Pumping av morsmelk - Ammehjelpen

Pumping av morsmelk

Noen pumper seg fordi barnet er født for tidlig, er sugesvakt eller ikke greier å ta brystet. Andre pumper fordi de skal være borte fra barnet, eller fordi de har sår eller smerter som gjør ammingen vanskelig. Ikke alle klarer å pumpe, men det finnes noen tips og triks du kan prøve.

Hvordan pumper jeg meg?

Kan jeg pumpe meg for å finne ut hvor mye melk jeg har?

Det er en dårlig idé å pumpe for å se hvor mye melk du har. Spesielt hvis du er redd for at du har for lite melk i utgangspunktet. Å engste seg for hvor mye som kommer, er en situasjon som kan utløse adrenalin i kroppen, og det hemmer utdrivningsrefleksen.

Barnet får som regel ut mye mer enn pumpa. Det finnes mange eksempler på mødre som fullammer barn, men som ikke får ut mer enn noen dråper når de pumper.

Tidspunktet for pumping spiller også en rolle for hvor mye melk som kommer ut. Det varierer gjennom døgnet hvor mye melk du produserer.

Hvor mye melk skal jeg pumpe dersom jeg skal være borte fra barnet?

Behovet for morsmelk øker øker gradvis i løpet av den første måneden, frem til melkeproduksjonen er omtrent 750 ml per døgn. Dette skjer som regel når barnet er rundt én måned gammelt. Fram til barnet er seks måneder vil behovet holde seg på omtrent 7-8 dl pr døgn. 

Det er individuelle variasjoner, men når du skal beregne mengde pumpet melk til barnet kan du ta utgangspunkt i dette.

750 ml morsmelk per døgn tilsvarer litt over 30 ml per time. Som utgangspunkt kan du derfor beregne at barnet trenger 30 ml morsmelk per time du skal være borte, pluss litt ekstra i tilfelle barnet spiser mer, eller i tilfelle svinn.

Det er fint om den som skal mate barnet bruker kopp eller tenker på å bruke langsom flaskemating for å unngå at barnet får melka for raskt og blir utålmodig ved brystet seinere. Større barn som er begynt å drikke av tutekopp eller annen kopp/glass, kan også drikke morsmelken på denne måten. 

Dersom melka varmes er det lurt å ikke varme for mye på én gang, i tilfelle barnet ikke drikker alt. Oppvarmet melk skal ikke varmes på nytt.

Mange barn drikker fint romtemperert eller kald melk. Det er bare helt nyfødte og syke babyer som bør få oppvarmet melk. Hvordan pumpet melk behandles og oppbevares kan du lese mer om her

Hva må jeg tenke på om jeg bare skal pumpe en gang i blant?

Dersom du skal pumpe deg en sjelden gang, og kanskje være borte fra barnet for en kort periode, vil det være lurt å prøve seg på pumping i god tid i forveien. For noen kan det kreve litt trening å komme i gang med pumpingen. Kanskje det kommer svært lite den første gangen du prøver? Pumpingen er avhengig av at utdrivningsrefleksen kommer i gang. Ved stress og engstelse kan den bli midlertidig hemmet, og melken kommer ikke ut av brystet.

Håndmelking er et godt alternativ til pumping, og kan også være mer skånsomt for brystvortene dine. Det kan være spesielt aktuelt med håndmelking dersom du ikke greier å amme på grunn av såre bryst eller dersom du bare en sjelden gang skal melke deg.

Hva må jeg tenke på om jeg skal pumpe over lengre tid?

Dersom barnet er født for tidlig, er sykt eller kanskje ikke kan ta brystet, kan det være behov for at du pumper deg over lengre tid. Det kan også være at situasjoner rundt selve ammingen har vært så problematisk at du velger å pumpe deg i stedet for å amme. Du bør i så fall forberede deg på å bli en god venn med pumpen.

Dersom du må starte opp melkeproduksjonen med pumping, er det fint å komme i gang så fort som mulig etter fødselen. Håndmelking kan være mest praktisk i begynnelsen fordi de fleste da har mindre mengder melk. Etter hvert som melkemengden øker kan du da gå over til å bruke en pumpe om du ønsker det. Du kan også kombinere pumping og håndmelking.

For å få en best mulig stimulering anbefales det at du kommer i gang med håndmelking/ pumping innen seks timer etter fødselen. Det optimale er å håndmelke/pumpe minst 6-8 ganger i døgnet. Om du etter to-tre uker er kommet opp i en ønsket melkemengde kan du sannsynligvis kutte ned noe på pumpingen og likevel opprettholde en god melkeproduksjon. Her må du bare prøve deg frem.

Hjelp, det er blod i melka!

En vanlig årsak til blod i melken ​som du pumper ut kan være at du har en sprekk eller sår på brystvorten.

Av og til hender det at det kommer blod blandet med melken, selv om du ikke har sprekker og/eller rifter i brystknoppen eller smerter i brystet. Dette kan oppleves veldig skremmende, men kommer sannsynligvis av at det er et blodkar eller en polypp i melkegangene som sprekker.

Det kan virke som om det kommer mye blod, men litt blod ser alltid mye ut når det blandes i annen væske. Det slutter som regel å blø ganske raskt, og melken blir “normal” igjen.

Dette er ikke farlig for barnet, men noen barn kan bli kvalme og brekker seg om det er mye blod i melken.

Ta kontakt med lege dersom det skjer flere ganger og/eller dersom du har smerter eller ubehag i forbindelse med dette.

Hva gjør jeg hvis barnet for tidlig født eller sykt?

Dersom barnet er født for tidlig, og/eller er sykt ved fødselen, kan det være at melkeproduksjonen må komme i gang uten barnets hjelp. Du må være klar over at i slike tilfeller kan det ta flere døgn før produksjonen kommer skikkelig i gang. Det er ikke sikkert at dine første forsøk på å pumpe/håndmelke ut melk vil gi de store resultater, men likevel er den lille mengden som kommer, svært verdifull for barnet. 

Den første melken kalles råmelk (colostrum), og er spesielt rik på antistoffer og celler som kan bekjempe bakterier. Den er også viktig for barnets fordøyelsessystem, og dette er noen av grunnene til at den er så viktig for de nyfødte (og spesielt de premature og syke) barna. Men den kommer som regel ikke i store mengder, og du kan risikere at de dyrebare dråpene blir sittende fast inne i pumpa. Derfor er håndmelking å foretrekke i starten, før den modne melka kommer i større mengder. Da kan du prøve å pumpe, dersom håndmelking oppleves slitsomt.

Hvis du ikke har barnet ditt hos deg og kan få ammet, bør du ta ut melk helst hver 2. til 3. time, minimum 6-8 ganger i døgnet. Hyppig tømming av brystet gir god melkeproduksjon. 

Hvordan skal jeg pumpe for å øke melkeproduksjonen?

Har du et barn som ikke legger på seg slik det bør? Produserer du mindre melk enn barnet har behov for? Da er det viktig at du får kartlagt hva årsaken kan være. Ta for eksempel kontakt med helsesykepleier for en vurdering. Ligger årsaken hos barnet, eller ligger den hos deg? Er dette et problem som kan løses, eller må du vurdere delamming?

Dersom du har for lav melkeproduksjon og forsøker å øke den ved å pumpe mellom ammingene, må du selv vurdere hvor mye du orker å pumpe. Har du et sugevillig barn er barnet den beste til å melke brystet. Så om det er mulig, kan det være mer effektivt å amme hyppigere. Hvor ofte du skal amme kommer selvsagt an på hvor ofte du ammer i utgangspunktet.

For å øke melkeproduksjonen anbefales det å ta ut melk fra brystet minst hver andre time. Har du et barn som av en eller annen årsak ikke dier optimalt er du avhengig av ekstra håndmelking eller pumping for å øke produksjonen.

Sett deg overkommelige og tidsavgrensede mål. Har du allerede gjort alt du kan for å øke produksjonen kan pumping være en ekstra belastning, og kanskje er det mer hvile du trenger, ikke enda flere pumpinger/amminger.

Fullpumper du? Du finner mer informasjon om hvordan du kan øke melkemengden i artikkelen vår om dette. 

Hvilken pumpe skal jeg bruke?

Skal du pumpe ut melk en gang i blant, kan en håndpumpe være god nok. Må du pumpe ut melk over lengre tid eller skal øke produksjonen, men har et barn som ikke er sugevillig eller suger inneffektivt, bør du leie eller kjøpe en elektrisk pumpe. En dobbeltpumpe gjør at du kan pumpe dobbelt så raskt. Les om hvordan du oppbevarer av melken her.

Det er individuelt hvilken pumpe som passer best for den enkelte. Hvilket pumpemerke du synes fungerer best, henger ikke nødvendigvis sammen med motorsstørrelser. Utformning av pumpetrakten, sugesyklus, hastighet og størrelse på brystskjoldet til pumpen spiller en stor rolle i forhold til hvordan den enkelte pumpe fungerer for den enkelte.

Ammehjelpens nettbutikk selger en pumpe/melkeoppsamler i silikon som fungerer litt annerledes enn tradisjonelle pumper og er mye enklere å rengjøre. Den kan brukes på det brystet du ikke ammer på og melken samles opp ved hjelp av utdrvningsrefleksen og vakuum. Den kan også brukes når du er borte fra barnet, men da må du først sette i gang utdrivningen på egen hånd. 

Hvordan rengjør jeg pumpeutstyret?

Her kan du lese mer om rengjøring av pumpeutstyr.

Leier Ammehjelpen ut pumper?

Enkelte av Ammehjelpens lokalgrupper leier ut elektriske pumper. Vi jobber med en oversikt over dette.

Var denne siden nyttig?

Tema

AmmestartFast føde og delammingPumping og oppbevaring av melkSmerter ved ammingUtfordringer hos barnetUtfordringer hos mor


Mamma for første gang, Gro Nylander. Gyldendal Fakta Forlag, 1999.

Amming – for deg som vil amme, Elisabeth Helsing og Anna-Pia Häggkvist. Fagbokforlaget, 2008.

“Melkeveier” –fra bryst til barn. En pumpebrosjyre laget av ammehjelpen i Trondheim, 1997.

Telefonhåndbok for ammespørsmål, Sandra Jolley, ARNP, MS, IBCLC & Ellen Phillips-Angeles, MS, CHES. Utgitt av ammehjelpen 2004.

Elisabeth Tufte, Nasjonalt kompetansesenter for amming.


Oppdatert 24.09.19