Hopp til Innhold
!Gravid eller fersk mamma?
Ammestart

Håndmelking før fødsel

Visste du at de fleste kvinner produserer råmelk i graviditeten? Denne melka kan samles opp og gis til babyen ved behov for tillegg etter fødsel. Her finner du svar på spørsmål omkring dette.

Hva er råmelk?

Råmelk er konsentrert næring for den nyfødte, fungerer som avføringsmiddel, bidrar med antistoffer og gode bakterier til tarmen.

Råmelken kommer som regel i små mengder, er ofte tykk, seig og gul – helt ulikt den modne melken som produseres seinere i ammeforløpet, når den ofte blir hvit/blålig.

Råmelk kan også ha andre farger enn gul. Den kan for eksempel være brunaktig, noe som i de fleste tilfeller handler om det som kalles «rusty pipe syndrome» og som er helt ufarlig.

Råmelk kan også være en helt gjennomsiktig og blank væske.

Les mer:

Hva er råmelk?

Når starter produksjonen av råmelk?

Følelsen av ømme bryster er for mange ett av de første tegnene på at de er gravide. Brystene og brystvevet begynner å endre seg tidlig i svangerskapet. De forbereder seg til å produsere melk.

Noen kan klemme ut dråper med råmelk fra andre trimester, men de fleste ser kanskje ikke så mye til råmelka før mot slutten av tredje trimester, altså i perioden rett før fødsel.

Det produseres ny råmelk hele tiden, så du kan ikke «bruke opp» melka ved å håndmelke eller amme et eldre søsken i svangerskapet.

Ikke alle klarer å klemme ut råmelk i svangerskapet. Dette sier ingenting om melkeproduksjonen din etter fødsel, som vil starte for alvor når babyen og morkaken er ute.

Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Hvorfor er råmelk viktig for den nyfødte?

Det kan være lett å tro at de små dråpene ikke har så mye å si fra eller til, men dette kunne ikke vært lengre fra sannheten.

Råmelken er spesielt verdifull for det nyfødte barnet. Den inneholder antistoffer mot mange av infeksjonene du selv har blitt utsatt for, noe som bidrar til å beskytte barnet.

Antistoffene legger seg som en beskyttende hinne på overflaten av barnets tarm. Dette kan hindre sykdomsfremkallende bakterier og virus fra å slippe igjennom.

Gode bakterier inntar tarmens slimhinner og forhindrer at de «slemme» bakteriene får plass der. Dette gjelder også morsmelk generelt (8).

Råmelken inneholder alt barnet trenger rett etter fødsel. Den vil for de aller fleste være nok de første dagene, før produksjonen av den modne melka starter opp rundt dag 2-4 etter fødsel. 

Friske barn født til termin er utstyrt med et energilager som de kan tære på den første tiden. Ekstra næring i tillegg til råmelken er derfor vanligvis ikke nødvendig (7).

Studier viser dessuten at råmelk kan stabilisere blodsukkeret bedre enn morsmelkerstatning (12). Dette er viktig å vite om i situasjoner der nyfødte trenger tillegg til den råmelken mor kan produsere etter fødsel på grunn av lavt blodsukker, og man kan velge mellom å gi råmelk og morsmelkerstatning.

Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok melk?

Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Hvem kan håndmelke i svangerskapet?

Stort sett alle kan håndmelke fra uke 37 i svangerskapet hvis de ønsker det, med mindre det er frarådet av helsepersonell.

Hvis du har et normalt svangerskap uten komplikasjoner og venter en frisk baby, så vil babyen som regel ikke trenge ekstra råmelk etter fødsel.

Uventede situasjoner kan riktignok oppstå, og noen velger derfor å håndmelke før fødsel, selv om de ikke vet om de vil få bruk for den.

Håndmelking i svangerskapet er viktigst (og i utgangspunktet bare anbefalt) hvis du vet at du venter et barn som kan trenge tillegg rett etter fødsel – og du ønsker at babyen skal få din melk.

Hvis du…

…så kan barnet ha behov for tillegg til den råmelka du produserer de første dagene etter fødsel.

Det er flere årsaker til dette. For barn som er regnet som små eller store ved fødsel, for syke barn og for barn av mødre med diabetes, så handler det som regel om en risiko for lavt blodsukker. I artikkelen vår om amming og diabetes kan du blant annet finne tips til hvordan lavt blodsukker kan forebygges.

Har du diabetes eller svangerskapsdiabetes?

Hvis du er brystredusert, har tuberøse bryster eller lite kjertelvev, så kan det i tillegg handle om mengden råmelk babyen får i seg via amming.

Ved keisersnitt er det flere faktorer som spiller inn. Det er ingen retningslinjer som sier at alle babyer født ved keisersnitt trenger tillegg, men erfaring viser at disse babyene oftere får tillegg enn babyer født vaginalt.

Det er ulikt hvor mye råmelk nybakte mødre produserer rett etter fødsel. Babyer som har et medisinsk behov for tillegg vil ofte ha behov for mer melk enn den råmelken mødre normalt er i stand til å produsere de første døgnene.

Årsaken til dette ligger i retningslinjene som sykehusene skal følge. Disse er ofte basert på vekt. Anbefalingen i prosedyren fra Oslo Universitetssykehus (OUS) er for eksempel at en baby som har risiko for lavt blodsukker bør få 3-5 ml/kg melk (råmelk, bankmelk eller morsmelkerstatning) etter første amming. Det vil vanligvis si ca 10-15 ml melk, noe som ikke er vanlig å kunne håndmelke rett etter fødsel.

Friske nyfødte får tilbud om morsmelkerstatning dersom de har et medisinsk behov for melk som er større enn det du produserer etter fødsel. Donormelk fra melkebanken er forbeholdt premature og syke nyfødte.

Hvis du i stedet ønsker at babyen skal få din melk som tillegg, så kan du håndmelke fra uke 37 svangerskapet, fryse melka ned og ta den med til sykehuset når du skal føde.

Du kan også håndmelke før fødsel på sykehuset, for eksempel hvis fødselen har blitt satt i gang – eller hvis fødselen har startet prematurt av seg selv, og ikke skal stoppes. Snakk først med helsepersonell hvis du ønsker å prøve dette.

Håndmelking kan bidra til at du lærer deg teknikken med håndmelking, og at du blir vant til å håndtere brystene dine – noe som kan komme godt med etter fødsel. Mødre som har håndmelket i graviditeten forteller ofte om en enklere start på ammingen på grunn av dette.

Ved Hvidovre Hospital i Danmark har de god erfaring med et prosjekt omkring håndmelking i svangerskapet for kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller som av andre årsaker har et ambivalent forhold til amming. På denne måten hjelper de flere sårbare gravide til å amme etter fødsel. De har også erfart at prosessen rundt håndmelking kan hjelpe kvinnene til å endre synet på egne bryster og gi dem en følelse av kontroll (10).

Er det trygt å håndmelke i svangerskapet?

Det finnes ikke nok forskning på området til å si at det anbefalt at alle mødre håndmelker i svangerskapet, sånn i tilfelle barnet skulle trenge tillegg. 

Samtidig det er heller ikke forskning som slår fast at det er skadelig å håndmelke råmelk etter uke 37 i svangerskapet. Det er jo for eksempel ansett som trygt å ha sex som gravid og amme gjennom et svangerskap, som også er aktiviteter som utløser hormonet oksytocin.

De fleste kan starte med stimulering og håndmelking fra uke 37.

Hvis du skal til planlagt keisersnitt eller planlagt igangsetting av fødselen før termin, kan du starte i uke 36.

Kilde: Bryststimulering og håndmelking før fødsel – Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

Snakk med jordmor hvis du vil vite om det er trygt for DEG å håndmelke i svangerskapet. Helsepersonell kan kontakte Enhet for amming (FHI) hvis de har spørsmål omkring dette. 

Når bør man IKKE håndmelke i svangerskapet?

Det er ikke anbefalt å håndmelke

Avslutt håndmelkingen hvis du opplever ubehag, vedvarende kynnere eller lignende.

Kilde: Bryststimulering og håndmelking før fødsel – Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

Må jeg håndmelke før fødsel?

Nei, du må selvsagt ikke det. Dette er helt opp til deg. Hvis babyen din får behov for mer melk enn du produserer, så kan babyen få morsmelkerstatning. Hvis babyen er prematur kan hen få tilbud om donormelk, altså melk fra andre mødre.

Hvor vanlig er det at nyfødte får tillegg av mme på barselavdelingen?

Det er ikke uvanlig at nyfødte får tillegg av morsmelkerstatning.

I følge en undersøkelse omkring spedbarns kosthold i 2018-2019, fikk 29 prosent av barna morsmelkerstatning på føde/barselavdelingen(5).

I en undersøkelse gjort i starten av koronapandemien i 2020 fikk 46,3 prosent av barna morsmelkerstatning i løpet av de første tre dagene etter fødsel (4).

I en undersøkelse fra høsten 2020 kom det fram at 57 prosent av babyer født ved keisersnitt fikk morsmelkerstatning på barsel (3).

I følge retningslinjer som mor-barn-vennlige sykehus skal følge (2), så skal nyfødte bare få tilbud om morsmelkerstatning hvis det er medisinsk nødvendig, for eksempel ved lavt blodsukker, høy vektnedgang eller alvorlig sykdom. Barnet kan også få morsmelkerstatning hvis mor ikke ønsker å amme, eller hvis amming av andre årsaker ikke er mulig.

Mangel på ressurser, tid eller kunnskap hos personalet skal ikke være ikke grunner for å gi morsmelkerstatning (3), men vi vet at dette skjer.

I praksis får babyer morsmelkerstatning av flere ulike grunner som ikke er medisinske:

I en undersøkelse gjort av Enhet for amming (FHI) svarte 61 prosent av personalet på barselavdelingene at de selv eller kolleger noen ganger ga morsmelkerstatning uten at det var en medisinsk grunn til det. 

Eksempler er mors ønske, urolig barn, mangel på personale, «nattevaktsyndromet» (altså en rask løsning eller ved liten mulighet for avlastning). Språkproblemer ble også nevnt (3).

Det kan også oppstå akutte situasjoner under eller etter fødsel som gjør at mor og barn blir adskilt, for eksempel morkake som sitter fast, stor blødning eller akutt keisersnitt. I disse tilfellene vil babyen ofte få tilbud om morsmelkerstatning som sitt første måltid hvis mors råmelk ikke er tilgjengelig.

3-timers stell?

Hvis babyen for eksempel fødes lett prematurt, er liten for alderen, har fødselsvekt over 4,7 kilo, eller av andre årsaker står i fare for lavt blodsukker – så kan du få beskjed om at dere må følge noe som kalles «3-timersstell» (kilde).

Ved et slikt regime kan det være enda viktigere at du har babyen hud-mot-hud så mye som mulig, nettopp fordi det regulerer blodsukker og holder babyen i nærheten av brystet, noe som kan gi oftere amming eller signaler om sult enn om babyen lå for seg selv.

3-timers-stell håndheves ulikt fra situasjon til situasjon. Utgangspunktet er at babyen skal ammes eller få melk på andre måter minst hver tredje time. Man regner tre timer fra måltidsstart til måltidsstart.

Det er vanlig å misforstå og tenke at man må vente til det har gått minst tre timer, selv om babyen signaliserer at den vil ammes før det har gått tre timer.

Men du kan altså både amme og gi babyen utmelket råmelk på andre måter mye oftere enn hver tredje time. Dette er som regel bare positivt.

Det er vanlig at personalet ønsker å gi tillegg av morsmelkerstatning hvis de er usikre på hvor mye melk babyen får i seg ved amming, eller hvis mengden råmelk du klarer å håndmelke er lavere enn det babyen etter prosedyrene skal ha.

Ofte har ansvarlig lege bestemt at babyen skal ha et visst antall milliliter melk så og så ofte. Ettersom babymagen er liten, så kan det av og til være vanskelig å få i babyen alt på én gang. Da vil det kunne være en bedre løsning å dele det opp i mindre porsjoner og fordele tillegget over tid.

Kan det være ulemper ved å gi morsmelkerstatning som tillegg?

Tillegg av vanlig kumelksbasert morsmelkerstatning i første leveuke kan øke risikoen for melkeallergi / allergi mot kumelkprotein (9). Det betyr ikke at babyen din kommer til å bli allergisk, men at risikoen kan være økt.

Både vann og morsmelkerstatning kan inneholde skadelige bakterier som kan gi risiko for sykdom. Bruk av morsmelkerstatning kan føre til endringer i tarmfloraen.

Hvis du ønsker å amme, så er det viktig å ha i bakhodet at det kan krølle til ammingen å gi morsmelkerstatning. Det betyr ikke at det automatisk gjør det, men at det er en mulighet for at det kan skje.

At babyen trenger tillegg kan hos noen gjøre at amme-selvtilliten får seg en knekk – og det er lett å begynne å tvile på om man er i stand til å produsere nok melk.

At babyen får morsmelkerstatning på barsel er assosiert med kortere fullammingsperiode og kortere total ammeperiode (6), noe som kan ha negative helseeffekter både for mor og barn.

En norsk studie fant at risikoen for å ikke fullamme etter én måned var fem-seks ganger større hvis barnet hadde fått morsmelkerstatning på barselavdelingen (3,10). Forskerne konkluderer blant annet med at tillegg av morsmelkerstatning, vann eller sukkervann i løpet av den første uken, ammeproblemer og keisersnitt bør være signal til helsepersonell om at mødrene trenger ekstra støtte og oppfølging på barselavdelingen og etter at de kommer hjem.

Tidlig tilskudd av morsmelkerstatning kan for eksempel forstyrre etableringen av melkeproduksjonen i de første sårbare dagene. Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye.

Det kan gjøre at babyen søker brystet sjeldnere enn det den vanligvis ville gjort, og at brystene dine dermed går glipp av verdifull stimulering av melkeproduksjonen.

Å gi nyfødte barn morsmelkerstatning uten at det er en medisinsk grunn for det, innebærer et stort ansvar, skriver Enhet for amming (FHI) i en fagartikkel om sykehusenes etterlevelse av «Ti trinn for vellykket amming». Helsepersonell bør derfor fraråde å gi nyfødte annen væske enn morsmelk, unntatt når det er en medisinsk grunn for det, skriver de (3).

Selv om det i utgangspunktet er anbefalt å unngå tillegg av morsmelkerstatning med mindre det er medisinsk nødvendig, så finnes det mange eksempler på at litt tillegg på barsel ikke virker negativt inn på verken ammelengde eller barnets helse. Forskningen på området sier noe om en stor gruppe barn, og ikke enkeltindivider.

Klok bruk av tillegg vil for noen kunne gjøre at de kommer over en kneik med ammingen, og være årsaken til at de fortsetter å amme i stedet for å stoppe. Det er også mange som av ulike årsaker gir både morsmelk og morsmelkerstatning hele ammeperioden. Delamming kan ha positive helseeffekter både for mor og baby.

Morsmelkerstatning er det eneste anbefalte alternativet for spedbarn som ikke kan få morsmelk. Morsmelkerstatning inneholder det barnet trenger for å vokse og utvikle seg.

Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?

Delamming: Hvordan gi både morsmelk og morsmelkerstatning?

Hva er viktig å tenke på hvis babyen får tillegg av morsmelkerstatning?

Hvis babyen din får tillegg av mme, og du ønsker å amme, så er det lurt å gjøre tiltak for å passe på melkeproduksjonen. Dette kan du gjøre ved å håndmelke eller pumpe slik at det totale antall amminger/pumpinger er minst 8-12 ganger pr døgn. 

Hvor ofte bør jeg amme?

Små mengder tillegg kan gis på kopp, skje eller sprøyte.

Hvis babyen tar brystet, og du skal gi tillegg flere ganger daglig, så kan tillegg gis på hjelpebryst. På denne måten stimulerer du melkeproduksjonen samtidig som babyen får nødvendig tillegg av melk.

Store mengder tillegg over tid, så kan det være hensiktsmessig å gi tillegg på tåteflaske. I såfall er det viktig å mate babyen langsomt for å etterligne måten melken strømmer på fra brystet.

Hvordan mate babyen med flaske?

Kan jeg pumpe i stedet for å håndmelke?

Gravide som får ut store mengder råmelk kan pumpe, men dette gjelder ikke så mange. Ettersom råmelken som regel kommer i små mengder, og i tillegg er ganske seig, så vil pumping ofte føre til at råmelken «forsvinner» i pumpesystem og slange før det havner i beholderen.

Håndmelking vil derimot sørge for at de fleste av de verdifulle dråpene kan samles opp og tas vare på.

Hvordan håndmelker jeg før fødsel?

Den korte versjonen er at du klemmer ut råmelk, samler den opp i sprøyter merket med dato og navn, fryser det, og tar sprøytene med til sykehuset når du skal føde. Der oppbevares de i avdelingens fryser til babyen din eventuelt får behov for melka.

NB! Det som sies omkring at melkemengden skal øke, og antall ganger du bør håndmelke i løpet av det døgn, gjelder hvis du håndmelker i dagene etter fødsel.

Her kan du se en annen film av en mamma som håndmelker før babyen er født. 

Hvordan håndmelke?

Råmelk kommer i små mengder, og det vil som regel bare piple små dråper fra brystene når du håndmelker. Dette er helt normalt.

Du kan håndmelke ca 5-10 minutter på hvert bryst, ca 3-5 ganger daglig – eller så ofte som du ønsker selv.

Melka kan samles i små sprøyter på 1 ml eller 2,5 ml. Hvis du får ut mye melk kan du bruke sprøyter på 5 eller 10 ml. Du får kjøpt sprøyter med propp (uten spiss) på apoteket.

Du finner flere filmer og en mer utfyllende beskrivelse av teknikken i artikkelen vår om håndmelking.

Hvordan oppbevare melka?

Du kan håndmelke råmelken i en ren beholder, eller trekke dråpene rett opp i sprøyta.

Hvis du ikke får ut nok melk til å fylle en hel sprøyte, så kan du fylle på samme sprøyte i 24 timer før du fryser den. Sprøyta må i såfall oppbevares i en ren beholder i kjøleskapet i denne perioden.

Hvis du får ut nok melk til å fylle en sprøyte, så kan du fryse den med det samme.

Merk hver sprøyte med dato og navn.

Dypfryser som holder minst -18 grader gir best holdbarhet.

❓Les mer om oppbevaring av morsmelk.

Hvordan frakte melka til sykehuset?

Ta med den frosne morsmelken i en ren boks eller zip-lock-pose med fryseelement eller isbitpose når du legges inn på fødeavdelingen.

De ansatte ved fødeavdelingen lagrer den for deg i avdelingens fryseboks.

Hva gjør jeg hvis babyen trenger melka?

Snakk med personalet som hjelper deg etter fødsel og minn dem på at du har egen melk i fryseren, i tilfelle babyen får behov for ekstra melk.

Innholdet i sprøytene tiner raskt i romtemperatur. Du kan varme melka ved å holde sprøyta inni hånda.

Babymagen er bitteliten. Det er derfor som regel ikke store mengder melk som trengs. Det er ulikt fra situasjon til situasjon hvor mye melk det er behov for, hvor ofte og hvor lenge.

Husk at selv om babyen trenger tillegg på sykehuset, så er det ikke sikkert at hen trenger det når du kommer hjem. Be om hjelp fra barselavdelingen eller helsestasjonen hvis du trenger veiledning omkring dette.

Hvor ofte bør jeg amme?

Hvordan få en god start på ammingen?

Mer informasjon

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 13.08.23