Amming som prevensjon?

Fullamming er ingen sikker prevensjon fordi det alltid er usikkerhet knyttet til når eggløsningen starter opp igjen. Det er likevel generelt liten risiko for å bli gravid de første seks månedene etter fødsel hvis du fullammer og ikke har fått tilbake menstruasjonen.

Kan jeg bruke amming som prevensjon?

Kvinner som nettopp har fått barn er i ulike livssituasjoner og har ulike ønsker for tiden fremover. Noen kan for eksempel tenke seg å bli gravide igjen relativt raskt, mens dette er helt uaktuelt for andre.

Før du velger prevensjon bør du derfor stille deg selv noen spørsmål:

• Hvor sikker ønsker du at prevensjonsmetoden skal være?
• Hvor enkel skal den være å bruke?
• Hvor lenge trenger du prevensjon?
• Bør metoden beskytte mot seksuelt overførbare sykdommer
• Har du sykdommer eller tilstander som gjør at noen metoder ikke kan brukes?
  (Norsk Gynekologisk Forening)

Du bør alltid diskutere valg av prevensjonsmetode med fastlege, helsesykepleier eller jordmor.​

Hva er LAM?

LAM er en forkortelse for laktasjons-amenorémetoden – altså amming som prevensjon.

Fullamming gjør at menstruasjonen kommer senere tilbake, og dette beskytter i mange tilfeller mot ny graviditet. Det er generelt liten risiko for å bli gravid de første seks månedene etter fødsel, men fullamming er ingen sikker prevensjon (Helsedirektoratet, 2016; Van der Wijden & Manion, 2015).

LAM har vært lansert som en prevensjonsmetode for kvinner med barn inntil seks måneder, der visse kriterier må være oppfylt.

Nyere studier viser at det kan se ut til at mange synes det er vanskelig å sikre seg at alle kriteriene er oppfylt. Det knytter seg særlig noe usikkerhet til når menstruasjonen kommer tilbake. Det trengs flere kontrollerte studier for å få mer kunnskap om hvor godt LAM fungerer som prevensjon (Van der Wijden & Manion, 2015).

LAM er basert på at amming undertrykker eggløsning. Det er en forutsetning at amming skjer hele døgnet, og at barnet fullammes, det vil si ikke får morsmelkerstatning eller fast føde.

LAM har tradisjonelt vært fremhevet som sentral i lavinntektsland, der tilgangen til andre prevensjonsmidler ikke er like god. Informert bruk av LAM har vært aktualisert fordi den kan begrense barneflokken dersom mor ammer lenge (Van der Wijden & Manion, 2015).

Hva er kriteriene for at LAM skal fungere som prevensjon?

• At barnet er under seks måneder gammelt.
• At barnet fullammes.
• At du ikke har fått igjen menstruasjonen. Dette innebærer at du ikke må ha hatt blødninger etter åtte uker etter fødsel, eller ny blødning senere enn to uker etter at renselsen tilsynelatende er over.
  (Norsk Gynekologisk Forening, 2015;WHO, 1999)

Hvor sikker er LAM?

Da LAM ble introdusert som metode ble det hevdet at metoden hadde en sikkerhet på omtrent 98 prosent, det vil si at kun to av 100 kvinner som benyttet metoden, ble gravide i løpet av de seks første månedene etter fødsel.

Dette tallet var imidlertid ikke basert på noen systematisk gjennomgang av studier. En sammenfatning av studier som ser på antallet som blir gravide ved bruk av LAM, viser variasjoner fra 0 – 7,5 prosent, men de fleste studiene gir graviditetsrater på 0,5-2,5 prosent.

Feilbruk av metoden er imidlertid hyppig. Ved nøyere kontroll av om kriteriene var oppfylt, viser det seg at svært mange ikke oppfyller alle tre kriterier for LAM (Van der Wijden & Manion, 2015).  

I praktisk bruk hevder derfor noen at LAM er en mindre sikker og effektiv prevensjonsmetode enn moderne prevensjonsmetoder (Hassoun, 2018).

Hvor mye og ofte må jeg amme hvis jeg skal bruke LAM?

I studier av LAM brukes litt ulike definisjoner på hvor ofte man må amme. De ulike definisjonene har imidlertid til felles at det ikke bør gå for mange timer uten amming.

Nattamming er derfor nødvendig. Noen definerer dette som maksimalt seks timer mellom amming på natt, mens andre bare sier nattamming.

Jevnlig amming gjennom døgnet henger sammen med at barnets stimulering av brystet undertrykker eggløsning og utsetter menstruasjon (Van der Wijden & Manion, 2015).

Det er også et kriterium at barnet fullammes, og altså ikke får morsmelkerstatning eller fast føde (Van der Wijden & Manion, 2015).

Dette betyr at barnet enten må få alle måltider fra brystet, eller at du må pumpe like ofte som barnet ville ha spist. For eksempel: Hvis noen andre skal avlaste deg med å mate barnet, så bør du pumpe på det tidspunktet barnet ville spist. Det er fordi undertrykkingen av eggløsningen er ikke like sterk dersom du går mange timer uten å tømme brystet.

Det er imidlertid også sådd noe tvil om hvor stor betydning hyppigheten av amming har for utsettelse av menstruasjonen (Van der Wijden & Manion, 2015; WHO, 1999).

Van der Wijden and Manion (2015) fant liten forskjell i antallet som blir gravide mellom de som fullammet uten å ha fått mens tilbake, og de som fulgte alle kriteriene i LAM. Det er derfor verdt å merke seg at også andre faktorer enn amming spiller inn på når menstruasjonen kommer tilbake (WHO, 1999).

Når kommer menstruasjonen tilbake?

LAM baserer seg i stor grad på at ammingen undertrykker eggløsning og utsetter menstruasjon. Det er imidlertid ikke bare fullamming som har betydning for når menstruasjonen kommer tilbake.

Bare ett lengre opphold mellom ammingene i løpet av et døgn ser ut til å kunne ha betydning. Det er også en sammenheng mellom samlet dietid i løpet av døgnet og utsettelse av menstruasjon. Supplering med morsmelkerstatning eller fast føde er vist å ha klar sammenheng med at mens kommer tidligere tilbake (WHO, 1999).

I tillegg tyder forskning på at noen andre faktorer spiller inn. Lav BMI ser ut til å gi senere menstruasjon, mens høy BMI ser ut til å gi tidligere menstruasjon tilbake.

Det ser også ut til at ernæringsstatus og diett har betydning, men det er knyttet noe usikkerhet til dette. Kvinner som har født barn fra tidligere, ser ut til å få en lengre periode før mens kommer tilbake med de neste barna. Det antas også at det kan være en sammenheng mellom tiden det tar fra fødsel til barnet dier for første gang (WHO, 1999).

Studiene som er foretatt viser en del variasjoner mellom ulike steder. Dette tyder på at noe av variasjonene knyttet både til når menstruasjon kommer tilbake og til hyppighet av graviditet de første seks månedene, nok også kan tilskrives lokale og kulturelle forskjeller både når det gjelder ammemønster og seksuell aktivitet (Van der Wijden & Manion, 2015; WHO, 1999).

Menstruasjonen etter fødsel er svært ofte uregelmessig. Det er imidlertid heller ikke uvanlig at det kommer en blødning en tid etter renselsen uten at kvinnen har hatt eggløsning. For mange kan det være uklart om det er mens som er kommet tilbake eller om blødningen er en del av renselsen.

Tidligere ble blødninger innen åtte uker etter fødsel regnet som en del av renselsen, og det ble ansett som trygt å fortsette å bruke LAM. For noen er imidlertid blødning også før åtte uker etter fødsel den første menstruasjonen.

Det ser derfor ut til å være en sikrere metode innenfor de første åtte ukene å regne blødning som oppstår senere enn 14 dager etter renselsen er over, som første menstruasjon (WHO, 1999).

🩸 Mer om amming og menstruasjon