Trøtte barn - Ammehjelpen

Trøtte barn

Noen nyfødte barn er trøttere enn andre og får ikke i seg nok melk. Disse barna må vekkes og holdes våkne under ammestunden. Det kan også være nødvendig med tiltak for å opprettholde melkeproduksjonen.

Hvor mye er det vanlig at spedbarn sover de første dagene?

De fleste nyfødte barn sover relativt mye, men våkner av seg selv og viser tegn til sult minst 8-10 ganger i døgnet. De stimulerer brystet tilstrekkelig for å sørge for en god melkeproduksjon og får i seg nok mat. De kan ha et par lengre soveøkter på opptil 4-5 timer. Så lenge barnet får i seg nok mat ellers i døgnet trenger du ikke vekke barnet for å amme.

Ammede barn har et annet søvnmønster enn barn ernært med morsmelkerstatning: Vanligvis våkner de mer om natten og har kortere søvnsyklus. Det er varierende hvor mye et spedbarn sover i løpet av et døgn: Alt mellom 10 til 23 timer er normalt, med et gjennomsnitt på 16 timer i døgnet (1).

Det viktige er ikke hvor mye – eller lite – barnet sover, men at barnet ber om brystet tilstrekkelig ofte for å stimulere melkeproduksjonen og får i seg nok mat.

Men de første dagene og ukene er det ikke alltid like lett å vite om barnet sover lenge og mye fordi det er mett, eller fordi det får for lite mat – eller om trøttheten har andre årsaker.

Dette kan du lese mer om i avsnittene under og få råd om hva du eventuelt bør gjøre. Ta kontakt med helsestasjon eller lege hvis du er bekymret for barnet.

Må alle barn vekkes dersom de sovner under amming?

Noen barn vil ammes i fem minutter og sovner rett etterpå. At barnet sovner under ammestunden krever ikke alltid tiltak. Noen barn dier godt når utdrivningsrefleksen er i gang, og sovner når melkeflyten dabber av. De beholder vakuum, og tar noen dietak innimellom. Når det kommer en ny utdriving etter ca 15-20 minutter våkner de til og dier aktivt igjen. Dette er ikke problematisk dersom det er rikelig med tiss og bæsj, og barnet går tilstrekkelig opp i vekt.

Hvordan vet jeg om barnet får i seg nok melk?

Du kan bruke innholdet i bleien og antall bleier som indikasjon på om barnet får nok mat:

Her finner du en sjekkliste med oversikt over ulike tegn som viser om det ammede barnet får i seg nok melk den første uka (pdf)

Hvorfor er noen nyfødte trøttere enn andre?

Noen barn er veldig trøtte det første levedøgnet uten at det er noen spesielle grunner til det. For de fleste gir det seg raskt. Bruk av smertelindring under fødselen og i forbindelse med keisersnitt kan påvirke barnet, og føre til trøtthet og lite interesse for å suge det første døgnet (4). Barn som er født for tidlig, er syke, eller har hatt en tøff fødsel har ofte problemer med å regulere søvn og våkenhet.

Iblant holder trøttheten i seg i dager eller uker. Det er ikke uvanlig ved langvarig gulsott, hos for tidlig fødte barn og ved andre sykdommer og utfordringer for barnet, som for eksempel ved en infeksjon, hjertefeil og barn født med Downs syndrom. Men det skjer også at helt friske, fullbårne barn er trøtte over lengre tid uten at det finnes noen forklaring. Trøtte barn kan være vanskelig å vekke, vanskelige å holde våkne under ammingen, eller begge deler. I tillegg kan de være sugesvake.

Får barnet i seg for lite melk kan det bli enda trøttere, spise mindre, få mer gulsott som kan gi økt trøtthet, og dere kommer dermed i en ond sirkel.

Hvilke tiltak kan jeg prøve/gjøre de første dagene?

Bør jeg gjøre tiltak for å øke eller opprettholde melkeproduksjonen?

Friske fullbårne barn er født med matpakke, og de klarer seg godt med råmelken de første døgnene. Men det er viktig å komme tidlig i gang med stimulering av melkeproduksjonen hvis barnet ikke er til god hjelp. Hvis brystene blir stimulert minimum åtte ganger vil du etterligne stimuleringen av brystet gjort av et barn som ikke er like trøtt.

Bruk gjerne håndmelking de første dagene som gjør det enkelt å fange opp de små dråpene med råmelk. Håndmelking gir god stimulering av ammehormonene og er mest skånsomt for brystene i denne tidlige fasen. Hvis du ikke får til håndmelking kan du pumpe. Gi råmelken med skje, sprøyte eller kopp, eller melk direkte i barnets munn.

Melkeproduksjonen øker i volum på andre til fjerde dag etter fødsel.
Hvis barnet sover mye og/eller sovner under amming de første ukene kan det være nødvendig å håndmelke eller pumpe ved siden av for å opprettholde en god melkeproduksjon. Melken kan gis til barnet med kopp, hjelpebryst eller ved hjelp av langsom flaskemating.

Hvordan kan jeg vekke barnet?

Hvordan kan jeg holde barnet våkent under amming?

 

Var denne siden nyttig?

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet


Kilder:
Det er brukt følgende kilder som inspirasjon og bakgrunn for denne artikkelen hvis ikke annet er spesifisert:
Kapittelet Amming i boken Nyfødtsykepleie (7)
Kapittelet Barnet har startvansker eller er sykt i boka Amming – til deg som vil amme (8)
Kapittelet The Ill Child: Breastfeeding Implications fra Breastfeeding and Human Lactation (9).

1. Baker H. Child Health. I: Wambach K, Riordan J, redaktører. Breastfeeding and Human Lactation. 5th utg. Burlington: Jones & Bartlett learning; 2016. s. 667–715.
2. NKA/BFHI UK. Hvordan kan jeg vurdere om ammingen går bra? [Internett]. 2014. [sitert 17. januar 2019]. Tilgjengelig på: https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/Nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming/Documents/Skjema-Går ammingen bra_mødre.pdf
3. Sundhedsstyrelsen. Amming – en håndbok for helsepersonell. Alquist R, redaktør. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget; 2016. s. 62–98.
4. Hale T. Hale’s Medications Mothers’ Milk. Spinger Publishing Company; 2019.
5. Moore ER, Bergman N, Anderson GC, Medley N. Early skin-to-skin contact for mothers and their healthy newborn infants. Cochrane Database Syst Rev. 25. november 2016;
6. A. C-A, Conde-Agudelo A, Díaz-Rossello JL. Kangaroo mother care to reduce morbidity and mortality in low birthweight infants. Cochrane Database Syst Rev. 2016;2016(8):no pagination-no pagination.
7. Häggkvist A-P. Amming. I: Tandberg Silnes B, Steinnes S, redaktører. Nyfødtsykepleie. 1. utg. Oslo: Cappelen Akademiske forlag; 2009. s. 301–56.
8. Helsing E, Häggkvist A-P. Barnet har startvansker eller er sykt. I: Amming – til deg som vil amme. 1. utg. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjerke AS; 2008. s. 165–93.
9. Page-Goertz S. The Ill Child: BreastfeedingImplications. I: Wambach K, Riordan J, redaktører. Breastfeeding and Human Lactation. 5 th. Burlington: Jones & Bartlett; 2016. s. 717–73.


Oppdatert 19.06.19