Ofte stilte spørsmål om amming og morsmelk
Her finner du svar på vanlige spørsmål omkring amming og morsmelk.
Jeg har skikkelig spreng i brystene, og det er vanskelig for barnet å få tak. Bør jeg pumpe?
Brystspreng er vanlig når melken kommer for fullt, vanligvis 2. – 4. dag etter fødselen. Det beste du kan gjøre for å lindre brystsprengen er å amme ofte. Det er ikke uvanlig at barnet dier mer enn det sover disse dagene. Hyppig amming bidrar til å få melkeproduksjonen godt i gang.
Brystspreng de første dagene skyldes væskeansamlig (ødem), og skal ikke forveksles med melkespreng. Ved brystspreng kan det hjelpe å bruke Cottermans grep (tulipangrepet).
Dette grepet driver vekk væsken som gjør brystet sprengt. Hvis du har har korte negler kan du trykke med lett bøyde fingertupper med neglene nesten inn til sidene av brystknoppen og holde i noen minutter før du flytter fingrene et hakk til siden.
Målet er å skape en ring med 8-10 små groper i areola, ved basen av brystknoppen.
Dersom det er melkespreng som gjør at barnet ikke får et godt tak, eller tak i det hele tatt, kan du prøve å ta ut den første melkestrømmen ved håndmelking.
Det kan være nok at den første spruten renner ut i en klut eller lignende. Dette gjør at areola blir mykere, slik at barnet lettere får et godt tak.
Dersom produksjonen er kommet godt i gang, og barnet spiser godt og legger på seg, kan melkespreng være tegn på overproduksjon.
Da kan du, hvis brystene er så sprengt at de er harde og ømme, håndmelke eller pumpe ut en mindre mengde melk, slik at brystene ikke lenger er harde/ømme. Det er viktig å ikke tømme brystene helt; da dette vil stimulere til enda større produksjon.
Mer om brystspreng/melkespreng.
Hvor ofte og hvor lenge skal jeg amme om gangen?
Dette kommer an på alderen til barnet. De første dagene, og kanskje opptil 1-2 uker etter fødselen, er det vanlig å ha en opplevelse av at du ammer hele tiden.
Det er det et veldig vanlig spisemønster at babyen ammer hyppig over en 3-4 timers periode, for etterpå å sove sammenhengende i 3-4 timer, men dette varierer fra barn til barn.
Hyppig amming i starten er med på å sikre en god melkeproduksjon, og etter hvert som produksjonen stabiliserer seg, vil antallet amminger gå ned.
Det er også svært vanlig at barnet vil ammes oftere på kveldstid, og blir mer urolig. Det kan være ulike grunner til dette, både at melken strømmer saktere, og at barnet har behov for ro og kroppskontakt.
Husk at melken i et bryst som det er lite melk i, inneholder noe mer fett enn et bryst som er fullt. Det betyr altså at selv om du tror det er tomt, er det alltid melk igjen. Produksjonen stopper ikke.
Det er derfor ikke noe vits i å spare på melken ved å utsette måltidene for at det skal bli mer; det virker bare mot sin hensikt.
En gang i blant vil barnet få økedager, og barnet vil da ammes oftere enn vanlig. Dette vil roe seg etter noen dager eller uker. Hvor lang tid det tar avhenger av grunnen til den hyppige ammingen, som kan være både psykisk og fysisk – eller en blanding.
Det viktigste er at du følger barnets behov, og lar det få pupp så ofte det måtte ønske. Vær oppmerksom på barnets signaler. Det gir flere signaler før det begynner å gråte.
Barnet gir signaler om at det vil ammes ved å lage små klynkelyder, vri hodet mot siden og begynne å putte hendene i munnen. Ikke vent til barnet gråter med å amme; det gjør barnet fortvilet og sint, og det kan være vanskeligere å legge det til.
Hos større barn (seks måneder og oppover) vil det etter hvert være noe rom for «forhandlinger», noe som betyr at barnet ikke nødvendigvis krever å få mat på sekundet, slik som de mindre barna kan gjøre.
Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?
Ja, det har noe å si. Både morsmelk og morsmelkerstatning er mat for babyen. Men morsmelk er i tillegg mye mer enn mat.
Amming er måten naturen har «ment» at menneskebabyer skal få melk på.
Morsmelk inneholder blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer – som bare finnes i morsmelk – og som er viktige for barnets helse på ulike måter.
En baby som ikke får morsmelk kan ha økt risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, akutt mellomørebetennelse og overvekt. Det kan også øke risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom.
Amming virker også inn på helsa til den som ammer. Kvinner som ikke ammer kan ha økt risiko for kreft i bryst og eggstokker, og for ulike livsstilssykdommer, sammenlignet med kvinner som ammer.
Selv om morsmelk alltid vil være den idelle maten for et spedbarn, så er det ikke sikkert at amming er den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par.
Noen kan ikke – eller ønsker ikke – å fullernære barnet med morsmelk. Da må barnet få morsmelkerstatning.
Produsentene av morsmelkerstatning prøver så langt det lar seg gjøre å etterligne næringsinnholdet i morsmelk.
Mye av det som finnes i morsmelk (blant annet levende celler) er imidlertid ikke mulig å gjenskape i mme. Morsmelkerstatning vil derfor aldri kunne bli helt likt morsmelk.
Men hvis morsmelk ikke er tilgjengelig, så er morsmelkerstatning et trygt alternativ som gjør at barnet vokser og utvikler seg normalt.
Husk at all amming, uansett varighet – og all morsmelk, uansett mengde, er verdifullt både for barnet og for deg.
Og husk dette: Bryst er ikke best. Det er støtte og informasjon som er best, uansett hvordan barnet ditt får melk.
Jeg tror jeg har lite melk. Hvordan kan jeg vite at barnet får nok?
Færre bleier med tiss og bæsj kombinert med svak vektoppgang er et tegn på at barnet får for lite melk. Dette trenger ikke bety at du ikke er i stand til å produsere nok melk til barnet ditt.
Det handler sannsynligvis heller om ammehyppighet, ammeteknikk, forsinket/uteblitt utdrivningsrefleks eller fysiske hindringer hos barnet.
Babyen bør ha minst 5-6 godt våte bleier i døgnet. Dersom barnet er yngre enn 4-6 uker bør det også ha daglig avføring. Hvis barnet virker slapt og er vanskelig å få til å spise, bør du kontakte lege, særlig hvis det går flere dager uten avføring.
Sjelden eller lite avføring de første 6-8 ukene er ofte et tegn på for lite mat.
De første dagene er barnets avføring som tjærelignende bek. Etter at beket er passert, vil barnet vanligvis ha minst en skikkelig porsjon gul, kornet avføring, samt 6-8 våte bleier per døgn.
Etter de første ukene kan barnet ha avføring sjeldnere, noen ganger mye sjeldnere, uten at det er unormalt.
Men et barn som i starten ikke har minst en bleie med avføring hver dag, bør veies på helsestasjonen for å sjekke om det får nok mat.
Du bør vite om barnets vekt er tilfredsstillende før du vurderer om barnet skal ha noe annet å spise. Amme gjerne oftere enn du har pleid inntil du får kontrollert vekten.
Mer om sjeldne årsaker til lite melk.
Hvordan vet jeg at den nyfødte får nok melk?
Barnet mitt er i løpet av de siste dagene blitt urolig og vil ammes hele tiden. Har jeg mistet melken?
Den første måneden øker melkeproduksjonen din fra dråper med råmelk til full melkeproduksjon på ca 7-8 dl pr døgn. Denne mengden holder seg omtrentlig stabil fram til fullammingsperioden er over, med variasjoner i sykdomsperioder eller perioder med mye stress.
Melkeproduksjonen øker ved at barnet vil die oftere enn vanlig, noe som sender signaler til brystet om å lage mer melk.
Barnet kan også søke brystet av andre grunner enn at det prøver å øke produksjonen. I begge tilfeller kan brystene kjennes tomme og slappe, og det er lett å tro at melka er i ferd med å forsvinne.
I noen tilfeller skyldes følelsen av for lite melk at utdrivningsrefleksen er midlertidig hemmet på grunn av stress eller andre påkjenninger.
Husk at det ikke er mulig å miste melken over natten (eller noen dager). Dette er en gammel myte som har liten rot i virkeligheten. Det tar mange uker å avslutte en melkeproduksjon, og det skjer gradvis.
Mer om økedager og ulike årsaker til at barnet søker brystet oftere enn vanlig.
Barnet mitt er veldig urolig på kveldstid. Bør jeg gi tillegg?
Mange barn er urolige på kvelden og vil ammes hele tiden. Husk at selv om brystet føles tomt fordi barnet spiser så ofte, er det ikke det.
Jo oftere det spiser, jo mer fylles magesekken til natten, selv om måltidene blir små. Er barnet trett/slitent, kan det også være en grunn til at barnet etterspør brystet oftere, fordi sugingen er avslapning, trøst og kos for barnet.
Dersom barnet selv får regulere måltidene, og barnets vektoppgang er tifredsstillende, er det som regel ikke nødvendig å gi tillegg på kvelden.
Mer om kveldsamming og kveldsuro.
Jeg har ømme bryst og kjenner noen små kuler inne i brystet. Huden er blitt rød. Hva er det?
Typiske tegn på tette melkeganger er ømme områder som kan gi rødflammet hud rett over det ømme stedet, og du kan kjenne kuler/klumper i brystet. Kulene du kjenner er melk som har hopet seg opp bak en tilstopping.
Årsakene til tette melkeganger kan være sjelden tømming av brystet, at barnet plutselig spiser mindre enn før, at barnet hopper over et måltid eller sover over natten, BH med spiler/stramme kanter, ryggsekk, bæresele eller stramme klær.
Når du oppdager tette melkeganger er viktig at du fortsetter å amme som vanlig på etterspørsel fra barnet. Du kan legge på kalde omslag i 10-20 minutter mellom amminger. Varme omslag rett før amming kan hjelpe på utdrivingen av melk. Bedring oppstår som regel i løpet av de to første dagene.
For å unngå at barnet tar feil tak, eller dersom brystet er så sprengt at det ikke får tak i det hele tatt, kan du prøve å ta ut den første melkestrømmen ved håndmelking, og la melken renne ut i en klut eller lignende.
Det kan være nok at den første spruten renner ut. Dette gjør at areola blir mykere, slik at barnet bedre får tak.
Om du har feber eller andre influensaliknende symptomer, kan de tette melkegangene ha utviklet seg til brystbetennelse, og du kan ha behov for medisinsk behandling. Du må i slike tilfeller ta kontakt med legen din.
Hyppig tømming er uansett det første og viktigste tiltaket gjennom hele forløpet.
Brystknoppene mine har fått sprekker som blør. Det er kjempevondt å amme. Hva kan jeg gjøre?
Amming skal ikke gjøre vondt. Det er normalt å være øm den første tiden, men åpne sår er et tegn på at noe er galt. I veldig mange tilfeller skyldes dette et ikke optimalt sugetak.
Det viktigste du kan gjøre er å korrigere sugetaket, slik at brystknoppen ikke lenger blir utsatt for friksjon mot den harde delen av ganen – men kommer lengre bak mot den bløte delen av ganen.
Når dette er korrigert, vil du kjenne at smertene gir seg og at sårhet, og til og med åpne sår, leges raskt.
Ved langvarig sårhet skyldes sårheten andre faktorer, som oftest sopp eller bakterier.
Mer om såre og vonde brystknopper.
Vil brystskjold hjelpe hvis jeg har såre brystvorter?
Brystskjold er i de fleste tilfeller ingen god løsning. Dersom du er sår skyldes dette ofte et ikke optimalt sugetak, og skjold vil derfor kunne maskere problemet i stedet for å løse det.
Barnet kan få i seg mindre melk når du bruker brystskjold fordi brystet ikke blir stimulert på riktig måte, og utdrivingsrefleksen kan hemmes. Er utdrivningsrefleksen dårlig og barnet i tillegg ikke har ett stort gap, så kan dette føre til mindre effektiv melking av brystet.
Men av og til kan brystskjold være det eneste som gjør at du klarer å amme, i en kortere elle lengre periode. Hvis du bruker skjold, er det viktig at dette brukes riktig.
Her kan du lese mer om brystskjold og avvenning fra brystskjold.
Sårene på brystvortene blir ikke bedre. Hva kan jeg gjøre?
Vedvarende såre brystknopper, som varer lenger enn de første dagene etter fødselen, kan ha flere årsaker: infeksjon, sopp, særegenheter i barnets munn eller innadvendt brystknopp, eller en kombinasjon av disse.
Den vanligste årsaken til såre bryst er at barnet ikke har optimalt sugetak og/eller ammestilling. Her kan du lese mer om hvordan et godt sugetak skal være. Når du får korrigert dette, vil sårene i de aller fleste tilfeller gro raskt.
Dersom du har du fått et sår eller sprekk som ikke gror selv etter at sugetak/ammestilling er korrigert, kan det være tegn på bakterier.
Noen ganger er det tilstrekkelig at man vasker såret med saltvann, og eventuelt bruker an antibakteriell salve. Hvis dette ikke fungerer, blir man i noen tilfeller nødt til å bruke annen medisin.
Dersom du skal ha medikamentell behandling, så vær oppmerksom på at ulike bakterier krever ulik behandling. Det er derfor svært viktig at det tas prøve med en steril bomullspinne som dyrkes, slik at riktig medisin kan foreskrives.
Andre årsaken til sprekker og sår på brystknoppen kan være stramt tungebånd hos barnet. Dette gir typisk en fordypning/sår midt på brystknoppen, helt ytterst.
Andre særegenheter på brystet eller hos barnet kan også forekomme. Dette må i hvert enkelt tilfelle utredes, og du bør søke hjelp hos en ammekyndig person for eksempel på ammepoliklinikk, på barsel eller hos en ammekyndig helsesykepleier.
Du kan også ta kontakt med en ammehjelper som kan forsøke å hjelpe deg eller henvise deg til videre.
Sopp er en annen årsak som kan føre til langvarig sårhet og sterke smerter under ammingen.
Det er vanskelig å påvise sopp, så dette blir som oftest diagnostisert på grunnlag av morens beskrivelse av de typiske smertene, samt utelukking av bakterier.
Det betyr at man har tatt bakteriologiske prøver som ikke gir utslag. Ved sopp er det viktigste at du får riktig medikament, at du holder på med behandlingen lenge nok, samt tar andre forholdsregler.
Jeg tror jeg har brystbetennelse. Hva skal jeg gjøre?
Brystbetennelse kan enten være bakteriell, eller inflammatorisk. Bakteriell brystbetennelse skyldes at bakterier kan ha fått innpass hvis du har/har hatt sår på brystknoppen.
Inflammatorisk brystbetennelse oppstår gjerne ved for sjelden tømming av brystet, ved tette melkeganger som ikke tømmes.
Som regel vil amming på barnets etterspørsel i ett døgn være førstevalg i behandling av brystbetennelse, bortsett fra hvis du har dårlig allmenntilstand allerede ved første legebesøk. I tillegg til amming er det et godt råd å kjøle ned de betente områdene med kalde omslag i 10-20 min mellom amminger, og evt ta ibuprofen og paracetamol hvis du tåler dette. Hvis du bare blir verre, så må du kontakte lege.
Blir det snakk om medisinsk behandling er det viktig at du får riktig medikament. Dette kan du lese mer om på denne siden, laget av Enhet for amming.
Mer om brystbetennelse (mastitt).
Jeg tror jeg har fått sopp. Hvordan blir jeg kvitt det?
Sopp kjennetegnes ved at du har sviende, brennende smerter i brystet, litt som piggtråd som trekkes ut og inn. Det kan også svi mellom amminger. Du har ofte såre bryst, og kanskje rød eller litt flassende hud rundt brystknoppen. Det er som regel også vondt når barnet tar tak og begynner å die.
Noen ganger kan barnet også vise ubehag i munnen ved at det vegrer seg for ammingen, eller stadig vrir hodet vekk fra brystet under amming. Det kan også være hvitt belegg på tunga og inne i kinnene til barnet, og dette går ikke vekk om du forsøker å gni forsiktig med en bomullspinne.
Det er vanskelig å få utslag på sopp om det tas melkeprøver og prøver fra brystknoppen, men det er like fullt svært viktig at det gjøres. Dette er for å utelukke at bakterier er årsaken til problemene.
Diagnosen sopp gies som regel når bakterier er utelukket, og på grunnlag av mors beskrivelse av smertene.
Når du har fått sopp, er det avgjørende at du får riktig behandling, og at du fortsetter behandlingen i minst 14 dager. Noen ganger kan det være nødvendig å holde på lenger også.
I tillegg til den medisinske behandlingen, som du får en nøye beskrivelse på her, må du passe på hygienen i denne perioden. Det betyr at sengetøy, håndklær og evt. tøybleier kokevaskes på minst 60 grader, at du er nøye med håndvask og at leker/smokker som barnet har i munnen kokes.
Dersom barnet har bleieutslett kan det være nødvendig med behandling med salve også der. Har du, eller pleier du å bli plaget av sopp i underlivet, bør du også ta en soppkur.
Noen ganger kan det være virkningsfullt å holde seg mest mulig unna sukker og gjær i kosten, men dette er ikke vitenskapelig bevist. Du behøver ikke være fanatisk, men kanskje det i en periode kan være verdt å prøve å kutte noe ned på dette. Bruk av Biola eller surmelksprodukter har gitt effekt hos en del.
Har du svært såre bryst kan det være smertefullt å amme, og det kan være en løsning å håndmelke (evt. pumpe) seg i noen dager, og gi barnet melken ved koppmating eller langsom flaskemating.
Å fortsette behandlingen lenge nok, dvs. minst 14 dager og i minst 3 dager etter at symptomene er helt borte, er avgjørende for å bli kvitt soppen. Slutter du med behandlingen for tidlig, er det dessverre ganske store sjanser for å få igjen plagene.
Hvordan oppbevarer jeg utpumpet melk som skal brukes innen et par dager?
Fersk morsmelk er holdbar i kjøleskap (4 grader) i 3-5 døgn. Dersom man ikke har tilgang til kjøleskap, kan fersk, ubehandlet morsmelk oppbevares i 6-8 timer i romtemperatur. Tint, tidligere frosset melk er holdbar i 24 timer i kjøleskap.
Mer om oppbevaring av morsmelk.
Kan jeg fryse utpumpet morsmelk?
Ja, det går fint. Sett melken i fryseren med en gang du er ferdig med å pumpe. Du kan også helle fersk melk opp i en beholder med allerede frossen melk, bare mengden frossen melk er større enn mengden fersk melk du heller oppi.
Du kan for eksempel bruke gamle syltetøyglass eller plastbeholdere til å fryse i. Rist/rør om i melken før bruk, fordi fettet lett henger seg i kantene eller ligger på toppen etter tining.
Når du skal tine melken setter du den i kjøleskapet. Hvis du ikke har fått planlagt det slik, så er tining under rennende kaldt vann bedre enn tining i romtemperatur.
Til nød kan du også tine i lunket rennende vann, men da må melken brukes med én gang. Det er når melken er over 4 grader at bakteriene vokser mest, så poenget er å holde den så kald som mulig fram til den skal brukes.
Mer om oppvarming av morsmelk.
Barnet mitt vil ikke die, han bare skriker når jeg prøver å legge han til. Hva skal jeg gjøre?
Det kan være flere grunner til at et barn vegrer seg for å ta brystet. Vegringen kan vare fra ett måltid og opptil flere dager. I de aller fleste tilfellene er dette noe som går over.
Når barnet nekter å die, og man ikke finner bakenforliggende årsaker som for eksempel ørebetennelse, fordøyelsesbesvær eller tett nese, kan det være særegenheter ved mor/melken som forårsaker brystvegringen.
Kraftig/treg utdrivningsrefleks, lav melkeproduksjon, endring i smaken på melken på grunn av brystbetennelse, eller at du har fått menstruasjonen tilbake, kan være grunner til at barnet plutselig en dag ikke vil die.
Det er vanlig å bli stressa fordi barnet ikke vil die, men tving aldri barnet til brystet. Pust rolig og tenk at det kommer til å ordne seg.
Tilby barnet brystet ofte og i ulike stillinger, for eksempel gående. For de yngste barna kan kroppskontakt (hud mot hud) i en tilbakelent stilling få frem reflekser som stimulerer til diing hos barnet.
Det kan hjelpe å amme i et mørkt rom hvis vegringen skyldes at barnet bli distrahert av omgivelsene.
Det er ikke uvanlig at brystvegring opptrer når barnet er omtrent fire måneder, men det kan skje i alle aldre. Det er vanlig å tenke at brystvegring betyr at det er slutt på ammingen fordi barnet «ikke vil mer», men dette er som regel en forbigående fase hos barn som er under 12-18 måneder gamle.
Barnet mitt nekter å spise av det ene brystet. Hva kan jeg gjøre?
Det kan være flere årsaker til at barnet nekter å ta det ene brystet. Når oppstod problemet? Har det kommet i den siste tiden, og barnet har tatt brystet greit tidligere, kan det for eksempel være ørebetennelse eller tett nese.
Dersom barnet helt siden fødselen har vært motvillig til å ta det ene brystet, kan det være særegenheter med brystet eller utdrivningen på den ene siden som gjør dette.
Noen har større eller flatere brystknopp på den ene siden som kan være vanskeligere å få tak på, eller det kan hende at melken spruter i en litt annen retning. Det kan også være at melken kommer senere i gang/renner saktere på den ene siden, eller at den kommer altfor fort.
Det kan også skyldes muskel/ledd-plager hos barnet, for eksempel som følge av en tøff fødsel. Snakk med fysioterapeut, manuellterapeut, kiropraktor eller osteopat med kjennskap til disse problemstillingene dersom du har mistanke om at det er dette som kan være årsaken til at barnet vegrer seg for å ta det ene brystet.
Noen ganger hender det at barn avviser brystet etter at du har hatt brystbetennelse. Det kan være infeksjonen som har endret smaken på melken noe, men dette går fort over.
Hvis barnet nekter å ta det ene brystet, kan du tilby favorittbrystet først, og deretter det andre etterpå. Har du mye melk, og/eller utdrivningen er kraftig, kan det være lurt å håndmelke den første spruten før du legger barnet til.
Vær tålmodig, og la barnet bruke den tiden det trenger for å bli vant til brystet det ikke vil ta. Er brystknoppen stor eller melkespruten sterk, kan en liten trøst være at munnen vokser i takt med barnet. Én dag vil barnet sannsynligvis uten problemer gape over og svelge unna melken.
Hva kan jeg spise når jeg ammer?
Ammende kan i utgangspunktet spise alt. Det finnes enkelte matvarer du bør unngå, som for eksempel noen typer fisk og skalldyr på grunn av miljøgifter.
Det finnes ikke grunnlag for å si at mødre bør holde seg unna enkelte matvarer for å unngå mageknip hos barnet.
Noen barn kan riktignok reagere på noe du har spist, for eksempel kumelkproteiner i kosten din – men dette vil være ulikt fra barn til barn.
Dersom du er usikker på om det er noen du spiser som gjør at barnet plages er det lurt å lage mat- og symptomdagbok i noen uker.
Jeg har begynt å gi barnet mitt fast føde, men hun får ikke i seg stort. Hvordan skal jeg få i henne et helt måltid?
Å venne seg til å spise fast føde er noe som tar tid for de fleste barn. Tenk på at det i mange måneder (ja, i hele sitt liv faktisk) kun har drukket for å bli mett.
Nå skal hun lære seg til en ny konsistens, nye smaker og dessuten koordinere tungen for å klare å få maten bakover i munnen for å svelge den.
Vær forberedt på at det tar tid, og ikke forvent at barnet får i seg mye i starten. En for rask tilvenning av fast føde kan gi ubehag hos barnet.
Ta den tiden barnet trenger. Selv om det går sakte, får jo barnet i seg noe, og med tiden lærer det bedre koordinasjon, samt at det venner seg til smak og konsistens.
Dersom du vil fortsette å opprettholde melkeproduksjonen, kan du amme før du gir den faste føden, akkurat slik som før.
Blander du litt morsmelk i maten, kan det hende at barnet fortere godtar den nye smaken. Dessuten er det fint for fordøyelsen til barnet å få hjelp fra enzymene i morsmelken.
Mange er redd for at barnet får i seg for lite næringsstoffer, for eksempel jern, dersom barnet bruker tid på å lære seg å spise fast føde.
Morsmelk inneholder ikke store mengder jern, men det som er der tas lett opp i kroppen hos barnet. Jernlagrene blir heller ikke tomme over natta.
Som regel er det derfor ingen grunn til bekymring, men snakk med lege dersom du er usikker.
Mer om innføring av fast føde.
Jeg skal snart begynne å jobbe igjen. Må jeg slutte å amme?
Det er fullt mulig å fortsette ammingen når du begynner å jobbe, dersom du ønsker det, uansett alder på barnet.
Husk at du rett til ammefri. Denne tiden kan du bruke på pumping eller amming. Hvor mye betalt ammefri du kan ta ut er avhengig av hvor du jobber, og hvor mye du jobber. Du kan ta ubegrenset med ubetalt ammefri.
Noen kvinner går tidlig ut i jobb etter fødsel, og velger å pumpe flere ganger om dagen slik at barnet kan fullernæres på morsmelk. Andre er nede i noen få amminger pr døgn ved jobbstart, og det vil som regel gå helt fint å opprettholde dette.
Mange opplever at barnet søker brystet når de kommer hjem fra jobb. Barn som har sovet i lange strekk om natten våkner gjerne oftere og søker brystet. Det er vanlig med et oppsving i antall nattamminger i denne perioden.
Noen syns dette går helt fint, mens andre syns det er slitsomt og vanskelig.
Noen velger å avslutte nattammingen før de skal begynne å jobbe. Dette kan for enkelte gjøre at melkeproduksjonen går ned, også på dagtid. Dersom du opplever at nattammeslutt gir mindre melk kan du pumpe i løpet av dagen og amme ettermiddag, kveld og morgen.
Det er mulig å fortsette nattamming også etter at du har begynt å jobbe, dersom du ønsker det. Mange opplever mer søvn på denne måten, og opplever disse ammestundene som verdifulle fordi dere ser mindre til hverandre enn før.
Mer om amming i kombinasjon med jobbstart.
Mister morsmelken næring når barnet er over ett år?
I Norge anbefales det at barn får morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger dersom mor og barn trives med det.
Morsmelk slutter aldri å være nyttig for barnet, uansett om barnet både går, snakker og spiser sushi.
Morsmelk gir barnehagebarnet gode doser næring og antistoffer som kommer godt med i tider med sykdom og dårlig matlyst, og det er ikke så mye som skal til.
Noen antistoffer konsentreres i melka, og selv en liten skvett har fordeler for barnet. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen. (ekstern lenke)
Jeg ammer litt, men barnet får mest morsmelkerstatning. Er det noen vits i å fortsette ammingen?
Delamming har fordeler både for deg og barnet.
Dersom du har lite melk, så tenker du kanskje at de små skvettene umulig kan ha noe å si. Men de ER verdifulle for barnet. Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka(ekstern lenke), noe som betyr at du ikke trenger å produsere de store mengdene til for å gi barnets immunforsvar en liten boost.
Mange tror at det må være enten-eller, men delamming er en super løsning dersom fullamming ikke er mulig eller ønskelig. Å delamme gir barnet næring og antistoffer, og det hjelper barnets fordøyelse.
Delvis amming gir også helsefordeler for deg, og det gir dere mulighet til å fortsatt ha ammestunder sammen. Amming er mer enn mat for barnet, det er trøst, kos og virker avslappende.
Jeg skal slutte å amme. Hvordan får jeg ned melkeproduksjonen?
Dette kommer an på alderen til barnet og hvor stor melkeproduksjon du har. Jo yngre barnet er, jo saktere anbefales nedtrappingen. Dette er fordi melkespreng gjør at du risikerer tette melkeganger eller brystbetennelse.
Dette kan du prøve å unngå ved å ta ut en liten mengde melk når du kjenner at brystet er sprengt, enten ved pumping eller håndmelking.
Pass på at du ikke tar ut mer enn at sprengen blir borte, og at det ikke lenger er ubehagelig. Tømmes brystet helt, vil det stimulere produksjonen til å fortsette som før.
Du kan begynne med å kutte ut ett og ett måltid. Start med det måltidet barnet er minst interessert i, og vent med favorittmåltidet til slutt.
I spesielle tilfeller der du av en eller annen grunn må slutte svært raskt, for eksempel ved sykdom, kan du få resept på medisiner som avslutter melkeproduksjonen. Snakk med legen din om dette.
Var artikkelen nyttig?
Oppdatert 06.12.22