Om ammefri i NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak
Det er mors behov for ammefri som skal være styrende, ikke barnets behov for morsmelk - uansett hvor viktig dette er.
Dette innspillet er også publisert her: Høring av NOU 2025: 5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak
Ammehjelpen takker for muligheten til å gi innspill i forbindelse med denne høringen. Vår (snart 60 år gamle) frivillige organisasjon svarte på rundt 40 000 henvendelser i 2024. En god del av disse handler om ammefri.
Mødre forteller blant annet om negative holdninger fra kollegaer og ledere når de tar ut ammefri, organisering som gjør ammefri vanskelig å ta ut, og vanskeligheter med å få attest ved behov for ammefri etter at barnet er 12 måneder.
Vi ser at «Ammefri – råd og rettigheter» har mange av de samme erfaringene som oss, og vi stiller oss bak høringssvaret deres.
Ammefri handler om barns rett til morsmelk like mye som mors rett til å amme. Amming har livsvarige helseeffekter for dem begge.
Vi ønsker likevel å oppfordre til at det i NOU-en presiseres at det er mors behov for ammefri som skal være styrende, ikke barnets behov for morsmelk – uansett hvor viktig dette er.
Kravet om «særskilt behov» er en kilde til konflikt, forskjellsbehandling og lovbrudd
KS tok i 2022 følgende presisering inn i Hovedtariffavtalen (vår utheving i fet kursiv): «Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»
Hva som regnes som «særskilt behov» er ikke definert, annet enn ved et eksempel med premature barn som ikke tar flaske (1).
Det er helsepersonell som skal vurdere om det finnes et «særskilt behov». Mangelen på en konkret definisjon fører det til usikkerhet og forskjellsbehandling, og det gir opphav til konflikter mellom mor, helsepersonell og arbeidsgiver.
En del arbeidsgivere bestrider dessuten attester fra helsepersonell(!) og krever forklaring på hvilke «særskilte behov» som foreligger hos barnet. Dette er lovstridig, men mødre kommer likevel i en skvis der de føler seg forpliktet til å oppgi sensitiv informasjon om egen eller barnets helse til arbeidsgiver.
Se følgende artikler i Tidsskriftet Sykepleien:
Ammefri: Hva betyr «særskilt behov»? Helsesykepleierne krever klargjøring fra KS og NSF.
Fikk ikke betalt ammefri: Arbeidsgiver godtok ikke dokumentasjonen fra helsestasjonen
Kravet om «særskilt behov hos barnet» er unødvendig, og bryter med Arbeidsmiljøloven
Alle barn har et særskilt behov for morsmelk. Det betyr ikke at vi mener at alle barn må få morsmelk eller at alle mødre har en plikt til å amme. Det finnes mange årsaker til at amming ikke er mulig og morsmelk ikke er tilgjengelig. Men vi kommer likevel ikke unna at morsmelk er den artsegne melken som det fra et biologisk perspektiv er meningen at små menneskebarn skal få i seg gjennom amming. Kravet om «særskilte behov» er derfor både overflødig og unødvendig.
Kravet om «særskilt behov hos barnet», bryter dessuten med Arbeidsmiljøloven § 12-8. Der slås det fast at det er kvinnens behov for å amme som er styrende for uttak av ammefri. Barnets behov for amming eller morsmelk er ikke nevnt.
Vi oppfordrer derfor til at det i NOU-en understrekes at ammefri handler om en kvinnes egendefinerte behov for amming eller pumping, for eksempel knyttet til å opprettholde melkeproduksjonen og/eller å unngå medisinske komplikasjoner som mastitt og abscess (2,3).
Ammefri handler om mors behov for å amme, og trenger ingen aldersgrense
Det er mødrene selv som er de beste til å avgjøre om de trenger ammefri for å kunne amme eller gi barnet morsmelk.
Vi ser at det kan være ryddig at dette bekreftes til arbeidsgiver gjennom en attest fra helsepersonell som kjenner mor og barn. Dokumentasjon fra helsepersonell kan være en standard bekreftelse på at mor ammer eller pumper. Dette sparer helsepersonell for tid, og man unngår unødvendige konflikter og uenigheter
Vi mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Hvis man ser på tall fra ammestatistikken, er det svært få som ammer etter at barnet er to år. I følge statistikk fra Spedkost 3 (2019) ammet ca halvparten av mødrene i undersøkelsen ved 12 måneder, 16 prosent ved 18 måneder og ca 8 prosent ved 24 måneder (9).
Norske helsemyndigheter anbefaler at barn bør ammes eller få morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. WHO sier «up to 2 years or beyond». De gir altså ingen øvre grense. Det gjør heller ikke den amerikanske barnelegeforeningen (AAP). De begrunner det blant annet med helseeffektene som kan følge med langvarig amming, og at de vil normalisere amming forbi barnets første leveår (7,8).
Ved å oppfordre til at det i hovedsak er mor selv som avgjør om hun har behov for ammefri, og ved å ikke sette en grense for barnets alder, bidrar man til å lage rammer der myndighetene normaliserer amming ut over barnets første leveår og anerkjenner verdien i dette.
Ammefri bidrar til bedre folkehelse og kan gi lavere sykefravær
Amming og morsmelk har udiskutable helseeffekter for barnet både på kort og lang sikt – men det er ikke alle som er klar over at amming og melkeproduksjon har godt dokumenterte helseeffekter for kvinnene som ammer:
Amming og melkeproduksjon reduserer blant annet kvinners risiko for kreft i bryst og eggstokker, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. I tillegg knyttes det til redusert risiko for livsstilssykdommer som hjerte-kar-sykdom og diabetes type 2 (4,5).
Ettersom amming er knyttet til redusert risiko for luftveisinfeksjoner og andre infeksjoner hos barnet, er det ikke unaturlig å se for seg at fortsatt amming kan bidra til å redusere både sykefravær og antall sykt-barn-dager foreldrene trenger å ta ut (6).
Ammefri er en rettighet som er nødvendig en begrenset periode av kvinners arbeidsliv, men som legger grunnlaget for bedre helse både for mor og barn – noe som også kan bidra til å redusere sykefraværet i fremtiden.
Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi (10). Norske kvinners morsmelkproduksjon er for eksempel verd mer enn 9 milliarder norske kroner per år (11).
Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å amme så lenge de ønsker – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.
Det er derfor et ubetinget gode at kvinner får den betalte ammefrien de har behov for og anerkjennelse for den viktige jobben det er å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.
Tydelige føringer for ammefri bidrar til å sette en standard for hvordan amming verdsettes i samfunnet, og for hvordan ammende mødre møtes i arbeidslivet
Politiske føringer og strukturelle tilnærminger er essensielle for å legge til rette for at mødre kan amme så lenge de selv ønsker (5).
Mødre som ønsker å følge anbefalingen fra internasjonale helsemyndigheter om å amme eller gi morsmelk i minst to år, trenger støtte i dette valget fra samfunnet rundt.
Gjennom denne NOU-en har dere en unik mulighet til å fremheve at det er mors behov for ammefri som er styrende, vise verdien av amming i samfunnet, sette standarden for hvordan ammende mødre møtes i arbeidslivet, og til å bidra til bedre folkehelse og lavere sykefravær på sikt.