Sugeforvirring - Ammehjelpen

Sugeforvirring

Å melke brystet og å drikke fra en flaske krever to ulike teknikker. Det er i tillegg slik at melkestrømmen fra et bryst kommer i bølger, mens melkestrømmen fra en flaske er like sterk hele tiden. Noen barn takler å sjonglere disse ulikhetene, mens andre barn ikke gjør det. 

Hvordan melker barnet brystet?

Når et barn dier, sier vi ofte at det suger på brystet. Men det er ikke det som skjer. Barnet melker brystet.

Barnet lager vakuum for å holde brystet på plass og bruker en bølgende tungebevegelse til å melke brystet. Så starter utdrivningsrefleksen. Den fine muskulaturen rundt melkekjertlene trekkes sammen og skyller melka ut av brystknoppen. Det kommer en ny utdrivingsrefleks omtrent hvert 10-15 minutt. Barnet får ut melk fra brystet i mellomtiden, men den strømmer saktere. Melken kommer altså ikke ut av brystet i en jevn strøm, men i bølger. Dette gir barnet mulighet til å ta naturlige pauser.

Denne finstilte mekanismen kan bli forstyrret ved at barnet suger på smokker eller flasker, spesielt de første ukene etter fødsel.

Hvordan drikker barnet av flaske?

Suging på flasker og smokker kan forstyrre den naturlige sugeteknikken. Det er fordi barnet bruker en helt annen teknikk når det får mat fra flaske.

Tenk deg hvordan du suger på spaghetti, og sugekraften sørger for at den forsvinner inn i munnen din på ett sekund. Denne kraften er det barnet bruker når det suger på flasker og smokker. Melkestrømmen fra en flaske er konstant.

Når barnet skal ta flaske behøver det heller ikke gape høyt for å få et godt tak om smokken. Når barnet ammes skal det gape høyt slik at det får mye bryst inn i munnen. Dette er viktig for å sikre et godt sugetak, slik at brystet melkes effektivt.

Barnets suge- og svelgerefleks henger sammen. Dersom barnet suger, og det kommer melk, så vil det svelge. Dersom melka renner for fort fordi flasken holdes opprett og / eller fordi hullene i smokken er for store, så kan barnet få for mye melk.

Dette kan man forsøke å forhindre ved å bruke langsom flaskemating.

Hva er sugeforvirring?

Sugeforvirring oppstår når barnet ikke skiller mellom de to teknikkene. Noen barn lærer raskt å skille mellom de to teknikkene, mens andre barn kan ha problemer med å skille dem.

Det er ikke mulig på forhånd å forutse hvilke barn som takler det, og hvilke barn som blir sugeforvirret. Blir barnet sugeforvirret, kan det få problemer med å ta et godt tak og melke brystet. Noen barn nekter helt å ta brystet, andre prøver, men får det ikke helt til. 

Noen barn nekter å ta brystet etter å ha blitt vant til å suge på flaske, uten å ha blitt sugeforvirret av smokken. 

Det skyldes at barnet blir vant til den kontinuerlige strømmen av melk som kommer fra en flaske. Barnet kan bli forvirret og utålmodig når det samme ikke skjer ved brystet.

Dersom du må bruke flaske for å gi barnet tillegg, så kan det derfor være hensiktsmessig å bruke langsom flaskemating,  en metode som etterligner melkestrømmen ved brystet. 

Hvordan kan du unngå sugeforvirring?

For å unngå sugeforvirring, anbefales det å ikke gi babyen smokk eller la den få melk fra flaske første 3-4 ukene. I stedet for flaske kan du bruke «nebbkopp» eller en annen liten kopp, for eksempel et medisinbeger. Koppen bør være liten for å passe barnets munn, og det er praktisk hvis den er litt myk, sånn at man klemme den litt avlang, da blir det lettere å koppmate barnet. Her kan du se en video av koppmating.

Noen mødre velger å ikke bruke smokk og flaske i det hele tatt, for å være på den sikre siden. For mange, som prøver seg minst 3-4 uker etter fødselen, går det bra. Men for noen få skaper det altså problemer.

Hva kan jeg gjøre hvis barnet har blitt sugeforvirret?

For mange løser problemet seg hvis man lar barnet sakte men sikkert vende tilbake til brystet, ved å stadig tilby barnet bryst, uten å presse barnet.

Her kan du lese mer om brystvegring.

Var denne siden nyttig?

Tema

AmmestartFast føde og delammingUtfordringer hos barnet


Telefonhåndbok for ammespørsmål. Sandra Jolley, ARNP, MS, IBCLC & Ellen Phillips-Angeles, MS, CHES. Utgitt av ammehjelpen 2004.

Elisabeth Tufte ved Nasjonalt Kompetansesenter for amming.


Oppdatert 05.07.19