Hopp til Innhold
!Trenger en fullammet baby vann når det er varmt ute?

Brystbetennelse

Ved brystbetennelse kan brystet bli rødt, varmt, hovent og smertefullt. Du kan få feber og en influensalignende følelse i kroppen. Hyppig tømming av brystet i 24 timer er førstevalget som behandling. Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet.

Hvorfor får man brystbetennelse?

De fleste brystbetennelser kommer av tette melkeganger som ikke er løst opp i og/eller dårlig sugetak som gir sår på brystknoppen og dermed lager en inngangsport for bakterier.

De viktigste forebyggende tiltakene er derfor å få løst opp i tette melkeganger så snart de oppstår, og å sikre et godt sugetak slik at du unngår sår. 

Det finnes to ulike typer brystbetennelse: Inflammatorisk og bakteriell.

Den ene er forårsaket av tette/tilstoppede melkeganger (inflammatorisk mastitt) og den andre skyldes skyldes bakterier (bakteriell mastitt).

Som regel er det noen ulike stadier som kan lede fram mot brystbetennelse: Brystspreng/melkestase, tilstoppede melkeganger, inflammatorisk mastitt, bakteriell mastitt og abscess/brystbyll.

Grensen mellom tilstandene er flytende. Det er en gradvis overgang fra det ene stadiet til det andre hvis den foregående tilstanden ikke blir behandlet. Å skille mellom de ulike stadiene kan være vanskelig, men det er viktig for å avgjøre om det er behov for antibiotika (1):

Melkespreng oppstår når brystene er fulle av melk – hvis det er lenge siden sist amming, eller hvis du har overproduksjon.

Dette kan føre til tilstoppede/tette melkeganger. Tette melkeganger kan også oppstå ved at fettet i melken lager propper i melkegangene.

Dersom du ikke får løst opp i de tette melkegangene, kan trykket i melkegangene bli for høyt, og melk presses ut i vevet rundt. Kroppens immunforsvar oppfatter melken som noe fremmed, og prøver å forsvare seg på samme måte som om det hadde vært bakterier. Du har da en inflammatorisk brystbetennelse

Dersom du fortsatt ikke får løst opp i de tette melkegangene kan den inflammatoriske betennelsen gå over i en bakteriell brystbetennelse.

En ubehandlet bakteriell brystbetennelse kan føre til utvikling av en abscess.

Bakteriell brystbetennelse og abscess behandles med antibiotika og annen behandling i kombinasjon med hyppig amming/pumping. De andre tilstandene behandles som regel med hyppig amming/pumping. Se mer om behandling i et eget avsnitt lengre ned i artikkelen.

Vær oppmerksom på at en bakteriell brystbetennelse kan oppstå akutt dersom bakterier kommer inn i brystet, for eksempel via sår på brystknoppen. Du vil plutselig kunne føle deg veldig syk, og vil ofte ikke ha disse andre stadiene i forkant. 

Hvis du føler deg syk og får feber i barseltiden bør du kontakte lege. Det kan skyldes andre tilstander enn brystbetennelse. 

Her kan helsepersonell lese om diagnostisering og behandling av mastitt / brystbetennelse.

Hvordan føles det å ha brystbetennelse?

De fleste brystbetennelser er smertefulle, og brystet kan være hovent, rødflammet og varmt. Feber, influensafølelse og frostanfall er vanlig. Hvilken behandling som kreves er avhengig av hvilken type brystbetennelse du har.

Inflammatorisk mastitt / brystbetennelse

Inflammatorisk brystbetennelse kommer ofte av tette melkeganger som ikke er løst opp i. Melken kan trenge ut i brystvevet og forårsake en betennelsesreaksjon. Det kan beskrives som en inflammasjon uten infeksjon.

Ved inflammatorisk betennelse vil du sannsynligvis kjenne en smertefull kul eller et hardt, rødt og varmt område på brystet.

Begge bryst kan være rammet, men som regel bare det ene.

Du har kanskje feber og føler deg syk. Noen er kvalme.

Dersom det tas melkeprøve vil den vise lav eller ingen oppvekst av bakterier.(1)

Bakteriell mastitt / brystbetennelse

Bakteriell brystbetennelse skyldes at bakterier har kommet inn i brystet, som regel via sår eller sprekker på brystknoppene. Det kan også skyldes at du ikke har fått bukt med tette melkeganger og en inflammatorisk brystbetennelse.

Symptomene ved bakteriell brystbetennelse er relativt like som ved inflammatorisk brystbetennelse, men ofte kraftigere:

Du har et hardt, rødt og varmt område på det ene brystet, sjelden begge. Det er ofte svært smertefullt.

Du har feber over 38,5 og føler deg veldig syk, som om du har kraftig influensa.

Du kan også bli kvalm og få frostanfall, men dette gjelder ikke alle.

Dersom det tas melkeprøve vil det som regel vise rikelig oppvekst av bakterier. Du kan få falskt negativt svar dersom testmelken kommer fra melkekjertler uten oppvekst av bakterier.(1)

Abscess/brystbyll

Ved en tilstoppet melkegang vil kulen som regel minke etter amming. En kul som ikke blir mindre ved hyppig amming i 1-3 dager kan være en abscess/brystbyll, og bør sjekkes av lege.

En abscess/brystbyll kan utvikles gradvis over lengre tid ved utilstrekkelig eller for sein behandling av bakteriell brystbetennelse.

Ved abscess er det ikke alltid at du har særlig feber, eller så kan du ha feber som kommer og går. 

Ta kontakt med lege dersom du mistenker abscess.

Hvordan behandles brystbetennelse?

Hyppig amming/pumping

Ta det rolig til du er bedre. Du trenger hvile for å bli frisk. Dette punktet er veldig viktig! Legg deg i sengen med barnet, og la det die så ofte som mulig. Få hjelp til alt annet av partner, familie og venner.

Ett døgn (24 timer) med hyppig tømming av det vonde brystet er førstevalget som behandling (1).

NB! Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller mer vondt i brystet.

Du bør amme eller pumpe/håndmelke minst hver 2. time på dagtid og et par ganger om natten.

Barnet melker brystet mest effektivt, men dersom barnet ikke vil die så ofte, kan du pumpe/håndmelke i stedet. Du kan også prioritere amming på det syke brystet og håndmelke eller pumpe det friske brystet. 

Varme omslag lindrer smerter og letter uttømmingen av brystet.

Husk god håndhygiene. Ikke ta direkte på brystknoppen hvis du har sår.

Brystet kan aldri bli helt tomt, så du skal pumpe eller amme til det kjennes mykere.

Grunnen til at du skal amme ofte er for at melka ikke skal bli stående i melkegangene og lage gode forhold for oppvekst av bakterier.

Hyppig amming vil også gi lavere trykk i brystet, noe som vil redusere smerten, inflammasjonen i brystvevet (2) – og være gunstig for utdrivningsrefleksen.

Når du får løst opp i de tette melkegangen(e) vil symptomene avta og deretter gi seg, med mindre du har en bakteriell infeksjon.

Fortsett med hyppig amming selv om du får antibiotika. Amming er en del av behandlingen.

Du kan amme selv om det kommer puss ut av brystet. Det kan se litt ekkelt ut, men er ikke farlig for barnet.

Prøv ulike ammestillinger for å tømme det vonde brystet best mulig.

Kontakt lege om du føler deg veldig dårlig eller får høy feber.

Infeksjonsprøver?

Å måle CRP i en blodprøve vil ikke kunne si om det er snakk om en brystbetennelse på grunn av en tilstoppet melkegang eller om det er bakterier involvert: 

Høy CRP over 100 – 150 kan være tegn på bakteriell mastitt. Men inflammatorisk mastitt kan også gi CRP opp mot 150, og CRP alene kan derfor ikke brukes for å avgjøre om antibiotikabehandling skal startes.(1)

Antibiotika?

Det er ikke noe poeng i å ta antibiotika for sikkerhets skyld. Antibiotika har ingen effekt på tette melkeganger og inflammatorisk brystbetennelse. Men det kan være nødvendig med antibiotika dersom du fortsatt har feber eller føler seg verre i løpet av 24 timer med hyppig amming.

Anbefalingen fra Nasjonal kompetansetjeneste for amming (NKA) er at behandling med antibiotika bør startes hvis behandling med hyppig tømming og behandling med smertestillende ikke gir bedring etter 12-24 timer når bakteriell mastitt mistenkes.

Du skal også ha antibiotika dersom du er alvorlig syk eller har tydelige infeksjonstegn ved første kontakt med lege.

Det skal tas melkeprøve og eventuelt prøver av sår før du starter med antibiotika for å sikre at du får riktig antibiotikabehandling. (se eget punkt om melkeprøver)

Du må ofte starte med antibiotika FØR legen har fått svar på om det er oppvekst av bakterier i melkeprøven, og du skal bytte type antibiotika dersom prøvesvarene tilsier dette.

Dersom du ikke opplever bedring 48 timer etter første dose med antibiotika, bør du ta kontakt med lege for å få en ny vurdering.(3)

Ta kontakt med lege FØR det har gått 48 timer etter oppstart på antibiotika dersom du føler deg dårligere eller ikke klarer å melke brystet. Hyppig amming er en viktig del av behandlingen selv om du får antibiotika.

Ta alltid hele kuren dersom du har fått antibiotika, selv om du føler deg bedre etter noen dager. Du risikerer tilbakefall dersom du avbryter kuren.

Dersom du har tegn til alvorlig infeksjon bør det også gjøres en undersøkelse av brystet for å kunne oppdage mulige abscesser på et tidlig tidspunkt.

Probiotika?

Antibiotika vil endre bakteriefloraen i melken og kan dermed også påvirke barnets tarmflora. Antibiotika vil også påvirke tarmfloraen din.

Det anbefales derfor at du tar probiotika under antibiotikabehandling. Forskning kan tyde på at probiotika/melkesyrebakterier kan virke både forebyggende og behandlende på brystbetennelse. (4,5)

Hvordan tar jeg en melkeprøve?

Før oppstart av antibiotika skal det tas melkeprøver og prøver av eventuelle sår for dyrking av bakterier slik at du får riktig antibiotika.

Du kan ta melkeprøven hjemme og ta den med til legen. Ta prøven så nært opp til legetimen som mulig, etter samme prinsipp som en urinprøve. 

Smertestillende?

Smertestillende kan være en god hjelp ved brystbetennelse. Paracetamol er førstevalg til ammende. Ved brystbetennelse er i tillegg smertestillende som også er betennelseshemmende, såkalte NSAIDS anbefalt, fordi de reduserer inflammasjon i brystvevet i tillegg til å være smertestillende. Denne behandlingen vil ofte redusere smerter og inflammasjon slik at tømming av brystet blir mulig.(1)

Snakk med lege, på apotek, eller tryggmammamedisin.no dersom du er usikker på hvilken dose du kan ta.

Varme omslag før amming kan lindre smerter. Det kan også gi bedre tømming av brystet.

Nesespray for å lette utdrivingen?

Noen har behov for en reseptbelagt nesepray med syntetisk oxytocin for å lette utdrivingen. Snakk med legen din om dette. 

Påvirkes melkeproduksjonen av brystbetennelse?

Melkeproduksjonen går ofte litt ned ved brystbetennelser. Som regel vil dette ta seg opp igjen når betennelsen er over og du ammer som vanlig, men noen opplever en varlig redusert produksjon. 

Dersom barnet ikke vil ha brystet kan du pumpe eller håndmelke for å øke produksjonen. Vanligvis skyldes brystvegringen mindre melk eller endret smak på melka.

Hyppig amming/pumping kan også føre til at melkeproduksjonen øker. Denne må du vente med å prøve å redusere til betennelsen er under kontroll.

Hvordan forebygger jeg brystbetennelse?

Noen får lettere brystbetennelse enn andre, og tidligere historikk med brystbetennelser ser ut til å være en risikofaktor (9).

Nok søvn og hvile er viktig, spesielt når du nettopp har født. Senk skuldrene, utsett besøk og andre oppgaver du ikke MÅ gjøre til du har litt mer overskudd. Immunforsvaret vårt kan svekkes hvis vi er stressa eller kalde, noe som kan gjøre oss mer mottakelige for sykdom.

Ettersom de fleste brystbetennelser kommer av tette melkeganger som ikke er løst opp i og/eller bakterier som får innpass via sår på brystknoppene, så er de viktigste forebyggende tiltakene å unngå tette melkeganger, eller å få løst opp i tette melkeganger så snart de oppstår – og å sikre et godt sugetak slik at du unngår sår. 

Går du med sekk eller lignende, kan det være lurt å passe på at ikke stropper klemmer på brystet over lengre tid.

Tette melkeganger

Sjeldnere tømming av brystet er en kjent risikofaktor for tette melkeganger som kan utvikle seg til brystbetennelse (10). 

Du er mer utsatt for tette melkeganger dersom du har overproduksjon, eller dersom du plutselig ammer sjeldnere enn vanlig – for eksempel dersom du er borte fra barnet, eller barnet sover lengre enn normalt. En for trang BH eller spiler som klemmer kan også hindre melken i å passere og gi tette melkeganger. En melkeblemme kan også være grunnen. 

Dersom du ønsker å trappe ned på ammingen bør dette derfor skje gradvis, så melken ikke blir stående i melkegangene.

En annen vanlig årsak kan være en ikke-optimal ammestilling eller sugetak som gjør at brystet tømmes dårligere i noen områder enn andre.

Du finner mange gode råd i artikkelen vår om tette melkeganger. 

For å løse opp i tette melkeganger og lindre smerter vil det for mange fungere massere brystene lett, slik som de viser i denne filmen fra Breastfeeding Medicine of Northeast Ohio.(6)

NB! Det er veldig viktig å ikke massere hardt. Det er fordi du da kan skape mer irritasjon i vevet og mer hevelse som kan gjøre det enda vanskeligere å få løst opp i tilstoppingene.

Sår på brystknoppene

Sprekker eller sår på brystknoppen gir bakterier en inngangsport til brystet. Vær derfor ekstra nøye med hygienen hvis du har sår, og ikke ta direkte på brystknoppen.

Såre brystknopper kommer som regel av at barnets sugetak ikke er optimalt. Å legge til rette for et godt sugetak kan derfor være en god måte å forebygge brystbetennelse på.

Hva gjør jeg hvis jeg stadig får nye brystbetennelser?

Ved gjentatte brystbetennelser er det viktig å ta melkeprøve for dyrking av bakterier før oppstart av ny antibiotikabehandling for å sikre riktig antibiotika.

Legen kan henvende seg til Nasjonal kompetansetjeneste for amming for å få råd og veiledning om utredning og behandling.

En mindre studie viser at SPC-flakes hos enkelte kan virke forebyggende mot brystbetennelse. SPC-flakes er en type spesialbehandlet havregryn som skal styrke immunforsvaret.(7)

Store doser av kosttilskuddet lecitin kan hjelpe for dem som er plaget med melkepropper som gir gjentatte tette melkeganger med påfølgende brystbetennelser. Teorien er at det hindrer melkefettet i å lage tilstoppinger i melkegangene. Dette er et erfaringsbasert råd.

Forskning kan tyde på at probiotika/melkesyrebakterier kan ha en gunstig effekt ved behandling av brystbetennelse. Lactobacillus fermentum og Lactobacillus salivarius ser ut til å ha effekt ved brystbetennelse eller smerter med påviste stafylokokker i melka. (4,5)

Mer informasjon:

Recurrent Mastitis or Plugged Ducts

Mastitis Symptoms and Treatment

ABM Clinical Protocol #4: Mastitis

Kan jeg få brystbetennelse av å fryse?

Nei – det er ikke en direkte link mellom kulde og brystbetennelse. 

Det er en seiglivet «sannhet» at alle ammende lett kan få brystbetennelse av å fryse. 

Mange ammende er derfor livredde for å bli kalde på puppene, er redde for å amme utendørs, eller å ta seg et bad om sommeren. Dette kan skape unødvendig stress, og at du unngår å gjøre noe som du egentlig har veldig lyst til. 

Verken kulde, å fryse eller å få trekk på puppene nevnes som risikofaktorer for brystbetennelse i vitenskapelige artikler som tar for seg dette (8, 9, 10, 13).

Brystbetennelse skyldes enten tette melkeganger der melk har presset seg ut i vevet, og/eller bakterier som for eksempel kommer inn i brystet via sår på brystknoppene.

Noen ammende opplever riktignok at de lettere får tette melkeganger hvis de fryser. Dette er ikke noe som støttes av forskningen som finnes i dag – men det betyr ikke at det ikke er mulig å oppleve det.

Immunforsvaret vårt kan også svekkes hvis vi er stressa eller kalde over lengre tid, noe som kan gjøre oss mer mottakelige for sykdom.

I en studie av melkekyr fant man en liten forhøyet forekomst av mastitt blant kyr som opphold seg i såkalt «kaldfjøs», mens i en annen fant man en liten redusert risiko (12).

Klinisk erfaring sier at forekomsten av brystbetennelse er høyere i vinterhalvåret. Det er imidlertid uvisst om den økte forekomsten skyldes at man kler på seg mer klær som kan klemme og trykke på brystene og dermed forårsake tilstoppinger som senere utvikler seg til brystbetennelse, eller om det kan skyldes det kalde været i seg selv (11).

Forskningen vi har i dag gir altså ikke grunnlag for å anbefale alle ammende å droppe bading om sommeren, eller å svette med ullinnlegg når sola steiker for å unngå brystbetennelse.

Men uansett vær vil det kunne være forebyggende å kle seg slik at du ikke har tøy som klemmer. Kanskje er det særlig grunn til å være oppmerksom på dette når det er kjølig og du gjerne har på flere lag med klær.

Når du er ute på tur, så kan det være lett å amme kortere du ville gjort hjemme, eller å drøye tiden mellom amminger fordi babyen sover så godt i vogna. Dette kan øke risikoen for tette melkeganger. Det kan derfor være lurt å ha dette i bakhodet i tilfelle du er typen som lett får tette melkeganger eller brystbetennelse.

Var artikkelen nyttig?

  1. https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming-nka/medisinske-brystkomplikasjoner-ved-amming/brystspreng-mastitt-og-abscess
  2. https://tidsskriftet.no/2003/11/oversiktsartikkel/behandling-av-mastitt-i-allmennpraksis
  3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3357165
  4. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26352805
  5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20455694
  6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/31135656
  7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15384889
  8. Fernández, L., Mediano, P., García, R. et al. (2016). Risk Factors Predicting Infectious Lactational Mastitis: Decision Tree Approach versus Logistic Regression Analysis Matern Child Health J
    20: 1895. https://doi.org/10.1007/s10995-016-2000-6
  9. Kinlay, J. R., O’Connell, D. L. and Kinlay, S. (2001), Risk factors for mastitis in breastfeeding women: results of a prospective cohort study. Australian and New Zealand Journal of Public Health, 25: 115-120. doi:10.1111/j.1753-6405.2001.tb01831.x
  10. Khanal, V., Scott, J. A., Lee, A. H., & Binns, C. W. (2015). Incidence of Mastitis in the Neonatal Period in a Traditional Breastfeeding Society: Results of a Cohort Study. Breastfeeding medicine : the official journal of the Academy of Breastfeeding Medicine, 10(10), 481–487. doi:10.1089/bfm.2015.0080
  11. Riordan, J (2005). Breastfeeding and Human Lactation. Jan. Boston: Jones and Bartlett publishers
  12. Schnier, C., Hjelm, S. & Saloniemi, H.S. (2002). Comparison of the disease incidences of dairy cows kept in cold and warm loose-housing systems. Preventive Veterinary Medicine. Volume 53, Issue 4, 15 April 2002, Pages 247-261. https://doi.org/10.1016/S0167-5877(02)00002-8
  13. Yu, Z., Sun, S., & Zhang, Y. (2018). High-Risk Factors for Suppurative Mastitis in Lactating Women. Medical science monitor : international medical journal of experimental and clinical research, 24, 4192–4197. doi:10.12659/MSM.909394
  14. Incidence of and Risk Factors for Lactational Mastitis: A Systematic Review

Oppdatert 12.05.21


Tema

Smerter ved ammingUtfordringer hos mor