Hopp til Innhold
!Trenger en fullammet baby vann når det er varmt ute?

Hvordan starte med fast føde til babyen?

Det finnes ingen fasit for hvordan du skal starte med fast føde. Hva du gir, og hvordan, kommer an på alderen og modenheten til barnet. Det anbefales at du fortsetter å amme som før når barnet begynner med fast føde.

Når skal jeg begynne med fast føde?

Retningslinjene for spedbarnsernæring fra Helsedirektoratet slår fast at «Morsmelk er den beste maten for spedbarnet. Barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det».

Deretter bør fast føde gradvis introduseres, med morsmelk som en del av kostholdet i barnets første leveår og gjerne lenger dersom mor og barn trives1 .

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler fullamming i seks måneder og å fortsette ammingen til barnet er to år, og gjerne lenger2,3.

Hvis barnet både viser tegn på at det trenger mer mat, og samtidig viser tegn på at det er fysiologisk modent (se avsnitt under), kan det være på tide å starte med fast føde før seks måneder – men ikke før fire måneder.

Du finner mer informasjon om innføring av fast føde på nettsiden til Helsenorge (ekstern lenke).

Snakk med helsesykepleier hvis du lurer på noe omkring innføring av fast føde, eller er usikker på hva som er riktig tidspunkt for dere å starte på.

Kan jeg gi fast føde før fire måneder?

Nei. Fast føde skal ikke gis før 4 måneder, dvs 17 uker.

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet når barn under 4 måneder / 17 uker trenger tillegg til morsmelk.

Før 17 uker / fire måneder er ikke fordøyelsen og nyrene utviklet nok til å bearbeide noe annet enn morsmelk eller morsmelkerstatning. (1)

Hvordan vet jeg om barnet trenger fast føde?

Tegn på at babyen trenger annen næring i tillegg til morsmelk før hun er seks måneder kan være:

Det kan også være du som trenger at babyen starter med fast føde. Hvis du har behov for å starte med fast føde en gang mellom fire og seks måneder av hensyn til deg selv, er dette også helt i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet1.

Barn over fire måneder bør få fast føde i stedet for morsmelkerstatning hvis de har behov for tillegg1. Fast føde er av erfaring mindre forstyrrende for ammingen enn å gi morsmelkerstatning.

Barn over seks måneder har behov for fast føde i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning for å dekke behovet for energi og næringsstoffer, spesielt jern1.

Hvordan vet jeg om barnet er klart for fast føde?

Tegn på modenhet hos barnet:

De fleste barn er klare for fast føde omkring 6 måneder. (kilde: helsenorge.no)

Snakk med helsesykepleier hvis du er usikker på om babyen er klar for fast føde.

Trenger babyen fast føde hvis hun våkner ofte om nettene?

Hvis babyen plutselig våkner oftere om nettene rundt fire måneder handler dette som regel om babyens utvikling, og ikke nødvendigvis om at han trenger fast føde.

Det er vanlig å tenke at babyen våkner oftere enn før fordi han er sulten, og at han derfor vil sove bedre hvis han får fast føde som kveldsmat. Dette stemmer for noen, men ikke for alle.

Noen babyer vil ammes mindre om natta når de begynner med fast føde. Men fast føde er ingen garanti for bedre søvn. Noen babyer sover akkurat som før, og det kan også gi dårligere søvn.

Det er fordi det kan være mange andre grunner enn sult til at babyer våkner om natta – akkurat som hos oss voksne.

Innføring av fast føde kan dessuten gi forstoppelse, mageknip og gjøre barnet tørstere enn før, noe som også kan gi urolige netter. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om nattamming.

Finnes det et smaksvindu?

Det er viktig å la babyen smake på mange ulike matvarer med ulik konsistens fra starten av. Dette kan bidra til at hun aksepterer mange ulike smaker og konsistenser også senere i barneårene.

Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke nødvendigvis like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt.

Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu ( smaksvindu )1.

Noen får høre at det er lurt å begynne med fast føde ved fire måneder for å unngå at barnet blir kresent.
Vi hører også argumenter om at det er lurt å begynne med fast føde fra fire måneder fordi det tar tid å venne barnet til fast føde.

Men det er ikke grunnlag for å si at fullamming i seks måneder har negativ effekt på verken appetitt eller aksept av matvarer – ut fra den kunnskapen vi har i dag1.

Forskning viser at morsmelk tar smak av det mor spiser (17,18). Babyer som ammes eksponeres dermed for ulike smaker lenge før de har begynt med fast føde. Dette kan gjøre at babyen enklere aksepterer ulike smaker når fast føde introduseres. Her kan du finne mer informasjon og referanser til forskning på dette området.

Til å begynne med er hensikten med introduksjon av fast føde først og fremst å la barnet venne seg til nye smaker, ny konsistens og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Det er individuelt hvor lang tid barnet bruker på denne prosessen.

Anbefalingene for spedbarnsernæring har tatt høyde for at noen barn bruker lengre tid enn andre på å venne seg til fast føde. Fullamming til seks måneder er trygt og bra, så lenge mor og barn trives med det1.

Hvor mye skal jeg amme i tillegg?

Det anbefales at du fortsetter å amme som før i den perioden fast føde introduseres. Fortsett å amme hele det første året, og gjerne lenger, hvis du og barnet trives med det. Du kan lese mer om ammingens hyppighet i artikkelen vår om dette.

Morsmelken skal fortsatt være den viktigste maten for barnet ditt, og ikke den nye maten du begynner å gi. Det samme gjelder også for barn som får morsmelkerstatning. Etter hvert vil fast føde dekke mer av barnets behov for næringsstoffer og energi1.

Det er naturlig at ammemønsteret endrer seg i takt med at barnet spiser mer og mer fast føde. Fordi morsmelken er den viktigste maten hele det første året kan det ofte være lurt å amme først, og gi fast føde etterpå.

Hvis barnet har fått både morsmelk og morsmelkerstatning de første fire månedene, så skal fast føde først og fremst dekke noe av næringen som tidligere ble dekket av morsmelkerstatningen.

For å beholde mest mulig morsmelk i kosten, kan du derfor amme først, og deretter gi fast føde og eventuelt morsmelkerstatning.

Hvordan starter jeg med fast føde?

Det finnes ingen fasit for hvordan du skal introdusere fast føde. Hva som introduseres og hvordan det skjer kommer an på alderen og modenheten til barnet.

God hodekontroll, evne til å sitte oppreist med støtte (enten i barnestol eller på fanget), og å kunne gripe etter maten og føre den til munnen er tegn på at barnet er modent for å starte med fast føde1.

Ta kontakt med helsestasjonen hvis du er i tvil om barnet ditt er modent for å starte med fast føde.

Foreldre opplever ofte at barnet viser interesse for mat og er nysgjerrig når familien spiser, og derfor kan det falle naturlig at de første smaksprøvene skjer ved at barnet får smake litt mat på en finger, og etterhvert med skje, eller at barnet spiser selv.

Helsedirektoratet anbefaler å la barnet delta aktivt ved måltidene. En kombinasjon av å mate med skje og la barnet spise selv er fint7.

Følg barnets signaler og la det selv regulere inntaket, på samme måte som da det bare fikk morsmelk. Dette gjelder både dersom barnet blir matet med skje eller spiser selv9.

Mange barn spiser selv fra rundt seks måneder, mens andre bruker lengre tid. Erfaring viser at de fleste barn gradvis begynne å spise mer selv rundt 8-9 måneders alder.

Når på dagen bør barnet få de første smaksprøvene?

De første smaksprøvene bør legges til en tid på dagen når barnet skal være våken en stund etterpå, slik at du kan følge med på barnet i tilfelle reaksjoner.

Det kan også være en fordel å ikke gi smaksprøver på et tidspunkt barnet er veldig sultent. Det er fordi barnet da kan være lite motivert for ny type mat.

Du kan for eksempel starte måltidet med morsmelk eller annen kjent mat, og deretter prøve med nye smaker etter at den verste sulten er stillet1.

Hvordan bør barnet sitte?

Barnet skal alltid sitte oppreist8 (i fanget eller i høystol) for å få mulighet til å spytte ut maten. Dette er spesielt viktig hvis babyen spiser selv. Babyer som spiser selv skal aldri ligge bakover.

Mange bruker vippestol eller babysetet på tripptrappstolen når babyen skal få grøt eller mos. Det kan være ubehagelig å ligge bakover når man spiser. Det øker også risikoen for at babyen brekker seg eller at maten setter seg fast i halsen.

Uansett om babyen sitter i fanget ditt eller i høystol er det viktig med god støtte og stabilitet. Hvis babyen sitter i høystol, så kan du bruke håndklær eller små puter i sidene og bak ryggen til babyen for å hindre henne i å falle bakover eller sidelengs. Det er også fint med støtte under beina for å gi mer stabilitet til kroppen.

Det er viktig at barnet får sitte ved bordet (enten i fanget eller i stol) og spise sammen med resten av familien. En viktig del av barnets læring ligger i å imitere6.

Hvordan mater jeg barnet med skje?

Hvis babyen er nærmere 4 måneder enn 6 måneder, så vil det være naturlig å starte med most mat.

Ha litt mat på skjeen og vekk barnets interesse (hvis det trengs) ved å la skjeen berøre munnen til barnet. Ikke putt skjeen for langt inn i barnets munn når det gaper.

Hvis maten kommer ut igjen med en gang, kan det skyldes at tungen på refleks dytter maten ut i stedet for å føre den bakover mot svelget. Denne refleksen forsvinner som regel gradvis fra 4-6 måneder.

Hvis all mat kommer ut igjen og/eller at babyen vegrer seg for å åpne munnen, ta noen dagers pause før du prøver på nytt.

Eller – hvis babyen er moden for det, la henne prøve seg på egen hånd og se om det vekker interessen. Tving aldri mat i barnet1.

Hvordan kan barnet spise maten selv?

At barnet spiser selv kalles ofte for babystyrt mattilvenning / baby-led weaning ( BLW )5. Hovedpoenget med babystyrt mattilvenning er at barnet selv får styre overgangen fra flytende til fast føde5.

Babyen trenger ikke tenner for å kunne spise på denne måten. Babyer som er klare for fast føde tygger godt med gommene.

Rundt seks måneders alder klarer som regel barnet å gripe større biter med mat, for eksempel godt kokt brokkoli, myk frukt eller en hard brødskorpe til å gnage på9.

Legg mat i passende stykker og med passende konsistens foran barnet. Barnet styrer selv hva som puttes i munnen, hvor mye av det som blir spist, og i hvilket tempo. I starten vil det kanskje være mer utforsking og gris enn spising6, og dette er en del av læringsprosessen.

I og med at babystyrt mattilvenning ikke skal starte før barnet er seks måneder, så er denne metoden assosiert med en lenger varighet av fullamming sammenlignet med tradisjonell introduksjon av fast føde der man starter med mos og grøt6.

Hva om barnet får maten i vranghalsen?

Mange foreldre bekymrer seg for at barnet blir kvalt hvis de får større matbiter i munnen. Det er ikke funnet noen forskjell i risiko for kvelning med barnestyrt mattilvenning og tradisjonell mating med skje6. Et barn som spiser (selv) må alltid være under oppsyn8.

Hvilken mat skal jeg begynne med?

Det er ingen regel for hvilken mat du skal begynne med. Helsedirektoratet anbefaler å gi grøt og brød laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, frukt, bær, grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser, erter, poteter, naturris, fullkornspasta og planteoljer1.

Du kan godt blande i litt morsmelk eller morsmelkerstatning i maten for å gjøre overgangen enklere. Enzymene i morsmelken hjelper barnet å fordøye måltidet og vil gjøre at maten blir litt tynnere. Ikke tilsett mer grøtpulver eller melblanding når dette skjer1.

Dersom barnet skal spise selv bør størrelsen på matbiten være tilpasset hånden og finmotorikken til barnet. Mat i størrelse med knyttneven til barnet er fint9.

Eksempler på mat som kan tilbys, og som fungerer bra for mange er brødskalker, skorper, grøtlapper, en brokkolikvast, kokte grønnsaker, moden pære, kokte eplebåter og moden avokado. Kjøtt kan gis som hakket kjøtt eller kjøttdeig i en tykk saus.

Mange ønsker at barnet skal spise grøt, og tenker at dette ikke er mulig å få til hvis barnet skal spise selv. Noen løser dette ved å lage grøtlapper eller tjukk grøt som kan spises med hendene fram til barnet mestrer å bruke skje.

Hvor mange måltider bør barnet ha?

Barn mellom seks og åtte måneder som ammes, kan få 2-3 måltider med fast føde per dag. Barn fra og med ca ni måneder, kan få 3-4 måltider og 1-2 mellommåltider per dag.

Husk at dette er en gradvis prosess. Overgangen i antall og størrelsen på måltidene kommer an på barnets appetitt og utvikling3.

Hvis barnet avviser mye av maten som tilbys, prøv å variere med andre kombinasjoner, smaker og konsistenser. Husk at måltidene er en tid for læring. Spis sammen med barnet, snakk med barnet og gi mulighet for øyekontakt under måltidet3.

Hva med B12?

Noen har fått høre at det er for lite B12 i morsmelk, og at det derfor er viktig å starte med fast føde ved fire måneder. Dette stemmer ikke.

Forskning gjort på på 175 norske mødre med god B12-status og deres barn viser at selv om mødrenes B12-status var uendret, sank nivåene av B12 i morsmelken utover i ammeperioden. Forskerne har konkludert med at lave nivåer av B12 ser ut til å være naturlig hos friske, ammede barn.

Hva med D-vitamin?

Tran anbefales ikke det første leveåret.

Barn som ammes, bør få tilskudd av D-vitamin fra ca. en ukes alder. D-vitamin kan gis i form av D-vitamindråper.

Barn som delammes, bør også få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får.

Barn som bare får morsmelkerstating trenger ikke tilskudd av D-vitamin eller annet.

Dette kan du lese mer om på Helsenorge.

Hva med jern?

Spedbarn fødes med et jernlager som varer til de er omtrent seks måneder gamle. Det er lite jern i morsmelk, men det jernet som er der tas lett opp av kroppen. Fra seks måneders alder trenger barn å få jern gjennom fast føde i tillegg.

Gode kilder til jern er grove kornprodukter, kjøtt (inkludert lever og leverpostei), fisk, egg, bønner, linser, erter og barnegrøt tilsatt jern1.

Gi gjerne matvarer som inneholder C-vitamin sammen med de jernrike matvarene for å øke opptaket av jern i barnets tarm. Paprika, sitrusfrukter, kiwi, jordbær, papaya o.l. er gode kilder til C-vitamin10.

Hvis du ønsker å gi hjemmelaget grøt til barnet, kan du bruke jernrike kornsorter som hirse og havre sammen med fullkornsmel. For å frigjøre jern fra kornet bør de bløtlegges i minst én time før koking med vann. Tilsett deretter morsmelk eller morsmelkerstatning til ønsket konsistens1.

Bør man være forsiktig med noen matvarer for å forhindre allergi?

Å holde tilbake potensielt allergifremkallende matvarer forebygger ikke allergi. Tvert imot bør slike matvarer introduseres før fylte ett år, gjerne i samme periode som barnet får morsmelk. Slike matvarer kan være nøtter (bør være i form av nøttesmør for å forebygge kvelning), hvete, kokt egg og meieriprodukter.

Dersom barnet har fått påvist allergi eller intoleranse i samråd med lege, må aktuelle matvarer unngås1.

Hvilke matvarer skal ikke gis til barn?

Honning

Honning skal ikke gis til barn under ett år på grunn av risiko for spedbarnsbotulisme.

Nitrat

Spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder nitrat og bør ikke gis til barn under ett år1.

Rosiner og kanel

På grunn av forgiftninger og leverskade bør ikke barn under tre år ha et høyt inntak av rosiner og kanel over lengre tid.

Rismelk og riskaker

Det frarådes å gi små barn rismelk og riskaker på grunn av det høye innholdet av arsen11,12,13.

Salt

Det anbefales å venne barn til et kosthold med et lavt innhold av salt. Vær derfor forsiktig med salt og saltet mat.

Årsaken er blant annet at babyens nyrer ikke er helt ferdig utviklet. Tilgjengelig forskning tyder dessuten på at et lavt blodtrykk tidlig i livet henger sammen med lavt blodtrykk senere i livet. For mye salt kan øke blodtrykket. (15,16)

Dette betyr ikke at babyen ikke kan få salt i det hele tatt. Men ved å være forsiktig med saltet, så kan du for unngå at barnet utvikler en preferanse for mat med mye salt.

Selv om du oppfatter maten som smakløs, så er den ikke nødvendigvis smakløs for barnet.

Runde, glatte matbiter

Små, harde og glatte matbiter (for eksempel hele nøtter, hele druer, rått eple, rå gulrot og runde pølsebiter) kan sette seg fast i luftveiene og bør ikke gis til små barn.

Nøtter kan gis som nøttesmør, druer kan deles på langs i fire biter, epler kan raspes eller kokes, og gulrot kan raspes eller kokes.

Sukker

Ikke gi mat med mye sukker1. Det betyr ikke at babyen aldri kan få smake på noe som inneholder sukker. Men sukker er tomme kalorier, og det gir ingen viktige næringsstoffer som barnet trenger.

Hva kan barnet drikke?

Morsmelk eller morsmelkerstatning er den viktigste maten for barnet det første året1.

Hvis barnet er over fire måneder og får fast føde, så kan det også få litt vann til måltidene7, gjerne fra kopp. Du kan også gi morsmelk til maten.

Barn som ikke har begynt med fast føde trenger ikke vann, selv ikke når det er veldig varmt ute. Morsmelk inneholder 88 prosent vann. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.

Morsmelkerstatning er det eneste alternativet til morsmelk hele det første året. Annen melk kan fortrenge jernrike matvarer og skal derfor ikke brukes som drikkemelk eller i grøt i første leveår1. Fra rundt 10 måneders alder kan kumelk brukes i mindre mengder i saus, pålegg og bakervarer.

Yoghurt og syrnede melkeprodukter kan også gis mot slutten av første leveår, men da begrenset til 2-3 spiseskjeer eller 0,5 dl per dag.

For barn over ett år som drikker kumelk, bør samlet mengde melk og meieriprodukter (inkludert yoghurt) begrenses til omtrent fem – seks desiliter per dag for at ikke melken skal fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten1.

Ikke gi barnet upasteurisert melk. For å forebygge sykdom skal kumelk og kumelkprodukter være varmebehandlet (pasteurisert)4.

Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning (i samråd med lege), både til drikke og i matlaging hvis det er behov for annen melk enn morsmelk1.

Barn over 12 måneder trenger i utgangspunktet ikke morsmelkerstatning, tilskuddsblanding eller det som av produsentene kalles «melkedrikk». Tilskuddsblanding og melkedrikk er ofte merket med 2, 3 eller 4.

Vanlig kumelk (lettmelk) inneholder for eksempel både mer protein, kalsium og b12 enn melkedrikkene. (kilde: Produsentenes innholdsfortegnelser)

Barn over 12 måneder kan få kumelk eller beriket plantemelk (soya eller havre). Hvis barnet ammes, så trenger det ikke nødvendigvis annen melk i tillegg. Det kan finnes unntak, så snakk med helsepersonell hvis du lurer på hva som er riktig for ditt barn.

Kos dere med maten 💛

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 15.06.21


Tema

Fast føde og delamming