Hvordan støtte foreldre som strever med spedbarns søvn?

Foredrag av Helen Ball i forbindelse med Ammehjelpens fagseminar 17. april 2026.

1 – Å støtte foreldre som strever med spedbarns søvn

2 – Foreldre-barn søvnkonflikt
I vestlige (eller WEIRD) samfunn kan foreldre oppleve manglende samsvar mellom kulturelle forventninger til spedbarns søvn og søvnbiologi.

3 – Våre forventninger om søvn

Søvn i det 21. århundre er annerledes enn våre forgjengeres søvn. Kunstig belysnings inntreden fremmet soving i én lang strekk.

Arbeidsmønstre, kommunikasjonsmåter, døgnkontinuerlig underholdning bidrar alle til å kompromittere søvnbehov og biologiske rytmer.

Vi sover om lag 500 timer mindre per år enn våre forgjengere, vi tar all søvn i én bolk, og setter likhetstegn mellom ‘god søvn’ og ‘ubrutt søvn’.

4 – Vår bevissthet om søvn

Mobilapper og bærbare apparater betyr at søvn nå er en tungt overvåket side av dagliglivet
Vektleggingen av ‘god søvn’ kan paradoksalt føre til angst og søvnløshet.

Som nybakte foreldre er man forståelig nok engstelig og uforberedt på hvilken søvnforstyrrelse en ny baby fører med seg…

Angst og depresjon går vanligvis hånd i hånd med søvnforstyrrelse, særlig når forstyrrelsen varer lengre enn vi hadde forventet.

5 – Konsekvenser av uforventet søvnforstyrrelse

Forskning finner at nybakte foreldre kan være dårlig forberedt på barnerelatert søvnforstyrrelse, med en sterk forbindelse mellom søvnforstyrrelse og depresjon hos foreldrene, både som en ny barseldepresjon og som forverring av eksisterende depresjonstegn.

Foreldre med søvnforstyrrelse og foreldre med depresjon er mer tilbøyelig til å oppfatte at babyen har et ‘søvnproblem’ som de strever med å ‘fikse’

6 – Problemer med spedbarnssøvn varierer rundt om i verden

Hvis vi ser på det foreldre beskriver som ‘spebarnssøvnproblemer’ som nattevåk, vansker med å falle til ro, og korte søvnperioder…

Disse gjelder 25-33% av spedbarn i engelsktalende land, mens i Japan og Korea er det bare 7% av foreldre som oppfatter at babyen har et søvnproblem.

Hva kan dette komme av?

Nishihara og Horiuchi (1998) antydet at ulike kulturer har ulike oppfatninger av akseptabel maternell søvn. Kvinner i deres japanske studie oppfattet ikke at deres søvn var forstyrret, tross like mange avbrudd og oppvåkninger som det kvinner i USA rapporterte om og kalte ‘alvorlig søvnforstyrrelse’.

Dette viser at foreldre har ulike forventninger om spedbarnssøvn, og de oppfatter barnets søvnatferd annerledes, og dette påvirker hvordan de takler situasjonen.

7 – Vestlig kulturpress for en ‘snill’ baby

Manglende forståelse for at ‘normale spedbarn’ våkner ofte gjennom natten:
a) forårsaker engstelse hos foreldrene
b) får dem til å tvile på sine evner som foreldre
c) oppfordrer dem til å tenke at barnet har et søvnproblem

Hvis vi spør ‘hvordan sover babyen, er hun flink?’ sender vi budskap om at babyer ikke bør forstyrre foreldrene. Hvorfor skulle vi ellers spørre?

8 – Durham ‘Sove som en baby’-studie

Hvor mye varierer ‘spedbarnssøvnproblemer’ og foreldres vansker med å håndtere dem i Storbritannia?

Semistrukturert diskusjon med 7 fokusgrupper avholdt med tenårings- og voksne mødre med ulik etnisitet og barn under ett år, både brystbarn og flaskebarn. 6-9 deltagere per gruppe.

9 – Mødres opplevelse av søvnforstyrrelser

‘Søvn har vært det største problemet for meg, altså enormt. Først blir du nesten sinnsyk og sånt, og du bare… jeg endte opp skikkelig, skikkelig dårlig, sov aldri mer enn en time i strekk før hun var et halvt år. Jeg ble virkelig dårlig.’

‘Jeg kunne bli veldig stresset på grunn av det. Jeg tok han opp i min seng. Kanskje for seg selv, bare å gi han noe annet om natten. Hva som helst. Det var… den eldste pleide å våkne om natten fram til han var rundt 18 måneder. Så det var lenge. Jeg hadde han til leger, snakket med helsesykepleieren, alt…’

10 – Søvnforstyrrelser og foreldres sinnsstemning

Vi kommer til foreldregjerningen med mye bagasje om søvn – vår egen søvn, og våre forventninger til våre barns.

Foreldre-barn søvnkonflikt, og sinnsstemningsforstyrrelser hos foreldrene har sterk sammenheng.

Søvnforstyrrede foreldre er mer tilbøyelig til å tenke at deres barn har et søvnproblem.

‘Spedbarnssøvnproblemer’ er ofte uttrykk for foreldres distress, heller enn noe unormalt med barnets søvn

11 – ‘Å fikse’ babyens søvn

‘Spedbarnssøvnproblemer’ er ofte uttrykk for foreldres distress, heller enn noe unormalt med barnets søvn, men barnet er en lett målskive

Tiltak for å ‘fikse barnets søvn’ inkluderer:

• Medikamenter – babyen blir gitt ‘gripe water’, smertestillende, antihistaminer eller andre produkter ‘for å hjelpe dem til å sove’
• Medikalisering – å søke legehjelp for et ‘søvnproblem’ som er definert gjennom sin effekt på forelderen.
• Produkter – å kjøpe den magiske løsningen på ‘en god natts søvn’ som kan være utrygt og som oppfordrer foreldre til å plassere barnet alene for å sove.
• Søvntrening – atferdsendringsteknikker for ‘ekstinksjon’ (slukking) som lærer babyer å slutte å signalisere sine behov om natten ved å la være å respondere, og dermed ‘belønne’ deres signal om oppmerksomhet om natten.

12 – Utrygge måter å få barn til å sovne på

• Barn overlates alene for å sove i et eget rom med lukket dør, dag eller natt.
• Anretninger på soveflaten for å øke ‘komfort’ og ‘hjelpe baby sove lengre’.
• Å plassere barnet i mageleie.
• Bruk av produkter som oppfordrer barnet til å sove lengre eller dypere.
• Overbruk av hjelpemidler, f eks hvit støy.

13 – Kommersielle ‘løsninger’

Bilde fra et blad med tekst: ‘Hvordan Harvey Karp gjorde spedbarnssøvn til big business – vår generasjons Dr Spock gjorde reiving og enkle teknikker for å roe babyer populære. Hvorfor driver han nå og selger en titusenkroners robotstyrt babyseng?’

14 – Løsninger anbefalt av autoriteter

Ulike kulturelle tradisjoner har kommet fram i ulike WEIRD samfunn, ment for å takle problemer med spedbarnssøvn.

• Australia: ‘søvnskoler’ – kliniske institusjonalisert behandling med forsterket søvntrening.
• USA: søvntrening utført av foreldre eller søvncoacher, ofte anbefalt av barnets egen pediater.
• Storbritannia: legger vekt på tidsskjema og at barnet skal roe seg selv, leggetidsrutiner, bruk av egne morsmelkerstatninger eller sovemedisiner

15 – Forskningsbaserte ‘myke’ intervensjoner

Disse metodene innebærer ‘å oppfordre’ babyer til å sovne uten foreldrenes hjelp, og å forhindre at de signaliserer sine behov om natten.

Ofte oppfattet som ‘myke’ fordi de ikke overlater barnet til å gråte i lengre perioder.

Tar sikte på å forebygge ‘søvnproblemer’ med å oppfordre spedbarn til å sove lengre strekker innen de er 3-4 måneder gamle.

• Utsette å reagere på barnets signaler, ‘oppmuntre til’ å roe seg selv, gradvis øke intervaller mellom amming/mating (St James-Roberts 2013, St James-Roberts et al 2001). Ga ingen nyttig økning i søvn.
• INSIGHT-forsøket la vekt på leggetidsrutiner, unngå vugging eller amming i søvn eller å bruke bryst/mat for å roe barnet, flytt barnet på eget rom innen 3 måneder, redusere mating om natten, tilby kjedelige reaksjoner på nattlige oppvåkninger. Førte til 25 minutters forskjell i lengden på nattesøvn ved 16 uker.

St James-Roberts, I (2012) The origins, prevention and treatment of infant crying and sleeping problems. Hove: Routledge

St James-Roberts, I & Gillham, P (2001) Use of a behavioural programme in the first 3 months to prevent infant crying and sleep problems. J. Paed & Child Health, 37: 289-297 Paul, I. M., et al. (2016). INSIGHT Responsive Parenting Intervention and Infant Sleep. Pediatrics, 138(1), e20160762–e20160762.

16 – Hva med ekstinksjonsmetoder?

Ekstinksjonsmetoder er ment for å behandle spedbarns nattlige oppvåkninger og forsinket innsovning
Ansett som strengere/tøffere enn forebyggende metoder, barnet må lære at gråt om natten ikke gir noe respons.

Eksempler:

• ‘Skrikekur’
• Kontrollert gråt/trøst
• Gradvis tilbaketrekking (eks ‘den forsvinnende stolen’, ‘camping out’)
• Systematisk ignorering (late som man sover og ikke hører barnet)

17 – Forskningsbaserte ‘ekstinksjonsmetoder’

• De fleste publiserte studier (over 80%) melder om positive utfall, uansett metode, i kliniske forsøk.
• Utfra antall studier og deres kvalitet er det mest støtte for ‘ekstinksjonsmetoder’ i eldre spedbarn.
• Oppnådde resultater = økt søvnmengde rapportert av mødre for barna eller for seg selv, eller nedgang i antall ganger barnet vekket mor/omsorgsperson om natten, eller bedret sinnsstemning for mor
• Ingen endring i barnets søvn når det ble målt objektivt.

18 – Søvntrening uegnet for barn under 6 måneder

Systematisk gjennomgang av studier om atferdsbaserte søvnintervensjoner brukt på barn under 6 måneder.

Vurderte studier der forbedringer ble rapportert for utfall hos mødre eller barn

Fant at atferdsbaserte intervensjoner brukt på barn under 6 måneder

• Ikke reduserer gråt
• Ikke forebygger senere søvnproblemer eller andre atferdsproblemer
• Ikke reduserer barseldepresjon.
• Men det var fare for utilsiktede utfall som prematur ammeslutt, økt angst hos mødre, og økt risiko for plutselig spedbarnsdød.

19 – Når foreldre innfører søvntrening utenfor forskning

Loutzenhiser et al (2014) så på foreldres bruk av graderte ekstinksjon, og deres oppfatning av effekten av det, i en nettbasert studie i Canada.

411 foreldre ble spurt om bruk av graderte ekstinksjonsprogrammer med deres 6-12 måneder gamle barn.

Nesten halvparten fortalte at de hadde brukt teknikken, og de fleste startet før barnet var et halvt år. Foreldrene opplevde betraktelig mindre suksess enn hva som er rapportert fra tilsvarende metoder i forskningslitteraturen. Nesten halvparten meldte om ingen reduksjon i barnets oppvåkninger om natten.

Grunnet negativ erfaring uttrykte mange foreldre motvilje mot å forsøke ‘kontrollert gråt’-metoder senere.

Loutzenhiser et al (2014) Parental perceptions of the effectiveness of graduated extinction… J. Repr. Inf Psy. 32(3) 282-91

20 – Å takle ting innebærer aksept

‘Mødre bør være bevisst før barnet kommer at, liksom, det blir en del søvnløse netter. Og at ting blir annerledes.’

‘Jeg tror kroppen blir vant til søvnmangel. Jeg tror virkelig den gjør det, jeg tror du lærer å fungere med oppstykkede søvn. Du lærer å klare deg på 5 timers søvn.’

Det er som fra starten da jeg hadde fått min første jeg trodde han var litt søvnløs om natten og så satt jeg meg bare ned og begynte å skjønne at hvis ikke jeg aksepterer dette så tror jeg situasjonen blir dårligere for meg, så jeg heller aksepterer det. Og slik, i begynnelsen av situasjonen, er det jeg greide å håndtere mine barn.’

21 – Å utfordre ‘manuset’ om nyfødte

Vi kan påvirke aksept ved å hjelpe andre utvikle realistiske forventninger.

Når vi blir spurt ‘Hvordan sover babyen?’ hører vi at han ‘bør’ sove.

Dette gjør oss engstelige, får oss til å betvile våre evner som foreldre, og oppfordrer oss til å lure på om vår baby har et søvnproblem.

22 – Vi kan omformulere spørsmålene

Sykeliggjørende/patologiserende spørsmål:

• Hvordan sover han?
• Har hun begynt å roe seg enda?
• Sover han rundt?
• Er hun snill?

Normaliserende spørsmål:

• Greier du å få deg noe søvn?
• Hvordan håndterer du nattammingene?
• Kommer du deg ut av huset?
• Har du bruk for noe hjelp?

Ball HL “The Infant Sleep Myth.” ESRC Society Now: Winter Edition February 2018.

23 – Vi kan forstå spedbarns søvnbiologi

Heller enn å forsøke å ‘fikse’ spedbarnets søvn, kan vi bedre forstå hvordan søvnen deres fungerer, og bruke denne kunnskapen for å tilby nye foreldre støtte når ting blir vanskelig. Vi kan snakke om det som hjelper oss å stå i det, og endre samtalene om spedbarnssøvn.

Spedbarnsøvn er annerledes enn voksensøvn:

• Søvnsyklusene er kortere og inneholder flere oppvåkninger.
• Kroppens døgnrytme er uutviklet (vi kan hjelpe)
• Søvntrykket bygger seg opp fortere

• Husk at spedbarns søvnmønstre er individuelle
• Harmonisere familiens søvnmønstre
• Prøv deg frem til det som fungerer for ditt barn.

24 – Hva er søvnsykluser?

Søvn har en syklisk eller rytmisk organisering, som veksler mellom REM-søvn når hjernen er aktiv, og NREM-søvn (uthvilende og oppbyggende søvn når hjernen er forholdsvis stille). Disse mønstre kalles søvnsykluser eller ultradianske rytmer.

graf fra E Bathory, S Tomopoulos. Sleep Regulation, Physiology and Development, Sleep Duration and Patterns, and Sleep Hygiene in Infants, Toddlers, and Preschool-Age Children Current Problems in Pediatric and Adolescent Health Care, 47 (2) 2017, 29-42.

25 – Spedbarns søvnsykluser

Tre typer søvn er gjenkjennelige hos nyfødte: stille søvn (tilsvarer NREM), aktiv søvn (tilsvarer REM) og ubestemt eller ‘overgangs’ søvn.

Stille søvn = rytmisk pust, minimale muskelbevegelser
Aktiv søvn = sugebevegelser, rykk, rynkete øyenbryn, uregelmessig pust, bevegelser i armer og ben. REM-typisk muskellammelse utvikles rundt 6 måneders alder
Ubestemt (overgangs) søvn = Kan ikke defineres som stille eller aktiv ved polysomnografi.

Barn går inn i søvnsyklus via aktiv søvn de første 3-6 levemåneder.

Graf fra Grigg-Damberger MM. The Visual Scoring of Sleep in Infants 0 to 2 Months of Age. J Clin Sleep Med. 2016;12(3):429-45.

26 – Kroppens døgnrytme

Reagerer på dagslys, aktivitet og støy – vi sovner lettere når det er mørkt og stille. Dagslys og ekstern støy vekker oss.

Barns kroppsklokke utvikler seg gjennom de første uker/månedene etter fødselen. De fleste begynner å vise en intern kroppslig døgnrytme innen 3 måneder.

Vi kan støtte utviklingen av spedbarnets kroppslige rytme ved å sørge for

• Regelmessig tid for å våkne om morgenen
• Eksponering for dagslys om morgenen

27 – Spedbarns søvntrykk bygges opp raskere enn voksnes

Bilde som viser voksnes (gul kurve) og spedbarns (blå kurve) søvntrykk gjennom natt og dag
Spedbarn trenger å sove etter 1-2 timers våkenhet. Søvntrykk bygges langsomt med alder, men det tar flere år før barn kan være våken hele dagen.

28 – Å la søvntrykk virke

Vi sovner lett når søvntrykket er høyt og vi er rolige og avslappete, der ingenting hindrer søvntrykket i å frembringe søvn.

Spedbarn kan ikke sovne hvis de ikke har bygget opp nok søvntrykk, eller hvis de ikke er i stand til å slappe av.

Å forsøke å få et spedbarn til å sovne for tidlig vil få dem til å bli mer aktivert (ved å stimulere det sympatiske nervesystem), og dermed ha motsatt effekt.

Vi kan arbeide med spedbarnets søvnbiologi heller enn mot den.

29 – Å forstå lurer / å bygge opp søvntrykk

Etter 4 måneder kan det hjelpe med å bygge opp søvntrykk mot slutten av dagen, ved å begrense varigheten av lurene på dagtid.

Med lange lurer om dagen vil søvntrykket nullstilles midt på dagen, slik at trykket må bygges helt opp igjen.

Unngå mørke, lydløse rom for lurer på dagtid. Hold spedbarn i dagslys med hverdagens bakgrunnslyd så de tar akkurat nok søvn til at søvntrykket fortsetter å øke. La dem sove underveis i vogn eller i bil.

30 – Total søvnmengde pr døgn enormt variabel hos spedbarn

Figur som viser normale søvnmønstre basert på observasjonsstudier av mange barn
fra Galland et al., Normal sleep patterns in infants and children: A systematic review of observational studies. Sleep Medicine Reviews 2012;16:213-222

31 – Søvnanbefalinger for barn baseres på ‘normative’ data

‘Normative’ data som underbygger de fleste retningslinjer er basert på gjennomsnitt fra noen få studier:

• Gamle – gjenspeiler praksis og livsstiler fra 70 år siden
• Begrensede – vanligvis basert på middelklassebarn i WEIRD samfunn

Grafer og tabeller med ‘anbefalt’ søvnmengde for spedbarn forårsaker engstelse hos foreldre til barn som ikke er ‘gjennomsnittlige’.

Spedbarn som er fornøyde og oppvakte når de er våkne, er spedbarn som får nok søvn.

32 – Barns søvnmønstre endrer seg over tid, men på en uforutsigbar måte

I det den kroppsegne døgnrytmen blir sterkere sover barn mer om natten og mindre på dagtid.

Det kan begynne allerede ved 3 måneder, så vi tror vi har en baby som er ‘flink til å sove’.

Men babyer pleier å begynne med nattlige oppvåkninger igjen, spesielt i utviklingsmessige overganger, som når de lærer seg en ny ferdighet.

Søvnutvikling er ikke en langsom, jevn progresjon med konsolidering av søvn.

Den er mer som en berg-og-dalbane med nattevåk som kommer og går over de første årene i barnets liv.

33 – Vanlige strategier

• Ta tiden til hjelp – de fleste spedbarn utvikler konsoliderte søvnmønstre til slutt
• Juster forventningene – til hva spedbarn trenger, hvordan søvnen blir, og hvor lenge det tar. Oppfordre til realistiske ideer om hvor mye hjelp som trengs i hverdagen
• Lær deg om normale mønstre for spedbarnssøvn, og jobbe med søvnbiologi – tenk på søvntrykk m.m.
• Hold søvnforstyrrelse til et minimum – gjør det så enkelt som mulig å dekke barnets nattlige behov. Obs trygg samsoving
• Harmonere søvnmønstre – få spedbarnets og de voksnes søvn så samkjørt som mulig, utnytt barnets lengste søvnperiode til maksimal fordel
• Håndtere angsten – bruk bevisste strategier for å holde negative tanker i sjakk
• Søvntreningsmuligheter fungerer for noen etter 6-12 måneder. De er vanskelig å innføre uten støtte, og er ikke permanente.
• Akkurat som alle spedbarn er ulike, og likevel normale, så kan hver families løsning være annerledes. Dogmatiske råd av typen ‘en størrelse passer alle’ hjelper lite.

34 Å forstå spedbarns søvnbiologi gir mening om hvordan spedbarn sover

I begynnelsen sover spedbarn i mange korte økter både dag og natt. Over tid vil søvnperioder begynne å samle seg mer om natten enn om dagen.

Hjelp barnet utvikle sin kroppslige klokke med regelmessig eksponering for dagslys ved oppvåkning, og ta dem ute om morgenen.

Når søvntrykket er høyt kan spedbarn trenge hjelp til å koble ut og slappe av så de får sove – kontakt og trøst hjelper noen, mens sensoriske stimuli (en tur ute, bevegelse og ting å se på) hjelper andre.

Du kan la søvntrykket fortsette å øke ved å unngå lange lurer i mørklagte rom. Ta barnet med deg ut og la dem sove underveis.

Minn foreldre om at alle spedbarns søvnmønstre er ulike, og unngå å sammenligne med andres.