Melkeproduksjonen - Ammehjelpen

Melkeproduksjonen

Melkeproduksjonen reguleres av hormoner, mengden melk som blir tatt ut av brystet, og hvor ofte det tas ut melk. Melkeproduksjonen er høyest rett etter amming og avtar gradvis når brystet fyller seg. 

Tre gylne regler for melkeproduksjonen

Morsmelk er perfekt mat for et menneskebarn. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, men sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om morsmelkens innhold. 

Disse tre gylne reglene er til sammen med på å regulere hvor mye melk kroppen din produserer. Men husk: Melkeproduksjonen er individuell og unik for hvert enkelt mor/barn-par. Så lenge barnet trives og går opp i vekt slik det skal, så får barnet nok melk – uansett om du ammer mye oftere og kortere enn andre med barn på samme alder.

1. Jo mer melk du tar ut av brystet, jo mer melk lager du

Melkeproduksjonen reguleres etter hvor stor etterspørsel det er etter melken. Dersom barnet selv får styre tilgangen til brystet, vil produksjonen tilpasses barnets behov.

Et godt sugetak og en god ammestilling vil hjelpe barnet å tømme brystet godt. Men brystet blir aldri helt tomt. Det produseres melk hele tiden. Produksjonen er størst under amming og rett etter amming. 

2.   Jo oftere du legger barnet til brystet, jo mer melk lager du

Hyppig amming,  håndmelking eller pumping vil øke produksjonen av prolaktin, som igjen er med på å øke melkeproduksjonen.

Barnet vil i perioder etterspørre brystet mer enn vanlig. Dette kaller vi økedøgn. Mange spedbarn er urolige om kveldene og vil ammes hele tiden. Dette er normalt. Les mer om urolige barn på kveldstid her.

Antall måltider varierer fra barn til barn, og i perioder kan det bety minst 10-15 ganger i døgnet. Her kan du lese mer om ammingens hyppighet.

3.   Jo lenger tid du lar barnet ligge ved brystet, jo mer melk lager du

Når barnet ligger til brystet (eller når du håndmelker/pumper) stimuleres hormonet prolaktin som er en viktig bidragsyter i melkproduksjonen. Lenger tid ved brystet per døgn øker mengden prolaktin i kroppen din, som igjen øker melkeproduksjonen.

Men ingen regler uten unntak: Noen barn blir raskt ferdige, og det er godt mulig å opprettholde en rikelig melkeproduksjon selv om barnet dier 5-10 minutter per ammestund.

Når starter melkeproduksjonen?

Hvis du ikke har vært gravid, består brystet for det meste av uutviklede melkeganger og melkekjertler, fettavleiringer og bindevev.

Under graviditeten begynner kroppen å forberede seg til ammingen, og de fleste merker at brystene blir større under svangerskapet. Det skyldes at melkegangene, melkekjertlene og blodårenettet påvirkes hormonelt og utvikles mens du går gravid. Allerede fra femte eller sjette måned i svangerskapet inneholder brystet colostrum eller råmelk.

Hvordan lagres melken i brystene?

Etter hvert som brystene produserer melk, lagres den i melkeganger og melkeampuller, og trykket øker langsomt inne i melkegangene. Dette gjør at melkegangene blir utspente og brystene blir spente.

Blodgjennomstrømningen blir etter hvert litt mindre, og dermed avtar melkeproduksjonen. Det er derfor det ikke er noen vits i å spare på melk i håp om at det skal bli mer melk.

Tvert i mot, ved hyppig amming viser det seg at når barnet har spist og trykket på melkegangene er på sitt laveste, er produksjonen høyere enn når brystet er fullt. Det betyr at det er høyest produksjon de første 1-2 timene etter at barnet har spist, og at denne avtar gradvis i takt med at brystet fylles.

Morsmelk inneholder et protein kalt Feedback Inhibitor of Lactation (FIL). Et fullt bryst inneholder mer FIL enn et tomt bryst. Det gir beskjed om å senke produksjonen når brystet er fullt, og om å øke produksjonen når brystet er tomt.

Hvor lange intervaller du må ha for at FIL skal gi beskjed om å senke produksjonen kommer an på hvor stor lagringskapasitet du har i brystene.

Kvinner har ulik lagringskapasitet. Lagringskapasiteten avgjøres av hvor mange melkekjertler du har, og størrelsen på dem. Har du mange melkekjertler og kan lagre mye melk, så får barnet ditt mer melk pr amming enn en mamma med færre melkekjertler og lavere lagringskapasitet. Du kan også ha ulik lagringskapasitet i hvert enkelt bryst. 

En mamma med stor lagringskapasitet ammer ofte sjeldnere enn en mamma med liten lagringskapasitet. Men begge er i stand til å produsere omtrent samme mengde melk i løpet av et døgn, og barna får den melken de trenger – dersom barna får regulere tilgangen til brystet selv, altså selvregulering.

Nancy Mohrbacher (IBCLC) har laget denne oversikten som viser forskjellen på høy, normal og lav lagringskapasitet. 

Les mer om lagringskapasitet i denne artikkelen fra The Baby Friendly Initiative (UNICEF).

Er nattamming viktig for melkeproduksjonen?

Nattamming er viktig for melkeproduksjonen. Det gir økt stimulering av det melkeproduserende hormonet prolaktin.

Er det viktig å stimulere melkeproduksjonen etter fødsel?

Etter fødselen er nok både mor og barn slitne og det kan hende at barnet ikke orker å die så hyppig. Likevel er det viktig at brystene blir stimulert for å få melkeproduksjonen godt i gang.

Sover barnet tungt, er det fin hjelp at du med rene hender forsiktig ruller brystknoppene en kort stund og forsiktig masserer huden på brystet. Kroppen da får signaler om at et sultent barn er født, og at det bare er å begynne å lage melk!

Dersom barnet er våkent og sugevillig, legg det til brystet så hyppig det bare vil – det vil sikre dere en god start på melkeproduksjonen. Søvnige barn trenger å vekkes.

Hva gjør jeg hvis jeg har for lite melk?

Vi har en egen artikkel om lite melk og tips til hvordan man kan øke produksjonen.

Hva gjør jeg hvis jeg har overproduksjon?

Noen mødre opplever at melkeproduksjonen er for stor, dette kan du lese mer om i artikkelen vår om overproduksjon. 

Hvordan fungerer melkeproduksjonen?

Prolaktin er kroppens melkeproduserende hormon og produseres i hypofysens forlapp. Nivået av prolaktin i blodet stiger i løpet av graviditeten, men blir hemmet av progesteron og østrogen som er høyt i samme periode.

Under fødselen vil livmoren støte ut placenta. Da synker progesteron- og østrogeninnholdet i morens blod, og hormonet prolaktin får fritt spillerom. Når barnet suger på brystet vil det gå signaler til hypofysens forlapp som gjør at prolaktin produseres og påvirker brystets epitelceller til å lage morsmelk.

De første ukene er spesielt avhengig av hormonstimulering (prolaktin), det innebærer at selv om barnet ikke blir lagt til vil melkeproduksjonen starte opp. Colostrum, den gylne råmelken, finnes i brystene fra fødselen, hos noen allerede under graviditeten. Den egentlige melkeproduksjonen kommer som regel i gang 2.-3. døgn etter fødselen.

Oxytocinresponsen er et resultat av at særlig brystknoppen blir stimulert.  Noen kvinner kjenner utdrivningsrefleksen som en prikkende, stikkende følelse i brystet, noen beskriver det som å ha boblevann i brystet. Oxytocin motvirkes av adrenalin slik at ved uro, sinne eller høyt stressnivå kan det være vanskelig å få utløst denne refleksen. 

Etter de tre første ukene og seinere i ammeforløpet styres melkeproduksjonen i større grad av hvilke mengder melk barnet dier og hvor hyppig enn primært av hormonet prolaktin. Hyppig stimulering av brystet fører til et høyt prolaktin-nivå og en høy melkeproduksjon. I tillegg til sugefrekvensen påvirkes prolaktinnivået av intensiteten og varigheten av bryststimuleringen. Et godt sugetak er også en fordel for en rikelig melkeproduksjon.

Hvordan produseres melken i brystene?

Melken som epitelcellene produserer blir lagret i alveolene, som også kan kalles melkesekker. Hver alveol har et nett av fine tynne blodårer rundt seg og omsluttes av glatte muskelceller. Næringsstoffer som finnes i melken blir overført fra morens blod og til melken ved hjelp av nettet av tynne blodårer.

Muskelcellene er avhengig av hormonet oxytocin for å kunne trekke seg sammen og hjelpe melken ut og inn i barnets munn. I brystet er det mange melkekjertler. Melkekjertlene (eller alveoler), som ligner små runde ballonger, ligger i 15-25 segmenter rundt i brystet. Disse munner ut i hver sin melkegang, som løper sammen i stadig større ganger, og til sist er det mellom 12-20 hovedmelkeganger som har utløp i brystknoppen. Disse gangene ser ut til å kunne utvide seg (tidligere ble dette beskrevet som melkeampuller eller melkesjøer).

Hva inneholder morsmelk?

Dette kan du lese mer om i artiklene våre om morsmelkens innhold og om råmelk

Var denne siden nyttig?

Tema

AmmestartMorsmelkens innhold og egenskaperUtfordringer hos mor


Boken om amming, Elisabeth Helsing. Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1995.

http://www.nancymohrbacher.com/articles/2014/1/17/infographic-on-breast-storage-capacity.html

Guest blog: Breastfeeding: The dangerous obsession with the infant feeding interval


Oppdatert 23.09.19