Hopp til Innhold

Amming av premature barn

Det er store forskjeller mellom premature barn. Noen er i stand til å die, mens andre må få morsmelk på andre måter i en kortere eller lengre periode.

Hva vil det si å være født prematurt?

Et barn defineres som for tidlig født hvis det kommer til verden før svangerskapsuke 37. Vi kan i dag redde barn som er født helt ned i graviditetsuke 23. Det betyr at barnet kan veie under 500 gram eller ha en helt normal vekt over 2500 gram.

Starten og utfordringene rundt amming til for tidlig fødte barn er derfor svært ulike, og forskjellene kan være store:

Friske barn som er født rundt uke 35 kan få være sammen med mamma på barsel uten atskillelse, på noen sykehus også sammen med partner.

Den andre ytterligheten er at barnet er på intensivavdeling for nyfødte, mamma er på barsel, og partner er hjemme.

Uansett om barnet er alvorlig sykt eller bare har litt startvansker, så kan forventningene til fødsel og barseltid bli brutt. Situasjonen kan føles dramatisk og se skummel ut, selv om det ikke er noe alvorlig som feiler barnet.

Husk at barnet har rett til å ha minst én forelder hos seg under et sykehusopphold. Sykehuset skal legge til rette for det. Dette er beskrevet i forskriften om barns opphold i helseinstitusjon.

Er det mulig å få til ammingen når barnet er prematurt?

Det er store muligheter for at ammingen skal fungere selv om barnet er prematurt. Sjansene er størst hvis du får en god start på melkeproduksjonen, og at du samtidig får god veiledning og støtte fra både helsepersonell og familie. Forskning viser også at din egen selvtillit og tro på å lykkes med ammingen også spiller inn.

Men muligheten for at du får for lite melk eller at det oppstår andre utfordringer er større med et prematurt barn enn når barnet er friskt og fullbårent.

Hvorfor er det viktig med hud-mot-hud kontakt?

Hudkontakt gir ikke bare nærhet og kjærlighet til barnet. Forskning viser at barna som får ligge hud-mot-hud gråter mindre, puster mer regelmessig, har færre infeksjoner, legger bedre på seg, kommer fortere hjem og ammes mer og lengre.

I tillegg viser studier av tidlig hud-mot-hud kontakt etter fødsel at barn får mer stabil temperatur og jevnere blodsukker. Studier viser også at mødre føler seg mindre stresset, og at denne kontakten fremmer tilknytningen mellom foreldre og barn. Begge foreldrene sier at de føler mer trygghet i foreldrerollen ved å ha barnet tett inntil seg.

Hud-mot-hud kontakt gir deg mulighet å raskt oppdage barnets tidlige signaler på sult. Det stimulerer også dine melkeproduserende hormoner.

Her kan du lese mer om hudkontakt med spedbarnet.

Det er fint å bære det for tidlig fødte barnet når det er stabilt nok til det, i tillegg til å sitte i en stol med dem på brystet. Det gjør deg mer mobil, og det kan virke beroligende på barnet å være i bevegelse.

Hvis du ikke kan holde barnet hud-mot-hud, så kan du holde hendene dine stille over barnet inne i kuvøsen, tilby litt morsmelk på q-tips, og gi barnet smokk å suge på.

En ny studie har sett på om det er kuvøse eller hud-mot-hud som gir det beste utfallet for premature. Én av forskerne som deltar i en lignende studie mener at det vil føre til endringer i hvordan premature behandles, også her. Hun mener at man beveger seg i en retning med mindre kuvøse og mer hud-mot-hud. Her kan du lese mer om denne forskningen.

Her kan du lese mer om kengurumetoden.

Hvilke tiltak kan øke mulighetene for at ammingen skal fungere?

Hvordan starter og opprettholder jeg melkeproduksjonen?

Noen mødre trenger kanskje bare å pumpe litt i starten hvis barnet har anledning til å die i tillegg til pumping. Andre mødre må vente i dager eller uker før de får holde barnet sitt. Noen må pumpe i flere uker eller måneder før de kan prøve å amme.

Informasjonen du får på sykehuset og innsatsen du legger inn for melkeproduksjonen de første ukene har stor betydning for melkemengden senere. Du bør starte stimulering av brystene dine så snart du orker etter fødselen. Bruk gjerne håndmelking i starten.

Du bør håndmelke eller pumpe åtte ganger om dagen de første to til tre ukene, deretter kan du redusere til seks – syv ganger i døgnet hvis du har rikelig med melk. Det er bedre å pumpe hyppig og ikke så lenge, enn å pumpe sjelden og lenge.

Det er passe å bruke sammenlagt 20-25 minutter for begge bryst hver gang du pumper. Forskning har vist at minimum 120 minutter (2 timer) totalt i døgnet gir høyere melkemengde enn om de ble brukt mindre enn 2 timer. Bruk gjerne dobbeltpumpe for å spare tid. Ikke glem å stimulere utdrivningsrefleksen før pumping.

For å vite hvor mye melk du trenger å opprettholde etter de første ukenes innsats så kan du spørre personalet hvor mye melk barnet vil trenge ved hjemreise og legge til ca 100 -200 ml for å ha litt i overkant. Melkemengden regnes ut med utgangspunkt i forventet vekt ved hjemreise, det tilsvarer en mengde på cirka 15-17 % av kroppsvekten.

Det kan være nødvendig å pumpe i tillegg til amming i starten hvis barnet stimulerer brystet ineffektivt. Hvor ofte avhenger av hvor effektiv barnet er ved brystet.

Hvordan kan jeg tolke og forstå premature barns signaler og utvikling?

Veien fra livmoren til mors bryst

Modenhet ved fødsel har samme variasjon som utvikling senere i barneårene, noen barn er mer umodne enn andre, eller omvendt noen er mer modne.

Barnet er umodent i forhold til søvn, temperaturregulering, regulering av inntrykk, pusting og spising.

Barnet har allerede øvet en god del på å suge på tommelen og å svelge fostervann når det lå inne i livmoren. Når barnet blir født så har det allerede litt kompetanse.

Den store utfordringen blir koordinering av å suge, svelge og puste. Selve diingen, eller ammingen, er i tillegg umodent; det betyr at det suger, svelger og puster uregelmessig til sammenligning med et fullbårent barn som suger, svelger og puster i et jevnt regelmessig mønster.

Den gode nyheten er at selv om det er uregelmessig og usystematisk så klarer barnet å die allikevel. Forskning har vist at selv bitte små barn født ned i svangerskapsuke 29 kan ta til seg melk.

Barnet er også umodent til å forholde seg til stimuli rundt seg. Det betyr at det lett blir forstyrret av lys, lyd og til og med berøring. Avdelingen må derfor etterstrebe at miljøet rundt barnet er så bra som mulig.

Og dere som foreldre må bruke hele hånden ved berøring og ikke stryke med fingeren. Det er et helt naturlig å bli kjent med sitt lille barn ved å bruke fingrene ved å stryke forsiktig. Det fungerer helt utmerket når barnet er fullbårent og friskt, men ikke hos et umodent for tidlig født barn.

Utvikling av ammeferdigheter

Prosessen frem til amming begynner med ett eller to melketak. Deretter enkelte lange dieperioder og etter hvert flere lengre dieperioder etter hverandre.

Evnen til å kontrollere åndedrettet utvikler seg også etter hvert som barnet modnes. Barnet kan i starten trenge noen pauser, rett og slett for å få puste. Det svært umodne barnet kan også få høy pustefrekvens mellom og etter dietakene, det er helt normalt.

Svelgerefleksen byr også på utfordringer. I begynnelsen svelger barnet en enkelt gang med pause innimellom. Etter hvert mestrer det et rytmisk og jevnt svelgemønster, men det skjer som oftest ikke før lenge etter at barnet er kommet hjem.

I tillegg til at barn har suge- og svelgrefleks, har det søkerefleks. Hos premature barn finnes alle disse refleksene, men de er gjerne litt utydelige. Barnet kan vise søkerefleksene ved at det beveger leppene, rekker ut tungen eller prøver å suge på fingrene.

Og, det gjelder å være oppmerksom og raskt vise at man har forstått at barnet vil ha brystet, da barnet fort veksler inn i et annet modus – som oftest søvn.

Konklusjonen er at barnet kan legges til brystet og bør oppmuntres til det så snart det er vurdert medisinsk stabilt, både for kos og amming uavhengig av alder eller størrelse.

Det er grunn til å tro at tidlig amming og mange muligheter for å die gir økt kompetanse hos barnet og gir muligheter for tidlig amming uten tilleggsernæring.

Hvordan ser ammeprosessen ut for premature?

Barnet mestrer bedre å ta flere små hyppige porsjoner enn å spise mye og sjelden. Det betyr amming hver time eller hver andre time. Det er mye bedre å gi barna mulighet til å øve seg på å die mange ganger, enn å tviholde på klokkestyrt mating – med mindre det er medisinske grunner for det.

Første stadium: Av medisinske grunner er det ofte nødvendig å gi barnet tilmålte mengder melk på faste klokkeslett. Barnet blir da tilbudt brystet først, hvis mulig, og får tilmålte mengder etterpå. For tidlig fødte og syke nyfødte barn har ofte lite eller ingen blodsukkerreserve, og det er derfor viktig å gi hyppige måltider og få nok næring slik at blodsukkeret holder seg stabilt.

I andre stadium kan barnet begynne å regulere spisetidene litt selv, og kan få lov til å ta ujevne mengder med melk. Den resterende melkemengden som trengs for å dekke døgnbehovet får barnet med kopp eller sonde. Hvis barnet får anledning til å die hyppig, si hver time eller hver annen time, vil det ta små mengder som til sammen blir en god porsjon melk.

I det tredje stadium mestrer barnet å ta alt fra brystet, men mange trenger fortsatt hjelp til å regulere hvor ofte, det vil som oftest bety litt stimulering for å våkne.

I det fjerde stadium er barnet modent nok til å kunne regulere både spisetider og mengde melk helt selv. Da er vi kommet dit hvor de fleste nyfødte fullbårne barn befinner seg i løpet av sine første levetimer.

De fleste barn kan mestre amming rundt svangerskapsuke 36-37, men det er stor variasjon. Sentrene for regulering av sult og søvn i hjernen er ikke modne før rundt svangerskapsuke 38.

Mange premature barn trenger derfor litt hjelp til å huske på hvor ofte og hvor mye de skal spise. Det er verken uvanlig eller unormalt at ammingen ikke fungerer uten litt støtte før rundt 38 og 40 svangerskapsuke.

Barn som har vært alvorlig syke eller har hatt langvarige perioder med pustebesvær trenger gjerne lenger tid for å komme i gang med ammingen.

Men det finnes også barn som helt nede i svangerskapsuke 33 har klart å ernære seg bare fra brystet, riktignok er det nødvendig med økt bevissthet og støttende tiltak men, det kan gå.

Må barnet ha tilleggsnæring?

Når barnet er født for tidlig, er det som oftest nødvendig med tilleggsernæring. Det er nødvendig fordi barnet ikke selv mestrer å die alt fra brystet. Selv om det er i stand til det, får det ofte for lavt blodsukker og høye gulsottverdier.

Hvis barnet er bare litt for tidlig født (ca. fra svangerskapsuke 35), kan dette unngås hos noen. Det kan oppnås ved hjelp av kontinuerlig hud-mot-hud kontakt, og svært hyppige tilbud om brystet.

Mange neonatalavdelinger tilbyr bankmelk, det vil si utpumpet morsmelk fra andre mødre, til alle premature. Men noen avdelinger har ikke nok bankmelk og gir derfor morsmelkerstatning til de litt større premature barna.

Det beste du kan gjøre er å begynne med håndmelking så snart som mulig etter fødselen og gi de gylne dyrebare dråpene du melker ut til barnet. Du kan også håndmelke med barnet liggende ved brystet slik at barnet kan slikke og lepje melken i seg.

Håndmelk gjerne rett opp i matekoppen til barnet eller i en sprøyte (fjern stemplet og sett en propp der hvor sprøytespissen skal være) som barnet siden får sondernæringen gjennom.

Du kan også bruke pumpe, men da er det vanskeligere å få tak i råmelken, som i starten bare består av noen milliliter. Råmelken setter seg gjerne fast i slanger og pumpeglass.

Noen barn trenger i tillegg ernæring intravenøst, og barn under 1500 gram trenger ekstra proteiner og mineraler i tillegg til morsmelken.

Les mer om morsmelkanalyser.

Hvordan skal jeg gi tilleggsnæring?

Flaskemating

Bruk av flaske kan forstyrre ammingen  og bør unngås så langt det er mulig. Flaske kan føre til at barnet foretrekker flasken fremfor brystet. Forskning har vist at for tidlig fødte barn som ikke har fått flaske, i større grad blir ammet ved hjemreise sammenlignet med barn som har fått flaske. Noen barn klarer helt fint å bytte mellom bryst og flaske, men vi vet dessverre ikke på forhånd hvem som har denne simultankapasiteten.

Det finnes derimot mange alternativ til flaske. Flaske er aktuelt hvis du ikke har nok melk når hjemreise nærmer seg, og barnet må ha morsmelkerstatning i tillegg. Andre grunner kan være at barnet ved hjemreise ikke mestrer å ta alt fra brystet og heller ikke klarer å bruke kopp, eller andre alternativ ikke fungerer.

Uansett så er det en klar fordel å vente så lenge som mulig med å introdusere flaskesmokken. Bruken av barnets munn og tunge er så forskjellig ved bruk av flaske og bryst at det kan ikke «lære» seg å die ved å suge på en flaskesmokk.

Bruk langsom flaskemating dersom dere gir barnet flaske. På denne måten hjelper dere baren til å regulere inntaket av melk, og dere kan unngå at barnet blir vant til en for rask melkestrøm.

Koppmating

Koppmating er et veldig bra alternativ, og «lepjeteknikken» er ikke særlig strevsom for barnet. Hvis barnet ellers er friskt nok til det, er det trygt å gi melk med kopp fra svangerskapsuke 30.  Det er fint om dere som foreldre får begynne å øve dere på å gi morsmelk fra kopp så snart som mulig, mens barnet ennå er på sykehuset. Dere kommer til å bli eksperter på koppmating av akkurat deres barn! Dermed er dere trygge på, og mestrer én viktig ting når barnet skal reise hjem.

Hjelpebryst

Hjelpebryst kan også være et alternativ til flaske. Hvis barnet er sugesvakt, som mange ganger er tilfelle hos det premature barnet, må barnet få hjelp til å få melken til å renne. Et kjøpe-hjelpebryst gjør det lettere for deg å hjelpe barnet til å regulere tilgangen på melk, ganske enkelt ved at du klemmer på plastflasken som inneholder melk.

Det er også mulig å koble en sprøyte (uten spiss naturligvis!) til et hjemmelaget hjelpebryst slik at melken forsiktig kan presses med sprøyten inn i sonden istedenfor at sonden ligger i en beholder og barnet må av egen kraft suge den opp.

Du kan også tape slangen fast til fingeren din og la barnet suge på fingeren hvis barnet ikke kan die fra brystet.

Sonde

Sonde er bare et aktuelt alternativ til syke og premature barn. En sonde er et plastrør som føres ned i magesekken gjennom munnen eller nesen. Sonden kan legges ned før hvert måltid eller ligge nede hele døgnet.

Under sondemåltidet bør barnet få suge på brystet, narresmokk eller en finger og få litt melk i munnen. Hvis barnet ligger i kuvøse og ikke kan komme ut til deg og ligge ved brystet, gir du det dine gode, varme hender, som holdes rolig rundt barnekroppen mens det spiser.

Hva er fleksibel mating?

Ved å legge til rette for fleksibilitet rundt inntak av melk, vil det også være mulig å redusere hvor hyppig og hvor mye barnet må få av tilleggsernæring (det vil si utpumpet morsmelk, bankmelk eller i noen tilfeller morsmelkerstatning).

Fleksibel mating går ut på å gå vekk fra det veldig skjemabaserte og måltidsfokuserte og la barnet få die hyppig isteden. Det er aktuelt når barnet har stabilt blodsukker og det regnes som modent for det av leger og sykepleiere.

Det er imidlertid fortsatt nødvendig at barnet får en utregnet døgnmengde for å vokse og ha god helse. Barnets senter for regulering av sult modnes sent, ikke før rundt svangerskapsuke 37-38. Det er derfor sjelden noe poeng å gi barnet mindre mat for at det skal bli sultent og bli «flinkere» til å ta fra brystet. 

Det er flere måter å løse dette på. Her er to eksempler:

Fri amming deler av døgnet: Barnet dier og blir eventuelt koppmatet deler av døgnet og får skjemabasert mating det øvrige døgnet. Den mengde melk som barnet ikke har tatt under den frie ammeperioden blir gitt med sonde til de skjemabaserte måltidene.

Døgnet deles i tre: Døgnet deles inn i tre deler à åtte timer. Barnet dier fritt og hyppig, i tillegg kan det få med kopp. Hver 8. time blir melkemengden som barnet ikke har tatt sonde hvis det er nødvendig.

Bør jeg veie barnet før og etter måltidet?

Veiing før og etter amming er ikke et anbefalt tiltak hos friske fullbårne barn. Det bør være gode grunner til å gjennomføre testveiing. Men hos premature og syke barn kan det være et hjelpemiddel.

Det er svært vanskelig å bedømme hvor mye melk et for tidlig født barn har diet fra brystet. Noen ganger ser det ut som om barnet har diet svært effektivt mens vekten viser at det nesten ikke har tatt noe, andre ganger det motsatte.

Den eneste måten for å få et bra mål på inntak, er derfor å veie før og etter amming. Det er ikke nødvendig å gjøre det før hver amming, spesielt ikke hvis du ammer svært hyppig.

Hvis du blir stresset av denne veiingen så er det viktig at du formidler det. Da kan løsningen være å allikevel prøve å vurdere barnets inntak og ettersonde mer på gjetning.

Barnet blir veid hver dag, så dette går helt fint. Det viktigste er at dere finner løsninger som passer akkurat for deg. Det er også ulik praksis rundt omkring på avdelingene.

Når det nærmer seg hjemreise bør dere redusere før- og etterveiing for å så slutte med det i god tid før hjemreise. Dette kan være annerledes på avdelinger hvor det praktiseres tidlig hjemeise, dvs. du får oppfølging av sykehuset hjemme.

Kan barnet få smokk?

Smokk anbefales ikke til fullbårne barn før ammingen er godt etablert, blant annet fordi brystet blir lite stimulert da barnet suger på smokk istedenfor på brystet.

Når melkeproduksjonen må startes opp ved hjelp av en pumpe er det ikke lenger barnet som styrer hvor ofte brystene blir stimulert og risikoen ved at smokken «lurer» brystene til å produsere for lite melk er ikke til stede.

Smokken har imidlertid noen fordeler å by på når mammas bryst ikke er tilgjengelig. Barn som sondemates, fordøyer maten bedre hvis de får suge på smokk eller finger, og smokk kan brukes i foreldres fravær for å få barnet til å sovne lettere og det reduserer smerte ved blodprøvetaking og andre smertefulle prosedyrer.

Konklusjonen er at hos for tidlig fødte og syke barn veier fordelene med bruk av smokk opp for ulempene. Men, tilby alltid din hud, dine hender og brystet istedenfor smokken når du har anledning til det.

Vær også bevisst på bruken av smokk når ammingen skal etableres og etter hjemreisen, slik at smokken ikke stjeler tid fra brystet.

Du skal få informasjon om bruk av smokk, og din mening om bruk må tas til etterretning på avdelingen.

Hvordan kan jeg gjøre det enklere hvis barnet er sugesvakt?

Her kan du lese om amming av sugesvake barn.

Her kan du lese om amming av trøtte nyfødte.

Det er ikke sikkert at alle tiltakene er nødvendige, og det er viktig at man ikke gjør ammingen vanskeligere enn den trenger å være. Derfor: Hvis du har en liten baby som helt fint får tak om brystet uten håndmelking og melkekompresjoner, så trenger du heller ikke gjennomføre disse tiltakene.

Det er derimot viktig at du bruker en støttende ammestilling der barnets nakke, og eventuelt også hode får støtte.

Ammestillinger

På grunn av lav muskelstyrke finnes det en risiko for at barnet mister taket når det dier i en tradisjonell vuggestilling. Det kan derfor være fint med lett støtte til hodet. Dette må man ikke gjøre hos våkne barn med refleksene i full vigør fordi da kan barnet reagere med å skyve seg vekk fra brystet.

Tilbakelent amming kan fungere fint. Hvis babyen allerede ligger i kenguru, så ligger mye til rette for at babyen kan ta brystet i denne stillingen.

Her kan du lese mer om ulike ammestillinger.

Tilby et mykt bryst

Et tøyelig bryst er viktig for at barnets munn skal kunne få ordentlig tak på brystet. Refleksene blir utløst når brystknoppen kommer i kontakt med ganetaket. Brystet blir mer tøyelig når du håndmelker ut litt melk. Det enkleste er å å bruke Cottermans grep i kombinasjon med håndmelking.

Melkekompresjoner

Melkekompresjoner er å presse brystet rytmisk og forsiktig sammen i omtrent samme takt som barnet dier. Det kan være nødvendig hele ammestunden eller bare på slutten når barnet begynner å sovne eller det blir langt mellom dietakene. Du kan også tenke på dette som en slags håndmelking samtidig med ammingen.

Forsterk dierefleksene

Du kan også stimulere noen av de andre innebygde refleksene barnet har, som for eksempel griperefleksen. Det gjør du enkelt ved å la barnet holde rundt fingeren din.

Barnets kroppsstilling kan også være med på å hjelpe dierefleksene, for eksempel at babyen får ha en knekk i hoftene. Tenk på hvordan et friskt fullbåret barn bøyer armer, knær og hofter. Hjelp barnet til å finne en god stilling for kroppen som etterligner dette mest mulig.

Stimulér spyttsekresjonen ved å melke ut noen dråper inn i barnets munn, eller ved å dryppe utmelket melk med skje eller sprøyte uten spiss inn i munnen på barnet. 

Hud-mot-hud kontakt stimulerer barnet. La barnet oppleve lange perioder med hudkontakt. Når barnets tilstand tillater det, bær gjerne barnet på kenguruvis så mye som mulig – hvis mulig på døgnbasis.

Andre tips

Vær oppmerksom på at det premature barnet kan være svært følsomt for berøring. Hendene dine må være stille under ammingen, slik at barnet ikke blir distrahert og forstyrret av velmente kjærtegn.

Barnet bør skjermes mot sterkt lys og høye lyder – det kan også være aktuelt hjemme.

Sørg for at ditt barn får die før bleieskift, badestell og andre prosedyrer som kan tappe det for krefter. Bleieskift kan gjøres på sovende barn – amming er vanskeligere. 

Se til at dere som foreldre får tidlig veiledning i å forstå, tolke og vurdere barnets innsats ved brystet, og øv dere på å se og å høre om barnet svelger.

Vær oppmerksom på barnets vage signaler for sult og møt barnets behov raskt og uten nøling!

Hvis barnet ikke kommer i gang med diingen etter gjentatte forsøk og tiltak, kan brystskjold være et hjelpemiddel.

Hva kan jeg forvente av en mor-barn vennlig neonatalavdeling?

Du kan forvente det samme som for en mor-barn-vennlig føde/barsel-avdeling, men med noen tillegg:

Det arbeides i dag jevnlig og målrettet for barnas og foreldrenes rettigheter til å være sammen døgnet rundt på landets neonatalavdelinger. Det er foreløpig en lang vei frem til det målet, ikke minst på grunn av at foreldre liten grad er regnet med når avdelingene planlegges og bygges.

Les mer her (pdf)

Her kan du lese mer om bakgrunnen for Mor-barn-vennlig standard.

Hva hvis ammingen ikke går?

Noen velger å pumpe og gi melken til barnet med flaske, og andre må legge ned hele ammeprosjektet. Husk da at det viktigste du kan gi barnet ditt er kjærlighet, tid og omsorg. Det er naturlig å sørge over at forventninger til både barseltid og amming blir brutt. Snakk med helsepersonell og egnede i vennekretsen og familien om opplevelser og følelser. Det er viktig at det du kjenner på blir tatt på alvor 💛

 

Var artikkelen nyttig?

Oppdatert 28.08.21


Tema

Utfordringer hos barnet