Utdrivningsrefleksen

Utdrivningsrefleksen gjør at melka spruter eller drypper fra brystet. Dette hjelper barnet med å få ut melk fra brystet under amming. Utdrivningen kan hemmes midlertidig av stress og smerter, og den fremmes av ro og nærkontakt med barnet.

Hva gjør utdrivningsrefleksen?

Utdrivningsrefleksen setter i gang en utdrivning av melk fra brystet som varer i opptil noen minutter. Noen opplever at melka spruter, hos andre drypper det.

Ikke alle kjenner utdrivingen, men du kan kanskje merke at barnet i perioder svelger fortere?

Den første utdrivingen kommer innen et par minutter etter at du har lagt barnet til brystet. Det kommer en ny utdrivning ca hvert 10-15 minutt,  så lenge barnet ligger til brystet eller når du håndmelker/pumper.

Utdrivningsrefleksen hjelper altså til med å få melken ut av brystet. I tillegg lager barnet vakuum rundt brystet og bruker samtidig tunga i en bølgende bevegelse. På denne måten melker barnet brystet under amming – det suger ikke melka ut.

Selv om utdrivningen er over fortsetter det å komme melk, men den strømmer ikke like kraftig. Barnet kan gå over til å die med flere tak mellom hvert svelg, noe som er helt normalt. 

Det er dette som i hovedsak skiller amming fra flaskemating. Amming gir barnet en naturlig mulighet til å ta pauser og til å kjenne etter når det er mett.

Melk fra flaske kommer i en jevn strøm, og barnet stopper ofte ikke å suge før flasken er tom. Tungen er heller ikke i bruk på samme måte.

Flaskemating kan gjøre at barnet blir vant til en kontinuerlig melkestrøm. Dette kan føre til brystvegring og avvisning av brystet fordi melka ikke kommer like raskt og enkelt som fra flasken.

En metode kalt langsom flaskemating prøver å etterligne melkeflommen ved brystet – den kan du lese mer om her.

Hvordan merker jeg utdrivingsrefleksen?

Når brystet blir stimulert kan det ta opptil et par minutter før utdrivningen kommer i gang. Derfor dier barnet som regel i raske tak, og uten å svelge noe særlig i starten av ammingen.

Når utdrivningen starter skylles melken ut, nesten som en bølge. Da kan du høre og se at barnet svelger unna for hvert sugetak.

Når melkeproduksjonen er godt i gang kan utdrivningsrefleksen få melkespruten til å stå langt ut i rommet, for eksempel hvis barnet plutselig slipper brystet – men det er like vanlig å ikke oppleve dette.

Noen kjenner at utdrivningsrefleksen starter, andre ikke. Begge deler er normalt. De som kjenner den kan føle prikking og stikking i brystene når det skjer.

Noen opplever det som smertefullt og beskriver skytende eller skjærende smerter. Dette vil som regel bedre seg utover i ammeforløpet.

Noen kjenner bare utdrivingen innimellom, særlig når brystet er veldig fullt. Noen føler en form for en avslapning når melken slipper, og noen blir akutt tørste.

Enkelte mødre kan oppleve kvalme, hodepine, kløe og aggresjon i forbindelse med utdrivningen. D-MER er en forbigående nedstemthet rett før utdrivningen starter.

Hva er oxytocin?

Oxytocin er et hormon som styrer utdrivningsrefleksen. Når barnet dier sendes det signaler til hypofysen i hjernen om å frigjøre oxytocin.

Dette sørger for at den glatte muskulaturen rundt melkesekkene trekker seg sammen slik at melken presses ut i melkegangene og ut av brystet.

Oxytocin påvirker også livmoren din til å trekke seg sammen etter fødsel. Mange – særlig mødre som har født før – kjenner veldig godt at livmoren trekker seg sammen når barnet dier den første tiden etter fødsel.

Det kan være smertefullt og føles som rier eller menstruasjonssmerter, alt ettersom.

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet fordi det utskilles ved positiv berøring og gjør oss rolige og trygge.

Hva kan hemme utdrivningsrefleksen?

Stress og bekymringer

En av de vanligste grunnene til hemmet utdrivningsrefleks er stress og bekymringer.

Mange har en opplevelse av at melken blir borte eller at melkeproduksjonen blir lavere dersom de blir utsatt for stress eller andre påkjenninger.

Som regel skyldes dette at utdrivningen er midlertidig hemmet, og ikke at melka er i ferd med å forsvinne. Melkeproduksjonen stopper ikke over natta – det er en langsom prosess.

Utdrivingsrefleksen hemmes fordi stresshormonet adrenalin hemmer utskillelsen av oxytocin, som er hormonet som styrer utdrivningsrefleksen.

Men adrenalin brytes fort ned i kroppen, og den hemmede utdrivningsrefleksen vil være midlertidig.

Hvis du klarer å puste rolig og ta hånd om stresselementene så godt det lar seg gjøre, vil sannsynligvis utdrivningsrefleksen ganske kjapt få fart på seg igjen.

Andre grunner til hemmet utdrivningsrefleks

• Barnet kaver og stresser ved brystet
• Du er trøtt og sliten
• Du har smerter, for eksempel fra såre brystknopper, brystbetennelse, sopp, tilstoppede melkeganger eller utdrivningssmerter
• Raynauds syndrom
• Stort inntak av koffein
• Du fryser eller er kald
• Du har drukket alkohol eller er påvirket av andre rusmidler
• Stort trykk inne i brystet pga brystspreng eller melkespreng
• Du har vært operert i brystene, for eksempel brystreduksjon, brystløft eller innlegg

Hjelp! Det tar så lang tid før melka strømmer! Hva kan jeg gjøre?

Søk ro og gjør det så behagelig for deg som mulig. Gjør noe som får deg til å slappe av, puste rolig og senke skuldrene.

⛈Det er lett å bli stresset hvis barnet er urolig, gråter eller ikke vil ta brystet. Stress smitter over på barnet, men det gjør heldigvis ro også.

🌦Det er ikke alltid lett, men prøv å puste rolig. Det kan hjelpe deg til å bli rolig, noe som kan gjøre det enklere for barnet å finne roen.

🌤Så. Pust inn. Pust ut. Tell gjerne til fire mens du puster inn, og til åtte mens du puster ut. Eller et annet intervall som passer bedre for deg.

💦Hvis du klarer å få kontroll på pusten, så kan det også bidra til at melka flyter lettere.

⚡️Hvis du er stresset eller har smerter kan utdrivingen av melk hemmes midlertidig på grunn av stresshormonet adrenalin.

💛Utdrivingen fremmes av ro, kos og nærkontakt med barnet. Den styres av velvære- og kjærlighetshormonet oxytocin, som skilles ut når vi rører ved hverandre. Å finne ro gjennom å ta kontroll på pusten kan gjøre at det viktige oxytocinet får gjøre jobben sin med å hjelpe melka ut av brystet.

🌟En partner kan kanskje ikke dele på ammingen med deg. Men massasje, kos, favorittserien på tv, musikk og gode ord – og alt annet som gjør at du puster roligere – vil kunne gjøre små eller store underverker for ammingen og livet ellers.

Her finner du flere tips for å få melka til å strømme:

• Hvis du skal håndmelke eller pumpe kan det av og til være vanskelig å få i gang utdrivningsefleksen. Ha babyen i nærheten av deg, hvis det er mulig.

• Hvis du er borte fra barnet kan du se på et bilde eller film av barnet eller lukte på et klesplagg eller teppe som tilhører barnet. Sjekk også listen under, og prøv det som er relevant for deg.

• Ha barnet hud-mot-hud.

• Pust rolig inn og ut gjennom nesen. Tell til fire mens du puster inn, og ut mens du puster til åtte – eller et annet intervall som passer bedre for deg.

• Lag deg en rutine før amming som du kan assosiere med utdrivningen. Drikk for eksempel en kopp te, gjør spesielle pusteøvelser, eller sett på en spesiell sang du liker. Etter hvert kan dette gjøre at utdrivningen kommer i gang når du gjør rutinen.

• Varme omslag eller varmeputer før amming kan hjelpe. Du kan også ta en varm dusj/bad rett før amming/pumping, eller amm i badekaret.
• Massér brystene lett, for eksempel som vist i denne filmen fra Global Health media.

• Stryk/rull brystknoppene mellom fingrene.

• Cottermans håndgrep kan ofte sette i gang utdrivningen.

• Enkelte kvinner opplever bedret utdrivningsrefleks hvis de drikker svart te før amming. Svart te inneholder tein som kan virke krampeløsende.

• I noen tilfeller kan det være nødvendig å bruke en nesespray med syntetisk oxytocin.  Kontakt lege dersom du tenker at dette er aktuelt for deg.

• Bytt mellom brystene under amming dersom du ønsker å stimulere til oftere utdrivning. Dette kalles vindusviskeramming og kan brukes dersom barnet trenger mer melk eller er utålmodig ved brystet.

Hvordan vet jeg om jeg har sterk utdrivningsrefleks?

Det er ofte barnets reaksjon på utdrivingen som gir deg en indikasjon på at du har sterk utdrivning.

Vanligvis vil barnet svelge for hvert tak når melkestrømmen kommer, men ved sterk utdriving kommer det mer melk enn barnet klarer å svelge unna.

Barnet vil kunne hoste, gulpe, stresse med å svelge unna og dermed kave ved brystet. Dette resulterer ofte i at barnet svelger mye luft.

Etter hvert vil kanskje barnet forsøke å bremse melkestrømmen ved å knipe munnen sammen (føles som biting), dra i brystvorten og trekke seg unna.

Noen barn viser tegn til brystvegring og kvier seg for å die. Mye luft i magen og gulping etter måltider er ikke uvanlig. Noen ganger kan man høre klikkende lyder når barnet dier. 

Sterk utdrivingsrefleks er vanlig ved overproduksjon av melk.

Hva gjør jeg hvis utdrivningsrefleksen er veldig sterk?

• Amm i stillinger hvor utdrivningen må jobbe mot tyngdekraften, for eksempel tilbakelent ammestilling.
• Legg en flat hånd på oversiden av brystet med hånden liggende ca kant i kant med det brune området (areola), og klem ned. Da stenger du av noen av melkegangene slik at spruten blir mindre hard. Dette skal bare gjøres i kort tid mens barnet svelger unna i starten, før du slipper opp. Da deler du på en måte opp melkespruten i to omganger.
• Ikke hold for lenge – da kan du risikere tette melkeganger. 
• Liggende amming slik at overskuddet av melk kan renne ut av munnviken til barnet
• Amming med barnet sittende i fanget ditt
• Stimuler utdrivningen selv og la den første sterke spruten gå i en klut for du kobler barnet til. Dette kan føre til økt melkeproduksjon om du gjør det ofte.
• Amme hyppigere/ unngå melkespreng
• Regulere produksjonen dersom den sterke utdrivningen skyldes overproduksjon
• Pass på at barnet får rape godt underveis og etter måltidet