Delamming - Ammehjelpen

Delamming

Noen klarer ikke - eller ønsker ikke - å fullernære barnet med morsmelk. Da er delamming et svært godt alternativ, både for deg og barnet.

Hva er delamming?

Delamming er når barnet får morsmelkerstatning eller fast føde i tillegg til morsmelk.

Denne artikkelen handler om å kombinere morsmelk og morsmelkerstatning. Her finner du artikkelen vår om fast føde.

Mange delammer fordi barnet av ulike årsaker ikke får nok melk ved fullamming, og de er nødt til å supplere med morsmelkerstatning. Noen delammer fra fødsel, mens andre delammer i perioder.

Noen ønsker å delamme av personlige grunner. Dette skal møtes med respekt og forståelse.

Kan jeg gå fra delamming til fullamming?

Om du kan gå fra delamming til fullamming kommer an på grunnene til at du delammer. Kontakt en ammehjelper eller helsestasjonen for å få hjelp til å løse ammeproblemer og/eller til å finne løsninger som passer for deg. Du kan for eksempel få hjelp til å trappe ned på morsmelkerstatning dersom dette er mulig, eller finne den beste løsningen og tidspunkt(ene) for å gi tillegg. Hvilke muligheter som finnes er avhengig av situasjonen din og melkeproduksjonen din. 

Utfordringer hos deg eller barnet kan i kortere eller lengre perioder gjøre delamming nødvendig, dersom du ikke får bukt med problemene. Slike utfordringer kan for eksempel være såre brystknopper eller tilbakevendende brystbetennelser

Dersom barnet har stramt tungebånd, har andre fysiske hindringer eller er sykt/sugesvakt, kan dette gjøre at brystene ikke blir tilstrekkelig stimulert, og melkeproduksjonen blir for lav for å tilfredsstille barnets behov. I slike tilfeller kan delamming være nødvendig i kortere eller lengre perioder for å sikre at barnet får i seg nok mat. 

Det finnes noen sjeldne årsaker til at mødre ikke er i stand til å produsere nok melk til barnet sitt: Brystoperasjoner, lite kjertelvev, hormonelle sykdommer, morkakerester i livmoren etter fødsel og store blødninger. For mange av disse mødrene vil delamming være en permanent løsning.  Snakk med helsepersonell dersom du tenker at dette gjelder deg. 

Hva bør jeg gjøre hvis jeg delammer og vil opprettholde/øke melkeproduksjonen?

Det er bra for melkeproduksjonen å amme eller gi morsmelk på flaske før du gir morsmelkerstatning.

Hyppig amming og små måltider med tillegg etterpå er bedre for melkeproduksjonen enn færre måltider med mye erstatning.

Legg barnet til på begge sider. Bytt bryst når barnet blir utålmodig. Bruk evt melkekompresjoner for å øke mengden morsmelk som barnet får i seg. 

Dersom barnet kaver ved brystet og ikke vil die, så kan du gi litt tillegg først for å stilne den verste sulten, og gi resten av tillegget etter amming. 

Dersom du gir pumpet melk – unngå å blande denne med erstatning. Gi den morsmelken du har først, og erstatning etterpå. 

Nattamming er spesielt gunstig for melkeproduksjonen. Mange som delammer fordeler mengden tillegg på dagtid for slippe å styre med tillegg om nettene. 

Ved å bruke hjelpebryst kan du gi tillegg mens barnet stimulerer melkeproduksjonen din.

Koppmating er særlig gunstig dersom det er snakk om kortvarig delamming, eller dersom barnet bruker tid på å etablere et godt sugetak i starten. 

Tilleggsmating med tutekopp kan forsøkes til barn over fire måneder.

Langsom flaskemating etterligner melkeflommen fra brystet, og gjør det lettere for barnet å unngå overspising.

Dersom barnet trenger tillegg etter fire måneder anbefaler Helsedirektoratet innføring av fast føde i stedet for morsmelkerstatning. Dette er fordi fast føde har mindre innvirkning på mengden morsmelk barnet får i seg. Hvis barnet trenger større mengder næring for å vokse brukes morsmelkerstatning. Snakk med helsesykepleier om dette.

Dersom du gir morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk kan morsmelkerstatningen gradvis erstattes med fast føde etter fire måneder, dersom melkeproduksjonen din tillater det. Snakk med helsestasjonen dersom du er usikker. 

Morsmelkerstatning er tyngre å fordøye enn morsmelk, og dermed kan det gå litt lengre tid mellom ammingene enn når barnet kun får morsmelk. Jo lengre tid det går mellom hver gang det tas ut melk, jo mindre melk produserer brystet.

Uro på ettermiddag/kveld er normalt, særlig hos barn opp til 3-4 måneder. Da vil de gjerne ligge ofte til brystet, og de kan virke kavete og misfornøyde. Dette er ikke nødvendigvis tegn på at du har lite melk

Brystoperasjoner, stress og bekymringer kan påvirke utdrivningen. Har du svak eller ingen utdrivning, så kommer det mindre melk ut av brystet. Det betyr ikke at melka ikke er der. Du kan påvirke utdrivningen på egen hånd, men i perioder med smerter eller mye stress kan det være vanskelig. Snakk med legen om det er mulig å få resept på nesespray med syntetisk oxytocin. 

Er delamming verd innsatsen?

Dersom du har lite melk, så tenker du kanskje at de små skvettene umulig kan ha noe å si. Men de ER verdifulle for barnet. Enkelte antistoffer konsentreres faktisk i melka, noe som betyr at du ikke trenger å produsere de store mengdene til for å gi barnets immunforsvar en liten boost. 

Mange tror at det må være enten-eller, men delamming er en super løsning dersom fullamming ikke er mulig eller ønskelig. Å delamme gir barnet næring og antistoffer, og det hjelper barnets fordøyelse.

Delvis amming gir også helsefordeler for deg, og det gir dere mulighet til å fortsatt ha ammestunder sammen.

Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å avslutte ammingen?

Mange greier å delamme, men ikke alle trives med det. Det er viktig å kjenne på hva som er viktig og riktig for deg og din familie.

Det er ikke uvanlig å streve med vanskelige følelser rundt delamming, eller det å avslutte amming. Det er unødvendig, og du må finne noen å snakke med, for eksempel familie, venner, helsesykepleier eller en ammehjelper.

Her kan du lese mer om ammeslutt. 

Snakk med helsesykepleier dersom du har spørsmål omkring morsmelkerstatning, og om innføring av fast føde

Var denne siden nyttig?

Tema

Fast føde og delammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor


Sundhetsstyrelsen, 2016. Amming- en håndbok for helsepersonell.4.utgave Helsing og Häggkvist, 2008. Amming- til deg som vil amme. Fagbokforlaget.    


Oppdatert 13.08.19