Hvor ofte skal jeg amme? - Ammehjelpen

Hvor ofte skal jeg amme?

Hovedregelen er at du bør amme når barnet viser tegn til å ville die. Det er ulikt fra kvinne til kvinne og fra barn til barn hvor mange amminger som skal til for å dekke barnets behov.

Hva er vanlig de første dagene?

Hvis alt er bra med mor og barn vil du få anledning til å ha barnet på magen din uforstyrret i en time etter fødselen. I løpet av denne timen vil de aller fleste barn forsøke å nå brystet, enten med eller uten hjelp, noe du kan se i denne filmen fra Global Health Media. Mange babyer tar deretter en hvilepause på noen timer før de vil ammes igjen. Og igjen. Magesekken til barnet er liten, og morsmelk fordøyes raskt.

Nyfødte er vant til kontinuerlig tilførsel av næring fra tiden i magen, og trenger tid til å justere seg til livet utenfor. De har ikke en etablert døgnrytme, og behovene for nærhet, trygghet og påfyll av morsmelk er de samme hele døgnet. 

Mange tenker at det er vanlig å amme hver tredje eller fjerde time, men dette er et minimum for nyfødte. Nyfødte bør spise minst 8-12 ganger i døgnet, uansett om det dier eller får melk på andre måter. De fleste vil die mye oftere enn det, gjerne hver 1-2 time. Barnet «vet» at ved å søke brystet ofte, så etableres og stimuleres melkeproduksjonen.  Det er derfor viktig å la barnet få die selv om du tenker at du nettopp ammet og at hen umulig kan være sulten nå igjen. Se på barnet, ikke på klokka. Det kan være uvant og slitsomt, men det har en funksjon. Og denne intensive ammingen vil ikke vare for alltid. 

Ved å la barnet være selvregulert vil det som regel få dekket behovene sine både for næring og nærhet. 

Hvorfor det er slik kan du lese mer om i artikkelen vår om hvordan melkeproduksjonen fungerer. 

Råmelken kommer vanligvis ikke i store mengder, men den inneholder alt barnet trenger de første dagene. Etter omtrent to-fire dager går råmelken over til mer moden melk, som kommer i større mengder. 

Se etter tidlige tegn på at barnet vil ammes. De kan til å begynne med være ganske vage og vanskelige å se dersom du ikke vet hva du skal se etter. Det er mye enklere å amme en baby som er passelig sulten og rolig enn én som er skrubbsulten og gråtende. I denne filmen laget av en svensk ammeveileder kan du se de ulike tegnene, fra tidlige til seine. 

Hyppig amming reduserer også brystspreng, som de fleste opplever i forbindelse med at melkeproduksjonen kommer i gang.

Hva gjør jeg hvis barnet ikke vil die rett etter fødsel?

Noen barn sover mye og spiser lite det første døgnet. Det går bra for friske barn som har et reservelager å gå på. Vi kan vente på barnet, men vi kan ikke vente på melkeproduksjonen.

Melkeproduksjonen er avhengig av stimuli for å få en optimal start. Dersom barnet ikke dier innen seks timer etter fødsel bør du derfor selv stimulere melkeproduksjonen ved å håndmelke så ofte som mulig, minst hver 2.-3. time for å etterligne hvor ofte et nyfødt barn bør die. Gi råmelken til barnet med kopp eller sprøyte, eller ved å håndmelke direkte i barnets munn. La barnet ligge hud-mot-hud med tilgang til brystet. Dette er med på å øke sjansene for at ammingen kommer i gang. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om trøtte barn.

Du kan også få noen tips og triks i denne artikkelen om sugesvake barn. 

Hvor lenge varer en amming?

Det er vanlig å amme i 20-60 minutter pr ammestund. Noen er ferdige raskere enn dette, og noen bruker lengre tid i starten. Gjennomsnittet for en ammestund for en to uker gammel baby er ca 30 minutter. Det er individuelt hvor lang tid det går til neste gang barnet vil ammes. 

Hyppigheten og lengden på ammingene de første ukene kan bli så mange at de går over i hverandre, og det blir vanskelig å telle antall ganger. Du kan derfor ha følelsen av å sitte med puppene ute hele tiden, men dette vil gå seg til etterhvert.

Hvordan vet jeg om jeg ammer for mye eller for lite?

Du kan i prinsippet aldri amme for mye, men du kan amme for lite. Et helt nyfødt barn bør vekkes for å spise dersom det sover mer enn fem timer i strekk, uansett tid på døgnet – fram til du vet at barnet øker i vekt som det skal. 

Er barnet slapt og sover mye bør det vekkes og stimuleres til å die minst 8-12 ganger i døgnet, helt til vektoppgangen er god og melkemengden er etablert.

I denne ammesjekklista finner du en oversikt over hva du kan forvente av tiss og bæsj de første ukene.

Du finner også nyttig informasjon i artikkelen vår om det fullammede barnets avføring

Følg med på bleiene, og snakk med barselavdelingen eller helsestasjonen dersom du er i tvil om barnet får i seg nok melk. 

Hvorfor vil barnet mitt ammes så ofte?

Mange tenker på amming som en måte å gi mat til barnet på. Og det er selvsagt helt riktig! Men amming er mye mer enn bare mat for barnet.

Barnet kan søke seg til brystet av andre grunner enn sult og tørst, som er like legitime og viktige: Amming kan være både trøst, kos, smertelindring, nærhet og næring – og det er ikke alltid like lett å definere hvilket behov barnet prøver å få dekket ved å søke brystet. Dette gjelder både nyfødte og eldre barn. 

Barnets første tre måneder kan kalles et fjerde trimester. Dette begrepet innebærer blant annet at barnet trenger tid til å justere seg til livet utenfor magen. For mange barn betyr dette å søke mot det som føles kjent og trygt – noe som ofte betyr at det vil være i nærheten av mors kropp.

Av og til vil barnet ammes oftere enn vanlig. Vi kaller det gjerne for økedager, økedøgn eller økeperioder. Dette har tradisjonelt vært forklart med at barnet prøver å øke melkeproduksjonen. Men den hyppige ammingen kan også ha psykiske årsaker, som er like viktige for barnet.

Perioder med økt ammefrekvens vil komme og gå i løpet av hele ammeperioden. Det er ulikt fra barn til barn når de har økeperioder.

Dersom barnet bare er urolig/vil ammes ofte på kvelden, kalles det kveldsuro – som kan ha litt andre grunner enn økeperioder.

Noen får høre at det er feil å amme ofte og «at de ikke bør være smokk for barnet». Men det er ikke feil bruke brystet for å roe barnet, dersom du ønsker det. Brystet kom jo tross alt før smokken, og hyppig amming er naturens måte å sikre en god melkeproduksjon på.

Du avgjør selv om du ønsker å bruke amming til å dekke barnets behov på denne måten, eller om du ønsker å bruke gi barnet smokk eller å trøste på andre måter. Husk bare at smokk av og til kan tilsløre barnets behov for mat i nyfødtperioden og at hyppig amming er med på å sikre en god melkeproduksjon.

Hva skjer hvis jeg gir morsmelkerstatning?

Enkelte opplever at barnet ikke er «fornøyd» etter amming, eller at barnet søker seg til brystet selv om det nettopp har spist. Mange tolker denne atferden som om barnet ikke blir mett, og at morsmelken ikke er nok for barnet. Mange tror derfor (ofte uten grunn) at de har for lite melk

Dersom barnet våkner av seg selv og viser tegn til sult, og det har fem-seks tissebleier pr dag og rikelig daglig avføring, så er dette som regel tegn på at barnet får nok mat og at du ikke har for lite melk.

Noen trives ikke med å amme så ofte som barnet ønsker, og vil kanskje la andre mate barnet innimellom.

Hvis du over lengre tid gir morsmelkerstatning i stedet for å amme eller pumpe får ikke brystene den stimuleringen som trengs for å opprettholde melkeproduksjonen på et passelig nivå for barnet. Morsmelkerstatning er i tillegg tyngre å fordøye, og barnet vil sannsynligvis ikke etterspørre brystet like hyppig som dersom det bare fikk morsmelk.

Dersom du gir tillegg hver gang du tenker at barnet ikke er mett, kan du derfor komme inn i en ond sirkel der en ubegrunnet mistanke om for lite melk blir til at du faktisk får for lite melk.

Men ikke alle ønsker – eller er i stand til – å fullamme, og delamming er et godt alternativ for både mor og barn. 

Hva er vanlig mellom 6 uker – 3 måneder?

I denne perioden begynner melkeproduksjonen å stabilisere seg. Dere kommer kanskje inn i en fase med ikke like lange/mange amminger som før. Det er vanlig at barnet dier 8-12 ganger i døgnet, men det er store variasjoner i begge retninger. Det er derfor ikke hensiktsmessig å sammenligne antall amminger med andre mor/barn-par. Barn er ulike og følger ulike vekstkurver, og bryster er ulike og har ulik lagringskapasitet.

I denne perioden merker mange at de har mindre melkespreng og frykter derfor at de er i ferd med å «miste melka». Men såfremt barnet har gode bleier og går tilfredsstillende opp i vekt, skyldes den manglende melkesprengen at melkeproduksjonen har stabilisert seg og tilpasset seg barnets behov. 

Melkeproduksjonen har i hovedsak vært hormonstyrt frem til nå. Fremover vil den basere seg i større grad på tilbud og etterspørsel, noe som vil si at mengden melk som tas ut av brystet avgjør hvor mye som produseres. Dersom du ønsker å fullamme er det viktig å la barnet kommunisere med kroppen din om hvor mye melk som skal produseres ved at du lar barnet styre tilgangen til brystet.

Nattamming er spesielt gunstig for melkeproduksjonen fordi nivået av det melkeproduserende hormonet prolaktin er på topp om natten. 

Hva er vanlig mellom 3 – 6 måneder?

Det er fortsatt store variasjoner i antall amminger. I denne alderen kan du merke at barnet begynner å bli mer oppmerksom på omgivelsene rundt. Kanskje er det ikke like lett å få til å amme på steder hvor det er mye lyd og ting som skjer. Ofte hjelper det å trekke seg tilbake til et sted med så lite stimuli som mulig. Dersom det har blitt færre amminger enn vanlig på dagtid vil barnet ofte ta igjen det tapte om natta.

Barnet kan ha urolige perioder innimellom der amming er den eneste trøsten. Ammingen kan hjelpe barnet til å finne balansen igjen etter å ha blitt utsatt for mange nye inntrykk. Et barn som har sovet godt en lang periode kan plutselig våkne oftere og søke brystet om natten. Dette skyldes som regel barnets utvikling og gjelder for ammebarn i alle aldre.

Dersom du ikke trives med fullamming, eller at barnet ikke legger på seg tilstrekkelig til tross for hyppig amming, kan du gi tillegg. Morsmelkerstatning det eneste alternativet fram til barnet er fire måneder (1). Fra fire måneder kan du ved behov introdusere fast føde i stedet for morsmelkerstatning.

Hva er vanlig mellom 6-12 måneder?

Det er vanlig at barn dier 4-12 ganger i døgnet i denne perioden, fortsatt med store variasjoner. Ved seks måneder er tiden inne for å introdusere fast føde. Noen barn bruker tid på denne overgangen. Morsmelk bør fortsatt være en solid del av kostholdet fram til barnet er minst 12 måneder gammelt (2). For å holde produksjonen oppe anbefales det å amme først, og gi fast føde etterpå.

Mange finner nye rytmer på ammingen i denne perioden. Noen opprettholder jevnlig amming døgnet rundt, andre ammer mest morgen og kveld, og andre ammer mest om natten. Gjør det som passer best for dere.

Mange lurer på om det er forsvarlig å amme på natt etter barnet har fått tenner, og det er det. Bare husk tannpussen før legging. Morsmelk på rene tenner er ok.

Hva er vanlig hvis barnet er eldre enn 12 måneder?

Når barnet er eldre enn 12 måneder er det stor variasjon mellom antall amminger. Noen barn dier 1-2 ganger i døgnet, andre mange ganger i døgnet. Nattamming er ikke uvanlig. Finn den hyppigheten og rytmen som passer deg og ditt barn.

Husk at det ikke finnes en regel for hvor lenge du kan amme. Rådene fra Helsedirektoratet er at barn bør ammes hele det første leveåret, og gjerne lenger, dersom mor og barn trives med det (2).

Morsmelken er nyttig, uansett om barnet er tre uker eller tre år. I tillegg til næringsstoffer i en form som er tilpasset menneskebarn, bidrar amming med for eksempel immunstoffer (3) og trøst i perioden rundt barnehagestart. I perioder med sykdom er puppen god å ha, både som trøst, «medisin» og enkel tilgang til næring.

Amming har i tillegg helsefordeler for deg som ammer, og disse fordelene henger ofte sammen med lengden på ammeperioden. 

Var denne siden nyttig?

Tema

Ammestart


  1. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering/anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-og-introduksjon-av-mat#dersom-det-er-behov-for-annen-mat-enn-morsmelk-er-morsmelkerstatning-det-eneste-alternativet-de-fire-forste-manedene
  2. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernaering/anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-og-introduksjon-av-mat
  3. https://kellymom.com/ages/older-infant/ebf-benefits/

I tillegg: Telefonhåndbok for ammespørsmål, Sandra Jolley, ARNP, MS, IBCLC & Ellen Phillips-Angeles, MS, CHES. Utgitt av ammehjelpen 2004.


Oppdatert 24.09.19