Amming av sugesvake barn - Ammehjelpen

Amming av sugesvake barn

Friske, fullbårne barn kan være trøtte, sugesvake, eller begge deler. Barn som er født for tidlig eller er syke kan også streve med å suge.

Mother breastfeeding the little baby

Hvorfor er noen barn sugesvake?

Det kan være utfordrende å være foreldre når barnet ikke suger tilfredsstillende, men med gode tiltak og tiden til hjelp, så pleier det å løse seg.

Det finnes mange grunner til at noen barn suger dårlig eller er sugesvake, som det ​også kalles. Ofte finnes det ikke noen god forklaring på at et barn som er friskt og fullbårent likevel strever med å få til en effektiv sugeteknikk. For lite inntak av næring kan også være årsaken til problemet, og i tillegg være med på å forsterke det.

Sugesvakhet er ellers vanlig ved sykdom eller ved for tidlig fødsel. Barnet kan ha en infeksjon, ha forhøyet bilirubin (gulsott), ha en hjertefeil, eller være født med Downs syndrom. Andre har motoriske eller nevrologiske problemer. Iblant kan en tøff fødsel være årsaken. Problemet kan også være av mer teknisk art, som for eksempel ved kort tungebånd eller ved leppe-gane-spalte. Disse utfordringene kan gjøre det vanskelig å lage undertrykk, bruke tungen, og til å suge effektivt og lenge nok til å ta til seg næring (1–4).

Det er lurt å prøve å finne ut hvor problemene ligger for å kunne finne rett tiltak:

Be om hjelp av en ammekyndig person for å vurdere ammingen. Det kan i forkant av dette være lurt å filme en typisk amming ved hjelp av telefonen. Det er ikke sikkert at barnet vil vise sine kunster når dere er hos helsesøster eller på ammepoliklinikken! Ved hjelp av en slik video kan en ammehjelper også gi bedre veiledning.

Hvor mye og ofte bør barnet spise?

Hvis barnet ikke våkner selv for å si fra at det trenger mat må det vekkes hver 2. – 3. time på dagtid og hver 3. – 4. time på natt. Barnet bør spise minst 8-10 ganger i døgnet de første leveukene. Vær også oppmerksom på hva barnet gjør ved brystet: Du skal se at det suger og svelger rytmisk. For tidlig fødte barn kan derimot ha en uregelmessig rytme, men allikevel klare å spise. Det er bedre med hyppige og effektive ammestunder, enn langvarige hvor barnet tar et sugetak og svelger i ny og ne. Hvis barnet spiser sjeldnere enn seks ganger i døgnet og bruker mindre enn fem minutter eller mer enn 40 minutter bør du ta kontakt med helsestasjon for vurdering.

Det er ikke uvanlig at trøtthet og vanskeligheter med å regulere behov for ernæring, søvn og våkenhet går hånd i hånd med sugesvakhet. Her kan du lese mer om hva du kan gjøre for lettere vekke barnet og holde det våkent.

Bør jeg stimulere melkeproduksjonen selv?

En god melkeproduksjon fra starten av gjør det lettere for et trøtt eller sugesvakt barn. I tillegg gir det trygghet i din tilværelse som mamma å vite at du har nok melk. Du må hjelpe til hvis barnet ikke kan die eller ikke stimulerer brystene tilstrekkelig. Håndmelking er anbefalt, spesielt i starten. Det sparer tid og det er lettere å fange opp de små mengdene som kommer.

Hvis du ikke trives med håndmelking, bruk pumpe. Start opp med håndmelking/pumping så snart som mulig, helst i løpet av den første timen (8) og ikke senere enn seks timer etter fødselen, om mulig. Du bør stimulere minimum 8-10 ganger i døgnet, gjerne hyppigere for å etterligne hvor hyppig et nyfødt barn ville ammet (9,10).  Kombiner håndmelking/pumping med amming hvis barnet klarer å die litt. Melkekompresjoner, varme, massasje har vist seg å være effektive tiltak for å fremme melkeproduksjonen (10)

Selv om det kanskje ikke føles slik der og da, så har dere god tid til å få barnet til å ta brystet. Melkeproduksjonen derimot, trenger all stimulering den kan få så raskt som mulig.

Hvilke tiltak kan jeg prøve?

Hud-mot-hud kontakt

Hud-mot-hud-kontakt har flere positive effekter for ammingen. Barn som er holdt hud mot hud etter fødsel har en mer vellykket første amming, og barna blir ammet lenger og i større grad. Hud-mot-hud-kontakt ​skal også være rutine når barnet er forløst med keisersnitt, eller så snart det er mulig i forhold til mors helsetilstand (5). Hud-mot-hud kontakt stabiliserer et sykt eller for tidlig født barn, fremmer reflekser og er positivt for dine ammehormoner. Det er også vist at det gir lengre ammeperioder (6). Foreldre til for tidlig fødte barn får lavere puls og blodtrykk når de holder barna sine hud-mot-hud (7).

Hvis barnet ikke får til å die etter fødselen eller dager, uker etterpå, er det likevel veldig viktig med fortsatt hud-mot-hud kontakt, såfremt barnet ikke er for sykt. Du må gjerne bære barnet hud mot hud ved hjelp av bæretube eller bæresjal. Barnet trenger deg!

Valg av ammestilling

Har barnet vanskeligheter med å få et godt sugetak og/eller beholde taket?

Har barnet lav muskeltonus?

Lav muskeltonus (hypotoni), det vil si slapphet i muskulaturen gjør at barna kan ha problemer med å samle kroppen, holde på hodet og bruke muskler i munn, kjeve og tunge effektivt ved amming ses blant annet for tidlig fødte barn og barn født med Downs syndrom.

Figur 1: Tommel og pekefinger støtter kinn. Mellomrommet mellom tommel og pekefinger støtter haken. De resterende fingre plasseres på brystet.
Illustrasjon: Anna-Pia Häggkvist

Figur 2: Hånden formes som en ”U”.
Illustrasjon: Ingerid Helsing Almaas

Figur 3:
Ballerinahånden når barnet er hektet på.
Illustrasjon: Ingerid Helsing Almaas

Hvordan kan jeg stimulere utdrivningsrefleksen og forbedre tilgangen på melk?

Hvordan kan jeg forsterke sugerefleksen?

Bør barnet skjermes for lys og støy?

For tidlig fødte barn trenger å skjermes for lyd og lys under ammingen, avhengig av modenhet (14). Det kan også være tilfelle for syke barn. Prøv deg frem å se om det går bedre dersom barnet får mindre stimuli.

Hvordan er det best å gi tillegg?

Noen ganger tar det tid før barnet klarer å ta brystet, eller før barnet klarer å ta til seg nok melk. Denne perioden kan være noen dager, uker eller måneder og er avhengig av barnets modenhet, muskelsvakhet eller sykdom. Hvis barnet ikke stimulerer brystet godt nok må du pumpe ved siden av for å opprettholde melkeproduksjonen.

Sondeernæring, hjelpebryst, kopp eller flaske

Du kan gi utpumpet melk, eller morsmelkerstatning hvis du ikke har nok melk, ved hjelp av sondeernæring, hjelpebryst, kopp eller flaske. Det er anbefalt å unngå å bruke flaske inntil ammingen fungerer (14–16). Flaske kan likevel vurderes dersom det er flere uker til barnet kan ta brystet, dersom koppmating eller hjelpebryst ikke fungerer, dersom barnet mistrives med sondeernæring, dersom dere som foreldre ønsker denne løsningen, eller om du ikke har melk nok til fullamming.

Trenger du noen å snakke med?

Det kan være tungt å ha et barn som ikke mestrer å ta brystet. Barnet er kanskje sykt eller født for tidlig, eller så strever dere kanskje med uvissheten om hvorfor babyen ikke dier? I tillegg kommer det ekstra arbeidet med pumping og rengjøring av utstyr. Snakk med personalet på sykehuset, helsesøster, Ammehjelpen og/eller foreldreorganisasjoner for å få tømt frustrasjon og få individuell veiledning.

Var denne siden nyttig?

Tema

AmmestartUtfordringer hos barnet


Det er brukt følgende kilder som inspirasjon og bakgrunn for denne artikkelen hvis ikke annet er spesifisert: Kapitlet om ”Amming” i boken Nyfødtsykepleie (1), Kapitlet ”Barnet har startvansker eller er sykt” i boka Amming – til deg som vil amme (2), Kapitlet ” The Ill Child: Breastfeeding Implications fra boka: Breastfeeding and Human Lactation (3).

1.     Häggkvist A-P. Amming. I: Tandberg Silnes B, Steinnes S, redaktører. Nyfødtsykepleie. 1. utg. Oslo: Cappelen Akademiske forlag; 2009. s. 301–56.
2.     Helsing E, Häggkvist A-P. Barnet har startvansker eller er sykt. I: Amming – til deg som vil amme. 1. utg. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjerke AS; 2008. s. 165–93.
3.     Page-Goertz S. The Ill Child: BreastfeedingImplications. I: Wambach K, Riordan J, redaktører. Breastfeeding and Human Lactation. 5 th. Burlington: Jones & Bartlett; 2016. s. 717–73.
4.     Thomas J, Marinelli KA. ABM Clinical Protocol #16: Breastfeeding the Hypotonic Infant, Revision 2016. Breastfeed Med. 2016;11(6):271–6.
5.     Moore ER, Bergman N, Anderson GC, Medley N. Early skin-to-skin contact for mothers and their healthy newborn infants. Cochrane Database Syst Rev. 25. november 2016;
6.     Conde-Agudelo A, Díaz-Rossello JL. Kangaroo mother care to reduce morbidity and mortality in low birthweight infants. Cochrane Database Syst Rev. 23. august 2016;
7.     Jones H, Santamaria N. Physiological benefits to parents from undertaking skin-to-skin contact with their neonate, in a neonatal intensive special care unit. Scand J Caring Sci. 1. september 2018;32(3):1012–7.
8.     Parker LA, Sullivan S, Krueger C, Kelechi T, Mueller M. Effect of early breast milk expression on milk volume and timing of lactogenesis stage II among mothers of very low birth weight infants: a pilot study. J Perinatol. 8. mars 2012;32(3):205–9.
9.     Walker M. Breast Pumps and other Technologies. I: Wambach K, Riordan J, redaktører. Breastfeeding and Human Lactation. 5th utg. Burlington: Jons & Bartlett learning; 2016. s. 419–68.
10.     Becker GE, Smith HA, Cooney F. Methods of milk expression for lactating women. Cochrane Database Syst Rev. 29. september 2016;
11.     Wilson-Clay, Hoover. Breastfeeding in Special Circumstances. I: The Breastfeeding Atlas. sixth. Texas: LactNews Press; 2017. s. 130–43.
12.     Meier PP, Brown LP, Hurst NM, Spatz DL, Engstrom JL, Borucki LC, mfl. Nipple shields for preterm infants: effect on milk transfer and duration of breastfeeding. J Hum Lact. 25. mai 2000;16(2):106-14; quiz 129-31.
13     Haumont D. NIDCAP and developmental care Proceedings Review. J Pediatr Neonatal Individ Med. 2014;3(2).
14.     Flint A, New K, Davies MW. Cup feeding versus other forms of supplemental enteral feeding for newborn infants unable to fully breastfeed. Cochrane Database Syst Rev. 31. august 2016;
15.     Collins CT, Gillis J, McPhee AJ, Suganuma H, Makrides M. Avoidance of bottles during the establishment of breast feeds in preterm infants. Cochrane Database Syst Rev. 18. oktober 2016;
16.     McKinney CM, Glass RP, Coffey P, Rue T, Vaughn MG, Cunningham M. Feeding Neonates by Cup: A Systematic Review of the Literature. Matern Child Health J. 25. august 2016;20(8):1620–33.


Oppdatert 24.09.19