Hvordan få et godt sugetak?

Sugetaket blir som regel bra hvis babyen er riktig plassert i forhold til brystet, gaper høyt og får mye bryst i munnen. Sugetaket er godt hvis du ikke har vondt, og babyen får i seg melken hun har behov for. Et godt sugetak forebygger tette melkeganger og såre brystknopper.

Viktig!

❗️Noe av det aller, aller viktigste når du skal amme etter fødsel er at babyen har et godt sugetak. 

🔸Et godt sugetak legger grunnlaget for at babyen får i seg den melka han trenger, og øker i vekt slik han skal. 

🔹Et godt sugetak kan forebygge såre brystknopper, infeksjoner, antibiotikakurer og brystbetennelser.

📣Be om hjelp hvis det gjør vondt å amme. Det har ingenting å si at sugetaket ser bra ut fra utsiden. 

Hvordan får barnet et godt sugetak?

• Ammingen skal være en avslappende stund for deg. Bruk puter for å støtte deg og barnet det trengs.

• En tilbakelent ammestilling stimulerer barnets nyfødtreflekser bedre enn andre ammestillinger. Når babyen ligger stabilt mage mot mage på kroppen din gjør det at hun slapper av. Tyngdekraften gir tett kontakt mellom bryst og baby, noe som legger grunnlaget for et godt sugetak. Det kan også gjøre det enklere for babyen å få ut promp og rap underveis i ammingen. I denne stillingen holder tyngdekraften barnet på plass, og du vil ikke ha behov for en ammepute. Bruk puter/pledd/dyner for å støtte din egen kropp. Her kan du lese mer om tilbakelent amming.

• Legg barnet til i den ammestillingen som er mest behagelig for deg og barnet. Dette legger grunnlaget for at barnet skal få et godt sugetak.

• En ammepute (eller andre puter) kan støtte armene dine i sittende stillinger slik at du slipper å bruke krefter på å holde barnet. Det er viktig at den brukes riktig. Hvis den brukes feil kan babyen komme for langt unna brystet, noe som kan gi et dårlig sugetak. Les mer om ammeputer i artikkelen vår om ammestillinger.

• Hvis du har brystspreng, noe de fleste får når den modne melka kommer etter ca 2-5 dager, så kan det være lurt å bruke Cottermans grep før du legger barnet til. Dette vil gjøre det enklere for barnet å få tak. Trykk med lett bøyde fingertupper rundt det brune området (areola) med brystknoppen i midten. Hold 1-2 minutter eller mer. Dette er viktig for å presse væsken (ødemet) bort fra brystknoppen. Her kan du lese mer om Cottermans grep.

• Ha barnet mage mot mage tett inntil deg, med brystknoppen mot barnets nese. Ved å la brystknoppen berøre kinn eller lepper utløses refleksene som får barnet til å gape.

• I sittende stillinger: Når barnet bøyer hodet litt bakover og gaper stort, så sikter du brystknoppen mot ganen hennes og trekker henne inntil deg så hun får brystet i munnen. Du kan ha barnet så tett inntil at kinnene berører brystet ditt, som på bildet øverst i artikkelen.

• Haken skal være godt plantet i brystet ditt, og nesen skal være fri. Hodet skal være bøyd lett bakover. Se for deg hvordan du selv bøyer hodet litt bak når du drikker et glass vann.

• Barnet skal ikke suge på brystknoppen. Brystknoppen skal være oppe mot den bløte delen av ganen. Kjenn etter i din egen munn. Den bløte delen av ganen ligger bak den harde ganen, mot svelget.

• Det skal være mer synlig brunt område (areola) over overleppen enn under underleppen. Underleppen skal være brettet ut, mens overleppen er i en nøytral posisjon. Det er imidlertid ikke sikkert at du kan se dette når barnet er så tett på brystet. Det er lett å falle for fristelsen til å sjekke, men da kan du risikere at barnet kniper sammen munnen eller glipper av brystet. Hvis sugetaket kjennes bra ut, så er det sannsynligvis dét.

• Munnen til barnet skal ikke se ut som en «fiskemunn» / trutmunn. Kinnene skal ikke suges inn. Barnet skal ikke måtte vri på hodet eller ha haken mot brystet.

• Ved behov for å forme brystet: Hold brystet med tommelen på den ene siden og fingrene på den andre siden, som en stor C. Ikke la fingrene komme i veien for barnets munn ved å holde for nært brystknoppen. Vi kaller det «hamburgergrepet» ettersom formen skal passe til barnets munn: Tenk på hvordan du ville holdt en hamburger foran munnen til barnet. Da må grepet tilpasses etter hvordan barnet ligger i forhold til brystet. Dersom du holder «hamburgergrepet» når du skal amme; hold grepet til hun har godt tak og slipp sakte. Du kan se en film som viser dette i neste avsnitt.

• Noen trenger å bruke en teknikk som kalles «flipple» eller «nipple flip» for at barnet skal få mye bryst i munnen. Det gjøres ved å holde fingrene litt tettere inntil areola, tippe brystknoppen opp, sikte mot barnets gane, og flippe brystknoppen kjapt inn i munnen til barnet mens du drar barnet inntil deg og slipper grepet.

• Du kan både se og høre at barnet svelger når utdrivingen kommer i gang. Dette gjelder først og fremst når råmelka har gått over til moden melk, rundt dag 3-4 etter fødsel. Du kan høre at barnet svelger ved at det lager en lyd som kan høres ut som «keh». Du vil samtidig se at kjeven går ned, med en pause før kjeven går opp igjen. Du kan se et eksempel på dette i filmen i neste avsnitt som heter «Hvordan vet jeg at barnet har godt sugetak?»

• Kjennes det behagelig ut for deg? Det er vanlig at det er ømt de første sugetakene, og mange kan ha forbigående smerter i forbindelse med utdrivningen – men det skal ikke gjøre direkte vondt gjennom hele ammingen.

• Dersom det kjennes feil, kan du koble barnet fra ved å stikke en finger forsiktig inn i barnets munnvik for å løsne vakuumet. Prøv å legge til barnet på nytt.

• Et selvregulert barn vil som regel slippe brystet når det har fått nok. Her kan du lese mer om hvor ofte du bør amme og hvilke tegn du skal se etter for å vite om den nyfødte får nok melk.

• Be om hjelp til å få vurdert sugetaket av ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper dersom du er usikker. Husk at selv om taket ser bra ut fra utsiden, så skal det også kjennes bra ut for deg. Amming skal ikke gjøre vondt.

Filmer om sugetak

Hva hvis barnet ikke får godt sugetak uansett hva jeg gjør?

Dersom sugetaket ikke blir optimalt til tross for tiltak, så kan det være anatomiske utfordringer med brystet (for eksempel innadvendte brystknopper) eller utfordringer hos barnet som er årsaken, for eksempel stramt tungebånd eller kjeve-, nakke- eller leddplager.

Kontakt ammekyndig helsepersonell eller en ammehjelper for videre veiledning.

Hva gjør jeg hvis jeg har fått såre og vonde brystknopper?

Tema

AmmestartSmerter ved amming