Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Ja, det har noe å si. Både morsmelk og morsmelkerstatning er mat for babyen. Morsmelk er i tillegg mye mer enn mat. Her kan du lese om forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning.

Er morsmelk den beste maten for spedbarnet?

Mennesker er pattedyr. Pattedyr har patter som ungene drikker melk fra. Pattedyr er mammal på engelsk. Bryst er mamma på latin.

Uansett om du er menneske, sel, kamel eller ku – så lager du melk som er optimal for, og spesialtilpasset til, den arten du tilhører (7,8):

Sel-melk er for eksempel ekstremt rik på fett (60%!) for at ungene raskt skal øke i vekt og overleve på isen. Til sammenligning har menneskemelk ca 4% fett.

Melken kvinner produserer har utviklet seg gjennom millioner av år.

Kroppen til menneskebarnet forventer å få morsmelk etter fødsel.

Råmelk (som er den melka som produseres i siste del av svangerskapet og rett etter fødsel) er svært konsentrert og inneholder blant annet store doser antistoffer som legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm og beskytter mot sykdom.

Kvinnekroppen forventer også å amme etter fødsel.

Kroppen forbereder seg til melkeproduksjonen i svangerskapet, noe du kan merke ved at brystene vokser. Det er også vanlig å kunne klemme ut dråper av råmelk. Når barnet og morkaken er født, så starter melkeproduksjonen for alvor, uansett om babyen dier eller ikke, drevet av hormoner.

Amming er måten naturen har «ment» at menneskebabyer skal få melk på.

Selv om menneskemelk alltid vil være den optimale melka for et menneskebarn, så blir det likevel ikke helt riktig å si at amming og morsmelk er best.

Amming og morsmelk er biologisk og fysiologisk normalt.

Amming og morsmelk er utgangspunktet (normen, referansen, standarden) som alternativet må sammenlignes med. Dette gjelder både vekst, utvikling, og kortsiktige og langsiktige helseutfall for mor og barn(10,11,20).

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet for spedbarn som ikke får morsmelk.

Les mer om melkeproduksjonen.

Hva inneholder morsmelk?

Morsmelk har en sammensetning av fett, karbohydrater, proteiner, mineraler og vitaminer som er tilpasset menneskebarnets vekst og utvikling – på samme måte som andre pattedyr lager melk som er perfekt tilpasset egen art.

Morsmelken inneholder alt spedbarn trenger for å vokse og trives de første seks månedene, bortsett fra vitamin D som gis som tilskudd fra ca én ukes alder (1).

Den modne morsmelka inneholder i gjennomsnitt:

Karbohydrater: 7 g
Fett: 4 g
Protein: 1 g
Kalorier: ca 65-70 kcal pr dl.

Det varierer hvor mye av de ulike komponentene melken inneholder ut fra alder på barnet og tid på døgnet (12,13).

Morsmelk inneholder også stoffer som dreper bakterier og demper inflammasjon (10), i tillegg til stoffer som bidrar til å utvikle immunsystemet og tarmfloraen til barnet – og mange andre stoffer.

Alt dette er viktig for barnets helse på ulike måter:

🔸antistoffer (beskytter mot sykdom)

🔸stoffer som hjelper immunforsvaret (for eksempel hvite blodceller)

🔸stamceller (kan bidra til å bygge opp ulike typer vev og organer)

🔸pre- og probiotika (hjelper de gode bakteriene i tarmen og bidrar til god tarmflora)

🔸hormoner (bidrar bl.a. til søvn og døgnrytme)

🔸enzymer (hjelper fordøyelsen)

Her finner du kilder og mer informasjon om hva morsmelk inneholder.

Kroppene våre sørger for at morsmelken vår tilpasser seg barnets alder, utvikling og eventuelle infeksjoner. Dette skjer for eksempel når noe av spyttet til barnet dras inn i brystet ved amming, eller hvis du kysser babyen din.

Morsmelk mister ikke næring og slutter ikke å være verdifull for barnet, selv om det spiser annen mat.

Morsmelk kan inneholde miljøgifter og mikroplast overført fra mors kropp. I begge tilfeller har imidlertid forskerne konkludert med at de positive effektene av morsmelk veier opp for den mulige risikoen miljøgifter og mikroplast kan representere, og de anbefaler morsmelk foran morsmelkerstatning.

Les mer om dette i artikkelen vår om amming og miljøgifter.

Er helseeffektene av morsmelk overdrevet?

Innimellom dukker det opp påstander om at helseeffektene av amming er overdrevet, eller at amming bare er viktig i land uten jevn tilgang på rent vann og med høy risiko for infeksjoner.

Noen begrunner det med forskning som tyder på at det ikke er så store forskjeller som man får inntrykk av. Andre refererer til at de selv vokste opp på morsmelkerstatning og aldri ble syke, mens nabogutten som ble ammet var syk hele tiden.

Amming er et komplisert emne å forske på hvis målet er to streker under svaret. Årsaken er blant annet at det ikke er regnet som etisk forsvarlig (eller mulig) å dele grupper av spedbarn i to og gi den ene gruppa morsmelk og den andre morsmelkerstatning uten at foreldrene vet hvem som får hva.

Forskere definerer dessuten fullamming og delamming ulikt. Kort forklart kan det føre til at konklusjoner dras på feil grunnlag, eller at det blir vanskelig eller umulig å finne ut hva de egentlig måler og sammenligner.

Amy Brown (som er professor i folkehelse for mor og barn) har skrevet en god gjennomgang av denne problematikken: The strangely inaccurate world of breastfeeding research

Den samlede forskningen som finnes på området konkluderer med at morsmelk er den optimale maten for spedbarn.

Selv om denne forskningen for eksempel sier at amming er bedre for barnets immunsystem enn morsmelkerstatning, så betyr ikke dette at barn som ammes aldri er syke.

Det betyr heller ikke at barn som får morsmelkerstatning alltid er syke.

Så svart/hvitt er det heldigvis ikke.

Men når man ser på store grupper med barn, så vil barna som får morsmelkerstatning ha større risiko for mage- og tarminfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, akutt mellomørebetennelse og overvekt enn barn som får morsmelk. Det kan også øke risikoen for blant annet krybbedød, hjerte- og karsykdom senere i livet, diabetes type 1 og 2 og inflammatorisk tarmsykdom (1).

Antistoffene og de andre immunregulerende stoffene i morsmelk kan både bidra til å hindre sykdom eller til å gjøre barnet mindre sykt enn det kunne blitt. Les mer om amming når barnet er sykt.

Jo mer morsmelk barnet får, og jo flere måneder og år barnet får morsmelk – jo større er helseeffektene (14).

Amming er også viktig for den som ammer.

Kvinner som ikke ammer har statistisk høyere risiko for ulike typer kreft, hjerte/kar-sykdom og diabetes type 2 enn kvinner som ammer. Jo flere måneder og år en kvinne ammer, jo større er de positive helseeffektene (1). Les mer om helseeffekter for deg som ammer.

Det er derfor viktig å legge til rette for at så mange som mulig ammer, at så mange som mulig har en problemfri amming, og at så mange barn som mulig får så mye morsmelk som mulig, så lenge som mulig.

Selv om det er trygt å gi morsmelkerstatning i et land som Norge, der vi har rent vann og generelt nok penger til å kjøpe den morsmelkerstatningen som trengs – så er amming viktig, også her.

Når man ser kommentarer i aviser og sosiale medier er det lett å tenke at det finnes en debatt i forskningsmiljøene omkring hva som er best av morsmelk og morsmelkerstatning. Men det finnes ingen slik debatt.

Det er ingen seriøse og relevante forskningsmiljøer som tviler på at morsmelk er den optimale maten for et spedbarn.

Både WHO, UNICEF og den amerikanske barnelegeforeningen (AAP) anbefaler for eksempel at alle barn fullammes i seks måneder og at de får morsmelk i minst to år, så lenge mor og barn trives med det. De begrunner dette blant annet med ammingens livsvarige helseeffekter for mor og barn.

Amming er ett av de viktigste folkehelsetiltakene i verden. Amming og morsmelk kunne reddet over 800 000 barn og 20 000 kvinner hvert eneste år (4).

Forfatterne av en ny serie fra det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet vil ha mer kunnskap om normal spedbarnsatferd og forbud mot all markedsføring av morsmelkerstatning. Dette kan du lese mer om her.

Hvorfor vil kvinner amme?

Helseeffektene av amming er viktige, men vår erfaring er at dette ikke er hovedgrunnen til at kvinner flest ønsker å amme.

I en undersøkelse i Ammehjelpsgruppen på Facebook spurte vi medlemmene hvorfor de ammer. Vi fikk over 1000 svar. De fleste svarte «fordi det føles naturlig» og «fordi jeg vil».

Noen er usikre på om de vil amme før babyen er født, men etter fødsel vil mange oppleve at instinktene tar over. Det er som om kroppene våre «vet» at amming og morsmelk sikrer at barnet overlever. Instinktene våre vet ikke at det finnes alternativer som gjør at barn som fødes i dag overlever uten morsmelk.

De fleste kvinner ønsker å bruke brystene til å amme med, på samme måte som vi ønsker å bruke kroppen vår på andre måter. Å produsere melk og å amme er funksjoner som mammakroppen har, og som de aller fleste ønsker å benytte seg av. 

Når ammingen går bra vil det kunne gi en enorm opplevelse av mestring og stolthet. Tenk at barnet vokser og lever på grunn av melken du produserer?

Amming er i tillegg mye mer enn mat.

Amming kan bidra til å roe barnet hvis det er oppkavet, trøtt, redd, har vondt, er slitent eller overtrøtt. Amming gjør at vi skiller ut oxytocin, kjærlighetshormonet. Mange mødre kjenner på en akutt avslappethet når de ammer, noe som gir en fin mulighet til å lukke øynene og hente seg inn.

Er det andre ting som er bra med amming?

Amming kan bidra til å forebygge psykisk strev etter fødsel – hvis ammingen fungerer, eller hvis du får hjelp ved ammeproblemer.

Morsmelk er kortreist, alltid klar til bruk og passe varm – og det er vanskelig å glemme den igjen noe sted.

Amming er mer miljøvennlig enn å gi morsmelkerstatning, som krever store ressurser i forbindelse med for eksempel produksjon, frakt, tilberedning og utstyr som trengs (2).

Amming gir matsikkerhet for våre minste og mest sårbare i usikre tider: Spedbarn som ikke får morsmelk kan være i fare hvis strømmen blir borte over flere dager slik at det blir vanskelig å koke vann for trygg tilberedning og sterilisere flasker, eller hvis det plutselig skulle bli mangel på morsmelkerstatning (noe som nylig skjedde i USA).

Er det noe som ikke er bra med amming?

• Ammeproblemer kan oppleves utmattende og være smertefullt.

• Amming kan innimellom føles klaustrofobisk og intenst, selv når ammingen går bra.

• Det kan være utfordrende å få avlastning over lengre tid.

• Hvis barnet har allergi eller intoleranse mot for eksempel kumelkprotein i din kost, så kan det oppleves krevende å ha et restriktivt kosthold i kortere eller lengre perioder.

Hva med donormelk?

Morsmelk er spesielt viktig for barn som er syke eller født for tidlig. Det reduserer blant annet risikoen for NEC (nekrotiserende enterokolitt) og sepsis (blodforgiftning), som begge kan være dødelige tilstander (16).

Mødrene til disse barna har ikke alltid mulighet til å gi barna egen melk, enten på grunn av helsetilstand, sykdom eller fordi de ikke produserer nok melk enda. 

Barna er derfor avhengige av donert morsmelk fra melkebankene, i kortere eller lengre tid. Denne melken er prioritert for premature og syke barn.

Det er dessverre mangel på melk i melkebankene fra tid til annen. Dagens system gjør dessuten at det kan vanskelig å donere melk hvis du bor langt fra en melkebank.

Det burde derfor finnes melkebanker tilknyttet alle barselavdelinger, og det bør være like enkelt og akseptert å gi melk som å gi blod.

Hadde det ikke vært fint om alle nyfødte, ikke bare syke eller premature, kunne fått tilgang til morsmelk fra donor hvis mammaen ikke har nok melk selv, eller ikke kan amme mens de er innlagt på barsel?

Og kan det tenkes at det bør være mulig å få tak i donor-morsmelk fra trygge kilder også til eldre babyer, hvis man ikke har (nok) melk selv, og ikke ønsker å bruke morsmelkerstatning?

Å motta morsmelk fra donor bidrar ikke bare til barnets helse. Det kan også være positivt for mors mentale helse, hvis det er viktig for henne at barnet får morsmelk (16).

Denne uttalelsen er fra en mamma som måtte fjerne begge brystene, og som mottok donormelk til babyen over en lengre periode:

– Det er vanskelig å sette ord på hvordan det føltes å vite at jeg fortsatt kunne gi morsmelk til babyen … det føltes som om en hær av usynlige mødre passet på oss.

Sitatet er hentet fra denne forskningsartikkelen som tar for seg mødres opplevelse av å motta donormelk.

Les mer om å donere morsmelk.

Når må babyen få morsmelkerstatning?

• hvis du ønsker å delamme

• hvis du ikke har nok melk til barnet ditt

• hvis du ikke kan eller vil amme/pumpe

Hva inneholder morsmelkerstatning?

Morsmelkerstatning er det eneste anbefalte alternativet for spedbarn som ikke kan få morsmelk. Morsmelkerstatning inneholder det barnet trenger for å vokse og utvikle seg (1).

Produsentene av morsmelkerstatning prøver å etterligne næringsinnholdet i morsmelk. Morsmelkerstatning skal for eksempel inneholde samme forhold mellom karbohydrater, protein og fett som det som finnes i morsmelk, og samme antall kilokalorier.

Morsmelkerstatning er vanligvis basert på kumelk. Men fordi ren kumelk er laget for kalver, så må kumelka brytes ned, behandles og tilsettes ulike typer stoffer for å kunne fungere som mat for menneskebarn.

Morsmelkerstatning er ultraprosessert mat.

Morsmelkerstatning inneholder som regel myse fra kumelk, ulike typer vegetabilske oljer, laktose, skummetmelk-pulver, vitaminer, mineraler, emulgatorer, og andre stoffer (5).

Det produseres ikke morsmelkerstatning i Norge. Den importeres fra Europa, blant annet fra Nederland (2). Mattilsynet har regler for hva morsmelkerstatning som selges i Norge skal inneholde, uansett om den er basert på kumelk, geitemelk eller soya.

Du skal aldri lage morsmelkerstatning selv av kumelk, geitemelk eller lignende. Dette kan skade barnets nyrer eller gjøre at barnet ikke vokser som det skal.

Selv om vi stadig vet mer om hva morsmelk inneholder, og dermed hva morsmelkerstatning bør inneholde, så vil morsmelkerstatning aldri kunne bli helt likt morsmelk. 

Årsaken er blant annet at mye det som naturlig finnes i morsmelk (blant annet levende celler) er umulig å gjenskape i morsmelkerstatning.

Dette er for eksempel antistoffer og andre stoffer som påvirker immunforsvaret og beskytter barnet mot sykdom, hormoner, stamceller, og de mange ulike komponentene som påvirker tarmhelsen til barnet positivt.

Morsmelk inneholder også gode bakterier (probiotika) og mat for disse bakteriene (prebiotika), noe som ikke finnes på samme måte i morsmelkerstatning. Bruk av morsmelkerstatning kan før til endringer i tarmfloraen.

Det vanlig å oppleve mageproblemer som smerter og forstoppelse ved bruk av morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk, og babyene kan reagere på innholdet, for eksempel kumelkproteinet. Bruk av morsmelkerstatning øker risikoen for «kolikk«, dvs at babyen gråter unormalt mye og er vanskelig å trøste (15).

Morsmelkerstatning koster penger. Det kan være stressende å alltid måtte være sikker på å ha nok morsmelkerstatning i hus, eller å være redd for å glemme den igjen når man skal ut.

Det tar tid å tilberede melk, vaske og sterilisere flasker, og det er viktig med god hygiene – men de fleste får etterhvert gode rutiner på dette. Man blir uansett ekstra sårbar ved strømbrudd, på reiser, eller hvis vannkvaliteten er dårlig.

Morsmelkerstatning er ikke sterilt, og kan inneholde bakterier. Disse bakteriene kan gjøre barn syke. Det er derfor viktig at erstatningen tilberedes på en tryggest mulig måte, der vannet som brukes er kokt, og at vannet holder over 70 grader når det møter pulveret. Dette er viktig for å drepe bakteriene som kan finnes i vannet og i pulveret.

Les mer om morsmelkerstatning.

Morsmelkerstatning kan inneholde ulike typer miljøgifter. Tåteflasker av plast slipper for eksempel fra seg mikroplast når de varmes opp og ristes med innhold. Det kan i tillegg finnes uønskede stoffer fra melkepulveret, emballasjen, drikkevannet eller fra plastmaterialet i flasken og tåtesmokken.

Les mer om dette i og finn kilder i artikkelen vår om amming og miljøgifter.

Industrien som lager morsmelkerstatning har fått mye kritikk for måten de markedsfører produktene på. De spiller blant annet på foreldres foreldres usikkerhet omkring hva som er normalt for spedbarn. Dette kan du lese mer om her:

Forskere vil ha slutt på markedsføring av morsmelkerstatning i hele verden

Hva kan skje hvis babyen får tillegg av morsmelkerstatning?

Mange nyfødte får tillegg av morsmelkerstatning rett etter fødsel eller på barselavdelinger. En del får dette av medisinske hensyn, for eksempel lavt blodsukker. Andre får tillegg selv om det ikke er medisinsk nødvendig, for eksempel hvis babyen er urolig eller hvis personalet har det travelt. Les mer om dette i artikkelen vår om håndmelking i svangerskapet.

Hva kan være konsekvensene av dette?

At babyen trenger tillegg kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene. Det kan gjøre at babyen søker brystet sjeldnere enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dermed går glipp av verdifull stimulering av melkeproduksjonen.

At babyen får morsmelkerstatning på barsel er assosiert med kortere fullammingsperiode og kortere total ammeperiode (6), noe som kan ha negative helseeffekter både for mor og barn.

En norsk studie fant at risikoen for å ikke fullamme etter én måned var fem-seks ganger større hvis barnet hadde fått morsmelkerstatning på barselavdelingen (17,19).

Tillegg av vanlig kumelksbasert morsmelkerstatning i første leveuke kan øke risikoen for melkeallergi / allergi mot kumelkprotein (18).

Å gi nyfødte barn morsmelkerstatning uten at det er en medisinsk grunn for det, innebærer et stort ansvar, skriver Enhet for amming (FHI) i en fagartikkel om sykehusenes etterlevelse av «Ti trinn for vellykket amming». Helsepersonell bør derfor fraråde å gi nyfødte annen væske enn morsmelk, unntatt når det er en medisinsk grunn for det, skriver de (17).

Selv om det i utgangspunktet er anbefalt å unngå tillegg av morsmelkerstatning med mindre det er medisinsk nødvendig, så finnes det mange eksempler på at litt tillegg på barsel ikke har åpenbar innvirkning på verken fullammingslengde eller barnets helse. Forskningen på området sier noe om en stor gruppe barn, og ikke enkeltindivider.

Klok bruk av tillegg vil for noen kunne gjøre at de kommer over en kneik med ammingen, og være årsaken til at de fortsetter å amme i stedet for å stoppe.

Er delamming verd innsatsen?

Mange tror at det må være enten-eller, men delamming (altså å gi barnet både morsmelk og morsmelkerstatning) er en god løsning hvis du ikke kan eller vil fullamme. 

Å delamme gir barnet næring, antistoffer og alt det andre gode som finnes i morsmelka, og det hjelper barnets fordøyelse.

Hvis du har lite melk, så tenker du kanskje at de små skvettene umulig kan ha noe å si. Men de ER verdifulle for barnet. 

Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka(3), noe som betyr at du ikke trenger å produsere de store mengdene til for å gi barnets immunforsvar en liten boost. 

Delvis amming har også helseeffekter for deg, og det gir dere mulighet til å ha ammestunder sammen.

❓Delamming: Hvordan gi både morsmelk og morsmelkerstatning?

Hva hvis ammingen ikke går bra – eller ikke går i det hele tatt?

Husk at all amming, uansett varighet – og all morsmelk, uansett mengde, er verdifullt både for barnet og for deg. Dette gjelder altså om du ammet i to timer, to måneder eller to år.

Det burde være selvsagt, men vi vet at det er noen av dere som trenger å høre dette:

Å være en god mamma defineres ikke av om vi gir barna våre morsmelk eller morsmelkerstatning, eller om melka kommer via pupp eller flaske.

Å lese om alt det gode med morsmelk kan være vondt hvis ammingen ikke fungerer slik du skulle ønske. Mange mødre skylder på seg selv, og får dårlig samvittighet. Det er det ingen grunn til.

Det er ikke du som svikter eller feiler hvis du må slutte å amme fordi ammingen blir for vanskelig. Du har blitt sviktet av systemet som skulle vært der for deg.

Ansvaret ligger primært hos dem som ikke sørger for at barselomsorgen har nok folk og penger slik at alle mødre som ønsker å amme, og alle mødre som ikke kan eller vil amme, får den hjelpen, støtten og oppfølgingen de trenger. 

Du trenger også støtte på hjemmebane. Amming er riktignok naturlig, men det kan kreve en god del innsats.

I teorien er din eneste oppgave i barseltiden å få melk i babyen og komme deg til hektene. Ikke vær redd for å be om avlastning og hjelp, hvis du har noen som kan bidra.

Vi i Ammehjelpen ønsker at alle ammende skal få den hjelpen og støtten de trenger til å amme så lenge de selv ønsker.

Vi jobber for at ingen skal være nødt til å slutte å amme eller delamme mot sin vilje fordi de ikke får korrekt informasjon, god nok veiledning eller støtte i situasjonen. Les mer om arbeidet vårt.

Husk at selv om det kan kreve en god del egeninnsats å mestre amming, så er det ikke ditt ansvar å mestre ammingen alene.

Du har krav på hjelp på barselavdelingen eller helsestasjonen.

Det finnes mange grunner til at det både er nødvendig og riktig med morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning skal likevel ikke være en erstatning for ammeveiledning hvis du ønsker å amme.

Hvis den eneste løsningen du får er å gi morsmelkerstatning, be om ammeveiledning av ammekyndig helsepersonell.

Selv om morsmelk alltid vil være den idelle maten for et spedbarn, så er det ikke sikkert at amming alltid er den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par. 

Ikke alle mødre kan amme. Ikke alle mødre vil amme. Og noen ganger må man ta vanskelige valg.

Noen ganger er den beste løsningen å slutte å amme, eller å aldri begynne. Amming er bare én av faktorene som virker inn på helsa til mor og barn.

Du har rett til å ta et informert valg om å amme eller ikke amme.

Et informert valg betyr at du tar utgangspunkt i informasjon fra troverdige kilder, setter deg inn i fordeler og ulemper, og veier det opp mot din spesielle situasjon.

Hvis amming ikke er riktig eller mulig for deg, så skal du ikke trenge å rettferdiggjøre det. Du skal slippe å kjenne på skam eller skyld.

På samme måte som med amming, så har du rett til god veiledning fra helsepersonell, for eksempel omkring hvordan du mater barnet med flaske eller hvilke typer morsmelkerstatning du kan velge mellom.

Les om ammeslutt.

Les om flaskemating.

Les om amming og depresjon.

Om ammesorg

Å kunne produsere melk og amme barnet er funksjon som de aller fleste kvinnekropper har, på samme måte som de fleste mennesker kan snakke og gå. Å ikke kunne bruke denne funksjonen kan gi en sorgreaksjon. Les mer om hvorfor det er viktig å ta ammesorg på alvor.

Det kan være utrolig vondt å ikke kunne gi noe man så veldig gjerne skulle gitt barnet sitt.

Du kan for eksempel både være lei deg eller sint fordi ammingen ikke gikk som du hadde tenkt, og samtidig være takknemlig for at det finnes morsmelkerstatning.

Det kan i tillegg oppleves tungt å ikke amme i et samfunn der amming er normen.

Hvis du sliter med vanskelige følelser omkring at ammingen gikk skeis, så er det viktig at du får hjelp til å sortere følelsene av noen som tar deg på alvor – hvis du ønsker eller trenger det.

Ikke alle syns det er vanskelig å ikke amme. Noen syns det er en lettelse. Å gi flaske kan dessuten gjøre det mulig å dele på matingen med partner eller annen familie og venner, noe som kan oppleves befriende.

Husk: Du har rett til støtte og informasjon, uansett hvordan barnet ditt får melk.