Hopp til Innhold
!Vil du delta på Ammehjelpens fagseminar?
Ammeinnlegget

Ammehjelpens innspill til statsbudsjettet 2024

Ammehjelpen

11.10.2023

Vi ber om at bevilgningen til Ammehjelpen økes til minst 3 millioner kroner i 2024.  

Fra forslag til stortingsvedtak for budsjettåret 2024:

«Det foreslås 2 mill. kroner i driftstilskudd til tilskuddsordningen Ammehjelpen. Ammehjelpen arbeider for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om, og hjelp til amming. Ammehjelpen samarbeider tett med Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet og skal bidra til at det nasjonale målet om økt ammeforekomst nås. Ammehjelpen avlaster primærhelsetjenesten og er gratis å bruke. Amming er det første forebyggende tiltaket i livsløpet, er ett av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom både hos mor og barn, og kan bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller.»

Vi ønsker å takke helse- og omsorgskomiteen for forslag til økning av tilskuddet over statsbudsjettet for 2024 – fra 1,5 millioner til 2 millioner. Det er kjærkomment – men det er dessverre ikke nok. 

Vi ber om at bevilgningen til Ammehjelpen økes til minst 3 millioner kroner i 2024.  

Hvorfor trenger Ammehjelpen mer penger? 

Ammehjelpen er en liten, frivillig organisasjon opprettet i 1968. Vi har én fast ansatt og ca 250 frivillige ammehjelpere. 

Driften av organisasjonen kan vise til flere år med underskudd. Den foreslåtte økningen vil bedre situasjonen vår, men det vil fortsatt gi oss et betydelig underskudd – som øker år for år. Dette tapper organisasjonen for frie midler (som gaver fra privatpersoner, medlemskontingent, innsamlinger etc som ikke er faste midler vi kan regne med) og hindrer oss i å planlegge for fremtiden. 

Kostnadsøkningen i Norge gjennom de siste årene, og spesielt i år, har vært usedvanlig stor. Ammehjelpens kostnader øker i samme takt, og til tross for den foreslåtte økningen vil det være umulig for oss å opprettholde dagens nivå på driften de neste årene.  

Ifølge våre beregninger, inkludert en økning på kr. 500.000, anslår vi at Ammehjelpen med dagens økonomiske situasjon har 3-4 år igjen før vi må vurdere å stenge tjenestene våre. 

Hvem skal hjelpe mødrene hvis Ammehjelpen forsvinner? 

Amming er et neglisjert område i den norske barselomsorgen. Paradokset er at amming frontes som det beste alternativet, men mødre får samtidig jevnt over for dårlig veiledning når de opplever problemer.  

Bemanningskrisen i primærhelsetjenesten, inkludert jordmorkrisen, gjør blant annet at Ammehjelpen får en økende mengde henvendelser fra både helsepersonell og foreldre som har alvorlige og svært kompliserte utfordringer.  

Dette handler ikke bare om mangel på helsepersonell, men også om mangel på kompetanse i amming og ammeveiledning hos helsepersonell som skal hjelpe ammende. Ansvaret er dessuten spredt mellom mange ulike profesjoner. Ingen har hovedansvaret.  

Amming må i større grad inn i utdanningen til helsepersonell som skal hjelpe ammende, det må stilles krav om jevnlig oppdatering av kunnskap, og egne ammespesialister må på plass.  

Dette er en utfordring som det vil ta lang tid å løse – om den i det hele tatt blir løst.  

Økt bevilgning til Ammehjelpen vil legge til rette for at mødre og barn i hvertfall får et minimum av den hjelpen de trenger og har krav på, uansett hva som skjer ellers i barselomsorgen.  

Slik det er i dag fungerer vi både som en grunnleggende tjeneste og som en «spesialisthelsetjeneste» når primærhelsetjenesten kommer til kort. 

Hva klarer vi IKKE med dagens nivå av pengestøtte?  

– tilby gratis, faglig oppdatering av våre 250 ammehjelpere, uavhengig av økonomisk situasjon og bosted for den enkelte ammehjelper. Dette er essensielt for driften og omdømmet, og for å kunne rekruttere og beholde ammehjelpere i organisasjonen.  

– honorere bidragsytere basert på reell timebruk. 

– kompensere (styremedlemmer og andre med tidkrevende verv) for tapt arbeidstid. 

– ha faste ansatte i nødvendige stillinger og posisjoner. 

– til enhver tid opprettholde hjelpetjenestene som vi tilbyr gjennom ammehjelpen.no, epost, telefon og sosiale medier.    

– rekruttere nok ammehjelpere til å svare på epost, telefoner og spørsmål i sosiale medier.  

– sikre at innholdet vårt på nett og i sosiale medier er universelt utformet. 

– konkurrere med kommersielle aktører: Vi har små økonomiske muskler i møtet med industriens makt og enorme midler til markedsføring. Vi har for eksempel ikke økonomi til å produsere informasjonsmateriell til kommende foreldre (noe vi gjorde tidligere og som var svært populært blant helsestasjoner og foreldre). Dette gjør at foreldre møter industrien (f.eks. via ulike gratisbokser med kommersielt innhold fra apotek og dagligvare) før de blir kjent med muligheten for gratis veiledning og informasjon i sin unike situasjon.  

– oversette materialet vårt til andre språk. Det er et stadig økende antall i Norge som ikke har norsk som morsmål og som har behov for informasjonen på andre språk enn norsk. Med bedre økonomi ville vi også kunne bidratt med kunnskap og informasjon utover Norges landegrenser. 

– møte etterspørselen fra helsestasjoner, helsepersonell og andre på spørsmål om ammecafeer, ammeforberedende kurs, presentasjoner for helsepersonell osv.  

– være pådrivere til – og bidra til – forskning.  

– bidra til at enda flere mødre får kvalifisert ammeveiledning før og etter fødsel. I tillegg til de fysiske helseeffektene for mor og barn, så påvirker også amming mors perinatale psykiske helse, altså mors mentale helse knyttet til perioden før, under og etter fødsel. Mødre som ønsker å amme, men som ikke kan, eller som ikke får den hjelpen de har behov for, kan ha større risiko for fødselsdepresjon. Hvis ammingen er vanskelig kan det bidra til å utløse en depresjon eller forsterke psykiske utfordringer. Det er derfor essensielt med god støtte og veiledning, uansett hvordan ammingen går – eller ikke går.

Hvorfor trengs Ammehjelpen? 

Ammehjelpen har de siste årene svart på i gjennomsnitt 30 000 henvendelser pr år. Nettsiden vår har ca 800 000 brukere i året. Dette er mye, tatt i betraktning at det ble født ca 51 800 barn i Norge i 2022. 

Vi har anslått at Ammehjelpen sparer det norske samfunnet for minst 10 millioner kroner per år, hvis vi regner om antall frivillige timer til 15 årsverk med startlønn for helsesykepleiere.  

I tillegg til dette kommer en ukjent millionsum som det norske samfunnet sparer på at et stort antall kvinner ammer – takket være oss. Dette inkluderer for eksempel kostnadene ved å ikke amme og hvordan ammeproblemer kan påvirke mødres mentale helse. Amming er krevende arbeid. 

Norske kvinners samlede morsmelkproduksjon utgjør mer enn ni milliarder norske kroner i året.  

Våre ammehjelpere gjør en enorm innsats for å hjelpe sine medmødre. De svarer på henvendelser sent og tidlig og skaper plass til dette i sine egne travle småbarnsliv. Det gir mye glede å hjelpe andre mødre i sårbare situasjoner. 

Men Ammehjelpens frivillige innsats kan ikke alene dekkes av gode intensjoner. Å spre oppdatert fagkunnskap og gjøre denne tilgjengelig krever en grunnleggende infrastruktur og betydelig innsats fra organisasjonens medlemmer som er langt utover det som er rimelig å forvente av frivillig innsats. 

Vi trenger minst tre millioner kroner i årlig støtte fra det offentlige for å kunne holde liv i tjenestene våre og sikre en bærekraftig drift av Ammehjelpen.  

Dette er en svært liten sum i forhold til hva vi sparer det norske samfunnet for – både i akutt hjelp til ammende, og som forebyggende folkehelsearbeid.  

Les mer og finn kilder:

🔺 Hvorfor er det viktig at Ammehjelpen finnes?

Vil du støtte oss? Les mer her: bidra.ammehjelpen.no 💙

Var artikkelen nyttig?

Flere innlegg