Hvordan får nyfødte et godt sugetak?

Sugetaket blir som regel bra hvis babyen er riktig plassert i forhold til brystet, gaper høyt og får mye bryst i munnen. Sugetaket er godt hvis du ikke har vondt, og babyen får i seg melken hun har behov for. Et godt sugetak forebygger tette melkeganger og såre brystknopper.

Viktig!

❗️Noe av det aller, aller viktigste når du skal amme etter fødsel er at babyen har et godt sugetak. 

🔸Et godt sugetak legger grunnlaget for at babyen får i seg den melka han trenger, og øker i vekt slik han skal. 

🔹Et godt sugetak kan forebygge såre brystknopper, infeksjoner, antibiotikakurer og brystbetennelser.

📣Be om hjelp hvis det gjør vondt å amme. Det har ingenting å si at sugetaket ser bra ut fra utsiden. 

Hvordan får babyen et godt sugetak?

Før du legger babyen til brystet:

• Se etter tegn på at den nyfødte vil ammes: Smatter, tar fingrene til munnen, stikker ut tungen, vrir hodet fra side til side. Det er vanskelig å legge et gråtende barn til brystet, så legg barnet til mens det fortsatt er rolig og viser tidlige tegn. Her kan du lese mer om tegnene som den nyfødte gir når han vil ammes.

• Du bruker mye tid på å amme de første dagene, ukene og månedene. Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Du skal hente nye krefter, ikke sitte stiv og anspent. Bruk puter for å støtte deg og barnet der det trengs. Ta kontakt med ammekyndig helsepersonell eller oss i Ammehjelpen ved behov for veiledning omkring dette.

• En ammepute (eller andre puter) kan støtte armene dine i sittende stillinger slik at du slipper å bruke krefter på å holde barnet. Det er viktig at en ammepute brukes riktig. Hvis den brukes feil kan babyen komme for langt unna brystet, noe som kan gi et dårlig sugetak. Les mer om ammeputer i artikkelen vår om ammestillinger.

• En tilbakelent ammestilling stimulerer barnets nyfødtreflekser bedre enn andre ammestillinger. Når babyen ligger stabilt mage mot mage på kroppen din gjør det at hun slapper av. Tyngdekraften gir tett kontakt mellom bryst og baby, noe som legger grunnlaget for et godt sugetak. Det kan også gjøre det enklere for babyen å få ut promp og rap underveis i ammingen. I denne stillingen holder tyngdekraften barnet på plass, og du vil ikke ha behov for en ammepute. Det er i tillegg en svært avslappende stilling for deg. Bruk puter/pledd/dyner for å støtte din egen kropp. Her kan du lese mer om tilbakelent amming.

• Vi er ofte vant til å se babyer bli ammet klassisk vuggestilling, der barnet ligger i armkroken. Denne er dessverre ikke så godt egnet for nyfødte. Det er fordi barnet som regel havner i feil posisjon og får haka ned mot sitt eget bryst, noe som ikke gir et godt sugetak.

• For nyfødte vil det som kalles modifisert vuggestilling være det beste alternativet hvis du vil lære å amme sittende. Det er fordi du i denne stillingen kan forme brystet med den ene hånden og styre babyen med den andre. Denne måten å legge babyen til på kan brukes som et utgangspunkt for andre stillinger.

• Men du kan i utgangspunktet legge barnet til i den ammestillingen som er mest behagelig for deg og barnet, og som dere begge trives i.

• Det kan av og til være litt utfordrende å klare å få til et godt sugetak ved liggende amming i begynnelsen. Men det et er vel verd innsatsen fordi det gjør nattammingen enklere og mer avslappende og avlaster et sårt underliv eller et keisersnitt-sår. Her kan du lese mer om liggende amming og samsoving.

• Hvis du har brystspreng, noe de fleste får når den modne melka kommer etter ca 2-5 dager, så kan det være lurt å bruke Cottermans grep rett før du legger barnet til brystet. Dette vil gjøre det enklere for barnet å få tak. Trykk med lett bøyde fingertupper rundt det brune området (areola) med brystknoppen i midten. Hold 1-2 minutter eller mer. Dette er viktig for å presse væsken (ødemet) bort fra brystknoppen. Her kan du lese mer om Cottermans grep.

Når du skal legge babyen til brystet:

• Babyen skal ligge med hake, mage og knær i samme retning, inn mot deg. Han skal ikke måtte vri på hodet for å nå brystet. Pass på at babyens armer «gir brystet ditt en klem», altså én arm på hver side av brystet. Det skal ikke være en babyarm eller noe annet mellom deg og babyen. Hudkontakt er det ideelle helt i begynnelsen, men det fungerer også fint med et tynt lag med klær.

• Babyen trenger ikke ligge vannrett (—). Som oss voksne, vil ofte babyer foretrekke å spise med hodet høyere enn rumpa. Litt avhengig av kroppsfasong og bryststørrelse, så kan for eksempel babyen ha rumpa i fanget ditt og hodet på en pute.

• Ha barnet mage mot mage tett inntil deg, med brystknoppen mot barnets nese. Da må barnet gape høyt, og hodet bøyes samtidig lett bakover. Se for deg hvordan du selv bøyer hodet litt bakover når du skal drikke et glass vann. På denne måten vil brystknoppen lettere treffe barnets gane, og barnet får mye bryst i munnen, ikke bare brystknoppen. Dette er blant annet viktig for å unngå at du blir sår og for å sikre at babyen skal få i seg nok melk.

• Uansett hvilken ammestilling du bruker, så er det viktig å ikke presse eller klemme på barnets bakhode eller nakke med hånden eller fingrene dine. For at babyen skal kunne få et godt sugetak må han ha mulighet til bøye hodet bakover når han tar tak på brystet. Press mot barnets bakhode kan dessuten utløse en refleks om får barnet til å dra hodet unna brystet. Det kan også øke risiko for brystvegring hvis barnet føler seg presset til brystet.

• Husk at det er babyen som skal til brystet – det er ikke brystet som skal til babyen. Ikke fall for fristelsen til å «jakte» på babyens munn ved å flytte brystet fram og tilbake. Hvis babyen ligger feil i forhold til brystet, for eksempel at brystknoppen er på høyde med barnets hake, så kan du forsiktig dra babyen i babyens lengderetning til brystknoppen er på høyde med babyens nese. Hvis babyen ligger for lavt eller for høyt i forhold til brystet, så må du justere underlaget som babyen ligger på.

• Ved behov for å forme brystet: Bruk hånden som er på samme side som brystet du skal amme fra. Hold brystet med tommelen på den ene siden og fingrene på den andre siden, som en stor C. Ikke la fingrene komme i veien for barnets munn ved å holde for nært brystknoppen. Vi kaller det «hamburgergrepet» ettersom formen skal passe til barnets munn: Tenk på hvordan du ville holdt en hamburger foran munnen til barnet. Da må grepet tilpasses etter hvordan barnet ligger i forhold til brystet. Hold grepet til hun har godt tak og slipp sakte. Du kan se en film som viser dette i neste avsnitt.

• For å hjelpe babyen til brystet bruker du armen som er på motsatt side av den du skal amme fra. Hold underarmen og hånden slik at håndflaten er mellom skulderbladene til babyen og fingrene dine forsiktig kan støtte nakken til babyen.

• Når barnet gaper stort, så sikter du brystknoppen mot ganen hennes og trekker henne inntil deg ved å bruke nederste del av håndflaten mellom skulderbladene til barnet. Hodet til barnet skal som nevnt tidligere kunne bevege seg fritt bakover.

• Se hvordan du kan forme brystet og trekke babyen inntil deg i denne filmen:

• Noen trenger å bruke en teknikk som kalles «flipple» eller «nipple flip» for at barnet skal få mye bryst i munnen. Det gjøres ved å holde fingrene litt tettere inntil areola, tippe brystknoppen opp, sikte mot barnets gane, og flippe brystknoppen kjapt inn i munnen til barnet mens du drar barnet inntil deg og slipper grepet:

Når babyen har fått tak på brystet:

• Babyen bør være så tett inntil at kinnene berører brystet ditt, som på dette bildet:

• Haken skal være godt plantet i brystet ditt, nesen skal være fri, og hodet bøyd lett bakover.

• Babyen skal ikke suge på brystknoppen. Brystknoppen skal være oppe mot den bløte delen av ganen. Kjenn etter i din egen munn. Den bløte delen av ganen ligger bak den harde ganen, mot svelget.

• Det skal være mer synlig brunt område (areola) over overleppen enn under underleppen.

• Underleppen skal være brettet ut, mens overleppen er i en nøytral posisjon. Det er imidlertid ikke sikkert at du kan se dette når barnet er så tett på brystet. Det er lett å falle for fristelsen til å sjekke, men da kan du risikere at barnet kniper sammen munnen eller glipper av brystet. Hvis sugetaket kjennes bra ut, så er det sannsynligvis dét.

• Munnen til barnet skal ikke se ut som en «fiskemunn» / trutmunn. Kinnene skal ikke suges inn. Barnet skal ikke måtte vri på hodet eller ha haken mot sitt eget bryst.

• Du kan både se og høre at barnet svelger når utdrivingen kommer i gang. Dette gjelder først og fremst når råmelka har gått over til moden melk, rundt dag 3-4 etter fødsel. Du kan høre at barnet svelger ved at det lager en lyd som kan høres ut som «keh». Du vil samtidig se at kjeven går ned, med en pause før kjeven går opp igjen. Du kan se et eksempel på dette i filmen i neste avsnitt som heter «Hvordan vet jeg at barnet har godt sugetak?»

• Kjennes det behagelig ut for deg? Det er vanlig at det er ømt de første sugetakene, og mange kan ha forbigående smerter i forbindelse med utdrivningen – men det skal ikke gjøre direkte vondt gjennom hele ammingen.

• Hvis du er i en sittende stilling, så kan du lene deg bakover når babyen har fått tak slik at tyngdekraften holder babyen for deg. Les mer om tilbakelent amming her.

• Dersom det kjennes feil, kan du koble barnet fra ved å stikke en finger forsiktig inn i barnets munnvik for å løsne vakuumet. Prøv å legge til barnet på nytt.

• Et selvregulert barn vil som regel slippe brystet når det har fått nok. Her kan du lese mer om hvor ofte du bør amme og hvilke tegn du skal se etter for å vite om den nyfødte får nok melk.

• Be om hjelp til å få vurdert sugetaket av ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper dersom du er usikker. Husk at selv om taket ser bra ut fra utsiden, så skal det også kjennes bra ut for deg. Amming skal ikke gjøre vondt.

Filmer om sugetak

Hva hvis barnet ikke får godt sugetak uansett hva jeg gjør?

Dersom sugetaket ikke blir optimalt til tross for tiltak, så kan det være anatomiske utfordringer med brystet (for eksempel innadvendte brystknopper) eller utfordringer hos barnet som er årsaken, for eksempel stramt tungebånd eller kjeve-, nakke- eller leddplager.

Kontakt ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for videre veiledning.

Her kan du lese om hva du kan gjøre hvis du har fått såre og vonde brystknopper