomst.
Les mer


Tannhelse og amming

Noen mødre lurer på om ammingen, og da spesielt om natten, kan skade barnets tenner. Men forskningen viser at morsmelk inneholder bakteriehemmende og infeksjonsbeskyttende stoffer, og at det skal uvanlig mye amming til før morsmelken setter tannhelsen i fare.
Les mer


Tette melkeganger

Symptomer på tette melkeganger er at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har spist. Av og til blir huden over de områdene litt rødflammet også. Tette melkeganger kan gi høy feber og influensalignende symptomer hvis de ikke blir tømt.
Les mer


Tette melkeganger - forebygging

Tette melkeganger kan hos noen forebygges med å ta et kosttilskudd som heter Lecitin. Lecitin er en fettforbindelse som fungerer som emulgator, det vil si den får fett og vann til å binde seg til hver andre. Teorien er da at lecitinet har den effekten at den emulgerer melken, det vil si hindre den i å skille seg og da dannes ikke disse fettslintrene i melken.
Les mer


Tilbakelent amming / naturlig amming

I dag er det veldig vanlig å sitte oppreist og amme, men noen mødre sliter med såre brystvorter og synes ikke det er lett å få barnet til å ta tak. Noen sitter ukomfortabelt også, men det finnes en stilling som virkelig er verdt et forsøk! Stillingen bygger på barnets naturlige vei til brystet via de reflekser barnet er født med.
Les mer


Tilkoblingen (video)

Her får du en detaljert beskrivelse hvordan du får babyen til å ta optimalt tak på brystet. A detailed description of how the baby gets a good latch.
Les mer


Tilleggskost

Det er som regel ikke nødvendig med noe annet enn morsmelk de første seks månedene. Dersom alle råd for å øke produksjonen er utprøvd, og du allikevel ikke har nok, får du tips om hvordan du gir tilleggskost her.
Les mer


Tilstoppede melkeganger (video)

Ved tilstoppede melkeganger kan det være lurt å ta i bruk utradisjonelle ammestillinger. Her vises flere eksempler.
Les mer


Tømme brystet

Uavhengig om det gjelder tilstoppede melkeganger eller brystbetennelse, er det å tømme brystet helt nødvendig. Skjønt, helt tomt blir det jo aldri, siden det produseres melk hele tiden. Her vil vi ta for oss forskjellige råd og tips for å få tømt brystet så godt som mulig.
Les mer


Trening

Det er kjempefint at du trener litt mens du ammer. Noen lurer på hvor hardt de kan trene uten at det påvirker ammingen. Så lenge du får nok hvile og får i deg tilstrekkelig med næring, vil ikke treningen gå utover melkeproduksjonen.
Les mer


Trøtt eller sugesvakt barn (video)

Her får du råd og tips vedrørende dette temaet.
Les mer


Trøtt/sugesvakt barn (video)

Her får du råd og tips om amming av trøtte babyer.
Les mer


Trøtte barn

Et barn i nyfødtperioden bør ammes minst 8-10 ganger i døgnet. Det at et barn sover mye er ikke et sikkert tegn på at det tar til seg nok melk. Barnet kan sove lenge fordi det er mett, men også fordi det er slapt på grunn av for lite melkeinntak eller andre grunner. De aller fleste nyfødte våkner selv og viser tegn til sult, men noen barn må av forskjellige grunner vekkes til amming. Har du et barn som sover mye og etterspør brystet sjeldent bør du ta kontakt med helsestasjon for vektkontroll og ammeveiledning.
Les mer


Tubebryst - kvinner med få brystkjertler

En meget sjelden grunn til for lite melk, er at kvinnen er født med for få brystkjertler. Noen av disse kvinnene får bryst med en spesiell "tubeform", av noen kalt tubebryst.
Les mer


Tungebånd stramt/kort

Noen få barn blir født med kort tungebånd, og omtrent halvparten av disse får problemer med diingen. Dersom barnet glipper taket eller ikke klarer å ta tak på brystet de første dagene, samt at mor begynner å bli sår, er det lurt å få noen til kikke inn i barnets munn når det gråter. Kort tungebånd kan klippes og gir ofte en meget rask bedring på ammeproblemene.
Les mer


Tvillinger (tvillingamming)

Å amme tvillinger er ikke noen selvfølge. Men du skal vite at de aller fleste kan etablere en tilstrekkelig melkeproduksjon, og det krever da litt ekstra stimulering i starten. Det er mye en må ta hensyn til; blant annet om barna er friske eller premature, så husk at hver og en må finne den beste løsningen for seg.
Les mer


Tvillingstilling

.Tvillingstilling er en fin ammestilling som gir godt tak på brystet, og som kan være grei å variere med, også for deg som ikke har tvillinger.
Les mer


Tvillingstilling (video)

Denne stillingen er ikke bare anvendelig for tvillinger! Modifisert tvillingstilling, som også vises her, er god for sugesvake og trøtte barn.
Les mer


Ullinnlegg

Her får du en oppskrift på hvordan du kan koke ullinnlegg som ikke tåler 60 graders maskinvask. For å fjerne bakterier og sopp er det nødvendig med koking, de forsvinner ikke bare ved 30 graders vask.
Les mer


Utdrivningsrefleksen

Når barnet berører og dier av brystet ditt sendes det signaler til hypofysen i hjernen om å frigjøre hormonet oxytocin. Dette hormonet har som oppgave å sørge for at den glatte muskulaturen rundt melkesekkene trekker seg sammen slik at melken presses ut i melkegangene.
Les mer


Utstyr til mor

For å amme et barn trengs det ikke mye av utstyr; du trenger bare deg selv og barnet. Denne oversikten over ulike hjelpemidler gir deg en kort innføring i fordeler og ulemper ved disse. Listen nedenfor er ment som en oversikt, ikke en liste over det du må skaffe deg. Bruk sunn fornuft, og kjøp bare det du synes du trenger.
Les mer


Væskebehov hos barnet når det er varmt

Mange lurer på om de trenger gi barnet vann i sommervarmen. For fullammede barn anbefales det å ikke gi barnet vann, og spesielt ikke til barn under 6 uker. For barn som får fast føde, introduseres vann til eller i forbindelse med måltidene.
Les mer


Varme omslag (varmeputer)

De holder seg varme lenge, og kan brukes til så mangt!
Les mer


Vegetarisk kosthold og amming

En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser – også for dem som ammer.
Les mer


Vektøkning hos barn som får morsmelk

Det er ikke mulig å si nøyaktig hvor mange gram babyer generelt bør legge på seg per uke. Når babyen sin vekstutvikling skal vurderes plottes vekt og lengde inn på en kurve. Barn som er store ved fødsel og ligger høyt oppe på kurven når de er født vil ofte legge seg litt lavere etter fødsel og skal gradvis i løpet av de første ukene følge sin plass på kurven. Babyer som kanskje er litt mindre enn ønskelig ved fødsel legger seg etter hvert litt høyere på kurven enn der de startet og følger deretter sin kurve. Her er det utgangspunktet og utviklingen over tid som teller.
Les mer