Hopp til Innhold

Ammeinnlegget

Rapport: Jordmor hjem etter fødsel – skjer det?

camilla kh

30.08.2021

I 2016 undersøkte representanter fra Ammehjelpen i Tromsø om norske kommuner fulgte Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Resultatet var nedslående. Bare 17 prosent av kommunene fulgte Helsedirektoratets anbefaling om jordmor hjem.

Hva viste undersøkelsen?

Last ned hele rapporten (PDF)

Under følger utdrag fra rapporten.

I 2016 undersøkte representanter fra Ammehjelpen i Tromsø om norske kommuner fulgte Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. 59,4 prosent av kommunene (259 av 436 mottakere) svarte på undersøkelsen.

Rapporten ble i ettertid kjøpt av Helsedirektoratet.

Resultatet var nedslående:

Mange av kommunene som ikke kunne tilby hjemmebesøk av jordmor begrunnet det med få ressurser. Flertallet av respondentene kjente ikke til lovpålagte samarbeidsavtaler med regionale helseforetak eller innholdet i disse.

Undersøkelsen har også vist at det påkrevde avtalegrunnlaget mellom de regionale helseforetakene og kommunene, i flere tilfeller ikke eksisterer eller ikke er oppdatert i forhold til barselretningslinjen fra 2014.

Flere steder har en også i avtalene valgt å fravike fra nasjonale anbefalinger, uten at det er videre begrunnet og forklart.

Jevnt over er det også påfallende lite kjennskap om avtalegrunnlaget blant respondentene.

Et stort antall av respondentene er ikke kjent med om avtalene finnes, hva som står i dem, hvor de er å finne og hva de skal inneholde. 

Noe som også kom tydelig frem er at norske barselkvinner har få steder de kan oppsøke ammehjelp. Som regel er de velkommen til å kontakte lokale helsestasjoner, noen ganger innenfor begrensede tidsrom, og en del har mulighet til å oppsøke fødestedet de første to ukene etter fødsel.

Utover det, samt på kveld, natt, i helger, høytider, helligdager og ved helsesøsters fravær, er det de fleste steder ingen tilbud bortsett fra legevakt.

Ammehjelpen er dermed, for en stor del av tiden, det eneste stedet kvinner kan henvende seg for å få hjelp til ammingen. 

Norske helsemyndigheter må sørge for en bedre barselomsorg for nybakte familier.

På lang sikt vil dette innebære å sikre god nok tilgang på jordmødre.

På kort sikt må det gjøres et betydelig kunnskapsløft blant helsepersonell som jobber med barselkvinner, som helsesøstre og fastleger.

I tillegg må Helsedirektoratets retningslinje for barselomsorgen gjøres kjent for kommuner og regionale helseforetak slik at samarbeidsavtalene mellom disse oppdateres til å inneholde plan for oppfølging av barselkvinner.

Hvordan opplevede Ammehjelpen situasjonen i 2016?

Ammehjelpen sentralt må til stadighet be ammehjelperne om å ta i et ekstra tak for å ta unna alle innkommende henvendelser. Tidligere var det særlig i høytider og sommerferier dette var et tema, men nå skjer det oftere og oftere at ammehjelperne blir spurt om et felles skippertak for å få unna alt også på vanlige ukedager. Det er belastende for ammehjelperne.

Det som før var en givende ting en kunne ha tid og overskudd til å gjøre, er blitt noe som henger over en hele tiden, og en har stadig dårlig samvittighet for alle en ikke hjelper.

Vi har det siste året også hatt eksempler på ammehjelpere som reserverer seg fra å motta henvendelser, og også noen som har forlatt organisasjonen, fordi arbeidsmengden ble for stor.

En bruker mange timer i uka av egen fritid på å hjelpe mødre som helt åpenbart skulle hatt bedre hjelp fra det offentlige. Økningen i antall henvendelser er så voldsom at vi har store problemer med å se hvordan vi skal takle det.

Det er et skrikende behov for bedre barselomsorg i Norge, og det er fortvilende å være vitne til dagens situasjon. Vi håper at Helsedirektoratet kan ta situasjonen på alvor, og ta initiativ til et stort løft av barselomsorgen. 

2021: Nøyaktig samme tekst kunne vært skrevet i dag, fem år seinere.

Hva kan bedre situasjonen for barselkvinnene? Forslag til Helsedirektoratet 

Ammehjelperne som sto bak rapporten kom med 11 forslag til Helsedirektoratet:

Rapporten i mediene

«Barselomsorgen er i krise. Kapasiteten vår er fullstendig sprengt»

Ammehjelperne som sto bak rapporten skrev en kronikk i Aftenposten 19. oktober 2016:

«- Nylig lanserte Helsedirektoratet nye retningslinjer for spedbarnsernæring, der de fremdeles anbefaler fullamming i seks måneder. Da er det et stort paradoks at mødrene ikke får den starthjelpen de trenger til å gjennomføre dette.»

Barselomsorgen er i krise. Kapasiteten vår er fullstendig sprengt.

«Kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk i tråd med faglig anbefaling»

Rapporten ble omtalt i Aftenposten 8. november 2016:

«Mind the gap», bruker vi å si. Mange barselkvinner blir altfor tidlig skyflet ut fra barselavdelingen, men til et vakuum fordi hjemmebesøket ikke skjer innen tre dager etter hjemkomst, sier leder i Ammehjelpen, Anne Sigstad. 

– Vi ønsker med undersøkelsen å gi et signal til myndighetene, fylkene og kommunene om at retningslinjen som ble innført for to år siden ikke etterleves, sier Lillan Haugen.

Kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk i tråd med faglig anbefaling

Flere innlegg