Myter om amming
Det finnes mange myter og misforståelser omkring amming og spedbarn. Noen av dem er det bittelitt hold i. Andre er rett og slett feilinformasjon. Hvor mange av disse har du hørt?
De fleste mødre får mange ulike råd av slekt og venner, enten man har spurt om det eller ikke. Det meste er godt ment, kommer fra et godt sted, og gjør godt.
Men en god del av rådene som ble gitt til våre foreldre og besteforeldre, og som de nå bringer videre, har dessverre gått ut på dato. Det kan føre til unødvendig stress og bekymring i en periode der ferske foreldre har nok av andre ting å tenke på.
Det er derfor på tide å avkrefte og nyansere så mange som mulig av disse påstandene og mytene – for alltid!
Del gjerne denne artikkelen med noen du tenker kan ha nytte av den 👼🏻
❓Du finner kilder og mer informasjon ved å klikke på lenkene i teksten.
«Du må ikke spise xyz, for da får babyen vondt i magen»
Det finnes ingen matvarer som alle ammende må holde seg unna for å unngå magevondt hos babyen
🤔 «Hva er det du har spist nå, da?»
Dette spørsmålet er det mange som får hvis babyen er urolig.
Mange ammende lever på en unødvendig restriktiv diett over lang tid, noe som kan være slitsomt og stressende.
Det er vanlig å få høre at man må holde seg unna løk, kål, erter, kullsyre, sjokolade eller tacokrydder. Listen er uendelig.
Det er lett å tenke det selv også, at babyen er urolig på grunn av noe du har spist. Men forskning har så langt ikke klart å finne en sammenheng mellom disse matvarene og vondt i magen hos babyen.
Noen barn kan likevel få samme reaksjon hver gang du har spist en spesiell matvare. Da kan du prøve å spise denne matvaren flere ganger, med noen dagers mellomrom – til ulike tider på døgnet. Kanskje finner du en sammenheng, kanskje ikke.
Hvis du merker bedring av å fjerne denne matvaren fra kosten din, så sier det ingenting om hva andres barn kan reagere på.
Noen barn utvikler allergi eller intoleranser i spedbarnstiden, for eksempel mot kumelkprotein. Da kan babyen reagere på kumelkproteiner gjennom morsmelka. Snakk med helsestasjonen hvis dere mistenker dette. Du kan også lese mer om det i artikkelen vår om amming og kosthold.
‼️ Babyen kan ha vondt i magen og vise tegn til ubehag og uro av mange ulike årsaker. Men all uro trenger ikke være smerter. Det kan også være helt normal uro som de fleste babyer har innimellom.
💥 «Kolikk» og unormalt mye gråt
🥦 Mat og drikke i ammeperioden
«Kullsyre går i melka»
Kullsyre går ikke i melka.
Det er ganske fantastisk hva kroppen vår kan få til, men vi kan dessverre ikke lage boblemelk. Mange mødre får likevel høre at de skal holde seg unna brus når de ammer, ellers kan «kullsyra gå i melka» og babyen får vondt i magen.
❗Innholdet i morsmelken speiler innholdet i blodet ditt. Du får verken brusende blod eller boblemelk av å drikke brus eller annen drikke med kullsyre.
De aller fleste babyer tåler at mammaen drikker brus. Men HVIS babyen reagerer på at du drikker brus, så er det ikke kullsyra som er problemet. Hvis du drikker veldig mye brus med koffein eller søtningsstoffer, så KAN dette gjøre at babyen blir urolig.
🥤 Amming og kunstige søtstoffer
🥦 Mat og drikke i ammeperioden
«Brystknoppene må herdes»
Det er en gammel myte at det er viktig å herde brystvortene før fødsel. Å herde brystknoppene kan i mange tilfeller gjøre deg sår før du i det hele tatt har begynt å amme.
Babyen skal dessuten ikke suge på brystknoppen, men die fra brystet. Hvis babyen har et godt sugetak (dietak), så vil brystknoppen ligge bak mot den myke delen av ganen. Det vil altså i utgangspunktet være lite friksjon på brystknoppen.
Men det er ikke alltid like enkelt å få til et godt sugetak etter fødsel, noe som kan gi smerter og sår hvis brystknoppen havner mot den harde delen av ganen, i stedet for lengre bak, der det er mykt.
Noen får høre at de bare må holde ut og at det blir bedre når brystknoppene «herdes». Men dette er ingen god løsning. Amming kan være ømt i starten, men det skal ikke gjøre vondt under hele ammestunden. Be om hjelp fra ammekyndig helsepersonell.
«Du får brystbetennelse hvis du blir kald»
Du får ikke automatisk brystbetennelse av å fryse.
Verken kulde, å fryse eller å få trekk på puppene nevnes som risikofaktorer for brystbetennelse i vitenskapelige artikler som tar for seg dette. Du finner kilder i artikkelen vår om brystbetennelse.
Brystbetennelse kan skyldes tette melkeganger, og/eller bakterier som for eksempel kommer inn i brystet via sår på brystknoppene.
NB! Noen ammende opplever riktignok at de lettere får tette melkeganger hvis de fryser. Dette er ikke noe som støttes av forskningen som finnes i dag – men det betyr ikke at det umulig å oppleve det.
Immunforsvaret vårt kan også svekkes hvis vi er stressa eller kalde over lengre tid, noe som kan gjøre oss mer mottakelige for sykdom.
Men i utgangspunktet kan du altså bare bade i vei, slippe puppene løs i friluft, og kose deg!
«Farris virker mot sopp»
🍋 Farris, sitron, eddik eller tyttebærsaft har ingen virkning mot sopp, og skal ikke brukes som behandling. Dette er kjerringråd uten effekt.
Mange får likevel høre at de skal smøre farris i barnets munn eller bade brystknoppene i farris ved mistanke om sopp eller trøske. Ville du fått samme råd om du hadde fotsopp eller underlivssopp? Ikke?
Det er viktig med riktig behandling hvis soppen er plagsom for deg eller barnet. Du finner mer informasjon og lenke til riktig behandling i artikkelen vår om sopp og trøske:
«Du har sikkert lite næring i melka»
Det er veldig lite sannsynlig at du har lite næring i melka.
Noen mistenker at de har «lite næring i melka» fordi babyen ikke øker i vekt slik den skal, ikke virker fornøyd, eller vil ammes oftere enn de tenker er normalt.
Noen mistenker også dette fordi melka deres er blålig eller «ser tynn ut».
❗️Det er i utgangspunktet ikke mulig å ha for lite næring i melka. Med «næring» mener vi her kalorier.
Sammensetningen av morsmelken endrer seg riktignok i takt med barnets behov. For eksempel, så varierer fettinnholdet i melken gjennom døgnet, gjennom en ammestund, fra amming til amming, og ut fra hvor mye melk som er i brystene.
Men til sammen vil en baby som selv får styre tilgangen til brystet som regel få i seg akkurat den mengden melk som trengs for å vokse og trives.
Hvis en mamma er alvorlig underernært, så kan det gå ut over melka – men også underernærte mødre kan være i stand til å produsere nok, og god nok, melk. Det er altså veldig sjelden at det er melka i seg selv som er problemet.
‼️ Hvis barnet ikke øker i vekt slik det skal, så vil årsaken som regel være at barnet ikke får i seg NOK melk.
Dette påvirkes for eksempel av:
▪️hvor ofte du ammer
▪️ammeteknikk
▪️barnets sugetak
▪️fysiske hindringer hos barnet (for eksempel stramt tungebånd)
▪️forsinket/manglende utdrivingsrefleks
Ta kontakt med helsestasjonen hvis du er usikker på om barnet får nok melk.
Hvis barnet ikke øker i vekt slik det skal, så skal ammekyndig helsepersonell vurdere ammingen, hjelpe deg til å øke melkeproduksjonen hvis du ønsker det, og/eller sikre optimal overføring av melk.
Sjeldne tilfeller av overproduksjon, og allergier/intoleranser hos barnet, kan også gjøre at babyen ikke øker nok i vekt.
⚡️ Kveldsuro
🌟 Forskjeller mellom morsmelk og mme?
«Det har ingenting for seg å amme i mer enn ett år»
Morsmelk er morsmelk. Det bra for barnet uansett hvor gammelt barnet er.
Mange får høre at morsmelka ikke har næring etter en viss alder. Dette stemmer ikke. Morsmelken endrer seg etter barnets behov, uansett alder.
Det er for eksempel slik at noen av antistoffene som beskytter barnet mot sykdom konsentreres i melka, og selv en liten skvett er gunstig for barnet.
I denne forskningen har de sett på innholdet i morsmelk når barnet er eldre enn ett år. De fant blant annet dette:
- Det var mest fett og protein i melka til mødre som hadde ammet i mer enn to år.
- Melk fra mødre som hadde ammet i mer enn to år hadde omtrent 60 prosent mer kalorier pr ounce i forhold til mødre som hadde ammet under 12 måneder.
- Hvis en toåring plutselig dier mer enn vanlig, synker protein- og fettinnholdet i melka, mens innholdet av karbohydrater øker.
🤱🏻 Hvor lenge er det greit å amme?
«Vanlig melk er bedre enn morsmelk etter 12 måneder»
Noen får høre at det er på tide å begynne med «vanlig melk» i stedet for morsmelk når barnet har feiret sin første bursdag.
«Vanlig melk» betyr som regel kumelk i denne sammenhengen. Men er det ikke litt rart at melk fra en annen art framstilles som mer riktig for en et menneskebarn som fortsatt ammes eller får utpumpet morsmelk i en kopp?
«Vanlig melk» for menneskebarn er vel strengt tatt morsmelk? 🤷🏻♀️
🐮Barnet ditt kan drikke kumelk eller beriket plantemelk (soya eller havre) hvis hun er over 12 måneder – uansett om du ammer eller ikke. Men hvis barnet får morsmelk, så trenger hun ikke nødvendigvis annen melk i tillegg.
Snakk med helsesykepleier hvis du er usikker på hva som gjelder for ditt barn.
Du kan amme eller gi morsmelk så lenge det passer for deg og barnet.
🍓 Hvordan starte med fast føde til babyen?
🤱🏻 Hvor lenge er det greit å amme?
«Er han ikke for stor for pupp nå?»
Det er ikke noe som heter langtidsamming. Det heter bare amming.
Ammer du – eller har du ammet – et barnehagebarn uten at det var planen da hun var nyfødt? Du er ikke alene. Det er vanlig å oppleve at grensen for hvor lenge det føles ok å amme flyttes etterhvert som barnet blir større.
Vi er vant til å se mammaer som ammer babyer offentlig. De er ikke et like vanlig syn å se en mamma som ammer en 2-3-4-åring. Det betyr ikke at det ikke skjer. Det er faktisk ganske vanlig.
Men mange føler seg presset til å slutte å amme når barnet ikke lenger defineres som en baby. De møter fordommer, og de skammer seg. Det er det ingen grunn til.
Morsmelk slutter ikke å være bra for barnet. Innholdet av enkelte antistoffer konsentreres for eksempel i melka når det blir mindre av den. Og jo lengre mammaen ammer, jo lavere er risikoen hennes for blant annet brystkreft og eggstokk-kreft.
Amming er altså en god ting uansett om barnet er tre dager, tre måneder eller tre år. Hvis både mor og barn trives med det, så er det ingen grunn til å rulle inn puppen.
Det er ingenting som heter langtidsamming, på samme måte som det ikke er noe som heter korttidsamming.
Amming er amming ✌🏻💛
🤱🏻 Hvor lenge er det greit å amme?
💁🏻♀️ Helseeffekter for den som ammer
«Det er det samme om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning»
Nei, det er ikke det samme. Både morsmelk og morsmelkerstatning er mat for babyen. Morsmelk er i tillegg mye mer enn mat.
Morsmelk har en sammensetning av fett, karbohydrater, proteiner, mineraler og vitaminer som er tilpasset menneskebarnets vekst og utvikling – på samme måte som andre pattedyr lager melk som er perfekt tilpasset egen art.
Morsmelk inneholder også blant annet antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er unike for morsmelk, og som er viktige for barnets helse på ulike måter.
Amming har også helseeffekter for den som ammer.
Men selv om morsmelk alltid vil være den idelle maten for et spedbarn, så er det ikke sikkert at amming alltid er den beste løsningen for det enkelte mor/barn-par.
Noen ganger er den beste løsningen å slutte å amme, eller å aldri begynne. Amming er bare én av faktorene som virker inn på helsa til mor og barn.
Morsmelkerstatning er det eneste anbefalte alternativet for spedbarn som ikke kan få morsmelk. Morsmelkerstatning inneholder det barnet trenger for å vokse og utvikle seg.
❓ Har det noe å si om babyen får morsmelk eller morsmelkerstatning?
«Amming ødelegger puppene»
Amming gir ikke hengepupper.
Det er svangerskapet som gjør at brystene kan endre fasong, ikke ammingen. Alder, høy BMI, mange graviditeter og røyking kan også bidra til at brystene endrer fasong.
Hengepupper blir ofte omtalt og forstått som noe negativt. Men hvorfor det, egentlig? Alle pupper er like gode, uansett om de peker opp eller ned, hit eller dit 🧡
🍋🍋 Amming gir ikke hengepupper
«Det er en uvane å amme i søvn»
Det er ikke feil å amme i søvn.
❓Du har kanskje fått høre at du må slutte å amme i søvn? Eller at det er en uvane?
❗️Du må ingenting. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.
🧡Morsmelk inneholder blant annet søvndyssende hormoner. Det er derfor helt som forventet at de fleste barn liker å sovne ved brystet. Det er ikke en uvane. Så lenge det fungerer for dere, så kan du med god samvittighet amme i søvn så lenge du vil.
❗️På samme måte som du kan velge å amme i søvn, så kan du også velge å la være. Du må ikke bruke puppen som sovemiddel hvis du ikke ønsker det. Det er dine pupper og ditt barn. Du bestemmer.
💛Men å vite at det er normalt å amme i søvn kan gjøre at et ønske om endring i rutiner kommer innenfra, i stedet for at endringen kjennes som noe du blir presset til av andre.
Alle barn sovner uten pupp til slutt, uansett om vi aktivt prøver å endre på dette eller ikke.
🌟 Er det en uvane å amme i søvn?
«Babyer over seks måneder trenger ikke ammes om natta»
Du kan nattamme så lenge du vil, også etter at barnet har fått tenner og spiser fast føde.
❓Du har kanskje fått høre at det ikke er nødvendig med nattamming etter seks måneder? At det gir dårlige søvnvaner? At det gjør babyen avhengig av mat for å sove? Eller at det ikke er bra for tennene?
Seks måneder er ofte den magiske grensa der mange begynner å få råd om å avslutte nattamming – sammen med mer eller mindre gode begrunnelser for hvorfor det er viktig å slutte.
Det framstilles ofte som noe utelukkende positivt å avslutte nattamming, og at nattammeslutt er å gjøre seg selv og babyen en tjeneste. Det finnes en forestilling om at det er uunngåelig, noe som alle må gjennom. Det forventes at vi skal «ta kampen» og «stå i det».
Og ja, nattammeslutt kan gi mer sammenhengende søvn for mammaen, og dette skal man ikke kimse av. Det finnes mange som har gode erfaringer med nattammeslutt.
Men nattamming kan også være både fint, viktig og riktig for mange mødre og barn, selv om barnet både spiser masse fast føde og kan gå selv. Det er også mange som kanskje ikke akkurat elsker nattamming, men som syns at fordelene de opplever veier opp for ulempene.
🥦En baby på seks måneder har kanskje akkurat begynt med fast føde. Han spiser ikke nødvendigvis nok til at han ikke er sulten om natta. Også eldre babyer kan være sultne om natta, selv om de spiser mye fast føde.
🌟Morsmelk er dessuten mye mer enn mat. Det er også antistoffer, stamceller, pre- og probiotika, hormoner og enzymer som er viktig for barnet på ulike måter – og som ikke er mulig å gi barnet på andre måter enn gjennom amming.
🔺Det er anbefalt at babyer får morsmelk i minst ett år, og mange mødre har derfor dette som mål. Å aktivt slutte med nattamming vil hos noen kunne føre til at ammingen stopper opp før de var klare for det. Nattamming kan nemlig bidra til å opprettholde den totale melkeproduksjonen, spesielt i perioder med lite amming på dagtid.
💤Babyer våkner av mange grunner og trenger ofte hjelp til å sovne raskt igjen. For mange vil nattammingen gi mer søvn, ikke mindre – spesielt hvis man har babyen rett i nærheten og slipper å stå opp for å amme. Amming virker søvndyssende, både på grunn av innholdet i melka og selve sugingen.
🦷 Det er ikke nødvendig å kutte nattamming når babyen får tenner. Amming kan faktisk i noen grad beskytte mot kariesutvikling.
❗️Nattamming kan være det som gir mest søvn, og det kan gi barnet verdifull morsmelk i en periode med lite amming på dagtid.
Alle barn vil helt av seg selv slutte å be om puppen om natta, på samme måte som de etterhvert lærer seg å krabbe, snakke og gå. Det er ulikt fra barn til barn når dette skjer.
Det er ikke sånn at du er nødt til å «ta kampen».
Mange kjenner på en større ro omkring situasjonen når det går opp for dem at de ikke er nødt til å gjøre noe aktivt for å slutte. For andre er det motsatt.
❤️Du MÅ altså ikke ta grep for å slutte med nattamming – men du KAN ta grep, hvis du vil. Du avgjør selv om du vil la barnet styre, eller om du vil avslutte nattammingen hvis det ikke lenger føles bærekraftig for deg.
«Nå bruker hun puppen som smokk»
Hva kom egentlig først? Puppen eller smokken?
Puppen blir ikke brukt som smokk. Det er smokken som blir brukt som pupp 👼🏼
Noen får høre at det er feil å amme ofte og lenge og «at de ikke bør være smokk for barnet».
Du blir ikke brukt som smokk. Du dekker et behov hos barnet.
Det er helt naturlig for barnet å søke seg til brystet, og å ønske å bli der, av mange andre grunner enn sult og tørst.
Det er ikke feil å bruke brystet for å roe barnet. Hyppig amming er dessuten naturens måte å sikre en god melkeproduksjon på.
Det er ikke feil å amme barnet i søvn. Det er ikke feil å la barnet sove på puppen. Det er ikke feil å «amme nå igjen».
Smokken kan være kjekk å ha når puppen ikke er tilgjengelig. Det er ikke feil å bruke smokk. Men puppen kan aldri bli en smokk.
Husk bare at hvis en nyfødt baby tar ut sugebehovet på smokken i stedet for puppen, så KAN melkeproduksjonen bli for lav, og barnet kan få for lite melk.
🌟 Er det en uvane å amme i søvn?
«Samsoving er farlig!»
Alle foreldre bør få informasjon om hvordan de kan samsove tryggest mulig.
Har du på noe tidspunkt sovnet sammen med babyen din?
De aller fleste foreldre kan svare ja på dette spørsmålet.
Det er lite hensiktsmessig hvis foreldre blir fortalt at samsoving er farlig og øker risikoen for krybbedød – uten at det samtidig nyanseres mellom hva som regnes som forsvarlig og uforsvarlig samsoving.
Det er regnet som trygt å samsove med barnet så lenge dere følger rådene for forsvarlig samsoving.
Derimot kan utrygg samsoving øke risikoen for plutselig spedbarnsdød.
Foreldre bør derfor få vite hvordan de kan samsove så trygt som mulig med spedbarnet, og at utrygg samsoving kan være farlig for barnet.
Å gi signaler til foreldre om at samsoving er farlig, kan også bidra til å lukke diskusjonen omkring temaet med foreldrene. Det kan føre til at de unnlater å si at de samsover – noe som gjør at helsepersonell mister muligheten til å gi individuelle råd omkring hvordan man kan sove med babyen på tryggest mulig måte.
De aller fleste ender nemlig med å sovne sammen med barnet, på ett eller annet tidspunkt, uansett om det er planlagt eller ikke. Det er fordi småbarnsforeldre er trøtte, amming i seg selv er søvndyssende, og fordi de fleste spedbarn roer seg best om de får sove i nærheten av foreldrene.
Hvis en mamma tror at samsoving er farlig uansett hvordan det praktiseres, så kan det for eksempel føre til at hun setter seg i en sofa eller lenestol for å amme om natta.
Hun risikerer dermed å sovne sammen med babyen på en måte som er mye mer utrygg enn å sovne med barnet i en seng.
Hvis det er en sjanse for at du kan komme til å sovne under amming, eller når du holder babyen, er det derfor bedre å legge seg i en seng og sørge for at forholdene er så trygge som mulig for babyen.
«Det er ikke noe å gjøre med kolikk. Det går over når babyen er tre måneder»
Kolikk betyr at babyen gråter unormalt mye, og at legen ikke finner noen klar årsak til at babyen gråter.
Det kan være vanskelig å finne årsaken(e), men det er uansett viktig å prøve. Gråt har alltid en årsak.
Kolikk betyr «anfallsvise magesmerter». Men ikke alle babyer som gråter unormalt mye har magesmerter. Og hvis babyen har magesmerter, så har det som regel en årsak.
❗️Ikke slå deg til ro med det hvis du får høre at babyen din har kolikk, uten at helsepersonell gjør grundige undersøkelser for å finne ut hvorfor babyen gråter så mye.
❗️Babyens gråt kan for eksempel skyldes allergi/intoleranse, smerter/ubehag, refluks-sykdom, dårlig sugetak eller migrene. Eller noe helt annet. Noen ganger finner man ut av det, andre ganger ikke.
Noen ganger blir løsningen at man må slå seg til ro med at det beste er å bare være der for barnet, puste rolig – og trøste så godt man kan.
Det viktige er ikke nødvendigvis å stoppe gråten, men å vise barnet at du prøver å hjelpe.
🆘 Hvis du kjenner at du blir så påvirket av gråtingen at du mister kontrollen:
Legg barnet fra deg på en trygg flate, og gå unna for å roe deg ned. Ikke rist barnet! Dette kan gi livstruende skader.
Kontakt helsestasjonen eller ring Foreldresupport: tlf. 116 123 (tast 2)
Ikke vent med å be om hjelp💛
💥 «Kolikk» og unormalt mye gråt
«Gråt gir sterke lunger»
Nei, det stemmer ikke. Babyer trenger heller ikke trene lungene. Vanlig pust holder i massevis for å «trene» musklene som er involvert i arbeidet som lungene gjør.
Når babyen gråter betyr det hun trenger deg. Vi reagerer ofte instinktivt på gråt ved å ta opp babyen og forsøke å trøste.
Jo mer stresset babyen er, jo mer trenger hun deg for å finne ro. Det viktigste er ikke at du klarer å stoppe gråten med det samme, men at du er tilstede for henne, og at du prøver å hjelpe.
Spedbarn som gråter trenger en rolig voksen som kan hjelpe dem med å regulere følelsene. Ved å puste rolig, og aktivt trøste babyen med kroppskontakt, så kan du gjøre det lettere for henne å lære å regulere følelsene sine selv.
Det er vanlig at nyfødte gråter når de blir lagt for seg selv, og at de bare er rolige når de får være hos en av omsorgspersonene. Flere studier viser at mye hudkontakt med den nyfødte kan gi mindre gråt. Også større barn kan roes av det.
De første månedene etter fødsel kalles ofte det fjerde trimester. Med dette menes det at den nyfødte bruker tid på å venne seg til tilværelsen utenfor magen.
Hun vil gjerne si klart fra dersom hun føler seg utrygg, trenger hjelp til å regulere følelsene sine eller har andre behov som må dekkes.
Han vet ikke nødvendigvis at han er trygg når han ligger i kurven, i vogna eller i babynestet. Det er derfor helt normalt at spedbarn bare er rolige og fornøyde når de blir holdt.
De kan ikke få for mye trøst og nærhet, og de kan ikke bli bortskjemte av å bæres mye.
Og så videre…
«Du kan ikke ta medisiner når du ammer»
«Grøt før sengetid gjør at babyen sover bedre.»
«Amming gjør at du mister mye hår»
«Du bør starte med fast føde ved fire måneder for å unngå at babyen blir kresen»
Har vi glemt noen viktige myter? Har du innspill?
Send en epost til nettside@ammehjelpen.no
Del gjerne denne artikkelen med noen du tenker kan ha nytte av den 👼🏻
Var artikkelen nyttig?
Referanser ligger i artiklene som det lenkes til. Send en epost til nettside@ammehjelpen.no hvis du ikke finner kilden du leter etter.
Oppdatert 19.04.24