Ammefri: Fjern kravet om «særskilte behov hos barnet»

Kravet om «særskilte behov» er en kilde til konflikt, forskjellsbehandling og lovbrudd

Ammefri er en lovfestet rettighet mødre har til å amme eller pumpe i arbeidstiden.

Mødre som jobber i staten har rett til opp til to timer betalt ammefri hver dag, fram til barnet er to år, såfremt arbeidstiden er mer enn sju timer.

Ansatte i KS hadde tidligere samme rettigheter som ansatte i staten, men i 2022 tok KS følgende presisering inn i Hovedtariffavtalen (vår utheving i fet kursiv): «Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilte behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»

Mødre som jobber i kommunesektoren og trenger lønnet ammefri etter 12 måneder, må dermed levere attest fra helsepersonell på at barnet har «særskilte behov» for amming i arbeidstiden.

Hva som regnes som «særskilte behov» er ikke definert, annet enn ved et eksempel med premature barn, eller barn som ikke tar flaske (1). Noen arbeidsgivere og helsepersonell tolker dette som at betalt ammefri bare er aktuelt i situasjoner der barnet er avhengig av morsmelk rett fra kilden for å få i seg mat, noe som gjelder svært få barn over ett år.

Mangelen på en konkret definisjon fører det til usikkerhet og forskjellsbehandling, og det gir opphav til konflikter mellom mor, helsepersonell og arbeidsgiver.

Noen arbeidsgivere bestrider for eksempel attester fra helsepersonell(!) og krever forklaring på hvilke «særskilte behov» som foreligger hos barnet. Dette er lovstridig, men mødre kommer likevel i en skvis der de føler seg forpliktet til å oppgi sensitiv informasjon om egen eller barnets helsetilstand til arbeidsgiver.

Se følgende artikler i Tidsskriftet Sykepleien:

Fikk ikke betalt ammefri: Arbeidsgiver godtok ikke dokumentasjonen fra helsestasjonen

Ammefri: Hva betyr «særskilt behov»? Helsesykepleierne krever klargjøring fra KS og NSF.

Kravet om «særskilte behov» hos barnet bryter med Arbeidsmiljøloven

Følgende står i Arbeidsmiljøloven § 12-8: 

«Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger.» 

Barnets behov for amming eller morsmelk er ikke nevnt. 

Ammefri handler både om barns rett til morsmelk og om mødres rett til å amme. Ammefri er likevel i hovedsak knyttet til mors egendefinerte behov for å amme barnet, mors behov for å opprettholde melkeproduksjonen med de helseeffektene de har for henne og barnet, og mors behov for å amme/pumpe for å unngå brystbetennelse og abscess (2,3).

Kravet om «særskilt behov hos barnet», bryter dermed med Arbeidsmiljøloven § 12-8. 

Alle sped- og småbarn har et «særskilt behov» for morsmelk

Kvinner har ingen plikt til å amme eller gi barnet morsmelk. Det finnes mange årsaker til at amming ikke er mulig og morsmelk ikke er tilgjengelig.

Men vi kommer ikke unna at morsmelk er den artsegne melken som det fra et biologisk perspektiv er meningen at sped- og småbarn skal få i seg gjennom amming. 

Ut fra denne definisjonen kan man derfor si at alle sped- og småbarn som ammes/får morsmelk har et særskilt behov for dette. Kravet om «særskilt behov hos barnet» er derfor både overflødig og unødvendig.

Ammefri trenger ingen aldersgrense

Det er mødrene selv som er best egnet til å avgjøre om de trenger ammefri for å kunne fortsette å amme eller gi barnet morsmelk.

Det kan likevel være ryddig at dette bekreftes til arbeidsgiver gjennom en attest fra helsepersonell som kjenner mor og barn. Dokumentasjon fra helsepersonell kan være en standard bekreftelse på at mor ammer eller pumper og at det er nødvendig å gjøre dette i arbeidstiden i en gitt tidsperiode framover. En standard bekreftelse sparer helsepersonell for tid, og man unngår unødvendige konflikter og uenigheter.

Norske helsemyndigheter anbefaler at barn bør ammes eller få morsmelk i minst ett år, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med det. WHO sier «up to 2 years or beyond». De gir altså ingen øvre grense, noe heller ikke den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) gjør. De begrunner det blant annet med helseeffektene langvarig amming bidrar med for den som ammer, og at de vil normalisere amming forbi barnets første leveår (7,8).

Vi mener det er feil å begrense retten til lønnet ammefri ved å sette en aldersgrense på barnet. Hvis man ser på tall fra ammestatistikken, er det svært få som ammer etter at barnet er to år, og ikke alle disse har behov for ammefri.

I følge statistikk fra Spedkost 3 (2019) ammet ca 50 prosent av mødrene i undersøkelsen ved 12 måneder, 16 prosent ved 18 måneder og ca 8 prosent ved 24 måneder (9).

Ammefri bidrar til bedre folkehelse og kan gi lavere sykefravær

Amming og morsmelk har udiskutable helseeffekter for barnet både på kort og lang sikt – men det er ikke alle som er klar over at amming og melkeproduksjon har godt dokumenterte helseeffekter for kvinnene som ammer:

Amming og melkeproduksjon reduserer blant annet kvinners risiko for kreft i bryst og eggstokker, som i stor grad henger sammen med antall måneder og år en kvinne har ammet. I tillegg knyttes det til redusert risiko for blant annet hjerte-kar-sykdom og diabetes type 2 (4,5).

Ettersom amming er knyttet til redusert risiko for luftveisinfeksjoner og andre infeksjoner hos barnet, er det ikke unaturlig å se for seg at fortsatt amming kan bidra til å redusere både sykefravær og antall sykt-barn-dager foreldrene trenger å ta ut (6).

Ammefri er en rettighet som er nødvendig en begrenset periode av kvinners arbeidsliv, men som legger grunnlaget for bedre helse både for mor og barn – noe som også kan bidra til å redusere sykefraværet i fremtiden.

Kravet om «særskilte behov» kan øke sosiale forskjeller

Det er sosiale ulikheter knyttet til amming (Meld. St. 15, 2023). Mødre med høyere utdanning og inntekt ammer i større grad enn mødre med lavere utdanning og inntekt (FHI, 2020). Dette kan bidra til å opprettholde og forsterke sosiale ulikheter i helse.

Kvinner får avslag på betalt ammefri kan velge å ta ulønnet permisjon eller ammefri uten lønn. Dette er et valg som i hovedsak er forbeholdt kvinner som er i en økonomisk situasjon som tillater dette.

Å fjerne kravet om «særskilt behov» hos barnet for å få lønnet ammefri etter 12 måneder kan dermed bidra til utjevning av sosiale forskjeller knyttet til helse.

Tydelige føringer for ammefri bidrar til å sette en standard for hvordan amming verdsettes i samfunnet

Mødre som ønsker å følge norske og internasjonale anbefalinger om å amme forbi barnets første leveår, trenger støtte i dette valget fra samfunnet rundt.

Politiske føringer og strukturelle tilnærminger er essensielle for å legge til rette for at mødre kan amme så lenge de selv ønsker (5).

Ammende mødre gir et solid bidrag til folkehelse, miljø og økonomi (10). Norske kvinners morsmelkproduksjon er for eksempel verd mer enn 9 milliarder norske kroner per år (11).

Samfunnet har alt å vinne på å legge til rette for at ALLE mødre har mulighet til å amme så lenge de ønsker – uansett hva de jobber med, hvor de jobber, og hvilken sosial og økonomisk status de har.

Å fjerne kravet om «særskilt behov hos barnet» er et viktig bidrag til dette.

Tydelige føringer rundt mødres rettigheter og arbeidsgivers plikter knyttet til ammefri, viser verdien av amming i samfunnet, og kan bidra til bedre folkehelse og lavere sykefravær på sikt. 

Det er et ubetinget gode at kvinner får den betalte ammefrien de har behov for, og anerkjennelse for den viktige jobben det er å produsere melk og å amme et barn, uansett hvor mange måneder eller år barnet er.

Flere innlegg