Amming som prevensjon (LAM)

Tilbake

Det er generelt liten risiko for å bli gravid de første seks månedene etter fødsel dersom man fullammer og man ikke har fått tilbake menstruasjonen. Det kan imidlertid være vanskelig å fastslå når første mens kommer tilbake, og det er nødvendig å ta visse forholdsregler dersom man skal benytte amming som prevensjon.

Kilder:
Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.
Norsk Gynekologisk forening (2015). Retrieved from http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-gynekologi-2015/Prevensjon/
Van der Wijden, C., & Manion, C. (2015). Lactational amenorrhoea method for family planning. Cochrane Database of Systematic Reviews(10). doi:10.1002/14651858.CD001329.pub2
WHO. (1998). The World Health Organization multinational study of breast-feeding and lactational amenorrhea. II. Factors associated with the length of amenorrhea. Fertility and Sterility, 70(3), 461-471. doi:10.1016/S0015-0282(98)00191-5
WHO (1999). The World Health Organization multinational study of breast-feeding and lactational amenorrhea. IV. Postpartum bleeding and lochia in breast-feeding women. Fertility and Sterility, 72(3), 441-447. doi:http://dx.doi.org/10.1016/S0015-0282(99)00273-3

graviditet-og-smming 

LAM (Laktasjons-amenorémetoden) har vært lansert som en prevensjonsmetode for kvinner med barn inntil seks måneder, der visse kriterier må være oppfylt. Fullamming gjør at menstruasjonen kommer senere tilbake, og dette beskytter i mange tilfeller mot ny graviditet. Det er generelt liten risiko for å bli gravid de første seks månedene etter fødsel, men fullamming er ingen sikker prevensjon (Helsedirektoratet, 2016; Van der Wijden & Manion, 2015). Nyere studier viser at det kan se ut til at mange opplever det som vanskelig å sikre seg at alle kriteriene er oppfylt, og at det særlig knytter seg noe usikkerhet til når menstruasjonen kommer tilbake. Det trengs flere kontrollerte studier for å vite med bedre sikkerhet effekten av LAM (Van der Wijden & Manion, 2015).

LAM er basert på at amming undertrykker eggløsning. Det er en forutsetning at amming skjer hele døgnet, og at barnet fullammes, det vil si ikke gis morsmelkerstatning eller fast føde. LAM har tradisjonelt vært fremhevet som sentral i lavinntektsland, der tilgangen til andre prevensjonsmidler ikke er like god. Informert bruk av LAM har vært aktualisert fordi den kan begrense barneflokken dersom mor ammer lenge (Van der Wijden & Manion, 2015).

 

LAM forutsetter disse tre kriteriene:

1. At barnet er under seks måneder gammelt.
2. At barnet fullammes.
3. At mor ikke har fått igjen menstruasjonen. Dette innebærer at mor ikke må ha hatt blødninger etter åtte uker etter fødsel, eller ny blødning senere enn to uker etter at renselen tilsynelatende er over.
(Norsk Gynekologisk Forening, 2015;WHO, 1999)

Hvor sikker er LAM?

Da LAM ble introdusert som metode ble det hevdet at metoden hadde en sikkerhet på omtrent 98 prosent, det vil si at kun to av 100 kvinner som benyttet metoden, ble gravide i løpet av de seks første månedene etter fødsel. Dette tallet var imidlertid ikke basert på noen systematisk gjennomgang av studier. En sammenfatning av studier som ser på antallet som blir gravide ved bruk av LAM, viser variasjoner fra 0 - 7,5 prosent, men de fleste studiene gir graviditetsrater på 0,5-2,5 prosent. Feilbruk av metoden er imidlertid hyppig. Ved nøyere kontroll av om kriteriene var oppfylt, viser det seg at svært mange ikke oppfyller alle tre kriterier for LAM (Van der Wijden & Manion, 2015).  

Hvor mye og ofte må jeg amme hvis jeg skal bruke LAM?

I studier av LAM brukes noe ulike definisjoner på hvor ofte man må amme. De ulike definisjonene har imidlertid til felles at det ikke bør gå for mange timer uten amming. Nattamming er derfor nødvendig. Noen definerer dette som maksimalt seks timer mellom amming på natt, mens andre bare sier nattamming. Jevnlig amming gjennom døgnet henger sammen med at barnets stimulering av brystet undertrykker eggløsning og utsetter menstruasjon (Van der Wijden & Manion, 2015).

Det er også et kriterium at barnet fullammes, altså ikke gis morsmelkerstatning eller fast føde (Van der Wijden & Manion, 2015). Merk at dette også betyr at barnet må spise alle disse måltidene fra brystet. Dersom du pumper og sparer melken, slik at du går mange timer uten å tømme brystet, er ikke undertrykkingen av eggløsning like sterk.

Det er imidlertid også sådd noe tvil om hvor stor betydning hyppigheten av amming har for utsettelse av menstruasjonen (Van der Wijden & Manion, 2015; WHO, 1999). Van der Wijden and Manion (2015) fant liten forskjell i antallet som blir gravide mellom de som fullammet uten å ha fått mens tilbake, og de som fulgte alle kriteriene i LAM. Det er derfor verdt å merke seg at også andre faktorer enn amming spiller inn på når menstruasjonen kommer tilbake (WHO, 1999).

 

Når kommer menstruasjonen tilbake?

LAM baserer seg i stor grad på at ammingen undertrykker eggløsning og utsetter menstruasjon. Det er imidlertid ikke bare fullamming som har betydning for når menstruasjonen kommer tilbake. Bare ett lengre opphold mellom ammingene i løpet av et døgn ser ut til å kunne ha betydning. Det er også en sammenheng mellom samlet dietid i løpet av døgnet og utsettelse av menstruasjon. Supplering med morsmelkerstatning eller fast føde er vist å ha klar sammenheng med at mens kommer tidligere tilbake (WHO, 1999).

I tillegg tyder forskning på at noen andre faktorer spiller inn. Lav BMI ser ut til å gi senere menstruasjon, mens høy BMI ser ut til å gi tidligere menstruasjon tilbake. Det ser også ut til at ernæringsstatus og diett har betydning, men det er knyttet noe usikkerhet til dette. Kvinner som har født barn fra tidligere, ser ut til å få en lengre periode før mens kommer tilbake med de neste barna. Det antas også at det kan være en sammenheng mellom tiden det tar fra fødsel til barnet dier for første gang (WHO, 1999).

Studiene som er foretatt viser en del variasjoner mellom ulike steder. Dette tyder på at noe av variasjonene knyttet både til når menstruasjon kommer tilbake og til hyppighet av graviditet de første seks månedene, nok også kan tilskrives lokale og kulturelle forskjeller både når det gjelder ammemønster og seksuell aktivitet (Van der Wijden & Manion, 2015; WHO, 1999).

Menstruasjonen etter fødsel er svært ofte uregelmessig. Det er imidlertid heller ikke uvanlig at det kommer en blødning en tid etter renselsen uten at kvinnen har hatt eggløsning. For mange kan det være uklart om det er mens som er kommet tilbake eller om blødningen er en del av renselsen. Tidligere ble blødninger innen åtte uker etter fødsel regnet som en del av renselen, og det ble ansett som trygt å fortsette å bruke LAM. For noen er imidlertid blødning også før åtte uker etter fødsel den første menstruasjonen. Det ser derfor ut til å være en sikrere metode innenfor de første åtte ukene å regne blødning som oppstår senere enn 14 dager etter renselen er over, som første menstruasjon (WHO, 1999).

 

Passer LAM for meg?

Kvinner som har fått barn, er i ulike livssituasjoner og har ulike ønsker for tiden fremover. Det er derfor ulike hensyn å vurdere ved valg av prevensjon, blant annet sikkerhet, hvor enkel prevensjonsmetoden er å bruke, hvor lenge hun trenger prevensjon, reversibilitet, beskyttelse mot smitte av seksuelt overførbare sykdommer og medisinske kontraindikasjoner (Norsk Gynekologisk Forening, 2015). Du bør derfor alltid diskutere valg av prevensjonsmetode med din fastlege eller jordmor.

 

Kilder

Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.
Norsk Gynekologisk forening (2015). Retrieved from http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-gynekologi-2015/Prevensjon/
Van der Wijden, C., & Manion, C. (2015). Lactational amenorrhoea method for family planning. Cochrane Database of Systematic Reviews(10). doi:10.1002/14651858.CD001329.pub2
WHO. (1998). The World Health Organization multinational study of breast-feeding and lactational amenorrhea. II. Factors associated with the length of amenorrhea. Fertility and Sterility, 70(3), 461-471. doi:10.1016/S0015-0282(98)00191-5
WHO (1999). The World Health Organization multinational study of breast-feeding and lactational amenorrhea. IV. Postpartum bleeding and lochia in breast-feeding women. Fertility and Sterility, 72(3), 441-447. doi:http://dx.doi.org/10.1016/S0015-0282(99)00273-3