Hopp til Innhold

Avføring hos barn som får morsmelk

Hvordan bæsjen ser ut forteller oss mye om hvordan ammingen fungerer. De første dagene er den seig, svart og uten lukt. Når melken kommer skikkelig i gang blir den løs, sennepsgul og lukter friskt og syrlig.

Hva er ikke normalt?

Nyfødte som fremdeles har svart bæsj (barnebek) når de er fem dager gamle må undersøkes nærmere av helsepersonell. Det kan være et tegn på at barnet ikke tar til seg morsmelk.

Snakk med helsestasjon eller lege dersom et barn under seks uker ikke bæsjer hver dag. Sjelden avføring i denne alderen kan være et tegn på at barnet får for lite melk.

Det er normalt at spedbarn over seks uker går flere dager uten å bæsje. Men ta kontakt med helsestasjonen dersom barnet virker plaget av dette.

I løpet av det første året endrer avføringen seg både i hyppighet, konsistens, farge og mengde. Det aller meste er normalt, men det er noen unntak:

Hvis bæsjen er hvit eller grå må barnet undersøkes av lege.

Den normale morsmelkbæsjen er som regel gul, kornete og ganske flytende. Den kan av og til misoppfattes som diaré. Men diaré hos spedbarn viser seg derimot mer som illeluktende, misfarget vann – ofte sammen med nedsatt almenntilstand, irritasjon og feber hos barnet. Kontakt helsepersonell dersom du mistenker diaré hos det nyfødte barnet.

Forstoppelse?

Et fullammet barn blir sjeldent forstoppet. Morsmelken er svært lettfordøyelig, og inneholder et hormon som stimulerer tarmbevegelser hos barnet.

Fullammede barn skal i utgangspunktet ikke ha noe annet enn morsmelk og vitaminer, heller ikke maltekstrakt eller sviskesaft.

Allergi eller intoleranse kan noen ganger føre til forstoppelse hos fullammede barn. Snakk med lege dersom du tenker at dette gjelder ditt barn.

Hvis barnet får morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk, er det vanligere med treg mage. Du kan da forsøke å bytte type morsmelkerstatning, eller gi litt maltekstrakt sammen med morsmelkerstatningen.

Opplever du likevel at barnet sliter med å få ut avføringen bør du ta kontakt med helsesøster eller fastlege for å få råd.

Du bør aldri stikke et termometer eller lignende inn i endetarmsåpningen for å hjelpe barnet med å få ut bæsj. Dette kan skade tarmen.

Grønn avføring?

Avføringen kan være grønn innimellom, uten at det betyr at noe er galt. Snakk med lege eller helsestasjon dersom avføringen er grønn over en lengre periode og/eller barnet har nedsatt allmenntilstand i tillegg.

Vanlige årsaker:

Erfaringsbaserte årsaker:

Blod i bæsjen?

Små spor av friskt blod i avføringen kan komme av små rifter ved endetarmsåpningen når barnet presser ut avføring.

Dersom avføringen har spor av sorte/mørkebrune klumper eller flekker som ligner kaffegrut kan det være fordøyet blod som har kommet fra deg dersom du har blødd fra brystene.

Ser du blodspor, friskt eller fordøyet, flere ganger etter hverandre eller i større mengder, og du ikke ser en åpenbar årsak må du ta kontakt med fastlegen. Det kan for eksempel skyldes allergi, og at barnet reagerer på kumelkprotein, eggeprotein eller noe annet i ditt kosthold.

Noen opplever også blodslim. Det har i noen tilfeller blitt observert i sammenheng med oppstart av vitamindråper. Hvis det forsvinner raskt og barnet er ellers friskt, har det neppe noen betydning.

Oppdager du blod i avføringen flere ganger etter hverandre og barnet har dårlig allmenntilstand, bør du kontakte lege.

Hva er vanlig de første dagene?

Her finner du en oversikt over hva du skal se etter i bleiene de første ukene.

De to første døgnene er det vanlig at bæsjen er svart og seig. Dette kalles barnebek eller mekonium.

Etter to-tre døgn begynner avføringen å gå over fra svart til brungrønn, og den blir løsere i konsistensen. Ved fjerde døgn bør barnet ha løs, kornete, gul avføring.

Fra fjerde døgn har barnet vanligvis avføring minst 1-4 ganger i døgnet. Dette er tegn på at melkeproduksjonen er godt i gang.

Hvis barnet har mindre avføring enn dette kan det være et tegn på at barnet ikke får i seg nok melk. Grunnen kan være at barnet ikke ammes ofte nok, at barnet ikke dier effektivt, eller at brystene ikke produserer nok melk.

Legg inn noen ekstra amminger, og ta kontakt med helsestasjon eller fastlege dersom du er usikker på om alt er som det skal være.

Sjekk bleien. En brosjyre fra Sundhedsstyrelsen i Danmark (pdf til nedlastning)

Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok mat?
Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
Hvor ofte skal jeg amme?

Fra nyfødt til seks uker?

De første seks ukene bør barnet bæsje hver dag. Noen barn bæsjer i forbindelse med hver amming. Bæsjen er vanligvis sennepsgul, flytende og litt kornete.

Hvis avføringen aldri dekker et område større enn en 20-kroning, eller kommer sjeldnere enn annenhver dag, bør det undersøkes nærmere. Sjelden avføring kan bety at barnet får for lite melk. Ta kontakt med helsestasjonen.

Hvordan vet jeg om den nyfødte får nok mat?
Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
Hvor ofte skal jeg amme?

Fra seks uker til seks måneder?

Etter seks uker kan noen barn utvikle et mønster der de har avføring hver 3. – 4. dag eller enda sjeldnere. Du trenger ikke gjøre noe hvis barnet ellers trives og ikke virker plaget. Men barnet bør undersøkes dersom det ikke vokser som forventet eller virker utilpass.

Hvordan vet jeg om jeg har lite melk?
Hvor ofte skal jeg amme?

Fra seks til tolv måneder?

Når barnet begynner med annen mat enn morsmelk vil bæsjen blir mer formet, mørkere i fargen og lukte sterkere. Hyppigheten pleier også å forandre seg.

Noen barn kan reagere med forstoppelse ved innføring av fast føde. Kanskje dere har trappet opp mengden for fort? Eller at barnet reagerer med forstoppelse på grøt? Det kan i såfall være lurt å trappe ned på mengden fast føde for en liten periode, og/eller gi noe annet enn grøt.

Snakk med helsestasjonen hvis du lurer på noe omkring innføring av fast føde og avføringsmønster.

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 14.09.20


Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet