Rapport: Jordmor hjem etter fødsel – skjer det?
I 2016 undersøkte representanter fra Ammehjelpen i Tromsø om norske kommuner fulgte Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Resultatet var nedslående. Bare 17 prosent av kommunene fulgte Helsedirektoratets anbefaling om jordmor hjem.
Hva viste undersøkelsen?
Under følger utdrag fra rapporten.
I 2016 undersøkte representanter fra Ammehjelpen i Tromsø om norske kommuner fulgte Helsedirektoratets anbefaling om hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. 59,4 prosent av kommunene (259 av 436 mottakere) svarte på undersøkelsen.
Rapporten ble i ettertid kjøpt av Helsedirektoratet.
Resultatet var nedslående:
- 17 prosent fulgte Helsedirektoratets anbefaling.
- 46 prosent fulgte ikke anbefalingen.
- 37 prosent fulgte anbefalingen delvis.
Mange av kommunene som ikke kunne tilby hjemmebesøk av jordmor begrunnet det med få ressurser. Flertallet av respondentene kjente ikke til lovpålagte samarbeidsavtaler med regionale helseforetak eller innholdet i disse.
Undersøkelsen har også vist at det påkrevde avtalegrunnlaget mellom de regionale helseforetakene og kommunene, i flere tilfeller ikke eksisterer eller ikke er oppdatert i forhold til barselretningslinjen fra 2014.
Flere steder har en også i avtalene valgt å fravike fra nasjonale anbefalinger, uten at det er videre begrunnet og forklart.
Jevnt over er det også påfallende lite kjennskap om avtalegrunnlaget blant respondentene.
Et stort antall av respondentene er ikke kjent med om avtalene finnes, hva som står i dem, hvor de er å finne og hva de skal inneholde.
Noe som også kom tydelig frem er at norske barselkvinner har få steder de kan oppsøke ammehjelp. Som regel er de velkommen til å kontakte lokale helsestasjoner, noen ganger innenfor begrensede tidsrom, og en del har mulighet til å oppsøke fødestedet de første to ukene etter fødsel.
Utover det, samt på kveld, natt, i helger, høytider, helligdager og ved helsesøsters fravær, er det de fleste steder ingen tilbud bortsett fra legevakt.
Ammehjelpen er dermed, for en stor del av tiden, det eneste stedet kvinner kan henvende seg for å få hjelp til ammingen.
Norske helsemyndigheter må sørge for en bedre barselomsorg for nybakte familier.
På lang sikt vil dette innebære å sikre god nok tilgang på jordmødre.
På kort sikt må det gjøres et betydelig kunnskapsløft blant helsepersonell som jobber med barselkvinner, som helsesøstre og fastleger.
I tillegg må Helsedirektoratets retningslinje for barselomsorgen gjøres kjent for kommuner og regionale helseforetak slik at samarbeidsavtalene mellom disse oppdateres til å inneholde plan for oppfølging av barselkvinner.
Hvordan opplevede Ammehjelpen situasjonen i 2016?
Ammehjelpen sentralt må til stadighet be ammehjelperne om å ta i et ekstra tak for å ta unna alle innkommende henvendelser. Tidligere var det særlig i høytider og sommerferier dette var et tema, men nå skjer det oftere og oftere at ammehjelperne blir spurt om et felles skippertak for å få unna alt også på vanlige ukedager. Det er belastende for ammehjelperne.
Det som før var en givende ting en kunne ha tid og overskudd til å gjøre, er blitt noe som henger over en hele tiden, og en har stadig dårlig samvittighet for alle en ikke hjelper.
Vi har det siste året også hatt eksempler på ammehjelpere som reserverer seg fra å motta henvendelser, og også noen som har forlatt organisasjonen, fordi arbeidsmengden ble for stor.
En bruker mange timer i uka av egen fritid på å hjelpe mødre som helt åpenbart skulle hatt bedre hjelp fra det offentlige. Økningen i antall henvendelser er så voldsom at vi har store problemer med å se hvordan vi skal takle det.
Det er et skrikende behov for bedre barselomsorg i Norge, og det er fortvilende å være vitne til dagens situasjon. Vi håper at Helsedirektoratet kan ta situasjonen på alvor, og ta initiativ til et stort løft av barselomsorgen.
2021: Nøyaktig samme tekst kunne vært skrevet i dag, fem år seinere.
Hva kan bedre situasjonen for barselkvinnene? Forslag til Helsedirektoratet
Ammehjelperne som sto bak rapporten kom med 11 forslag til Helsedirektoratet:
- Ny undersøkelse: Vi ønsker at en tilsvarende undersøkelse gjennomføres i 2018/19, for å se om utviklingen går i riktig retning.
- Øremerkede midler til gjennomføring av jordmor hjem.
- Samarbeidsavtalene: Oppfordre landets helseforetak til å avklare i samarbeidsavtalene med kommunene hvem det er som har ansvar for jordmor hjem, da dette i flere avtaler er uklart eller ikke nevnt. Mange avtaler nevner slett ikke barselretningslinjen og inneholder dermed heller ingenting om jordmor hjem.
- Kompetanseheving av helsesøstrene (nå helsesykepleiere): Vi vet av erfaring at det er veldig varierende kvalitet på rådene som gis nybakte mødre (…) ideelt sett burde helsesøstre få øremerkede midler til å oppdatere seg på amming. Vi ønsker også at undervisningsinstitusjonene som utdanner helsesøstre kan oppfordres til å gjøre amming til en større del av studiene. (…) Vi kan ikke se at den beskjedne undervisningsmengden samsvarer med det faktum at ammeveiledning og spedbarnsernæring utgjør en stor del av arbeidshverdagen for mange helsesøstre, og særlig når respondentene melder om at mer tid enn før brukes på amming, og at det oppstår flere komplikasjoner, som følge av kort liggetid på fødestedene. Vi mener at NKAs ammeveiledningstrinn 1-4 må inn som en del av helsesøsterutdanningen, i tillegg til annen undervisning om amming.
- Flere ammekyndige helsestasjoner: 112 av 428 kommuner var godkjente som ammekyndige helsestasjoner per februar 2017. Vi ønsker at Helsedirektoratet kan oppfordre flere helsestasjoner til å bli godkjent som ammekyndig helsestasjon. Vi er klar over at det er frivillig om de ønsker å bli det, men det kan tenkes at flere vil ha godt av ett ekstra dytt og oppfordring til å gjennomføre prosessen. En undersøkelse fra NKA viser blant annet at det er flere fullammede barn i kommuner med ammekyndige helsestasjoner.
2021: 128 av 356 kommuner er godkjent pr juli 2021
- Elektronisk kommunikasjonen mellom fødested og helsestasjon må innføres: Pr i dag går unødvendig mye tid med til at en fødselsmelding skal sendes på mer eller mindre kreative og effektive måter, slik at helsestasjonen vet at mor har født. Praksisen for utsendelse av fødselsmelding bør standardiseres i elektronisk form.
- Avvik fra barselretningslinjen: «Dersom en velger en praksis som i vesentlig grad avviker fra nasjonale faglige retningslinjer, skal en dokumentere dette og begrunne sitt valg.», står det i barselretningslinjen. Er det noen kommuner som dokumenterer og begrunner sine valg om å ikke tilby jordmor hjem?
- Hjemmekontor: En del av de kommunene som følger barselretningslinjen har mulighet til å tilby jordmor hjem fordi jordmor i kommunen har hjemmekontor som en del av stillingen. Dermed er hun fleksibel, og kan gjøre hjemmebesøk og svare på telefoner om utenom kontortid.
- Ammehjelp utenom kontortid: Det trengs steder der en mor kan få kvalifisert ammehjelp utenom kontortid. Vi foreslår at det opprettes en nasjonal vakttelefon med kvalifisert helsepersonell, der helsepersonellet minimum skal ha NKAs ammeveiledningskurs trinn 1-4. I tillegg bør alle fødesteder ta imot alle kvinner med ammeproblemer, ikke bare kvinner som har født der. Videre bør muligheten til å oppsøke hjelp på fødestedet gjelde langt lenger enn to uker etter fødsel, som er tilfelle de fleste steder i dag.
- Familiene må opplyses: Familiene må opplyses om hvilken helsehjelp myndighetene mener de skal ha etter fødsel, slik at de kan begynne å etterlyse det. De færreste familier vi snakker med har hørt om anbefalingen om jordmor hjem.
- Baby-app: Vi ser i vår kommunikasjon med mødre at grunnleggende kunnskap om egen kropp og normal spedbarnsadferd mangler. Ved å høyne kunnskapsnivået hos familiene kan vi se for oss at ammetallene vil gå opp, og det ville spart helsevesenet for ammerelaterte utgifter og henvendelser, og også minsket trykket hos Ammehjelpen. (…) Vi ønsker at Helsedirektoratet skal stå bak en slik app. Fordelen for foreldrene er at de kan føle seg sikre på at informasjonen er kvalitetssikret og oppdatert.
Rapporten i mediene
«Barselomsorgen er i krise. Kapasiteten vår er fullstendig sprengt»
Ammehjelperne som sto bak rapporten skrev en kronikk i Aftenposten 19. oktober 2016:
«- Nylig lanserte Helsedirektoratet nye retningslinjer for spedbarnsernæring, der de fremdeles anbefaler fullamming i seks måneder. Da er det et stort paradoks at mødrene ikke får den starthjelpen de trenger til å gjennomføre dette.»
Barselomsorgen er i krise. Kapasiteten vår er fullstendig sprengt.
«Kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk i tråd med faglig anbefaling»
Rapporten ble omtalt i Aftenposten 8. november 2016:
«Mind the gap», bruker vi å si. Mange barselkvinner blir altfor tidlig skyflet ut fra barselavdelingen, men til et vakuum fordi hjemmebesøket ikke skjer innen tre dager etter hjemkomst, sier leder i Ammehjelpen, Anne Sigstad.
– Vi ønsker med undersøkelsen å gi et signal til myndighetene, fylkene og kommunene om at retningslinjen som ble innført for to år siden ikke etterleves, sier Lillan Haugen.
Kun én av ti barselkvinner får hjemmebesøk i tråd med faglig anbefaling