Hopp til Innhold

Morsmelkens innhold

Morsmelk er perfekt mat for et menneskebarn. Morsmelk mister ikke næring, uansett alder på barnet, men sammensetningen endres i takt med barnets stadig vekslende behov.

Hva inneholder morsmelk?

Morsmelk er en levende væske som tilpasser seg barnets alder og utviklingsfase. Den vil alltid være bra for barnet, uansett alder.

Morsmelk er perfekt tilpasset menneskebarnet. På samme måte som at en elefantmamma lager perfekt melk for elefantbarnet, og at en musemamma lager perfekt melk for musebarnet 🐭

Den første melken som produseres etter fødsel kalles råmelk. Råmelk, eller colostrum, kommer ofte i små mengder, men er spesiallaget for nyfødte og rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. Etter noen dager går råmelken over i mer moden melk som kommer i større mengder. 

Morsmelken inneholder både fett, proteiner, melkesukker og andre karbohydrater, vitaminer, jern og andre mineraler og sporelementer. Alle disse næringsstoffene har viktige funksjoner i kroppen, og er nødvendige for en sunn utvikling for barnet.

Innholdet i morsmelken tilpasses etter barnets behov. Studier har vist at sammensetningen av de energigivende næringsstoffene kan påvirkes av tid på døgnet, gjennom et ammemåltid, mors kosthold, hvor lenge barnet lå i magen din (gestasjonsalder) og alder etter fødsel. Du kan lese mer om analyser av morsmelk i denne artikkelen. 

Noen mistenker at de har «lite næring i melka» dersom barnet vil ammes ofte eller ikke legger på seg slik det skal. Det er et myte at det er mulig.  I de aller fleste tilfeller får et selvregulert og friskt barn i seg akkurat den næringen og den mengden melk det har behov for. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om lite melk. 

Morsmelk inneholder alt et barn trenger det første halve året. Når barnet er seks måneder bør det introduseres for annen mat enn morsmelk. Ved behov kan barnet starte med fast føde tidligere, men ikke tidligere enn fire måneder. Les mer i artikkelen vår om fast føde.

Fett

Fettet i morsmelken inneholder mye av de langkjedete flerumettede fettsyrene som vi trenger hele livet, men aller mest i starten. Hjernen, som ikke er ferdig utviklet ved fødselen, trenger masse/rikelig av dette fettet for å danne hjernevev.

Den melken som kommer på slutten av ammestunden, eller når det er kort tid siden du ammet sist (når brystet kjennes tomt) er ofte spesielt fettrik. Derfor er det viktig å la barnet blir ferdig på ett bryst, før du eventuelt eventuelt tilbyr det andre. 

Les mer om fettinnholdet i morsmelk i denne artikkelen. 

Du kan ikke påvirke mengden fett i melken din, men du kan påvirke typen fett positivt ved å ta tilskudd av omega-3 eller spise feit fisk. 

Melkesukker/laktose

Mesteparten av sukkeret i melken er melkesukker eller laktose.  Dette bedrer opptaket av kalk i melken. Melkesukkeret fremmer vekst av en  bakterie som gir god fordøyelse og fører til en litt syrlig lukt fra fullammede barns avføring.

Oligosakkarider

Morsmelken inneholder også andre typer karbohydrater, for eksempel oligosakkarider som er mat for de gode bakteriene i tarmen. 

Alle pattedyr produserer oligosakkarider, men menneskemelk inneholder mange flere typer enn noen andre typer melk: Forskere har så langt klart å identifisere over to hundre ulike typer oligosakkarider i menneskemelk. Det er fem ganger flere typer enn i kumelk, og mengden er flere hundre ganger større.

Oligosakkarider er den tredje største bestanddelen i morsmelk, rett etter laktose og fett. Det er mat for bakteriene i tarmen, som blant annet beskytter mot sykdom. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen fra The New Yorker.

Proteiner

Både type og mengde proteiner i morsmelken er tilpasset menneskebarnet. Proteiner i morsmelk har mange ulike funksjoner, og bidrar blant annet til å fremme optimal vekst og utvikling. Proteinbehovet er størst blant de mest umodne og minste barna.

For mye proteiner i kosten kan være en belastning for barnets nyrer. Dette er grunnen til at for eksempel kumelk ikke skal gis til små barn: Det inneholder altfor mye proteiner, og er derfor tungt fordøyelig for spedbarnet.

Kumelk og kumelkbaserte morsmelkerstatninger i tidlig spedbarnsalder kan gi økt risiko for kumelkallergi, men det finnes alternative morsmelkerstatninger.

Hormoner og aminosyrer

Visste du at innholdet i morsmelken kan bidra til å påvirke barnets døgnrytme? 

Nivået av kortisol – et hormon som fremmer våkenhet – er tre ganger høyere i morgenmelk enn i kveldsmelk. 

Melatonin, som fremmer søvn og fordøyelse, kan knapt påvises i melk på dagtid, men øker på om kvelden og topper seg rundt midnatt.

Nattmelk inneholder høyere nivåer av enkelte DNA-byggesteiner som bidrar til å fremme god søvn. Dagmelk har flere aktivitetsfremmende aminosyrer enn nattmelk. 

Her kan du lese mer om forskningen bak dette.

Jern

Jernet i morsmelken er spesiallaget for menneskebarn, og gir nok jern det første halve året. Det er ikke store mengder jern i morsmelk, men det tas veldig godt opp i barnets fordøyelsesystem.

Les mer om dette i nasjonale retningslinjer for spedbarnsernæring.

Vitaminer

Morsmelk inneholder alle de viktige vitaminene som barnet trenger det første halve leveåret, unntatt vitamin D. Vitamin D er viktig for opptak av kalk til benbygningen.

Vitamin D dannes når huden utsettes for sollys, og litt sol på huden en times tid et par ganger i uken er nok. I Norge kan det være vanskelig i få til dette i den mørkeste tiden av året. Derfor bør barn få tilskudd av D-dråper fra de er ca en uke gamle. Tran anbefales ikke.

Les mer om dette i nasjonale retningslinjer for spedbarnsernæring.

Noen har fått høre at det er for lite B12 i morsmelk, og at det derfor er viktig å starte med fast føde ved fire måneder. Dette stemmer ikke. Forskning gjort på på 175 norske mødre med god B12-status og deres barn viser at selv om mødrenes B12-status var uendret, sank nivåene av B12 i morsmelken utover i ammeperioden.

Forskerne har konkludert med at lave nivåer av B12 ser ut til å være naturlig hos friske, ammede barn. Helsedirektoratet skriver i sine anbefalinger at fullamming til seks måneder er trygt og bra, så lenge mor og barn trives med det og barnet vokser som det skal.

Enzymer

Morsmelk inneholder viktige enzymer som er bra for barnets fordøyelse. Dersom du noen gang har tilsatt morsmelk i grøt, så vil du se at den blir rennende når den blir stående. Dette skyldes enzymene i melka.

Enzymet lipase har skylden for at morsmelk som har vært fryst og tint kan lukte oppkast eller såpe

Antistoffer

Morsmelk inneholder antistoffer mot infeksjoner som mor har hatt tidligere i livet. Forskning tyder på at morsmelken bidrar til å forebygge for eksempel blodforgiftning hos nyfødte, infeksjoner i ører, nese, hals og lunger, samt urinveisinfeksjon. Forskning tyder også på at barn som ammes kan være mindre utsatt for diabetes og visse tarmsykdommer.

At barnet ammes eller får morsmelk på andre måter gir ikke noen garanti for at barnet ikke skal få disse sykdommene, men det reduserer risikoen for å få dem.

Barn fødes med et svakt utviklet immunsystem, og det tar flere år å bygge det fullstendig opp. Morsmelken beskytter spedbarnet mens det gradvis bygger opp sitt eget immunsystem. Dette er også bakgrunnen til at Verdens Helseorganisasjon (WHO) og UNICEF anbefaler at barnet får morsmelk i minst to år.

Les mer om antistoffer og morsmelk i denne artikkelen i Tidsskrift for den norske legeforening: Morsmelk, immunrespons og helseeffekter.

Mødre som ammer produserer antistoffer mot infeksjoner som barnet har. Teorien er at vakuumet som skapes når barnet dier drar med seg litt av barnets spytt inn i brystet. Dersom barnet er sykt vil du produsere antistoffer som hjelper barnet til å bli fortere friskt igjen. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen der Angela Garbes er intervjuet.(ekstern lenke) Hun forsker på morsmelk. 

Hvor mye morsmelk skal til?

Ikke alle ønsker å fullamme, og ikke alle er i stand til det. Da kan delamming være et godt alternativ. Dette gir barnet alle de gode egenskapene til morsmelken, selv om det får mindre mengder enn et fullammet barn.

Det er for eksempel slik at noen av antistoffene som beskytter barnet mot sykdom konsentreres i melka, og selv en liten skvett er gunstig for barnet. Amming er også bra for den som ammer.

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 21.10.20


Tema

Morsmelkens innhold og egenskaper