Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år

Tilbake

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år

Tilbakemeldingsskjema

Ekstern høring – 16/3440 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom

  • Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor

  • Frist fredag den 15. april 2016

  • Send på e-post til postmottak@helsedir.no

    Skjemaet brukes til:

  • -  kommentarer knyttet til bestemte anbefalinger

  • -  generelle kommentarer

Navn: Anne Sigstad

Organisasjon: Ammehjelpen

Anbefaling:

Kommentarer:

Innledning


Kapittel: Fellesdel: Ledelse og styring


1. Tilsyn viser behov for forbedring - internkontroll


2. Ledelsen skal sikre god og tydelig ansvars- og oppgavefordeling i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

Vi savner at jordmor er nevnt her blant profesjonene som skal samarbeide. Dette gjelder gjennomgående i hele dokumentet. Jordmors rolle er veldig viktig i den første sårbare tiden etter hjemkomst.
Viser til Samhandlingsreformen. Riksrevisjonen sier at kvaliteten på tjenestene i kommunene må bli bedre, og dette gjelder i høy grad barselomsorgen.


https://www.riksrevisjonen.no/presserom/Pressemeldinger/Sider/Samhandlingsreformen.aspx

Se kommentar 3)

3. Ledelsen skal sikre tilstrekkelig kompetanse i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

Dessverre opplever vi at mange mødre henvender seg til oss etter å ha blitt møtt med negativ holdning til amming og sprikende eller feil råd på helsestasjonen. Det viktig at helsestasjonen bruker ressurser på å kurse staben i temaet amming, og sikrer at råd som blir gitt er i tråd med gjeldende nasjonale retningslinjer.

Programmet ‘Ammekyndig helsestasjon’ har en dokumentert effekt på ammeforekomst, og bør nevnes spesielt her.

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/mcn.12273/pdf

Se kommentar 2)

4. Ledere i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjonen for ungdom har ansvar for at det blir arbeidet systematisk med kvalitet og pasientsikkerhet


Kapittel: Fellesdel: Brukermedvirkning, rettigheter og tjenestetilbud


1. Barn og ungdom bør ha et lett tilgjengelig lavterskeltilbud i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom


2. Barn og ungdom har rett til å si sin mening og bli hørt når de er i kontakt med helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom


3. Barn og ungdom bør få et tilbud som er tilpasset deres behov i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom


4. Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom bør ha rutiner for å følge opp foresatte og barn som ikke møter


til avtaler


5. Helsestasjon og skolehelsetjeneste bør registrere barn og ungdom i oppfølgingsgrupper


Kapittel: Fellesdel: Samhandling og samarbeid


1. Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom bør ha et systemrettet samarbeid med ansvarlig for kommunens folkehelsearbeid


2. Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom bør etablere samarbeid med kommunelegen


3. Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom bør ha rutiner for å samhandle med barnets og ungdommens fastlege


4. Helsesøster og lege bør samhandle om alle helseundersøkelser


5. Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom bør ha rutiner for samarbeid med psykolog og kommunens øvrige psykiske helsetjenester


6. Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom bør ha et systematisk samarbeid med barnevernet


7. Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom bør sikre et systematisk samarbeid med koordinerende enhet for habilitering- og rehabilitering


8. Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom bør ha et systematisk samarbeid med NAV


Kapittel: Fellesdel: Opplysningsplikt (meldeplikt) til barnevernet


1. Opplysningsplikt (meldeplikt) til barnevernet


2. Når og hvordan sende bekymringsmelding til barnevernet?


3. Helsepersonell kan bli pålagt å gi opplysninger


4. Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres


5. Ivareta opplysningsplikten gjennom internkontrollen


Helsestasjon 0-5 år


Kapittel: Helseundersøkelser og helseopplysning


1. Alle barn 0-5 år bør få tilbud om regelmessige helseundersøkelser i tråd med basisprogrammet

Under ’praktisk’, ’Basisprogram for helsestasjon 0-5 år’ må det inn tidlig hjemmebesøk av jordmor. Dette må samsvare med anbefalingen i Nasjonal faglig retningslinje om barselomsorgen, pkt 5.6 Hjemmebesøk

Ved 4-mndr konsultasjonen bør punktet ‘Amming og ernæring’ flyttes til øverst på lista, slik som ved de andre konsultasjonene.

Ved 11-12 mndr kontrollen er ‘amming’ utelatt som et punkt som skal tas opp under ernæring. Dette må inn, da Retningslinjen for spedbarnsernæring sier ‘amming til ett år eller lengre’.

Se kommentar 3)

2. Alle barn 0-5 år bør få tilbud om fire somatiske helseundersøkelser med lege i helsestasjon


3. Alle nyfødte: Hjemmebesøk av helsesøster 7.-10. dag


4. Barn skal tilbys vaksine i tråd med Barnevaksinasjonsprogrammet


5. Barn 0-5 år: Barn bør få en enkel munnundersøkelse på helsestasjonen ved 6 uker, 1/2 år, 1år og 2år

Munnundersøkelse ved 6 uker bør omfatte sjekk av tunge- og leppebånd og undersøkelse av ganen. Spesielt ved ammeproblemer, og da bør denne undersøkelsen komme allerede på jordmors hjemmebesøk.

6. Alle foresatte bør få tilbud om helseopplysning i grupper på helsestasjonen


7. Barn 0-5 år: Helsestasjonen bør gjøre kostanamnese og gi individuelt tilpassede råd


8. Barn og foresatte 0-5 år: Gi råd om kostholdets innhold og måltidsvaner


9. Alle foresatte bør få informasjon og veiledning om normal bevegelsesutvikling og hvordan de kan legge til rette for dette


10. Barn med særlige behov: Styrk samarbeidet med fysioterapeut for å identifisere forsinket eller avvikende bevegelsesutvikling


11. Alle barn ved 2- og 4-årskonsultasjon: Foresatte bør få veiledning om barns seksualitet


12. Alle foresatte skal få informasjon og veiledning om barns rett til et tobakksfritt miljø


13. Familier med behov: Helsestasjon bør vurdere hjemmebesøk som oppfølgingstiltak


Kapittel: Samspill og tilknytning mellom barn og foresatte


1. Alle foresatte bør få kunnskap om hvordan og hvorfor de bør normalisere og anerkjenne barnets følelser


2. Alle mødre og foresatte bør få råd om samspill med barnet og trivsel i forbindelse med amming eller flaskemat

Her er god kunnskap om amming en forutsetning for å kunne gi riktig veiledning. Det er ikke entydig at å avslutte ammingen hjelper mot barseldepresjon. Her må rådene samordnes med 6.7 og 6.8 i Barselretningslinjen.

3. Alle foresatte bør ved første møte med helsestasjonen få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel


Kapittel: Foreldreveiledning


1. Alle foresatte bør tilbys systematisert


foreldreveiledning


Kapittel: Omsorgssvikt og vold i nære relasjoner


1. Alle barn: Observer og tematiser samspill mellom foresatte og barn i alle konsultasjoner for å forstå og avdekke vold/omsorgssvikt


2. Alle foresatte bør før barnet er 6 måneder få informasjon og veiledning om vold og omsorgssvikt som en del av de obligatoriske helsekonsultasjonene


Kapittel: Samarbeid med barnehager


1. Helsestasjonen bør ha et systematisk samarbeid med barnehager i kommunen


Kapittel: Samarbeid med tannhelsetjenesten


2. Helsestasjonen bør etablere et systematisk og forpliktende samarbeid med Den offentlige tannhelsetjenesten


Øvrige kommentarer og innspill

1) Ammehjelpen er naturlig nok spesielt opptatt av amming, og vi ønsker å ha et åpnet og godt samarbeid med det offentlige helsevesenet. Vi deler hvert år ut en pris til helsepersonell som gjør en god jobb med amming. I år gikk prisen til ledende helsesøster Anita Skjellerud ved Bryn helsestasjon i Bærum. Denne prisen gis som en oppmuntring til dem som har fortjent det. Se mer om prisen her: https://ammehjelpen.no/nyhet/229/ammehjelpens-begeistringspris-2015 og medieomtale her: http://www.e-pages.dk/budstikka/21840/article/408817/40/1/render/?token=59466a6f8228cc39695bb0ed0edb4246

2)Henvendelsene til Ammehjelpen har økt kolossalt etter samhandlingsreformen i 2012. De siste 5 årene viser vår statistikk en økning fra 8565 henvendelser i 2011 til 22 808 i 2015. Ikke alt dette skyldes dårlig veiledning på helsestasjonen, men også at Ammehjelpen er mer synlig, spesielt i sosiale medier.

3)Ammehjelpen mener det er særlig viktig å få tettet gapet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i barseltiden. Vi mener at denne retningslinjen må se mer til Barselretningslinjen, og at jordmors rolle må bli tydeligere i kommunehelsetjenesten.

Merknad til det administrative arbeidet med høringen:

Ammehjelpen vil påpeke at vi ikke sto på listen over høringsinstanser, og vi var heller ikke klar over denne åpne høringen. Via omveier fikk vi greie på dette onsdag 13. april. Vi sendte spørsmål om å få utsatt fristen, men fikk til svar at det var ikke aktuelt. Tilfeldigvis hadde vi mulighet til å hive oss rundt og sende høringssvar jnnenfor fristen likevel. Etter at jeg skrev dette, har jeg fått snakket med avdelingsdirektøren som ga oss 14 dager ekstra frist, men vi sender inn i dag.