Utdrivningsrefleksen - Ammehjelpen

Utdrivningsrefleksen

Utdrivningsrefleksen hjelper barnet med å få ut melk fra brystet under amming. En utdrivning varer i noen minutter, og det kommer en ny hvert 10-15 minutt. Barnet får fortsatt i seg melk mellom utdrivningene, men melka strømmer ikke like kraftig. Utdrivningen kan hemmes midlertidig av stress og smerter, og den fremmes av ro og nærkontakt med barnet.

Hva gjør utdrivningsrefleksen?

Utdrivningsrefleksen setter i gang en utdrivning av melk fra brystet som varer i noen minutter. Det kommer en ny utdrivning ca hvert 10-15 minutt,  så lenge barnet ligger til brystet eller når du håndmelker/pumper.

Utdrivningsrefleksen hjelper altså til med å få melken ut av brystet. I tillegg lager barnet vakuum rundt brystet og bruker samtidig tunga i en bølgende bevegelse. På denne måten melker barnet brystet under amming – det suger ikke melka ut.

Selv om utdrivningen er over fortsetter det å komme melk, men den strømmer ikke like kraftig. Barnet kan gå over til å die med flere tak mellom hvert svelg, noe som er helt normalt. 

Det er dette som i hovedsak skiller amming fra flaskemating. Amming gir barnet en naturlig mulighet til å ta pauser og til å kjenne etter når det er mett. Melk fra flaske kommer i en jevn strøm, og barnet stopper ofte ikke å suge før flasken er tom. Tungen er heller ikke i bruk på samme måte.

Flaskemating kan gjøre at barnet blir vant til en kontinuerlig melkestrøm. Dette kan føre til brystvegring og avvisning av brystet fordi melka ikke kommer like raskt og enkelt som fra flasken. En metode kalt langsom flaskemating prøver å etterligne melkeflommen ved brystet – den kan du lese mer om her.  

Hvordan merker jeg utdrivingsrefleksen?

Når brystet blir stimulert kan det ta opptil et par minutter før utdrivningen kommer i gang. Derfor dier barnet som regel i raske tak, og uten å svelge noe særlig i starten av ammingen. Når utdrivningen starter skylles melken ut, nesten som en bølge. Da kan du høre og se at barnet svelger unna for hvert sugetak. Når melkeproduksjonen er godt i gang kan utdrivningsrefleksen få melkespruten til å stå langt ut i rommet, for eksempel hvis barnet plutselig slipper brystet.

Noen kjenner at utdrivningsrefleksen starter, andre ikke. Begge deler er normalt. De som kjenner den kan føle prikking og stikking i brystene når det skjer. Noen opplever det som smertefullt og beskriver skytende eller skjærende smerter. Dette vil som regel bedre seg utover i ammeforløpet. Noen kjenner bare utdrivingen innimellom, særlig når brystet er veldig fullt. Noen føler en form for en avslapning når melken slipper, og noen blir akutt tørste.

Enkelte mødre kan oppleve kvalme, hodepine, kløe og aggresjon i forbindelse med utdrivningen. D-MER er en forbigående nedstemthet rett før utdrivningen starter.

Hva er oxytocin?

Oxytocin er et hormon som styrer utdrivningsrefleksen. Når barnet dier sendes det signaler til hypofysen i hjernen om å frigjøre oxytocin. Dette sørger for at den glatte muskulaturen rundt melkesekkene trekker seg sammen slik at melken presses ut i melkegangene og ut av brystet.

Oxytocin påvirker også livmoren din til å trekke seg sammen etter fødsel. Mange – særlig mødre som har født før – kjenner veldig godt at livmoren trekker seg sammen når barnet dier den første tiden etter fødsel. Det kan være smertefullt og føles som rier eller menstruasjonssmerter, alt ettersom.

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet fordi det utskilles ved positiv berøring og gjør oss rolige og trygge.

Hva kan hemme utdrivningsrefleksen?

Stress og bekymringer

En av de vanligste grunnene til hemmet utdrivningsrefleks er stress og bekymringer. Mange har en opplevelse av at melken blir borte eller at melkeproduksjonen blir lavere dersom de blir utsatt for stress eller andre påkjenninger. Som regel skyldes dette at utdrivningen er midlertidig hemmet, og ikke at melka er i ferd med å forsvinne. Melkeproduksjonen stopper ikke over natta – det er en langsom prosess.

Utdrivingsrefleksen hemmes fordi stresshormonet adrenalin hemmer utskikkelsen av oxytocin, som er hormonet som styrer utdrivningsrefleksen. Men adrenalin brytes fort ned i kroppen, og den hemmede utdrivningsrefleksen vil være midlertidig. Dersom du klarer å puste rolig og ta hånd om stresselementene så godt det lar seg gjøre, vil sannsynligvis utdrivningsrefleksen ganske kjapt få fart på seg igjen.

Andre grunner til hemmet utdrivningsrefleks:

Hvordan kan jeg stimulere utdrivningsrefleksen?

Søk ro og gjør det så behagelig for deg som mulig. Gjør noe som får deg til å slappe av, puste rolig og senke skuldrene. Massasje virker avslappende og fremmer utskillelse av oxytocin som styrer utdrivningsrefleksen.

Hvis du skal håndmelke eller pumpe kan det av og til være vanskelig å få i gang utdrivningsefleksen. Ha babyen i nærheten av deg, dersom det er mulig. Dersom du er borte fra barnet kan du se på et bilde eller film av barnet eller lukte på et klesplagg eller teppe som tilhører barnet. Sjekk også listen under, og prøv det som er relevant for deg.

Denne listen kan også være nyttig for deg som av ulike grunner ikke får i gang utdrivningsrefleksen under amming:

Hvordan vet jeg om jeg har sterk utdrivningsrefleks?

Det er ofte barnets reaksjon på utdrivingen som gir deg en indikasjon på at du har sterk utdrivning. Vanligvis vil barnet svelge for hvert tak når melkestrømmen kommer, men ved sterk utdriving kommer det mer melk enn barnet klarer å svelge unna.

Barnet vil kunne hoste, gulpe, stresse med å svelge unna og dermed kave ved brystet. Dette resulterer ofte i at barnet svelger mye luft. Etter hvert vil kanskje barnet forsøke å bremse melkestrømmen ved å knipe munnen sammen (føles som biting), dra i brystvorten og trekke seg unna.

Noen barn viser tegn til brystvegring og kvier seg for å die. Mye luft i magen og gulping etter måltider er ikke uvanlig. Noen ganger kan man høre klikkende lyder når barnet dier. 

Sterk utdrivingsrefleks er vanlig ved overproduksjon av melk.

Hva gjør jeg hvis utdrivingsrefleksen er veldig sterk?

Var denne siden nyttig?

Tema

AmmestartSmerter ved ammingUtfordringer hos mor


Oppdatert 20.06.19