Slik gir du veiledning til brystopererte kvinner

Tilbake

En del mødre har hørt at teknikken de er operert med er ammebevarende og tar det for gitt at dette skal gå greit - og så enkelt er det dessverre ikke alltid. Det er her det er viktig å møte noen som vet noe om operasjonen kvinnen har fått utført, hvilke problemer hun kan møte, og hvilke tiltak som kan gjøres for å tilrettelegge muligheten for en vellykket ammesituasjon.

Jeg tror helt klart at nøkkelen til et vellykket forsøk på amming hos disse kvinnene er forståelse og oppbakking. En del mødre har hørt at teknikken de er operert med er ammebevarende og tar det for gitt at dette skal gå greit -og så enkelt er det dessverre ikke alltid- mens andre har gitt opp ammingen lenge før de føder. Det er her det er viktig å møte noen som vet noe om operasjonen kvinnen har fått utført, hvilke problemer hun kan møte, og hvilke tiltak som kan gjøres for å tilrettelegge muligheten for en vellykket ammesituasjon.

Mange opplever mye dårlig samvittighet når de får barn, og at ammingen slett ikke er så enkel som den tilsynelatende er hos ikke opererte kvinner. I tillegg er ikke de vanlige velmenende rådene fra andre ammende mødre alltid så relevante.

Reduksjonsplastikk

De fleste mødre som har fått utført reduksjonsplastikk (forminsket brystene) er operert med ammebevarende teknikk. Det som konkret blir gjort ved reduksjonsplastikk er at store deler av brystvevet på undersiden av brystet og inn mot underarmene blir fjernet. Det legges et snitt rundt brystknoppen og hele veien ned langs en ”stilk”. Brystknoppen blir så ”trukket” høyere opp på brystet enn der den var (ellers hadde den havnet helt på undersiden av brystet).

Når brystet så syes sammen igjen syes det en innvendig søm rundt hele areola. Dette medfører at opptil 50 % av melkegangene samt en del av nervebanene til brystknoppen kan være skadet. Dette, i tillegg til at man har noe mindre brystvev, er hovedårsaken til ammeproblemene. Brystet blir vanligvis betydelig mer tungmelket etter et slikt inngrep, og det kan være nødvendig å bruke Syntocinon-spray for å styrke utdrivningsrefleksen. De fleste vil være i stand til å delamme, men det er dessverre bare et fåtall som kan klare seg uten også å gi tillegg, i all fall i perioder.

Silikoninnlegg

Ved silikoninnlegg brukes forskjelllige operasjonsteknikker. Ikke alle gir tydelig arrvev. Noen implantater er lagt inn med et snitt under areola, andre med et snitt under brystet. Kvinner som har fått silikoninnlegg har vanligvis færre ammeproblemer enn de som er brystredusert.

Noen vil oppleve at utdrivningsrefleksen fungere dårlig og kan trenge syntocinonspray. Andre vil være nødt for å amme hyppig på grunn av liten lagerkapasitet i brystet. De fleste opplever heldigvis en ukomplisert amming. 

En brystoperert mor bør få tett oppfølging allerede på sykehuset. Terskelen for å be om hjelp når man selv er ”skyld” i ammeproblemene er ofte ganske stor.

Ideelt sett burde opplysninger om brystreduksjon/silikoninnlegg komme frem allerede ved journalskriving, slik at personalet på føde/barsel-avdelingen vet dette og kvinnen ikke behøver å opplyse om dette hver gang hun skal forholde seg til et nytt vaktskifte.

 

Opplegg for kvinner som er brystoperert

1.      Kartlegg eventuell tidligere ammeerfaring. Ønsker hun å amme, hva er hennes egne tanker? Vær ærlig og realistisk med hensyn til hva hun kan få til. Det er viktig å gi informasjon til kvinnen om at selv lite morsmelk inneholder mye antistoffer.

2.      La barnet få suge så mye som mulig de første to døgn. Er barnet ikke sugevillig, håndmelkes kvinnen fra det har gått et døgn, og barnet koppmates. Melken kan eventuelt blandes ut i litt vann, hvis det er snakk om at hun bare har et par dråper melk de første gangene man håndmelker. Håndmelking fungerer ofte bedre enn pumpe fordi man kan konsentrere seg bedre om de melkegangene som ikke er skadet. Det er likevel viktig at kvinnen velger det hun er mest komfortabel med.

3.      Bruk Syntocinon-spray, eventuelt flere ganger under hver amming, dersom mor ikke produserer oxytocin nok selv.

4.      Når barnet er to døgn begynner man forsiktig å gi barnet litt morsmelktillegg etter hver amming. Dette gis på kopp for ikke å gi sugeforvirring. La barnet styre hvor meget den vil ha. Begynn med 5 ml. melk og øk melkmengden etter barnets behov. Fortsett hele tiden med å tilby barnet brystet også.

Bakgrunnen for å begynne med litt tillegg etter to døgn er for å unngå å få et sugesvakt/underernært barn. I de aller fleste tilfeller vil man uansett ha behov for å gi tillegg parallelt med ammingen hele veien. I og med at brystet ofte er tungmelket kan det være ekstra vanskelig å få til ammingen i starten. Hvis barnet suger bra kan tillegget med fordel gis med hjelpebryst. 

5.      Følg barnet nøye med vektkontroller til kvinnen føler hun har funnet balansen mellom hvor mye hun kan amme og hvor mye tillegg barnet må ha. Husk at dette endrer seg gjennom hele ammeperioden.

6.      Når barnet suger bra, og kvinnen føler hun har funnet balansen, kan man begynne å gi morsmelktillegget på flaske, men følg med hvordan barnet takler de forskjellige sugeteknikkene. Tillegget kan også gis med hjelpebryst hvis kvinnen føler hun mestrer dette.

Skrevet av Tine Greve, ammehjelper, jordmor og IBCLC (Internasjonalt godkjent ammespesialist)