Hvordan starte med fast føde til babyen?

Det finnes ingen fasit for hvordan du skal starte med fast føde. Hva du gir, og hvordan, kommer an på alderen og modenheten til barnet. Det anbefales at du fortsetter å amme som før når barnet begynner med fast føde.

Når skal jeg begynne med fast føde?

Retningslinjene for spedbarnsernæring fra Helsedirektoratet slår fast at «Morsmelk er den beste maten for spedbarnet. Barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det».

Deretter bør fast føde gradvis introduseres, med morsmelk som en del av kostholdet i barnets første leveår og gjerne lenger dersom mor og barn trives¹ .

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler fullamming i seks måneder og å fortsette ammingen til barnet er to år, og gjerne lenger^2,3.

Hvis barnet både viser tegn på at det trenger mer mat, og samtidig viser tegn på at det er fysiologisk modent (se avsnitt under), kan det være på tide å starte med fast føde før seks måneder – men ikke før fire måneder.

Du finner mer informasjon om innføring av fast føde på nettsiden til Helsenorge (ekstern lenke).

Snakk med helsesykepleier hvis du lurer på noe omkring innføring av fast føde, eller er usikker på hva som er riktig tidspunkt for dere å starte på.

Kan jeg gi fast føde før fire måneder?

Nei. Fast føde skal ikke gis før 4 måneder, dvs 17 uker.

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet når barn under 4 måneder / 17 uker trenger tillegg til morsmelk.

Før 17 uker / fire måneder er ikke fordøyelsen og nyrene utviklet nok til å bearbeide noe annet enn morsmelk eller morsmelkerstatning. (1)

Hvordan vet jeg om barnet trenger fast føde?

Barn er naturlig interessert i omgivelsene sine og nye gjenstander. At babyen viser interesse for annen mat bør derfor ikke alene tolkes som om det er på tide å starte med fast føde.

Tegn på at babyen trenger annen næring i tillegg til morsmelk før hun er seks måneder kan være utilstrekkelig vektøkning og/eller vekst i følge helsestasjon eller lege, til tross for god ammeveiledning.

Det kan også være du som trenger at babyen starter med fast føde. Hvis du har behov for å starte med fast føde en gang mellom fire og seks måneder av hensyn til deg selv, er dette også i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet¹.

Barn over fire måneder bør få fast føde i stedet for morsmelkerstatning hvis de har behov for tillegg til morsmelk¹. Fast føde er av erfaring mindre forstyrrende for ammingen enn å gi morsmelkerstatning.

Barn over seks måneder har behov for fast føde i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning for å dekke behovet for energi og næringsstoffer, spesielt jern¹.

Hvordan vet jeg om barnet er klart for fast føde?

Tegn på modenhet hos barnet:

• god hodekontroll
• kan sitte (alene eller med støtte) og bøye seg fram – uten å falle sammen som en potetsekk.
• kan gripe mat og føre den mot munnen
• kan gi signal om at det er mett, for eksempel ved å snu hodet vekk
• Klarer å tygge mat. (babyen trenger ikke ha tenner, men tygge med gommene)

De fleste babyer er klare for fast føde omkring 6 måneder. (kilde: helsenorge.no)

Trenger babyen fast føde hvis hun våkner ofte om nettene?

Hvis babyen plutselig våkner oftere om nettene rundt fire måneder handler dette som regel om babyens utvikling, og ikke nødvendigvis om at han trenger fast føde.

Det er vanlig å tenke at babyen våkner oftere enn før fordi han er sulten, og at han derfor vil sove bedre hvis han får fast føde som kveldsmat. Dette stemmer for noen, men ikke for alle.

Noen babyer vil ammes mindre om natta når de begynner med fast føde. Men fast føde er ingen garanti for bedre søvn. Noen babyer sover akkurat som før, og det kan også gi dårligere søvn.

Det er fordi det kan være mange andre grunner enn sult til at babyer våkner om natta – akkurat som hos oss voksne.

Innføring av fast føde kan dessuten gi forstoppelse, mageknip og gjøre barnet tørstere enn før, noe som også kan gi urolige netter. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om nattamming.

Finnes det et smaksvindu?

Det er viktig å la babyen smake på mange ulike matvarer med ulik konsistens fra starten av. Dette kan bidra til at hun aksepterer mange ulike smaker og konsistenser, også senere i barneårene, og blir mindre kresen.

Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke nødvendigvis like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt.

Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu (smaksvindu)¹.

Noen får høre at det er lurt å begynne med fast føde ved fire måneder for å unngå at barnet blir kresent.

Vi hører også argumenter om at det er lurt å begynne med fast føde fra fire måneder fordi det tar tid å venne barnet til fast føde.

Men det er ikke grunnlag for å si at fullamming i seks måneder har negativ effekt på verken appetitt eller aksept av matvarer – ut fra den kunnskapen vi har i dag¹.

Babyer får faktisk smaksprøver på mors kosthold allerede mens de ligger i magen.

I en studie ga de gravide mødre kapsler med konsentrert gulrot (søtt) og konsentrert grønnkål (bittert), og undersøkte deretter fosterets ansiktsuttrykk ved hjelp av ultralyd i uke 32 og 36 (19).

Screenshots fra studien «Flavor Sensing in Utero and Emerging Discriminative Behaviors in the Human Fetus«:

Forskning viser også at morsmelk tar smak av det mor spiser (17,18). Babyer som ammes eksponeres dermed for ulike smaker lenge før de har begynt med fast føde.

Dette kan gjøre at babyen enklere aksepterer ulike smaker når fast føde introduseres. Her kan du finne mer informasjon og referanser til forskning på dette området.

Til å begynne med er hensikten med introduksjon av fast føde først og fremst å la barnet venne seg til nye smaker, ny konsistens og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk.

Annen mat skal introduseres gradvis som tillegg til morsmelken/morsmelkerstatningen, og mengden økes i takt med barnets behov og signaler.

Det er individuelt hvor lang tid barnet bruker på denne prosessen.

Anbefalingene for spedbarnsernæring har tatt høyde for at noen barn bruker lengre tid enn andre på å venne seg til fast føde. Fullamming til seks måneder er trygt og bra, så lenge mor og barn trives med det¹.

Hvor mye skal jeg amme i tillegg?

Det anbefales at du fortsetter å amme som før i den perioden fast føde introduseres.

Fordi morsmelk er den viktigste maten hele det første året kan det ofte være lurt å amme først, og gi fast føde etterpå.

Morsmelk er «sikringskosten» som legger grunnlaget for at babyen får i seg det meste av det den trenger det første året.

Morsmelk skal altså fortsatt være den viktigste maten for barnet ditt, og ikke den nye maten du begynner å gi. Det er ikke meningen at den nye maten skal erstatte morsmelken.

Hvis barnet har fått både morsmelk og morsmelkerstatning de første fire månedene, så skal fast føde først og fremst dekke noe av næringen som tidligere ble dekket av morsmelkerstatningen.

Fast føde skal i utgangspunktet komme i tillegg for å møte babyens stadig økende behov for næringsstoffer og energi¹. Det samme gjelder også for barn som får morsmelkerstatning. Derfor er det et poeng at innføringen av fast føde skjer gradvis, fordi barnets næringsbehov øker gradvis (og ikke over natta).

Det er naturlig at ammemønsteret endrer seg i takt med at barnet spiser mer og mer fast føde. Hvor mye morsmelk (eller mme) babyen får i seg i forhold til fast føde vil gradvis endre seg i løpet av den perioden babyen ammes eller får mme.

Illustrasjonen over er lånt av svenske Livsmedelsverket, som tilsvarer Helsedirektoratet i Norge. Her kan du se hvor mye av barnets behov som kan dekkes av morsmelk (eller morsmelkerstatning) og annen mat mellom 0-24 måneder. (zoom for å lese tekst på bildet)

Fra Helsenorge.no:

«Fra omkring 6 måneder er det på tide å starte med fast føde til barnet. Morsmelk gir fortsatt halvparten eller mer av energi og næringsstoffer i alderen 6-12 måneder. I andre leveår kan morsmelk gjerne dekke omkring en tredjedel av barnets behov for energi og næringsstoffer.»

Morsmelk kan altså dekke store deler av energibehovet i både det første og det andre året i barnets liv. Det er altså ikke et mål at fast føde skal «ta over» for morsmelken i løpet av det første året.

Men at morsmelken kan dekke dette behovet betyr ikke at den må gjøre det.

Noen vil for eksempel oppleve at babyen raskt ønsker mer fast føde, og at dette går ut over hvor mye de vil ammes. Det er vanlig å oppleve brystvegring på dagtid i denne perioden. Så lenge man fortsetter å tilby uten å presse, så vil det som regel gå seg til.

Noen lurer på om de må gi morsmelkerstatning i tillegg i slike perioder – men så lenge babyen fortsatt ammes, så er det i utgangspunktet ikke nødvendig å gi morsmelkerstatning i tillegg.

Morsmelk er bra og viktig for barnet, uansett mengde. Du kan amme eller gi morsmelk så lenge du vil. Det er anbefalt at babyer får morsmelk hele det første året – og gjerne lenger, hvis du og barnet trives med det.

Hvor lenge er det greit å amme?

Hvor ofte er det er vanlig å amme?

Forskjellene mellom morsmelk og morsmelkerstatning?

Hvordan starter jeg med fast føde?

Det finnes ingen fasit for hvordan du skal introdusere fast føde. Hva som introduseres og hvordan det skjer kommer an på alderen og modenheten til barnet.

God hodekontroll, evne til å sitte oppreist med støtte (enten i barnestol eller på fanget), og å kunne gripe etter maten og føre den til munnen er tegn på at barnet er modent for å starte med fast føde¹.

Foreldre opplever ofte at barnet viser interesse for mat og er nysgjerrig når familien spiser, og derfor kan det falle naturlig at de første smaksprøvene skjer ved at barnet får smake litt mat på en finger, og etterhvert med skje, eller at barnet spiser selv.

Helsedirektoratet anbefaler å la barnet delta aktivt ved måltidene. En kombinasjon av å mate med skje og la barnet spise selv er fint⁷.

Følg barnets signaler og la det selv regulere inntaket, på samme måte som da det bare fikk morsmelk. Dette gjelder både dersom barnet blir matet med skje eller spiser selv⁹.

Mange barn spiser selv fra rundt seks måneder, mens andre bruker lengre tid. Erfaring viser at de fleste barn gradvis begynne å spise mer selv rundt 8-9 måneders alder.

Når på dagen bør barnet få de første smaksprøvene?

De første smaksprøvene bør legges til en tid på dagen når barnet skal være våken en stund etterpå, slik at du kan følge med på barnet i tilfelle reaksjoner.

Det kan også være en fordel å ikke gi smaksprøver på et tidspunkt barnet er veldig sultent. Det er fordi barnet da kan være lite motivert for ny type mat.

Du kan for eksempel starte måltidet med morsmelk eller annen kjent mat, og deretter prøve med nye smaker etter at den verste sulten er stillet¹.

Hvordan bør barnet sitte?

Mange bruker vippestol eller nyfødtsetet på tripptrappstolen når babyen blir matet med grøt eller mos. Det anbefales i utgangspunktet ikke. Det kan være ubehagelig å ligge bakover når man spiser, og for noen babyer kan dette gjøre at de vegrer seg for å spise. Å sitte bakoverlent øker dessuten risikoen for at at maten setter seg fast i halsen.

Barnet skal alltid sitte oppreist⁸ (i fanget eller i høystol) for å ha best mulig kontroll på maten i munnen. Dette vil for eksempel kunne gjøre det enklere å spytte ut maten, noe som er spesielt viktig hvis babyen spiser selv. Babyer som spiser selv skal aldri ligge bakover.

Uansett om babyen sitter i fanget ditt eller i høystol er det viktig med god støtte og stabilitet. Hvis babyen sitter i høystol, så kan du bruke håndklær eller små puter i sidene og bak ryggen til babyen for å hindre henne i å falle bakover eller sidelengs. Det er også viktig med støtte under beina for å gi mer stabilitet til kroppen.

Det er fint at barnet får sitte ved bordet (enten i fanget eller i stol) og spise sammen med resten av familien. En viktig del av barnets læring ligger i å imitere, dvs å herme etter for å lære⁶.

Hvorfor er det viktig å stoppe når babyen viser at hen er mett?

Ett av de viktigste prinsippene når babyer skal begynne å spise noe annet enn melk er at de får anledning til å bestemme inntaket selv, og at de får tid til å kjenne etter om de har fått nok. Dette legger grunnlaget for sunne spisevaner og kan hindre overvekt senere.

Å være responsiv og sensitiv overfor barnet i matesituasjoner er like viktig som å være responsiv og sensitiv overfor barnet i andre situasjoner.

Du bestemmer hva som ligger på fatet. Barnet bestemmer hvor mye han/hun vil spise av det. Tving aldri mat i barnet. Aksepter at det kan bli grisete og at det kan ligge mat igjen når barnet er ferdig.

Babyen skal selv få regulere hvor mye mat som går inn, på samme måte som når babyen bare fikk melk. Dette kalles responsiv mating. Det handler om å tolke barnas signaler for når de er sultne og når det er mette, og reagere på dette.

Dette er en fortsettelse av det som ligger bak prinsippet om selvregulering ved amming og «langsom flaskemating«, som prøver å etterligne hvordan brystet fungerer.

Hvis en baby får spise selv, som ved BLW, så er det babyen som bestemmer hva som går inn og ut av munnen. Dette er én av årsakene til at det er viktig å la babyen få sjansen til å spise selv.

Dette er litt vanskeligere å få til med skje-mating, men det er ikke umulig. Tenk på samme prinsipp som ved langsom flaskemating:

Babyen må få kunne ta pauser, få tid til å kjenne på en følelse av metthet. Den som gir maten må være sensitiv for babyens signaler på at han har fått nok, som at babyen ikke gaper eller kniper munnen sammen.

Mange sier at de vet at babyen har fått nok når han snur hodet vekk – men dette kan også være et ganske seint tegn. Hvis du holder skjeen i nærheten av munnen, gaper babyen villig og viser tegn til å ville ha den, eller er han mer lunken? Hva sier kroppsspråket og ansiktsuttrykket?

Hvis man ikke er sensitiv i måten man mater på, så kan det være lett å «tråkke over streken» ved å dytte skjeen inn i munnen på barnet, leke «fly eller bil som skal inn i garasjen» eller på andre måter prøver å lure babyen til å åpne munnen. Dette er det motsatte av responsiv mating.

Det er babyen som skal bestemme når han er mett, ikke om det er melk igjen i flaska eller mat igjen på fatet.

Man skal altså ikke lirke og lure, men følge babyens signaler. 

Dette er mye enklere å få til hvis man spiser sammen, og der babyen får en variant av det de(n) voksne spiser.

Måltidene blir dessuten som regel mye hyggeligere hvis vi ser på det som en sosial greie der babyen skal lære å spise, samtidig som vi prøver å ha det fint sammen.

Hvordan mater jeg barnet med skje?

Hvis babyen er nærmere 4 måneder enn 6 måneder, så vil det være naturlig å starte med most mat.

Ha litt mat på skjeen og vekk barnets interesse (hvis det trengs) ved å la skjeen berøre munnen til babyen. Følg babyens signaler som forklart i forrige avsnitt.

Hvis maten kommer ut igjen med en gang, kan det skyldes at tungen på refleks dytter maten ut i stedet for å føre den bakover mot svelget. Denne refleksen forsvinner som regel gradvis fra 4-6 måneder, og er ett av tegnene på at babyen er klar for å spise noe annet enn melk.

Hvis all mat kommer ut igjen og/eller at babyen vegrer seg for å åpne munnen, ta noen dagers pause før du prøver på nytt.

Eller – hvis babyen er moden for det, la henne prøve seg på egen hånd og se om det vekker interessen.

Hvordan kan babyen spise maten selv?

Å få lov til å kjenne på maten, og spise selv, skaper både matglede og mestringsfølelse.

At babyen spiser selv kalles ofte for babystyrt mattilvenning / baby-led weaning ( BLW )⁵. Hovedpoenget med babystyrt mattilvenning er at barnet selv får styre overgangen fra flytende til fast føde⁵.

Babyen trenger ikke tenner for å kunne spise på denne måten. Babyer som er klare for fast føde tygger godt med gommene.

Rundt seks måneders alder klarer som regel barnet å gripe større biter med mat, for eksempel godt kokt brokkoli, myk frukt eller en hard brødskorpe til å gnage på⁹.

Legg mat i passende stykker og med passende konsistens foran barnet. Barnet styrer selv hva som puttes i munnen, hvor mye av det som blir spist, og i hvilket tempo. I starten vil det kanskje være mer utforsking og gris enn spising, og dette er en del av læringsprosessen.

I og med at babystyrt mattilvenning ikke skal starte før barnet er seks måneder, så er denne metoden assosiert med en lenger varighet av fullamming sammenlignet med tradisjonell introduksjon av fast føde der man starter med mos og grøt⁶.

Hvilken mat skal jeg begynne med?

Det er ingen regel for hvilken mat du skal begynne med. Helsedirektoratet anbefaler å gi jernrike matvarer som grøt og brød laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, frukt, bær, grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser, erter, poteter, naturris, fullkornspasta og planteoljer¹.

Les mer og se flere filmer omkring innføring av fast føde på Helsenorge, i informasjon gitt av Helsedirektoratet.

Du kan godt blande i litt morsmelk eller morsmelkerstatning i maten for å gjøre overgangen enklere. Enzymene i morsmelken hjelper barnet å fordøye måltidet og vil gjøre at maten blir litt tynnere. Ikke tilsett mer grøtpulver eller melblanding når dette skjer¹.

Dersom barnet skal spise selv bør størrelsen på matbiten være tilpasset hånden og finmotorikken til barnet. Mat i størrelse med knyttneven til barnet er fint⁹.

Eksempler på mat som kan tilbys, og som fungerer bra for mange er brødskalker, skorper, grøtlapper, en brokkolikvast, kokte grønnsaker, moden pære, kokte eplebåter og moden avokado. Kjøtt kan gis som hakket kjøtt eller kjøttdeig i en tykk saus.

Mange ønsker at barnet skal spise grøt, og tenker at dette ikke er mulig å få til hvis barnet skal spise selv. Noen løser dette ved å lage grøtlapper eller tjukk grøt som kan spises med hendene fram til barnet mestrer å bruke skje.

Hvordan lage grøten selv?

Hvis du ønsker å gi hjemmelaget grøt til barnet, kan du bruke jernrike kornsorter som hirse eller sammalt mel av havre, hvete, bygg eller rug. For å frigjøre jern fra kornet bør de bløtlegges i minst én time før det kokes tykt med vann. Tilsett deretter morsmelk eller morsmelkerstatning til ønsket konsistens¹. og tilsett en c-vitaminkilde for å øke opptaket av jern. (se eget punkt om jern litt lengre ned i denne teksten)

Årsaken til at man ikke skal koke melken sammen med kornet er at dette reduserer innholdet av næringsstoffer og andre stoffer, særlig i morsmelk.

Noen har fått høre at det er viktig å blande grøten med morsmelkerstatning fordi den inneholder mer jern enn morsmelk. Men ettersom opptaket av jern fra morsmelk er høyere enn fra mme, så vil opptaket av jern være omtrent det samme, uansett om man bruker morsmelk eller mme. Du finner en forklaring på dette i avsnittet om jern litt lengre ned i teksten.

Oppskrift på hjemmelaget grøt fra HelsaDi, som er Helsedirektoratet i sosiale medier:

• 2 ss sammalt mel (havre, hvete, bygg rug) eller hirseflak
• 1/2 – 1 dl vann
• 1/2 – 1 dl morsmelk eller morsmelkerstatning

Bland mel/flak og vann. Bløtlegg i minst én time, eller i kjøleskapet over natta.

Kok opp blandingen under omrøring. La det koke i ca 5 minutter.

Avkjøl grøten og bland inn morsmelk eller morsmelkerstatning.

Servér med frukt, bær eller grønnsaker med C-vitamin.

Hvor mange måltider bør babyen ha?

Dette er en gradvis prosess. Overgangen i antall og størrelsen på måltidene kommer an på babyens appetitt og utvikling³.

Babyer mellom seks og åtte måneder som ammes, kan gradvis få 2-3 måltider med fast føde per dag. Babyer fra og med ca 9-10 måneder, kan få 3-4 måltider og 1-2 mellommåltider per dag.

Hvis barnet avviser mye av maten som tilbys, prøv å variere med andre kombinasjoner, smaker og konsistenser. Husk at måltidene er en tid for læring. Spis sammen med barnet, snakk med barnet og gi mulighet for øyekontakt under måltidet³.

Hva hvis barnet brekker seg og får maten «i vranghalsen»?

Mange foreldre bekymrer seg for at barnet blir kvalt hvis de får større matbiter i munnen. Det er ikke funnet noen forskjell i risiko for kvelning med barnestyrt mattilvenning og tradisjonell mating med skje⁶.

Et barn som spiser må imidlertid alltid være under oppsyn⁸.

Husk at det er forskjell mellom at babyen brekker seg (ikke farlig) og at babyen kveles (farlig). Det kan være lurt å vite litt om dette før du starter med fast føde til babyen.

Hvis babyen brekker seg, så er det viktig å beholde roen. Selv om det kan se ubehagelig ut, så er brekningsrefleksen der for å beskytte barnet.

Finn mer info og se filmer av babyer som brekker seg: Solid starts

Det er vanlig at babyer brekker seg innimellom, uansett om de får mat som er most eller i biter. Babyer brekker seg som regel lettere enn eldre barn og voksne fordi brekningsrefleksen trigges lengre foran på tungen. Babyer vil som regel gradvis brekke seg mindre etterhvert, spesielt hvis de får prøve seg på mat med ulike konsistenser helt fra start.

Små, harde og glatte matbiter (for eksempel hele nøtter, blåbær, hele druer, rått eple, rå gulrot og runde pølsebiter) kan sette seg fast i luftveiene og bør ikke gis til små barn. Nøtter kan i stedet gis som nøttesmør, druer kan deles på langs i fire biter, epler kan raspes eller kokes, og gulrot kan raspes eller kokes.

⚠️ Et barn som er i ferd med å kveles fordi det har mat eller noe annet sittende fast i luftveiene vil ikke klare å gråte eller lage normale lyder. Barnet får ikke puste. Det kan være helt stille eller komme pipende/hvesende lyder. Fargen i ansiktet kan bli blå/lilla eller gråaktig.

Ring 113 med én gang hvis dette skjer.

Helsenorge: Førstehjelp hvis noe sitter fast i halsen eller nesen

Mange helsestasjoner tilbyr gratis førstehjelpskurs som kan gjøre at du føler deg tryggere og vet hva du skal gjøre i tilfelle det skulle skje noe med barnet ditt.

Hvordan kan jeg sikre at babyen får i seg nok vitaminer og mineraler?

Morsmelk eller morsmelkerstatning sammen med et variert og næringsrikt kosthold skal kunne gi babyen det den trenger. Snakk med helsesykepleier hvis du har spørsmål rundt dette.

Dette er noen av vitaminene/mineralene som mange foreldre har spørsmål om:

Jern

Det er lite jern i morsmelk, men det jernet som er der tas lett opp av kroppen.

Det er anslått at spedbarn kan ta opp rundt 50 prosent av jernet i morsmelk, mot omkring 10 prosent fra morsmelkerstatning, der jernet er tilsatt^26,27,28.

Morsmelkerstatning er derfor tilsatt en mengde jern som gir et opptak som tilsvarer mengden barnet tar opp fra morsmelk¹. Det betyr at selv om morsmelkerstatning inneholder mer jern pr 100 ml enn det morsmelk gjør, så tar kroppen opp omtrent samme mengde jern – uansett om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning.

Fra seks måneders alder trenger babyer jern gjennom fast føde i tillegg til det som finnes i morsmelk eller morsmelkerstatning. Det er fordi babyer fødes med et jernlager som varer til de er omtrent seks måneder gamle¹.

Det betyr ikke at jernlageret går tomt over natta. Det er en gradvis prosess, og lageret kan holde kortere eller lengre enn seks måneder. Hvor lenge det faktisk varer kommer an på mange faktorer, for eksempel om babyen er prematur, om navlestrengen ble kuttet for tidlig, eller hvis mor hadde svært lave nivåer av jern i svangerskapet^25,26.

Anbefalingen for babyer mellom 6-11 måneder er at de får i seg 8 mg jern per dag. Kroppen til babyen tar imidlertid ikke opp alt dette. Det er beregnet at spedbarnet må ta opp 0,5–1,5 mg jern per dag. 

Du som forelder bør være oppmerksom på jerninnholdet i maten du gir babyen din – men du skal ikke trenge å regne på hvor mye jern eller andre stoffer babyen din får i seg pr dag.

Å finne ut nøyaktig hvor mye jern ditt barn får i seg pr dag vil være et vanskelig regnestykke. Det handler blant annet om at ulike matvarer har ulik biotilgjengelighet av jern – noe som betyr at det er ulikt hvor mye jern kroppen tar opp fra ulike matvarer – og om at matvarene påvirker hverandre slik at opptaket av jern kan variere. Det kan også være ulikt fra barn til barn.

Jernbehovet kan dekkes fra et variert utvalg av fast føde, i tillegg til det babyen får i seg gjennom morsmelk eller morsmelkerstatning.

Gode kilder til jern er grove kornprodukter (brød og hjemmelaget grøt), kjøtt (inkludert lever og leverpostei), fisk, egg, tofu, bønner, linser, erter og pulvergrøt tilsatt jern.

Jern i kjøtt og fisk tas bedre opp i kroppen enn jern i kornprodukter, andre plantematvarer¹ og pulvergrøt tilsatt jern³⁰.

Matvarer som inneholder C-vitamin øker opptaket av jern i barnets tarm. Paprika, sitrusfrukter, kiwi, jordbær o.l. er gode kilder til C-vitamin¹⁰.

Babyen skal ha nok jern. Men det er ikke sånn at jo mer jern, jo bedre. For mye jern kan være skadelig.

Jerntilskudd er ikke anbefalt for friske barn født til termin. Det anbefales stort sett kun hvis babyen er prematur, eller hadde lav fødselsvekt, og da skal du i såfall få informasjon om dette fra helsepersonell etter fødsel. Jerntilskudd kan også være nødvendig hvis babyen har fått påvist jernmangel ved blodprøve.

Hvis du som ammer tar jerntilskudd vil det kunne øke dine jernlagre hvis det er behov for det, men det gir ikke høyere innhold av jern i melka²⁹.

Kontakt helsepersonell hvis du lurer på noe omkring jern og babyer.

B12

Noen har fått høre at det er for lite B12 i morsmelk, og at det derfor er viktig å starte med fast føde ved fire måneder. Dette stemmer ikke.

Forskning gjort på på 175 norske mødre med god B12-status og deres barn viser at selv om mødrenes B12-status var uendret, sank nivåene av B12 i morsmelken utover i ammeperioden. Forskerne har konkludert med at lave nivåer av B12 ser ut til å være naturlig hos friske, ammede barn.

D-vitamin

Tran anbefales ikke det første leveåret.

Barn som ammes, bør få tilskudd av D-vitamin fra ca. en ukes alder. D-vitamin kan gis i form av D-vitamindråper.

Barn som delammes, bør også få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får.

Barn som bare får morsmelkerstating trenger ikke tilskudd av D-vitamin eller annet.

Dette kan du lese mer om på Helsenorge.

Kalsium

En baby mellom 6-11 måneder trenger omtrent 540 mg kalsium pr døgn¹.

Kalsium i morsmelk tas lettere opp av kroppen enn kalsium fra kumelk (67% fra morsmelk mot 25% fra mme). Derfor er innholdet av kalsium høyere i morsmelkerstatning enn i morsmelk.²⁴

Omtrent 5 dl melk (morsmelk eller mme) dekker en stor del av behovet, noe som tilsvarer ca 5 gode amminger i døgnet. 

I tillegg kan man inkludere mengden melk i hjemmelaget grøt laget med morsmelk/mme eller kjøpegrøt tilsatt melkepulver.

Pålegg som ost, prim, sesampasta (tahini), sardiner, bønner, linser, erter og grønne grønnsaker er også gode kilder til kalsium. Fra ti måneder kan babyen få yoghurt og andre syrnede melkeprodukter¹. Alt dette kan tas med i kalsiumregnskapet i tillegg til morsmelk, mme og grøt.

Hvor mye morsmelk (eller mme) trenger babyen etter oppstart av fast føde?

En frisk, fullammet baby som øker som normalt i vekt får i seg i gjennomsnitt ca 7-8 dl morsmelk pr døgn.

Det er som nevnt i forrige avsnitt anbefalt at man i størst mulig grad ammer som før når fast føde introduseres. Mengden melk vil i begynnelsen være den samme som før babyen fikk annen mat. 

Men noen opplever at babyen raskt kommer opp i store mengder fast føde, og at dette går ut over hvor ofte babyen vil ammes.

Spørsmålet som ofte melder seg da er hvor mye melk babyen bør få i seg for at det skal kunne defineres som «nok». 

Hvis man tar utgangspunkt i kalsium som er et viktig mineral for barn i vekst, så vil omtrent 5 dl melk (morsmelk eller mme) dekke en stor del av behovet, noe som tilsvarer ca 5 gode amminger i døgnet, som nevnt i avsnittet om kalsium.

Eksempelet med kalsium ble valgt fordi morsmelk og mme er en viktig kilde til dette, men det er jo ikke bare kalsium som er viktig.

Snakk med helsepersonell hvis du er usikker på om kostholdet til babyen dekker babyens behov for kalorier, næringsstoffer, vitaminer og mineraler.

Hvordan forebygge allergi?

Bør man være forsiktig med noen matvarer for å forhindre allergi?

Å holde tilbake potensielt allergifremkallende matvarer forebygger ikke allergi. Tvert imot bør slike matvarer introduseres jevnlig før fylte ett år – fra og med oppstart av fast føde – og gjerne i samme periode som barnet får morsmelk.

Slike matvarer kan være nøtter (i form av nøttesmør for å forebygge kvelning), hvete, kokt egg og meieriprodukter.

Hvis barnet har fått påvist alvorlig allergi eller intoleranse i samråd med lege, må aktuelle matvarer unngås¹.

Bør jeg starte med smaksprøver tidligere enn fire måneder for å unngå allergi?

Har du fått høre at det er viktig å gi babyen smaksprøver på matvarer som kan gi allergi, allerede fra babyen er 3 måneder gammel?

Dette er ikke noe som per i dag anbefales av norske helsemyndigheter. 

Helsestasjoner skal følge norske helsemyndigheter sine anbefalinger (1) når de gir råd til foreldre omkring innføring av fast føde og smaksprøver: 

Fullamming til seks måneder er hovedanbefalingen, men man kan starte med smaksprøver på fast føde fra tidligst fire måneder (17 uker) ved behov hos mor eller barn.

De skriver følgende om allergi:

«Med dagens kunnskapsgrunnlag er det ikke belegg for å si om introduksjon av fast føde ved fire måneder eller ved seks måneders alder kan forebygge utvikling av allergi/atopisk sykdom. Alle spedbarn bør imidlertid få mat som også kan være allergifremkallende i løpet av det første året.» (1)

De systematiske kunnskaps-oppsummeringene som finnes per i dag når det gjelder tidspunkt for introduksjon av fast føde og allergi, tyder ikke på at det er noen fordel å starte med fast føde før seks måneders alder(21, 22, 23), i følge Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

I løpet av 2023 vil Verdens helseorganisasjon (WHO) komme med en systematisk kunnskapsoversikt der de ser på tidspunkt for introduksjon av fast føde, men også på andre helseutfall. 

De tar for seg alt av relevant forskning, både forskning på infeksjoner, senere sykdom og forebygging av allergi (også en ny norsk studie omkring dette(20)). Dette vil legge grunnlaget for anbefalingen.

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vil deretter gå gjennom den oppdaterte anbefalingen fra WHO og vurdere om det er grunnlag for å endre de norske anbefalingene. 

Helsemyndigheter ser ikke bare på enkeltstudier når de kommer med faglige råd – men på samlet forskning under ett. 

(Kilder: Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet)

Hvilke matvarer skal ikke gis til babyer?

Honning

Honning skal ikke gis til barn under ett år på grunn av risiko for spedbarnsbotulisme.

Nitrat

Spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder nitrat og bør ikke gis til barn under ett år¹.

Rosiner og kanel

På grunn av forgiftninger og leverskade bør ikke barn under tre år ha et høyt inntak av rosiner og kanel over lengre tid.

Rismelk og riskaker

Det frarådes å gi små barn rismelk og riskaker på grunn av det høye innholdet av arsen^11,12,13.

Salt

Det anbefales å venne barn til et kosthold med et lavt innhold av salt. Vær derfor forsiktig med salt og saltet mat.

Årsaken er blant annet at babyens nyrer ikke er helt ferdig utviklet. Tilgjengelig forskning tyder dessuten på at et lavt blodtrykk tidlig i livet henger sammen med lavt blodtrykk senere i livet. For mye salt kan øke blodtrykket^15,16.

Dette betyr ikke at babyen ikke kan få salt i det hele tatt. Men ved å være forsiktig med saltet, så kan du for unngå at barnet utvikler en preferanse for mat med mye salt.

Selv om du oppfatter maten som smakløs, så er den ikke nødvendigvis smakløs for barnet.

Sukker

Ikke gi mat med mye sukker¹. Det betyr ikke at babyen aldri kan få smake på noe som inneholder sukker. Men sukker er tomme kalorier, og det gir ingen viktige næringsstoffer som barnet trenger.

Mister melka næring etter x antall måneder?

Noen får høre at morsmelka mister næring etter en viss alder, at den for eksempel bare fungerer som tørstedrikk etter seks måneder. Og at dette er årsaken til at det er viktig å raska på med fast føde. Dette stemmer ikke.

Årsaken til at det er anbefalt å starte med fast føde ved seks måneder er ikke at morsmelken over natta blir mindre næringsrik, men at babyen på dette tidspunktet trenger å vennes til noe mer enn morsmelk, og at dette skal skje gradvis og i et tempo som passer for babyen.

I følge foreløpig upublisert norsk forskning, så økte faktisk næringsinnholdet i melka i takt med varighet på ammeperioden. De har blant annet undersøkt morsmelk fra mødre med babyer mellom 0-12 måneder.

Som du kan se av grafen, så er det også stor forskjell i kaloriinnhold i morgen- og kveldsmelk.

I denne forskningen har de sett på innholdet i morsmelk når barnet er eldre enn ett år. De fant blant annet dette. (oppsummering lånt herfra)

• Laktoseinnholdet ble betydelig lavere etter 18 måneder.
• Det var mest fett og protein i melka til mødre som hadde ammet i mer enn to år.
• Melk fra mødre som hadde ammet i mer enn to år hadde omtrent 60 prosent mer kalorier pr ounce (30 ml) i forhold til mødre som hadde ammet under 12 måneder.
• Kvinner som ammet sitt andre barn hadde mer protein i melka etter 12 måneder enn kvinner som ammet sitt første barn.
• Hvis en toåring plutselig ammer mer enn vanlig, synker protein- og fettinnholdet i melka, mens innholdet av karbohydrater øker.

Morsmelken endrer seg altså etter barnets behov, uansett alder – og den vil aldri slutte å være verdifull for barnet.

Hva kan babyen drikke?

Morsmelk eller morsmelkerstatning er den viktigste maten for barnet det første året¹.

Hvis barnet er over fire måneder og får fast føde, så kan det også få litt vann til måltidene⁷, gjerne fra kopp. Men du kan gi morsmelk til maten i stedet.

Barn som ikke har begynt med fast føde trenger ikke vann, selv ikke når det er veldig varmt ute. Morsmelk inneholder 88 prosent vann. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet til morsmelk hele det første året. Annen melk kan fortrenge jernrike matvarer og skal derfor ikke brukes som drikkemelk eller i grøt i første leveår¹. Fra rundt 10 måneders alder kan kumelk brukes i mindre mengder i saus, pålegg og bakervarer.

Yoghurt og syrnede melkeprodukter kan også gis mot slutten av første leveår, men da begrenset til 2-3 spiseskjeer eller 0,5 dl per dag.

For barn over ett år som drikker kumelk, bør samlet mengde melk og meieriprodukter (inkludert yoghurt) begrenses til omtrent fem – seks desiliter per dag for at ikke melken skal fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten¹.

Ikke gi barnet upasteurisert melk. For å forebygge sykdom skal kumelk og kumelkprodukter være varmebehandlet (pasteurisert)⁴.

Ved påvist kumelkproteinallergi (melkeproteinallergi, melkeallergi) anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning (i samråd med lege), både til drikke og i matlaging hvis det er behov for annen melk enn morsmelk¹.

Barn over 12 måneder trenger i utgangspunktet ikke morsmelkerstatning, tilskuddsblanding eller det som av produsentene kalles «melkedrikk» eller juniormelk . Tilskuddsblanding og melkedrikk / juniormelk er ofte merket med 2, 3 eller 4.

Vanlig kumelk (lettmelk) inneholder for eksempel både mer protein, kalsium og b12 enn melkedrikkene. (kilde: Produsentenes innholdsfortegnelser)

Barn over 12 måneder kan få kumelk eller beriket plantemelk (soya eller havre). Hvis barnet ammes, så trenger det ikke nødvendigvis annen melk i tillegg. Det kan finnes unntak, så snakk med helsepersonell hvis du lurer på hva som er riktig for ditt barn.

—

Kos dere med maten 💛