Søk "Morsmelk"

Tilbake

Temaoversikt:
A B D F G H I K L M N O P R S T U V Ø Å
Sortering:




Fast føde

Det finnes ingen fasit for hvordan du skal introdusere fast føde. Hva som introduseres og hvordan, kommer an på alderen og modenheten til barnet. Det anbefales at du fortsetter å amme som før når barnet begynner med fast føde.
Les mer


Miljøgifter i morsmelk

Barn som får morsmelk er friskere enn barn som ikke får det, til tross for at morsmelk kan inneholde miljøgifter. Fordelene ved morsmelk veier opp for den mulige risikoen som miljøgifter representerer.
Les mer


Morsmelkanalyser, når og hvorfor?

Det er ikke nødvendig å vurdere næringsinnholdet i morsmelk til friske barn. Men mange av de minste premature barna har et høyere behov for næring enn hva morsmelk alene kan tilby, og morsmelken må derfor berikes. I disse situasjonene kan det være behov for å analysere næringsinnholdet i morsmelken.
Les mer


Oppbevaring av morsmelk

Når det gjelder oppbevaring og behandling av morsmelk, må en ta hensyn til barnets alder, helse, om det er fullernært på utpumpet melk, eller om det bare får en flaske en gang i blant.
Les mer


Delamming

Noen klarer ikke - eller ønsker ikke - å fullernære barnet med morsmelk. Da er delamming et svært godt alternativ: Barnet får den morsmelken mor har mulighet til å gi, og får tillegg i form av morsmelkerstatning.
Les mer


Morsmelkens innhold

Morsmelk er perfekt mat for et menneskebarn, tilpasset barnets stadig vekslende behov for vekst og utvikling. For nyfødte er det særdeles gunstig å drikke råmelken (colostrum), som er spesielt rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. For større barn er melken perfekt tilpasset for deres alder og utviklingsfase.
Les mer


Vegetarisk kosthold og amming

En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser – også for dem som ammer.
Les mer


Lite melk

Svak vektoppgang er et tegn på at barnet får for lite melk. Dette trenger ikke bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk – det handler sannsynligvis heller om ammehyppighet, ammeteknikk eller forsinket/uteblitt utdrivingsrefleks.
Les mer


Mest spurte spørsmål om amming

faq
Her finner du mange av de vanligste spørsmålene vi får angående amming.
Les mer


Morsmelk som øyedråper

Har barnet ditt litt gult puss på øyet uten at babyen er rød på selve øyeeplet kan barnet ha tette tårekanaler. Det er ikke uvanlig. Mange babyer er født med trange tårekanaler og veldig ofte trengs det ingen annen behandling enn å dryppe øyet ofte. Mange lurer på om de da kan bruke morsmelk.
Les mer


Amming og tarmflora

Menneskekroppen har 10 ganger flere bakterier enn egne kroppsceller. Vår bakterieflora har stor betydning for vår helse.
Les mer


Melkebank og morsmelkgiving

Det er i dag 12 morsmelkbanker i Norge fordelt over hele landet. Alle melkebankene ligger på sykehus i tilknytning til Nyfødt Intensiv avdelinger
Les mer


For tidlig fødte barn - premature barn

Et barn defineres som for tidlig født hvis det kommer til verden før svangerskapsuke 37. I dag kan vi redde barn som er født helt ned i graviditetsuke 23, det betyr at det å være født prematurt kan innebære et svært lite barn som veier under 500 gram til et barn som har helt normal vekt over 2500 gram. Starten og utfordringene rundt amming til et for tidlig født barn er derfor svært ulike og forskjellene kan være store. Det gjelder ikke minst hvor sykt barnet er. Friske barn som er født rundt uke 35, kan få være sammen med mamma på barsel uten atskillelse, på noen sykehus også sammen med pappa. Den andre ytterligheten er at barnet er på intensivavdeling for nyfødte og mamma på barsel, og pappa et tredje sted; hjemme.
Les mer


Ammeslutt/avvenning

Det finnes ingen fasit for når man skal slutte å amme. Helsedirektoratet anbefaler at barnet får morsmelk hele første leveår, og gjerne lenger dersom mor og barn trives med det. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at barn får morsmelk i minst to år.
Les mer


Slanking

I løpet av svangerskapet legger de fleste på seg en del kilo, noe som er normalt og gir et ekstra reservelager for mor til ammeperioden. Forskning viser at kvinner som ammer får tilbake sin vekt raskere enn de som ikke ammer. Vektnedgangen varierer noe fra kvinne til kvinne, men at det kan ta noe tid å komme ned til din vante vekt, er forventet.
Les mer


Flyreiser og morsmelk i flaske/beholder

Siden 6. november 2006 er det spesielle regler for transport av væsker og kremer inne i flykabinen. Dette byr på utfordringer, men også unntak fra de strengeste reglene, for de som reiser med småbarn og baby.
Les mer


Atskillelse fra barnet

Hva gjør du når du må være borte fra barnet? Enten fraværet er akutt eller planlagt, her får du rådene som gjør både atskillelsen og hjemkomsten enklere.
Les mer


Smak på morsmelken

Vanligvis har morsmelk en mild søtaktig lukt. Noen foreldre finner imidlertid at melk som er pumpet og fryst eller kjølet får en bismak. Dette skjer fordi enzymene (lipase) i morsmelken her såpass sterke at fordøyelsesprosessen (som ellers skjer i barnets mage når det dier) bryter ned fettstoffene i melken raskt. Ofte bryr ikke barnet seg om bismaken, mens andre nekter å drikke den.
Les mer


Alkohol

Nyere litteraturgjennomgang av forskning på alkohol og amming, viser at det ikke er påvist at det er skadelig for barnet om mor drikker litt alkohol av og til (1, 2). Norske myndigheter baserer likevel sine anbefalinger på et føre-var-prinsipp, fordi vi ikke vet hvor lite som skal til før barn tar skade av alkohol (3).
Les mer


Tannhelse og amming

Noen mødre lurer på om ammingen, og da spesielt om natten, kan skade barnets tenner. Men forskningen viser at morsmelk inneholder bakteriehemmende og infeksjonsbeskyttende stoffer, og at det skal uvanlig mye amming til før morsmelken setter tannhelsen i fare.
Les mer


Morsmelkerstatning

Ammehjelpen har ikke spesiell kompetanse på bruk av morsmelkerstatning. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med helsestasjonen hvis du har spørsmål om dette.
Les mer


Røyking og snus

Det aller beste for deg og barnet ditt er at du ikke røyker eller snuser. Har du klart å holde deg unna tobakk i hele svangerskapet er det ikke noen grunn til å starte opp igjen når barnet er født. Men klarer du ikke å slutte helt, er det beste om du kutter ned mengden på røyk/snus så mye som mulig og at du ammer før du tar en snus eller røyk.
Les mer


Medisiner og amming

Av og til må man ta medikamenter i ammeperioden. Det er få medikamenter som ikke kan brukes av ammende, men av og til skal man være forsiktig. Ammehjelpen svarer ikke på spørsmål som gjelder medikamenter og amming, men vi kan fortelle deg hvor du kan henvende deg for å få trygg informasjon.
Les mer


Fullamming

Det anbefales sakte introduksjon av fast føde fra 6 måneders alder. Noen barn har behov for tilleggskost ved 4 måneders alder, og da anbefales det å begynne med fast føde. Hvis barnet trenger tilleggskost før 4 måneder, anbefales det å gi morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk.
Les mer


Avføring hos barnet

Brystbarnets avføring sier mye om hvor godt ammingen fungerer. De første dagene er den seig, svart og uten lukt. Innen en uke blir den løs, sennepsgul og med en frisk og syrlig, ikke ubehagelig lukt, når melken er skikkelig i gang. Her under ser du hva du skal forvente hos et friskt barn det første året.
Les mer


Vektøkning hos barn som får morsmelk

Det er ikke mulig å si nøyaktig hvor mange gram babyer generelt bør legge på seg per uke. Når babyen sin vekstutvikling skal vurderes plottes vekt og lengde inn på en kurve. Barn som er store ved fødsel og ligger høyt oppe på kurven når de er født vil ofte legge seg litt lavere etter fødsel og skal gradvis i løpet av de første ukene følge sin plass på kurven. Babyer som kanskje er litt mindre enn ønskelig ved fødsel legger seg etter hvert litt høyere på kurven enn der de startet og følger deretter sin kurve. Her er det utgangspunktet og utviklingen over tid som teller.
Les mer


Morsmelkerstatning før 4 måneder

Det er som regel ikke nødvendig med noe annet enn morsmelk de første seks månedene. Dersom alle råd for å øke produksjonen er utprøvd, og du allikevel ikke har nok, får du tips om hvordan du gir tilleggskost her.
Les mer


Hjertesyke barn

Når det gjelder amming av barn med hjertefeil, er det viktig å ta hensyn til alvorlighetsgraden av hjertefeilen. Noen hjertebarn har få symptomer og lite, eller ingen problemer med ammingen i det hele tatt. Mens de sykeste, som er preget av sin hjertefeil, orker bare delvis å spise selv, eller ikke i det hele tatt. For barn uten særlige symptomer på hjertefeil vil sannsynligvis ammingen ikke by på problemer.
Les mer


Amming av barn med Downs syndrom

På lik linje med amming av andre barn, kan amming av barn med Downs syndrom være uproblematisk, utfordrende eller noe midt i mellom. Iblant fungerer ikke ammingen overhodet. Barna med Downs syndrom har ekstra utfordringer med amming. Et vanlig problem er lav muskelspenning. Men, det finnes måter å hjelpe barnet på som kan gjøre ammingen enklere.
Les mer


Morsmelk - den viktigste ressursen for redusert barnedødelighet

Ett av FNs åtte tusenårsmål er å redusere barnedødeligheten med 2/3 innen 2015. I arbeidet for å nå dette målet ble en internasjonal forskergruppe opprettet, og deres arbeid viste at morsmelk er den mest betydningsfulle enkeltfaktoren som kan redusere barnedødeligheten.
Les mer


Leppe-/ganespalte

Amming av barn som er født med leppe/ganespalte byr på spesielle utfordringer. For mange kan det være et godt nok mål i seg selv å kunne gi barnet utpumpet morsmelk, men ikke nødvendigvis amme.
Les mer


Far eller medmors rolle

Å bli foreldre er noe av det største som finnes; og for de fleste par den lykkeligste tiden i løpet av livet. Ammingen knytter mor og barn tettere sammen, og i tillegg er det en ren fysisk binding mellom dem. Det er normalt at mors partner kan føle seg utenfor eller forbigått. Her får foreldrene, og først og fremst far eller medmor, tips til hvordan han aktivt kan ta del i barnets hverdag for å skape en positiv relasjon til barnet sitt.
Les mer


Ammingens hyppighet

Hvor ofte barnet vil die avhenger litt av barnets alder, og det kan i perioder bli svært mange måltider i løpet av et døgn. Det viktigste er at du ikke ammer etter klokken, men legger barnet til når det signaliserer sult.
Les mer


Brystvegring

Hittil har ammingen gått helt fint; men plutselig en dag vil ikke barnet die. Hva er årsaken til det, og hva kan man gjøre med dette? Tiltakene vil selvfølgelig variere noe etter alderen på barnet.
Les mer


Sykdom hos barnet

Når barnet er sykt, er det ikke sikkert det klarer å få i seg annen næring enn morsmelk, og da er morsmelken verdifull! Hvis barnet ikke orker å suge, så må du pumpe/håndmelke og gi med kopp.
Les mer


Male, pusse opp, tatovering

Mange kvinner som er gravide eller ammer lurer på om de kan farge håret, male barnerommet eller ta tatovering mens de ammer. Ammehjelpen har spurt Giftinformasjonen, om hva de anbefaler ammende, og her kan du lese deres svar.
Les mer


Hva kan du spise?

For at du skal ha en god melkeproduksjon trenger du å ha et normalt, variert kosthold – på samme måte som når du ikke ammer.
Les mer


Hårfarging, oppussing, tatoveringer

Kan jeg farge håret, pusse opp eller ta tatovering når jeg ammer?
Les mer


Melkespreng, mye melk og overproduksjon

Denne metoden er radikalt forskjellig fra det som har vært vanlig å anbefale før. Tidligere ble kvinner rådet til å amme ofte for å unngå spreng, samt pumpe eller melke ut litt etter ammingen, dersom brystene fortsatt kjentes oppfylte. Men det er oppskriften på å øke melkeproduksjonen. Nå har vi ny viten om hvordan en kan løse dette problemet.Vi har god erfaring med denne metoden.
Les mer


Begynne å amme igjen etter ammeslutt

Noen ganger hender det at en mor har sluttet å amme, men angrer og ønsker å gjenoppta ammingen igjen (relaktasjon). Dette er mest vanlig når babyen er ganske liten. Det kan være mange ulike årsaker til at ammingen ble avsluttet. De mest vanlige er ammeproblemer i begynnelsen eller sykdom hos mor eller barn. Hvis du ønsker å gjenoppta ammingen, er det to områder du må jobbe med. Det ene er å få opp melkeproduksjonen, det andre er å få barnet til å ta brystet igjen.
Les mer


Nattamming

Et nyfødt barn ønsker og trenger gjerne å die til alle døgnets tider. Dette kan være en utfordring for nybakte foreldre - ikke minst for mammaen - fordi vi gjerne er vant til å sove uforstyrret i 7-9 timer hver natt. Mange opplever også at eldre babyer plutselig begynner å våkne om natten ved 7-8 måneders alder.
Les mer


Når mamma skal jobbe – hvordan kombinere amming og jobb?

Fra 1. januar 2014 er retten til betalt ammefri 1 time pr dag nedfelt i Arbeidsmiljøloven, § 12-8. Dette gjelder alle ammende mødre med barn under 1 år så lenge mors arbeidsdag er over 7 timer. Dette er minimumskrav, så det innskrenker ikke eksisterende rettigheter til lengre ammefri gjennom tariffavtalene.
Les mer


Væskebehov hos barnet når det er varmt

Mange lurer på om de trenger gi barnet vann i sommervarmen. For fullammede barn anbefales det å ikke gi barnet vann, og spesielt ikke til barn under 6 uker. For barn som får fast føde, introduseres vann til eller i forbindelse med måltidene.
Les mer


Tvillinger (tvillingamming)

Å amme tvillinger er ikke noen selvfølge. Men du skal vite at de aller fleste kan etablere en tilstrekkelig melkeproduksjon, og det krever da litt ekstra stimulering i starten. Det er mye en må ta hensyn til; blant annet om barna er friske eller premature, så husk at hver og en må finne den beste løsningen for seg.
Les mer


Råmelk (colostrum)

Råmelk, eller colostrum, som den også kalles, er den aller første melken som blir produsert allerede før fødselen. Råmelken er spesielt verdifull for den nyfødte babyen, på grunn av sine gode immunologiske og næringsrike egenskaper.
Les mer


Øke melkemengden for deg som pumper

Det kan være vanskeligere å vedlikeholde melkeproduksjonen ved bruk av pumpe i stedet for å amme. Dette er individuelt, og noen pumper seg i et helt år uten problemer, andre opplever at melken sakte men sikkert forsvinner allerede de første ukene.
Les mer


Mor- barnvennlig initiativ

Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI) er en norsk oppfølging av WHO/ UNICEFs "Baby Friendly Hospital Initiative" (BFHI). Dette er et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn. På bakgrunn av forskning og erfaring har WHO/UNICEF stilt opp ti krav som en føde/barselavdeling må innfri for at den skal kunne erklæres Mor-barn-vennlig. Prosjektet kan sees på som en del av kvalitetssikringen av rutinene ved norske fødeavdelinger.
Les mer


Amming som prevensjon (LAM)

Det er generelt liten risiko for å bli gravid de første seks månedene etter fødsel dersom man fullammer og man ikke har fått tilbake menstruasjonen. Det kan imidlertid være vanskelig å fastslå når første mens kommer tilbake, og det er nødvendig å ta visse forholdsregler dersom man skal benytte amming som prevensjon.
Les mer


Kveldsamming og urolige barn om kvelden

Mange nybakte foreldre er bekymret over at barnet er så urolig om kvelden. Denne perioden kan føles tøff​, og usikkerheten på om man har nok melk begynner å gjøre seg gjeldende. Den lille vil bare bæres, bysses eller ammes, og barnet virker kanskje ikke mett selv om det har ligget lenge ved brystet. Denne typen atferd er helt normal og riktig for nyfødte, og mange babyer kan ha urolige kvelder helt til de er 3-4 måneder gamle.
Les mer


Brystopererte kvinner

Kvinner som har gjennomgått brystoperasjoner er naturlig nok mer utsatt enn andre for å få problemer med melkeproduksjonen enn andre kvinner. Det betyr ikke at amming ikke er mulig! For noen mødre kan ammingen gå helt greit, med litt ekstra oppfølging i starten, mens for andre vil det å delamme være et flott alternative hvis fullamming ikke er mulig.
Les mer


Økedager / økedøgn

En økedag betyr rett og slett at man ammer litt oftere enn vanlig, og dette vil øke din melkeproduksjon. Har du lite melk, så sett andre gjøremål til side et par dager, og ta det med ro sammen med barnet ditt.
Les mer


Suger babyen dårlig? Amming av sugesvake barn

Friske, fullbårne barn kan være trøtte, sugesvake, eller begge deler. Barn som er født for tidlig eller er syke kan også streve. Det kan være utfordrende å være foreldre når barnet ikke suger tilfredsstillende, men med gode tiltak og tiden til hjelp, så pleier det å løse seg.
Les mer


Rengjøring av pumpeutstyr

Disse retningslinjene gjelder for friske, fullbårne barn som er hjemme.
Les mer


Brystspreng

Brystspreng er en fysiologisk tilstand som opptrer ca mellom 2.-4. dag etter fødsel. Den skal ikke forveksles med melkespreng. Det kan føles som at brystene så fulle av melk at det må tiltak til for å tømme mest mulig og så ofte som mulig. Men slik er det ikke.
Les mer


Sykdom hos mor

Det er kun i svært sjeldne tilfeller at mors sykdom hindrer ammingen. Hvis mor er veldig syk og så sliten at hun ikke greier å amme, eller hvis de medikamentene hun må bruke ikke er forenlig med amming. I de fleste tilfeller finnes det alternativer som kan brukes ved amming.
Les mer


Pumping

Det kan være mange grunner til at du behøver å pumpe deg. Det kan for eksempel være at du skal begynne å jobbe, barnet er født for tidlig, barnet er sugesvakt eller ikke greier å ta brystet. Uansett, å pumpe seg kan være vanskelig for noen, og uproblematisk for andre. Noen foretrekker å håndmelke seg da det kan være mer skånsomt for brystene. Pumping og håndmelking kan også fint kombineres.
Les mer


Menstruasjon

Noen kvinner kan oppleve at melkeproduksjonen går litt ned i de dagene de har menstruasjon. Det er helt normalt, selv om de fleste ikke merker noen forskjell i det hele tatt. Nedgangen er ikke stor, og barna trenger ikke morsmelkerstatning eller annen føde dersom du enda fullammer. Noen mødre vil erfare at barna da etterspør brystet hyppigere. Produksjonen tar seg opp etter at du er ferdig å menstruere.
Les mer


Tungebånd stramt/kort

Stramt tungebånd er en medfødt tilstand som begrenser tungens bevegelighet. Hos noen kan det stramme tungebåndet føre til problemer med ammingen.
Les mer


Koppmating

Koppmating kan brukes hvis en skal gi utpumpet morsmelk eller morsmelkerstatning i de tilfellene hvor ammingen ikke er vell etablert. Dette er gunstig fordi barnet blir sugeforvirret av flaskesmokken.
Les mer


Kolikk og unormal spedbarnsgråt

En vanlig definisjon på kolikk er ”at et friskt barn gråter tre eller flere timer hver dag, minst tre ganger i uken i en periode på minst tre uker”. Kolikk gir seg nesten alltid ved tre måneders alder. Det kan være mange andre årsaker til spedbarnsgråt som ikke nødvendigvis kommer inn under kategorien kolikk, men som kan oppleves like slitsomt for foreldrene. Her får du noen tips til hva du kan gjøre om barnet ditt har kolikk eller av andre årsaker gråter mye mer enn det som oppfattes som normalt.
Les mer


Hjelpebryst

Hjelpebryst er et alternativ når mor ikke har nok melk og barnet trenger ekstra tillegg en periode, for eksempel ved adopsjon gjenopptagelse av nedlagt amming og i spesielle tilfeller til sugesvake barn. Når barnet suger, stimuleres mors bryst til økt produksjon samtidig som barnet får mat. Når mors melkeproduksjon øker, trappes mengden med morsmelkerstatning ned.
Les mer


Fordeler for mor ved å amme

Det finnes en rekke forskning på morsmelkens egenskaper og dens betydning for barnet. Morsmelken er all annen spedbarnsmat overlegen, og gir grunnlag for en god helse livet ut. Lite er det fokusert på mors fordeler ved å amme; både på kort og lang sikt. Men noe forskning finnes det på hvilken effekt amming har for mors helse, både på kort og lang sikt.
Les mer


Får den nyfødte nok mat?

Her er en sjekkliste for amming den første uken etter fødselen.
Les mer


Fettinnhold i morsmelk, formelk og ettermelk

For mødre som har en melkemengde som er tilpasset barnet vil dette med formelk og ettermelk ikke være noe man behøver å tenke på. For andre mødre, med spesielt stor produksjon, kan man oppleve at barnet får i seg for mye av formelken.
Les mer


Årsaker til lite melk (sjeldne)

For sjelden stimulering av brystene og et for dårlig sugetak hos barnet er, og vil alltid være, den vanligste årsaken til for lite melk. Men det finnes i noen tilfeller fysiologiske årsaker til at melkeproduksjonen kommer sent i gang eller at det aldri blir nok melk.
Les mer


Såre brystvorter

Det er normalt å føle ømhet i starten av ammeperioden, men normal ømhet skal gå over i løpet av de første 30 sekundene inn i ammingen. Vedvarer smerten, og blir litt verre for hver gang er noe galt, og det merker man gjerne i løpet av få timer eller dager. Og når det først oppstår synlige sår er det svært smertefullt å amme. I de fleste tilfellene skyldes sårheten ikke-optimalt sugetak. Sårheten forsvinner da så fort sugetaket er rettet opp. Forebygging er det aller viktigste tiltaket du kan gjøre. Oppstår sårhet etter at du har ammet i en måned eller lenger, bør du være oppmerksom på at det kan skyldes bakterier eller sopp.
Les mer


Graviditet og amming

Det er i utgangspunktet ingen motsetning mellom amming og graviditet. Det foreligger lite forskning på dette området, men et svangerskap uten komplikasjoner er for de fleste forenlig med amming. Er du i tvil, oppsøk kyndig hjelp hos for eksempel jordmor eller lege.
Les mer


Brystskjold

Brystskjold er myke silikonhetter, formet som en smokk, som settes over brystknoppen og det brune området rundt som kalles areola. De blir benyttet når barnet har vanskelig for å få bra tak, som for eksempel ved innadvendte brystknopper og hos for tidlig fødte barn. Ved såre brystknopper anbefales ikke brystskjold, da dette ikke løser problemet.
Les mer


Ammefri

En mor som ammer, har rett til fri fra jobb den tiden hun trenger for å amme sitt barn. Inntil en time av den tiden hun trenger, gis med full lønn, så lenge barnet er under 1 år, og så lenge mors arbeidsdag, inkludert naturlige ulønnede pauser (for eksempel lunsj) er 7 timer eller mer. Noen har rett til ytterligere betalt ammefri gjennom tariffavtalen de er tilknyttet.
Les mer


Brystbetennelse (mastitt)

Brystbetennelse kan gi smerter og rødt, varmt og hovent bryst. Du får kanskje feber og en influensaliknende følelse. Brystspreng, tilstoppede melkeganger og/eller bakterier kan forårsake brystbetennelse. Uansett er det hyppig tømming av brystet i ett døgn som er førstevalg når det gjelder behandling av brystbetennelse. Ved sterkt nedsatt allmenntilstand kan du ved første legebesøk få utskrevet antibiotika. Sørg for å få tatt prøver slik at du får riktig medisin, og fortsett å amme, da ammingen er en viktig del av behandlingen.
Les mer


Tette melkeganger

Symptomer på tette melkeganger er at du kjenner noen ømme, litt harde områder i brystet etter at barnet har spist. Av og til blir huden over de områdene litt rødflammet også. Tette melkeganger kan gi høy feber og influensalignende symptomer hvis de ikke blir tømt.
Les mer


Melkeproduksjonen

Melkeproduksjonen er regulert av hormoner, mengden melk som blir tatt ut av brystet, og hvor ofte det tas ut melk. Melkeproduksjonen er høyest rett etter amming og avtar gradvis når brystet fyller seg. Det er derfor ikke noen vits i å forlenge tiden mellom ammingen og ”spare på melk”, barnet får ikke mer melk av den grunn.
Les mer


Utstyr til mor

For å amme et barn trengs det ikke mye av utstyr; du trenger bare deg selv og barnet. Denne oversikten over ulike hjelpemidler gir deg en kort innføring i fordeler og ulemper ved disse. Listen nedenfor er ment som en oversikt, ikke en liste over det du må skaffe deg. Bruk sunn fornuft, og kjøp bare det du synes du trenger.
Les mer


TREFF I UNDERSIDER

WHO-koden

Hovedpunkter i Verdens helseorganisasjons internasjonale kode for markedsføring av industrifremstilte melkeblandinger for spedbarn (WHO-koden):Verdens helseforsamling vedtok i 1981 en internasjonal kode for markedsføring av industrifremstilte me [...]
Les mer


Mor-barn vennlig initiativ

Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI) er en norsk oppfølging av WHO/ UNICEFs "Baby Friendly Hospital Initiative" (BFHI). Dette er et verdensomspennende krafttak for å fremme amming og tidlig nærkontakt mellom mor og barn. På bakgrunn av forskning og [...]
Les mer


Boikott Nestlé

Nestlé boikottes i 20 land på grunn av sin aggressive markedsføring av barnemat, brudd på World Health Assembly markedsføringsregler og sine bidrag til barns død og lidelse rundt om i verden.WHO anslår at 1.5 millioner barn dør hvert år fordi de [...]
Les mer


Eksterne linker

Ammenet Dansk nettsted for de som interesserer seg for amming. Oversikt over restauranter som er ammevennlige (og ikke) og forum. Amningshjälpen i SverigeVår søsterorganisasjon i Sverige.BabymilkactionBaby Milk Action is a non-profit organisati [...]
Les mer


Fagseminar 2015

Dato:Fredag 17.04.15Sted: RadissonBluAirport Hotell GardermoenFor hvem:Helsepersonell, Ammehjelpere og alle andre interessertePåmelding: Meld deg på herSpørsmål kan sendes til ammehjelpen.fagseminar2015@gmail.com Ammeutfordringer anno 2015Progra [...]
Les mer


Nedlastninger

Gi ammehjelp Velkommen som godkjent ammehjelper, jan19Medisinske problemstillingerRådgivningssituasjonenUlike veiledningskanalerAmmehjelperoppgavenSignatur på mailsvarStandardsvar på spørsmål Telling av ammehenvendelserTelletips for ammehenvende [...]
Les mer


Fagseminar 2016

Dato:Fredag 08.04.16Sted: Honne Konferansesenter, BiriFor hvem:Helsepersonell, Ammehjelpere og alle andre interessertePåmelding: Meld deg på herProgram 08.00 - 09.00: Registrering og besøk på stand [...]
Les mer


Velkommen i Ammehjelpen

Velkommen i Ammehjelpen!Så flott at du vil bli ammehjelper! Det er et engasjement du kan være stolt av!fra vedtektene våre:.... medlemmer med egen ammeerfaring og grundig kunnskap om amming kan godkjennes som ammehjelpere. Ammehjelpere driver mo [...]
Les mer