Ammehjelpens innspill til rådslag for retningslinjer for spedbarnsernæring
Her finner du Ammehjelpens innspill til nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring.
Torsdag 27. februar 2025 var vi invitert til rådslag på Helsedirektoratet i forbindelse med en kommende oppdatering av Nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring. Disse skal oppdateres og endres til å gjelde for barn fra 0-2 år.
Vi hadde tre minutter til rådighet, og det vi fikk sagt er bare en liten del av det vi tenker bør legges vekt på i den oppdaterte retningslinjen – men dette er det vi sa:
Ammehjelpen er en bitteliten organisasjon med et stort nedslagsfelt.
Vi har to fast ansatte og ca 300 frivillige ammehjelpere. Vi svarte på nesten 40 000 henvendelser i 2024, nettsiden vår hadde rundt 600 000 brukere i fjor, og vi har snart 50 000 medlemmer i Ammehjelpsgruppen på Facebook.
Vi er altså i jevnlig kontakt med svært mange, både foreldre og helsepersonell, hvert eneste år.
Mesteparten av henvendelsene til oss handler om:
- Utfordringer rundt amming
- Innføring av fast føde
- Varighet av amming
Dette er utgangspunktet for innspillene våre:
- Å beskytte kilden til morsmelk, altså mors melkeproduksjon
- Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde
- Anbefaling om ammevarighet til minst to år
1. Beskytt kilden til morsmelk: Mors melkeproduksjon
For at barn skal få morsmelk, er det grunnleggende at mødre produserer melk og at de får den informasjonen og veiledningen de trenger til å amme så lenge de ønsker.
Helsepersonell kan derfor ikke bare anbefale mødre å amme, de må også ha kunnskapen som trengs for å hjelpe mødrene, og for eksempel vite at mors melkeproduksjon er ekstra sårbar ved ammestart og i overgang til fast føde.
Retningslinjene bør derfor understreke betydningen av kyndig ammeveiledning i alle ledd i helsetjenesten, og beskrive hva dette innebærer.
Vi vet dessuten at ammingen er under press fra flere kanter. Puppen har ikke et markedsføringsbudsjett.
Vi oppfordrer derfor til at det påpekes at helsepersonell skal være oppmerksomme på morsmelkerstatnings- og barnematindustrien sine strategier og forsøk på påvirkning av helsepersonell og foreldre (1).
2. Tydelige anbefalinger rundt innføring av fast føde
Vi i Ammehjelpen ser ingen grunn til å endre hovedanbefalingen om fullamming til seks måneder. Men vi ser at det trengs tydelige anbefalinger rundt dette, og at det også trengs nyanseringer rundt mulige behov for tidligere oppstart, tidligst ved 17 uker, slik at foreldre kan ta informerte valg.
Vi opplever at både mødre og helsepersonell blir veldig usikre når sterke stemmer anbefaler noe helt annet enn offentlige helsemyndigheter, og ikke vet hvem de skal stole på.
Vi ser at dette går ut over troverdigheten til både barneleger og helsesykepleiere.
Vi er i kontakt med mødre som har hørt at det nå er anbefalt å starte med fast føde fra tre måneder, og vi ser at det blir hviskeleken i noen miljøer der ute, der små smaksprøver blir til innføring av fast føde generelt.
Dette kan vi også se igjen i forskning fra Sverige, der tidlig intro av små smaksprøver er assosiert med kortere varighet av amming (2).
I resten av verden har andelen som fullammer til seks måneder økt, mens vi i Norge opplever det motsatte (3).
3. Anbefaling om ammevarighet til minst to år
Både WHO, Unicef, den amerikanske barnelegeforeningen og NICE i England anbefaler fullamming til seks måneder og amming til to år og gjerne lenger (4–6).
De ser på det store folkehelsebildet når de kommer med anbefalinger rundt dette temaet – noe vi tenker vi også er tjent med i Norge.
Flere av helseeffektene for både mor og barn henger sammen med varighet av amming (7).
Vi mener derfor at når disse retningslinjene nå skal utvides til å gjelde barn opp til to år, vil det være naturlig å samtidig endre anbefalingen om amming til hele andre leveår og gjerne lenger, så lenge mor og barn trives med det.
Å støtte amming er en langsiktig investering i folkehelsa, uansett hvor i verden man bor.