Innføring av fast føde - Ammehjelpen

Innføring av fast føde

Det finnes ingen fasit for hvordan du skal introdusere fast føde. Hva som introduseres og hvordan, kommer an på alderen og modenheten til barnet. Det anbefales at du fortsetter å amme som før når barnet begynner med fast føde.

Helsedirektoratet publiserte i 2017 nye retningslinjer for spedbarnsernæring i Norge som slår fast at «morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det». Deretter bør fast føde gradvis introduseres, med morsmelk som en del av kostholdet i barnets første leveår og gjerne lenger dersom mor og barn trives1 .

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler fullamming i seks måneder og å fortsette ammingen til barnet er to år, og gjerne lenger2,3.

Når skal jeg begynne med fast føde?

Tegn på at barnet trenger annen næring i tillegg til morsmelken før det er seks måneder, kan være utilstrekkelig vektøkning og/eller vekst, at barnet virker sultent selv om det ammes hyppig og at barnet viser tydelig interesse for annen mat.

Det kan også være mor som ikke trives med fullamming. Dersom du har behov for å starte med fast føde en gang mellom fire og seks måneder av hensyn til deg selv, er dette også helt i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet1.

Hvor mye skal jeg amme i tillegg?

Det anbefales at du fortsetter å amme som før i den perioden fast føde introduseres. Fortsett å amme i hele første leveår, og gjerne lenger, så lenge du og barnet trives med det. Du kan lese mer om ammingens hyppighet i artikkelen vår om dette. 

Morsmelken skal fortsatt være den viktigste maten for barnet ditt, og ikke den nye maten du begynner å gi. Det samme gjelder også for barn som får morsmelkerstatning. Etter hvert vil fast føde dekke mer av barnets behov for næringsstoffer og energi1.

Det er naturlig at ammemønsteret endrer seg i takt med at barnet spiser mer og mer fast føde, men siden morsmelken er den viktigste maten hele det første året kan det ofte være lurt å amme først, og gi fast føde etterpå.

Dersom barnet har fått både morsmelk og morsmelkerstatning de første fire månedene skal fast føde først og fremst dekke noe av næringen som tidligere ble dekket av morsmelkerstatningen.

For å beholde mest mulig morsmelk i kosten, bør du derfor alltid amme først, og deretter gi fast føde og eventuelt morsmelkerstatning.

Finnes det et smaksvindu?

Det er viktig fra starten av å la barnet smake på mange ulike matvarer med ulik konsistens slik at barnet aksepterer mange ulike smaker og konsistenser også senere i barneårene.

Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke nødvendigvis like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt.

Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu («smaksvindu»)1.

Noen får høre at det er lurt å begynne med fast føde ved fire måneder for å unngå at barnet blir kresent. Vi hører også argumenter om at det er lurt å begynne med fast føde fra fire måneder fordi det tar tid å venne barnet til fast føde.

Men det er ikke grunnlag for å si at fullamming i seks måneder har negativ effekt på verken appetitt eller aksept av matvarer – ut fra den kunnskapen vi har i dag1.

Til å begynne med er hensikten med introduksjon av fast føde først og fremst å la barnet venne seg til nye smaker, ny konsistens og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Det er individuelt hvor lang tid barnet bruker på denne prosessen.

Anbefalingene for spedbarnsernæring har tatt høyde for at noen barn bruker lengre tid enn andre på å venne seg til fast føde. Fullamming til seks måneder er trygt og bra, så lenge mor og barn trives med det1.

Hvordan starter jeg med fast føde?

Det finnes ingen fasit for hvordan du skal introdusere fast føde. Hva som introduseres og hvordan det skjer kommer an på alderen og modenheten til barnet. God hodekontroll, evne til å sitte oppreist med støtte (enten i barnestol eller på fanget), og å kunne gripe etter maten og føre den til munnen er tegn på at barnet er modent for å starte med fast føde1.

Ta kontakt med helsestasjonen dersom du er i tvil om barnet ditt er modent for å starte med fast føde.

Foreldre opplever ofte at barnet viser interesse for mat og er nysgjerrig når familien spiser, og derfor kan det falle naturlig at de første smaksprøvene skjer ved at barnet får smake litt mat på en finger, og etterhvert med skje, eller at barnet spiser selv.

Helsedirektoratet anbefaler å la barnet delta aktivt ved måltidene. En kombinasjon av å mate med skje og la barnet spise selv er fint7. Av erfaring vil barnet uansett gradvis begynne å spise mer selv etter et par måneder, rundt 8-9 måneders alder.

Når på dagen bør barnet få de første smaksprøvene?

De første smaksprøvene bør legges til en tid på dagen når barnet skal være våken en stund etterpå, slik at du kan følge med på barnet. Det kan også være en fordel å ikke gi smaksprøver på et tidspunkt barnet er svært sultent, da kan barnet være lite motivert for ny type mat. Man kan gjerne starte måltidet med morsmelk eller annen kjent mat, og deretter prøve med nye smaker etter at den verste sulten er stillet1.

Barnet skal alltid sitte oppreist8 for å få mulighet til å spytte ut maten. Følg barnets signaler og la det selv regulere inntaket, på samme måte som da det bare fikk morsmelk. Dette gjelder både dersom barnet blir matet med skje eller spiser selv9.

Det er viktig at barnet får sitte ved bordet og spise sammen med resten av familien. En viktig del av barnets læring ligger i å imitere6.

Hvordan mater jeg barnet med skje?

Ha litt mat på skjeen og vekk barnets interesse (hvis det trengs) ved å la skjeen berøre munnen til barnet. Ikke putt skjeen for langt inn i barnets munn når det gaper. Dersom maten kommer ut igjen med en gang, kan det skyldes at barnet trenger tid til å få øvet opp spiseferdighetene slik at tungen fører den faste føden bakover mot svelget.

Dersom barnet vegrer seg for å åpne munnen, ta noen dagers pause før du prøver på nytt. Eller – dersom barnet er modent for det, la det prøve seg på egen hånd og se om det vekker interessen. Tving aldri mat i barnet1.

Hvordan kan barnet spise maten selv?

Legg mat i passende stykker og med passende konsistens foran barnet. Rundt seks måneders alder klarer som regel barnet å gripe større biter med mat, for eksempel godt kokt brokkoli, myk frukt eller en hard brødskorpe til å gnage på9.

Barnet styrer selv hva som puttes i munnen, hvor mye av det som blir spist, og i hvilket tempo. I starten vil det kanskje være mer utforsking og gris enn spising6, og dette er en del av læringsprosessen.

At barnet spiser selv kalles ofte for babystyrt mattilvenning/baby-led weaning (BLW)5. Hovedpoenget med babystyrt mattilvenning er at barnet selv får styre overgangen fra flytende til fast føde5.

I og med at babystyrt mattilvenning ikke skal starte før barnet er seks måneder, så er denne metoden assosiert med en lenger varighet av fullamming sammenlignet med tradisjonell introduksjon av fast føde6.

Hva om barnet får maten i vranghalsen?

Mange foreldre bekymrer seg for at barnet blir kvalt hvis de får større matbiter i munnen. Det er ikke funnet noen forskjell i risiko for kvelning med barnestyrt mattilvenning og tradisjonell mating med skje6. Et barn som spiser (selv) må alltid være under oppsyn8.

Hvilken mat skal jeg begynne med?

Det er ingen regel for hvilken mat du skal begynne med. Helsedirektoratet anbefaler å gi grøt og brød laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, frukt, bær, grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser, erter, poteter, naturris, fullkornspasta og planteoljer1.

Du kan godt blande i litt morsmelk eller morsmelkerstatning i maten for å gjøre overgangen enklere. Enzymene i morsmelken hjelper barnet å fordøye måltidet og vil gjøre at maten blir litt tynnere. Ikke tilsett mer grøtpulver eller melblanding når dette skjer1.

Dersom barnet skal spise selv bør størrelsen på matbiten være tilpasset hånden og finmotorikken til barnet. Mat i størrelse med knyttneven til barnet er fint9. Eksempler på mat som kan tilbys, og som fungerer bra for mange er brødskalker, skorper, grøtlapper, en brokkolikvast, kokte grønnsaker, moden pære, kokte eplebåter og moden avokado. Kjøtt kan gis som hakket kjøtt eller kjøttdeig i en tykk saus.

Mange ønsker at barnet skal spise grøt, og tenker at dette ikke er mulig å få til hvis barnet skal spise selv. Noen løser dette ved å lage grøtlapper eller tjukk grøt som kan spises med hendene fram til barnet mestrer å bruke skje.

Hvor mange måltider bør barnet ha?

Barn mellom seks og åtte måneder som ammes, kan få 2-3 måltider med fast føde per dag. Barn fra og med rundt ni måneder som ammes, kan få 3-4 måltider og 1-2 mellommåltider per dag. Overgangen i antall og størrelsen på måltidene kommer an på barnets appetitt og utvikling3.

Dersom barnet avviser mye av maten som tilbys, prøv å variere med andre kombinasjoner, smaker og konsistenser. Husk at måltidene er en tid for læring, snakk med barnet og ha øyekontakt under måltidet3.

Hva med jern og D-vitamin?

Spedbarn fødes med et jernlager som varer til de er omtrent seks måneder gamle. Fra seks måneders alder trenger barn tilførsel av jern gjennom fast føde. Det er lite jern i morsmelk, og derfor må rundt 90 prosent av jernbehovet dekkes gjennom fast føde. Gode kilder til jern er grove kornprodukter, kjøtt (inkludert lever og leverpostei), fisk, egg, bønner, linser, erter og barnegrøt tilsatt jern1.

Gi gjerne matvarer som inneholder C-vitamin sammen med de jernrike matvarene for å øke opptaket av jern i barnets tarm. Paprika, sitrusfrukter, kiwi, jordbær, papaya o.l. er gode kilder til C-vitamin10.

Dersom du ønsker å gi hjemmelaget grøt til barnet, kan en bruke jernrike kornsorter som hirse og havre sammen med fullkornsmel. For å frigjøre jern fra kornet bør de bløtlegges i minst én time før koking med vann. Tilsett deretter morsmelk eller morsmelkerstatning til ønsket konsistens1.

Spedbarn bør få tilskudd av D-vitamin hver dag fra fire ukers alder. Det anbefales å gi D-vitamin i form av tran, fra 2,5 milliliter ved fire ukers alder og øke gradvis opp til 5 milliliter daglig ved seks måneders alder. Hos barn som ikke får tran, anbefales det D-vitamindråper1.

Bør man være forsiktig med noen matvarer for å forhindre allergi?

Å holde tilbake potensielt allergifremkallende matvarer forebygger ikke allergi. Tvert imot bør slike matvarer introduseres før fylte ett år, gjerne i samme periode som barnet får morsmelk. Slike matvarer kan være nøtter (bør være knuste for å forebygge kvelning), hvete, kokt egg og meieriprodukter.

Dersom barnet har fått påvist allergi eller intoleranse i samråd med lege, må aktuelle matvarer unngås1.

Hvilke matvarer skal ikke gis til barn?

Honning skal ikke gis til barn under ett år på grunn av risiko for spedbarnsbotulisme. Spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder nitrat og skal heller ikke gis til barn under ett år1.

På grunn av forgiftninger og leverskade bør ikke barn under tre år ha et høyt inntak av rosiner og kanel over lengre tid, og det frarådes å gi små barn rismelk og riskaker på grunn av det høye innholdet av arsen11,12,13.

Vær forsiktig med salt og saltet mat, spesielt første leveår på grunn av at nyrene ikke er ferdig utviklet. Små, harde og glatte matbiter (for eksempel hele nøtter, hele druer, rått eple, rå gulrot og runde pølsebiter) kan sette seg fast i luftveiene og bør ikke gis til små barn.

Det anbefales å begrense mat med høyt innhold av fett og sukker, siden barnet kan spise seg mett på dette og gå glipp av matvarer med jern og viktige næringsstoffer1.

Hva kan barnet drikke?

Fortsett å amme eller gi morsmelk/morsmelkerstatning siden dette er den viktigste maten for barnet det første året1. Til måltidene med fast føde kan du tilby barnet vann å drikke7, gjerne fra kopp.

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet til morsmelk i hele første leveår. Annen melk kan fortrenge jernrike matvarer og skal derfor ikke brukes som drikkemelk eller i grøt i første leveår1. Fra rundt 10 måneders alder kan kumelk brukes i mindre mengder i saus, pålegg og bakervarer.

Yoghurt og syrnede melkeprodukter kan også gis mot slutten av første leveår, men da begrenset til 2-3 spiseskjeer eller 0,5 dl per dag.

For barn over ett år som drikker kumelk, bør samlet mengde melk og meieriprodukter (inkludert yoghurt) begrenses til omtrent fem – seks desiliter per dag for at ikke melken skal fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten1.

For å forebygge sykdom skal kumelk og kumelkprodukter være varmebehandlet (pasteurisert)4.

Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning (i samråd med lege), både til drikke og i matlaging hvis det er behov for annen melk enn morsmelk1.

Var denne siden nyttig?

Tema

Fast føde og delamming


Oppdatert 30.09.19