Hjertesyke barn

Tilbake

Når det gjelder amming av barn med hjertefeil, er det viktig å ta hensyn til alvorlighetsgraden av hjertefeilen. Noen hjertebarn har få symptomer og lite, eller ingen problemer med ammingen i det hele tatt. Mens de sykeste, som er preget av sin hjertefeil, orker bare delvis å spise selv, eller ikke i det hele tatt. For barn uten særlige symptomer på hjertefeil vil sannsynligvis ammingen ikke by på problemer.

Kilder:
"Amming av barn med spesielle behov" – en veileder for helsepersonell.
Anna Pia Häggkvist (red), 1998. Statens Helsetilsyn IK-2597

Elisabeth Tufte, Nasjonalt kompetansenter for amming.
hjertebarnDe barna som er påvirket av sin hjertefeil, vil på grunn av et anstrengt hjerte- og respirasjonsarbeid, få problemer med  å puste og spise samtidlig. Barna er ofte sugesvake. I tillegg forbruker de flere kalorier enn et friskt barn. For noen kan det også bli vanskelig å lage vakuum under ammingen, da de har lært seg å puste med munnen for å øke pustekapasiteten.

Noen tanker, tips og råd om amming av barn med hjertefeil:


Din motivasjon for amming
Det kan hende at du støter på utfordringer når du ammer et hjertesykt barn som kan være så overveldende at du vurderer å gå over til flaske, eller det blir nødvendig å begynne med sondeernæring. I noen tilfeller tar amming og mating veldig lang tid og det blir igjen få timer i døgnet til andre gjøremål. Din tidsbruk og hvor mye overskudd du har, er noen ganger avgjørende for om det er mulig å amme i så stor grad som du kanskje skulle ønske.

Ved amming av et sykt barn som krever mye av familien så er det viktig å se på helheten, amming er bare en del av det. På andre siden, hvis amming er veldig viktig for deg bør du få all støtte i de valgene det fører med seg. Det kan være godt å snakke med andre foreldre som har opplevd de samme, ta kontakt med Foreldreforeningen for barn med hjertefeil.


Melkemengde

Et sugesvakt barn kan stimulere melkeproduksjonen utilstrekkelig. Barnet har kanskje ikke krefter nok til å suge, eller til å gi beskjed om at det ønsker mer mat.

Barnet kan også ha for dårlig appetitt. Hvis det er tilfelle, er det viktig at du setter i gang tiltak som øker melkemengden. Melkeproduksjonen kan gjerne være litt i overkant av barnet trenger. Det er også fint om barnet får mange små måltider, fordi en overfylt magesekk øker hjertets arbeid.

Vær oppmerksom på at dårlig vektoppgang også kan skyldes forverring av hjertefeilen. Hvis du ikke klarer å få opp en produksjon som tilfredsstiller barnet, må barnet få morsmelkerstatning i tillegg til morsmelken. Noen barn står også på væskerestriksjon eller må av andre grunner ha energiforsterkning av melken, for å få i seg nok kalorier.


Fettrik ettermelk:
Melken som kommer til slutt når barnet dier er den mest fettrike melken, det er den som inneholder flest kalorier. Den enkleste måten å gardere seg for at barnet får denne, er at barnet får diet ferdig på det ene brystet før barnet blir flyttet til neste. Du kan også hjelpe det sugesvake barnet ved å klemme ditt bryst forsiktig sammen når det begynner å bli et langsommere tempo på sugerytmen.

Hvis barnet er for sugesvakt til å selv få tak i de siste "fløteskvettene" kan du pumpe det ut og gi det med hjelpebryst, kopp, flaske eller sonde. Hvis du har betydelig større melkemengde enn barnet spiser, kan du pumpe ut formelken å fryse det ned før du legger barnet til.


Sugesvake barn:
Du må gjerne stimulere utdrivningsrefleksen i før du legger barnet til, slik at det unngår å bruke unødige krefter på dette.

Det gjør du slik:
  • Massér og rull brystknoppene med rene fingre, varsomt til brystknoppene "knopper" seg. Å se på et bilde av babyen om den ikke er i nærheten eller å sitte ved siden av barnet, kan forsterke utdrivingsrefleksen.
  • Det kan også være nyttig å støtte brystet samtidig som du klemmer på det for å hjelpe barnet å få ut melken. Prøv også ut forskjellige ammestillinger for å se om noen er gunstigere enn andre.


Hvordan gi tilleggsernæring?
Hvis det er nødvendig å gi tilleggsernæring vil bruk av koppmating og hjelpebryst være måter som forstyrrer ammingen minst. Hvis du bruker hjelpebryst må du bruke ferdigkjøpt hjelpebryst hvis barnet er sugesvakt. Det kan du klemme på og hjelpe barnet på vei.

Flaske kan bli et nødvendig valg fordi verken kopp eller hjelpebryst fungerer, eller virker som gode løsninger for deg og din familie. Noen ganger må barnet ha sondernæring i tillegg til brystet. Hvis det er viktig av medisinske grunner å vite akkurat hva barnet får i seg, kan en god vekt hjemme være et bra hjelpemiddel.

Du kan se video av både koppmating og hjelpebryst her.

 
Litt morsmelk er bedre enn ingenting, for noen er det en motivasjon for å fortsette å pumpe eller amme selv om det bare er en liten mengde. Og hvis eller når morsmelken har tatt slutt – vær stolt og fornøyd over deg selv for de dagene, ukene og månedene du har vært morsmelkprodusent.

Du kan også lese mer om barn med spesielle behov hos Videncenteret.dk